En familiesykdom/familieforbannelse

 De siste dagene har vært tunge og takle og bloggen preges av denne stemningen, jeg har igjen valgt og være ærlig og uten filter og jeg skal love dere at dette koster meg dyrt. Å snakke om seg selv og sine skavanker har blitt en vane men når det kommer til familien har jeg alltid hatt ett intenst behov for og beskytte, til den grense at det har gått utover meg selv. Jeg bryter med standarden, om å holde ting innenfor disse 4 veggene, jeg holder det rett og slett ikke ut og velger og gjøre noe med det.

 

Man kan diskutere dette til man bli grønn i trynet, hva som er privat og hva som faktisk kan hjelpe andre og være åpen om. Jeg har valgt og være en blogger med alt som følger med. Det er svært lite som er privat for meg og det har fjernet en stor byrde. Dette behovet mitt for og dekke over og skjule ting har  bare gitt angst og uro, en angst og uro som jeg ikke akter  og bære lenger. 

Så mange sitter der ute og er i samme situasjon, opplever det samme og føler på akkurat den samme skammen når familien ikke fungerer som den skal, vi skal jo være så forbanna perfekte! utad skal vi være lykkelige, ha god økonomi og alt på stell men når fasaden sprekker kommer skammen, frykten for hva andre vil si og denne følelsen av å være mislykka. Jeg har aldri komt ifra en velfungerende stabil familie, vi er få og det hjelper ikke og tie lenger. Dette er en familiesykdom i den forstand at den går utover hele familien, taushet dreper og skaper en avstand.

 

Åpenhet også rundt dette skaper forståelse for hvordan det faktisk er og kan gi unike muligheter til og hjelpe mennesker i lignende situasjoner. 

Noen ganger trenger vi og snakke åpent om også disse tingene man ikke skal snakke om. Noen ganger trenger vi noen som leder oss på veien, noen som har gått den før oss..

Nå skal jeg omstille meg, gjøre meg klar for andregangsinterjuv på en viktig jobb, jeg skal bryte ut av dette mønsteret jeg er inni og rive meg selv utav mine egne problemer. Livet går videre, men denne gangen har jeg lært noe viktig og jeg innser hvor farlig det er og ikke snakke om disse problemene.

Åpenhet redder liv. 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

4 kommentarer
    1. Til Monica, jeg er redd at du nå bommer fullstendig på fokus. Du henger ut din mor og far fordi de gjør valg du ikke liker, og som går på tvers av hva som er forutsetningen for at du kan leve et godt og rusfritt liv.
      Problemet/utfordringen oppstår i det øyeblikket du tar et skritt tilbake og ser på deg selv. Du er en godt voksen dame, du er myndig og ansvarlig for deg selv. Du kan altså ikke bestemme over andre, selv om du vil de best, og ønsker ting annerledes.
      Det at du henger familiesituasjonen ut i offentligheten er et overgrep mot dine foreldre som individ. Dvs. at de også har rettigheter, selv om moralske aspekter og livsvalg kan debatteres. Poenger mitt er; Du har ikke lov til å mene og bestemme over dem. Da degraderer du dem til umyndighet, og du påtar deg rollen som deres verge. Det har du ikke lov til. I ytterste konsekvens er det du gjør injurierende, og kan være i strid med loven som handler om personvern. Du har ansvar for hva du publiserer om andre mennesker.

      Du vil då gjerne ha et godt liv uten rus, jeg forstår det. Du vil være « ledebil», slik du illustrerer i bildeinnlegg. Det er likevel ikke slik ting fungerer der voksne folk fortsatt eier sin myndighet til selv å bestemme og stå for sine valg.

      I praksis oppfører du deg som et barn, i voksne klær og voksent liv. Du er barnet som vil at familien skal fungere. Du lever i praksis i fortiden, der du fortsatt er barnet, men vil at fortsettelsen skal være rusfri og ideell. Du vil tre din vilje nedover hodene på familiemedlem som ikke helt er med på idealene, ikke nå heller.

      Du har valgt å bo sammen med familien din, dine foreldre, som voksen også. Det må du nå ta inn over deg, og ta ansvar for.
      Det er DITT valg. Nå kan du velge hvordan fortsettelsen skal være. Du er voksen, og myndig. Du kan ikke legge ansvar og skyld over på andre. Sånn er det.

      1. Utleverer hun familiemedlemmene i dette innlegget? Jeg kan ikke klare å tolke hvem hun sier hva om, i så tilfelle.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg