Reklame | Ellos.no
Jeg er en alkoholiker, og det må jeg ta med meg resten av mitt liv. Jeg er bare 32år og festens dager er over. Det høres utrolig kjipt ut, og om du hadde sagt til meg for 1år siden at jeg måtte sette korken på flasken og aldri mer drikke igjen, så tror jeg at jeg hadde gått inni en dyp depresjon og trodd alt var over.
Jeg hadde en innstendig tanke om at jeg kunne kontrollere dette, at jeg kunne lære meg å drikke fordi jeg er så ung så var dette ingen problem. Alle andre drikker, så hvorfor skulle jeg måtte slutte helt med å ha det morro å drikke? Så dum kan man altså være.
Viss ikke fyllesyken stoppet meg noen dager i slengen eller om noe annet ikke dukket opp så kunne jeg drikke 1år i slengen, og da overdriver jeg ikke eller noe. Jeg husker lillejulaften etter at jeg startet å ruse meg på narkotika, så husket jeg ikke at det var det… lille juleaften har alltid vært meg nært om hjertet, det er den dagen det skjer! Da leverer man rundt pakker til hverandre, og har gjerne familieselskaper og gjør seg klar for den store dagen etter. Jeg lå rusa i en seng og ante ikke at den store dagen svevde rundt meg, og jeg husker den skuffelsen over meg selv, og jeg tror det var første gang jeg så på mitt bruk som alvorlig. Jeg så aldri problemet mitt før jeg var så langt inne at jeg ikke kom meg ut på egenhånd, det var jo ikke jeg som var rusmisbrukeren, det var alle de andre og kjæresten min, jeg var jo bare med dem jeg.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har våknet opp i en seng som ikke var min og ikke husket noe av det som har skjedd og med en skallebank og en angst langt oppi halsen. Jeg behøvde ikke å drikke så mye for å få disse blackoutene og det skremmer meg at så mye har sikkert skjedd uten at jeg en gang har fått det med meg. Jeg drikker ikke normalt jeg, 6 øl er ikke nok for meg og jeg gikk over nye grenser hele veien. Jeg hadde ingenting å leve igjen for og bare fortsatte denne giftige veien jeg var på. Når man er misbruker så blir man den største egoisten på jord, og løgner er det man lever av. På slutten drakk jeg 3 6pac med øl hver eneste dag og det var såvidt nok for meg.
Det har skjedd så mange farlige ting oppigjennom tiden som kunne endt riktig ille, og jeg har så mange ting på sanvittigheten på grunn av denne jævla alkoholen, at jeg blir kvalm bare jeg tenker på det. Når jeg ser øl eller tenker på det så grøsser jeg i kroppen over hvor langt jeg har latt dette gå, og erger meg over at jeg ikke stoppet før, men jeg var ikke klar ennå.
18.Desember forandret hele livet mitt seg, jeg hadde vært på fest og både fått i meg alkohol, men ikke minst noen piller har jeg funnet ut i ettertid, som gjør at bena blir gelé. Jeg var aleine her og skulle ned med noe til dem nede, og falt altså da fra øverste trinnet og helt ned i gangen. Jeg merket at noe var galt med en gang, og jeg unner ikke min værste fiende de 3 døgnene jeg måtte ligge med knekt rygg og ikke få operasjon fordi blodplatene mine var på 16! Dem skal være på 150-250 og det er disse som stopper blødninger. Da jeg var der var jeg bare irritert over at jeg ikke fikk operasjonen overstått men jeg forstår jo nå at dem sjekket meg hundre ganger per døgn og aldri lot meg være i fred, fordi jeg svevde mellom liv og død. Noe skjedde med meg, og jeg fikk ett hat til alkoholen, og ikke minst meg selv. Jeg var rasende forbanna på både meg selv og alkoholen og det har aldri skjedd før. Dette sinnet har jeg tatt med meg i ettertiden også, og det er like ferskt ennå. At jeg kunne være så dum å ruse meg, å sette meg i en situasjon der jeg kunne endt i rullestol resten av livet. Jeg ønsker å huske denne dagen som om det var i går, og jeg ønsker meg aldri tilbake til tvangstrøya alkoholen var for meg. Jeg er en alkoholiker, og jeg kan aldri mer drikke en eneste øl, jeg er allergisk og jeg må finne andre måter i livet på å leve, ha det gøy og få utløp for dette behovet for rus på andre måter. Jeg nekter å gi meg og skal kjempe til den dagen jeg dør som ett rusfritt menneske! 
Twist & Tango//Ellos//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//La Redoute
Reklame | Ellos.no
At nysgjerrige mennesker som kjenner meg eller vet hvem jeg er ville lese bloggen visste jeg jo 🙂 haha. Men at så mange andre oppriktig ønsker å lese historien min og kommenterer så fint hadde jeg ALDRI trodd. Jeg har ikke hatt så mange lesere siden da jeg akkurat hadde startet å blogge, og som dere vet var det ikke min mening å sitte her plutselig å være en blogger og faktisk være avhengig av denne bloggen. Det er terapi å sitte her og dele med dere, det fjerner kaos fra hodet og det er helt gratis! Det koster meg noen tårer noen ganger når jeg skriver om de helt nære tingene, men jeg tenker på tårene mine som rensing av kropp og sinn.
Når det kommer til tårer så har jeg ikke grått edru mer en noen ganger i hele mitt liv. Det er klart tårene har strømmet når jeg har vært drita full, men aldri når jeg ikke har drukket. Jeg har sett på gråting som ett tegn på svakhet og har vært ett hardt menneske. Jeg har ikke grått så mye som siden jeg slutta å drikke, og kan begynne å tute av ingenting! Jeg er blitt lettrørt til tusen og jeg skylder på alderen. Men det er godt å føle noe, og bare la tårene strømme om jeg behøver det, og jeg ser absolutt ikke lenger på det som en svakhet! Heller tvert om.
I dag kjenner jeg meg litt fyllesjuk! På ekte, og det ble sent i går for meg. Hodet verker litt og det kjennes ut som jeg drakk i går. Vi vant for quiznavn i går også, og har den hederen og æren over oss <3 QU quiz qlan gikk av med seieren og det er min 4/4! Det er så deilig å kunne gå ut og starte helgen med noe slikt, da får man helgefølelsen men det var ikke helt meningen å bli fyllesjuk på det hele. For i dag må jeg virkelig gå inn for teorien slik at jeg får denne lappen en gang. Wish me luck!
La Redoute//Saint Tropez//La Redoute//Saint Tropez//Saint Tropez
Reklame | Ellos.no
Reklame | Ellos.no
Maaange spør meg om jeg blir trigget eller får lyst å drikke når jeg er ute og ser andre gjør det, men hvorfor i all verden skulle jeg det? Jeg har det enda mere morro enn de fleste i lokalet, jeg kan kjøre hjem og jeg våkner i morgen med den jeg elsker uten å ha hukommelsestap (tror jeg). Jeg slipper også denne angsten som har regjert livet mittt, og ikke minst slipper jeg å ha vært stygg i kjeften eller gjort noe jeg ikke mente! Man sier at man får sannheten ifra fulle folk og barn, men med meg fantes det ikke noe sannhet i den eder og gallen jeg presterte å slenge til mennesker som overhode ikke fortjente det! Det finnes ingen ynskyldning… …. jeg bare er skamfull når jeg skriver om det, og jeg får grøssninger når jeg tenker på hvor mye ille jeg har gjort i rusa tilstand. Eneste jeg kan si er sorry til alle dem som har opplevd meg på den måten 🙂
Jeg er SÅ glad for at jeg i edru tilstand er ett bedre menneske, og at jeg har klart å komme så langt som jeg har. Jeg er så overlykkelig over at jeg er edru, klar i hodet og får med meg dette magiske livet som egentlig har lagt her og ventet på meg, jeg måtte bare lære på den harde måten først. Det er klart jeg har gode minner også, men dette negative overdøver det, og sist gang jeg sluttet å drikke så tenkte jeg bare på de positive tingene. Jeg føler jeg er på rett vei denne gangen, det er noe som har klikket i hjernen min og nå ser jeg alt så klart å tydelig. Og jeg mener med hele mitt hjerte at jeg ikke kjenner ett eneste sug etter ei øl, og bare gleder meg til fortsettelsen. Jeg er som ett barn i en godteributikk for første gangen, fordi jeg føler så mange ting som er helt nytt for meg, og jeg har så lyst på dette livet.
Kjære folkens, jeg tror faktisk at jeg er lykkelig for første gang på mange mange år. Og alle disse menneskene rundt meg er grunnen til at hverdagen min blir så vanvittig spennende at jeg ikke savner det livet jeg hadde før. Jeg er fylt med takknemlighet for at akkurat jeg av alle får denne nye tjangsen til å vise hva jeg egentlig er god for. Jeg klarer dette her, jeg bare kjenner det på meg. Og jeg er lykkelig!
Persona by Marina Rinaldi//Jumperfabriken//Cream//Odd Molly//Cream//Studio
Reklame | Ellos.no
I tradisjon tro er det atter igjen tid for Fredagsquiz på Corner og jeg kjenner jeg har litt abstinens etter at det ble avlyst forrige helg på grunn av musikkinnslag isteden. Nå kribler det både her og der og vi gleder oss! Det er så morro å ikke miste muligheten til å gå ut bare fordi jeg selv ikke drikker, og jeg har faktisk hatt det mere morro ute etter jeg slutta enn jeg noengang hadde da jeg drakk. Før hadde jeg vært full allerede og egentlig ikke istand til å være ute en gang, og ville brukt masse penger på en fest jeg ikke en gang ville husket i morra! I morra ville jeg gått i kjøleskapet automatisk når jeg våknet full i hodepine og forferdelig angst, og drukket meg til mot atter en gang. Slik var livet før, og jeg tenker tilbake med grøss i kroppen! Jeg våkner i morgen tidlig etter å hatt det kjempekjekt ute, kjørt hjem og jeg våkner med den samme personen jeg sa godnatt til i kveld i morgen tidlig! Det er slik livet egentlig skulle være helt ifra begynnelsen, og nå nyter jeg av dette normale livet, selvom jeg får med meg galskapen ute.. vinn-vinn!
Etter noen timer med avslapning og tv så er vi klare for å være litt sosiale i dag også! Jeg har vært til Eid med tanta mi i dag, og har pugget å teorien på lappen, og jeg må ærlig innrømme at den er forferdelig vanskelig! Jeg sliter, og frykter jeg stryker på Tirsdag. Jeg er glad jeg har noen dager på meg, for jeg klarer ikke en gang å bestå testene på nettet. Jeg gruer meg skikkelig!
Jeg tror vi har samlet en god gjeng i kveld, og satser på full pott! Ha en fantastisk Fredagskveld alle sammen <3 ta vare på hverandre 
Reklame | Ellos.no
Den siste tiden har barnevern og mine to barn vært i mitt fokus i denne prosessen til å en dag slippe disse traumene som har forfulgt meg hele mitt liv, og som igjen og igjen gjør at jeg ruser meg for å få en pause ifra livet og bare det å være meg. Jeg tenker at min rus handler veldig mye om disse pausene, fra tankene om alt som har skjedd, og jeg er ikke lenger villig til å leve med alt dette på skuldrene mine. Og jeg vil aldri igjen sprekke fordi fortiden igjenhenter meg igjennom mareritt, angst og en fryktelig skyldfølelse. Før har jeg bare brukt alkoholen til å dempe disse tingene og har aldri bearbeidet denne sorgen som alltid ligger i meg.
For å kunne gå videre i livet sitt, for å kunne like meg selv igjen og for å kunne forbli rusfri og frisk må jeg gå igjennom en selvransakelse som koster meg dyrt! Jeg er opp og ned, og kan være dødssliten i det ene øyeblikket og veldig oppegående i det neste. Jeg kan ligge en hel natt med helt vanvittige mareritt og jeg kan oppleve følelser som er vanskelige å plassere og håndtere. Jeg er ikke meg selv i disse periodene når jeg driver min egenterapi, og kan plutselig få lyst å strigråte uten jeg vet helt hvorfor, men jeg må pushe meg selv igjennom perioden da jeg mistet barna mine igjen og igjen og igjen, helt til det ikke lenger gjør så vondt som nå.
Jeg har den siste tiden vært åpen om at barnevernet tok barna mine for 12år siden, og skrevet om sorgen rundt dette, men også om det fantastiske forholdet vi har selv i dag så lenge etter. Og at man er en mor uannsett på avstand. Disse automatiske morsfølelsene forsvinner ikke bare fordi dem har flyttet, det er tross alt jeg som har lagt mange timer med rier og fått dem ut av min egen kropp, og det båndet vil nok aldri forsvinne uannsett. Men jeg har mottat noen henvendelser ang barnevern og fått linker til sider jeg anser som hatsider mot dem. Jeg har selv aldri hatet barnevernet, og dem har aldri gitt meg noen grunn til det. Det er klart det er masse vi kunne vært foruten, herrelighet så provosert jeg har vært mange ganger, men jeg er så evig takknemlig for det dem har gjort for barna mine, og dem fantastiske fosterhjemmene dem har fått. Dem planlegger når vi kan ses og dem støtter meg med billetten på båten som jeg har tatt alle disse årene. Jeg føler at dem har satt mine barn forrest og oss voksne bak, og det er akkurat det dem skal gjøre. Jeg føler at om jeg har noen problemer, så føler jeg ikke ubehag ved å kontakte dem, selvom det ikke var så morro å ha dem over meg når jeg oppdro mine barn før. Det er jeg som er den voksne i denne sammenhengen, og barna skal alltid komme foran meg. Jeg har aldri følt bitterhet ovenfor barnevernet, for hvordan skulle jeg kunne det når dem har sørget for barna mine i perioder jeg selv var ute av stand til å gjøre det?
Jeg brukte dop! Aldri foran barna mine, men jeg stakk av for å ruse meg. Hadde jeg visst at noen rusa seg og hadde små barn, så hadde jeg selv ringt til barnevernet, for rus og barn har ingenting sammen å gjøre. Jeg er overbevist om at barnevernet reddet både livet til mine barn og meg selv den gangen, for om barna ikke hadde blitt tvangsplassert så hadde jeg fortsatt å dope meg mer og mer, og utfallet hadde blitt ett annet en i dag, når jeg sitter her relativt frisk og med to barn som har hatt en fantastisk oppvekst med alle forutsetninger for å klare seg. Jeg er dem evig takknemlig, og jeg er ikke intressert i å melde meg inni hatgrupper for noen som har gjort en så god jobb for meg. Tro meg jeg har følt på mange ulike følelser, men aldri hat mot direkte barnevernet, heller meg selv for hvor dum jeg kunne være.
Jeg vet at mange har disse negative følelsene mot barnevernet, og jeg forstår det så veldig godt. Det nærmeste og vondeste for en mor er jo en slik situasjon. Men sett alltid barnet ditt først og glem alle dine egne følelser.
Persona by Marina Rinaldi//Jumperfabriken//Cream//Odd Molly//Cream//Studio
Reklame | Ellos.no
Panikken strømmet i kroppen og jeg begynte nesten å gråte da jeg fikk meldingen om at barna ikke kommer denne måneden som dem har gjort hvert eneste år i 12år nå. Det gikk kaldt nedover ryggen min, og dette er sårbart akkurat nå fordi corona har gjort at samværene har uteblitt i en lang periode, så jeg har virkelig sett frem til at dem skulle komme hit og tilbringe noen timer her hos meg! Jeg oppdaget først etterpå i en Mail som hadde lagt seg i papirkurven at dem bare har utsatt dette samværet til neste måned og dagen var omsider god igjen.
Å ha barn i fosterhjem er utfordrende nok, så slike små misforståelser kan faktisk knuse meg. Jeg har så mange forventninger og gleder meg så enormt mye til hvert enkelt samvær, så det skal lite til for å gi meg hjertesorg på den måten. Jeg husker en gang jeg var for sein på båten, etter å ha sprunget hele gata til endes, for så å se båten legge fra kai og dra rett foran øynene mine. Jeg gråt i flere timer og hadde det helt forferdelig og følte jeg hadde mislykka helt som menneske og mor. Alle disse samværene er så ekstremt viktig, både for meg og barna, så når ting blir avlyst eller utsatt så merker jeg hvordan skuffelsen bare legger seg over meg. Ingenting annet kan berøre meg mer enn når det kommer til barna mine.
Jeg får samvær i August også, men da skal vi møtes på halvveien og finne på noe morro sammen, og det føles så godt at det ikke er så lenge til jeg får møte disse vidunderbarna mine! Så gleder jeg meg bare ekstra mye til September og samvær med dem her hjemme! Det blir på en helt annen måte når dem kommer hit til stedet dem hadde den første tiden av livene deres.
Jeg er virkelig en stolt mor! 
La Redoute//Saint Tropez//La Redoute//Saint Tropez//Saint Tropez
Reklame | Ellos.no
Denne uka har gått kjapt! Jeg vet jeg har sagt dette ofte, men denne gangen mener jeg det virkelig. Vi har hatt mye å gjøre denne uka, og det har ikke vært mye tid til avslapning og slabberaset jeg føler vi har hatt før, og stillheten og roen over oss er omsider over for fullt! Denne måneden er HELT spesiell for meg, fordi mange av prosjektene jeg har jobbet med nå dette året skal ut i liv for fullt, og dette er den store testen, eksamen for alle disse timene jeg har lagt ned i planlegging for både oppussing og ikke minst lappen! Oppi alt dette er det flere bursdager, reiser til årsmøte og legetimer på sykehuset for å få klarlagt hvordan det står til med ryggen som verker for fullt akkurat nå. Jeg har hendene fulle av oppgaver det er vanskelig å forestille seg for meg siden alt har stått stille så lenge. Hjernen min klarer ikke å følge med, og det er nesten slik at jeg savner steoridene og energien den ga meg! Da var det full rulle fra jeg åpna øya til jeg sovnet, men det er grenser for hvor lenge man orker dette. Jeg føler jeg sitter å planlegger alt dette i hodet, men jeg klarer ikke å se alle planene som realiteten, og klarer ikke å ta innover meg hvor mange ting som blir forandret for alltid denne måneden. Hele livet mitt vil endre seg når lappen er i hånden, og svaret på hva som er galt med ryggen avgjør om jeg i det hele tatt kan jobbe i butikk igjen, og det er både spennende og fryktinngytende for meg å tenke på dette. Min største frykt er at noe er galt, og at jeg ikke har muligheten til å jobbe mer, med det jeg helst ønsker. Jeg er flink til å ta sorger på forskudd når det kommer til egen helse, men man må ta innover seg at det kansje ikke bare er positive tilbakemeldinger man får på sykehuset.
Det er faktisk Fredag i dag! Og atter en gang er det tid for quiz på puben! Vi har samlet ett lag med forskjellige mennesker som fungerer godt sammen, og alle vet litt om alt.. det er oppskriften på ett vinnerlag! Forrige helg var det ikke quiz fordi det var musikk der da, og noe manglet i helgen min og jeg klarte ikke helt å få denne helgefølelsen denne quizen gir meg. Jeg drikker ikke lenger, men jeg har stor glede av å kunne gå ut og finne på ting! Og slike ting bare elsker jeg. Den rusen jeg opplever under en slik konkurranse kan ikke måle seg med det jeg har opplevd før av berusende følelser, og jeg slipper hangover i morgen tidlig!
Dagen i dag blir ekstra lang siden jeg stod opp tidlig, og det er en merkelig følelse å sitte her nydusjet og fått i meg masse kaffe allerede når klokka er 10 på morran. Huset er rent og pent siden vi hadde party for mamma i går, så jeg må finne noe annet å henge fingrene i, og teorien må jeg prioritere denne helgen. . Jeg er redd jeg stryker men skal gjøre mitt beste og sette alle kluter til denne helgen! Vi må også flytte alle møbler bort fra vinduene, og dekke alt til med plast eller gamle laken så vi er klare for nye vinduer på Mandag. DETTE blir spennende! <3 
Persona by Marina Rinaldi//Jumperfabriken//Cream//Odd Molly//Cream//Studio
Reklame | Ellos.no
Jeg våknet litt brått i dag da jeg trodde min kjære hadde forsovet seg, men oppdaget at klokka ikke var så mye. Jeg sover gjerne lengst mulig for tiden, men i dag våknet jeg i skapelig tid, og sjekket mobilen. Jammen har bloggen kommet seg oppå en 55 plass på denne bloggtopplisten og jeg ble brått veldig våken! Det hadde jeg ALDRI i verden trodd!
At jeg er på bloggtopplisten er helt vanvittig! Jeg skulle jo aldri bli blogger. . Det var jo ikke det som var poenget med bloggen i utgangspunktet. Jeg skulle jo bare dele historien om da jeg knakk ryggen, og når jeg hadde delt denne historien oppdaget jeg noe veldig rart. Jeg følte en lettelse i meg, og jeg kunne gå videre. Det var som om når jeg delte det så la jeg opplevelsen bak meg, og jeg prøvde med andre ting og det samme skjedde. Dette har blitt min type traumeterapi og det fungerer faktisk.
Nå sitter jeg her og deler de mest nære tingene jeg sitter og føler på, og før åpnet jeg meg ikke til noen om noe som helst. For meg er dette som terapi som faktisk fungerer, og jeg blir flinkere til å åpne meg for de menneskene jeg snakker med i det virkelige liv også, så for meg er dette vinn-vinn. Bloggen har forandret meg på mange måter, og om du hadde fortalt meg at jeg en dag ville bli blogger før hadde jeg slått opp latterdøren, for i mitt miljø var bloggere slike vi satt og mobbet, og du kan tro det var mange som ikke tok meg alvorlig da jeg startet denne bloggen, men som har innsett virkningen dette har hatt for meg.
Etter jeg startet denne bloggen har jeg møtt en enorm forståelse, respekt og interesse også in the real life, og jeg har ikke opplevd en eneste gang å bli møtt med en kald skulder. Det er vanskelig å snakke dritt om noen man vet sannheten om, og jeg har fått ett helt annet liv. Jeg har ingenting å skjule sånn egentlig, men jeg har vært en lukket person som har vært vanskelig å komme innpå, og da er det lett for at rykter popper opp på en så liten plass som jeg bor. Denne bloggen har åpnet dører jeg aldri visste fantes og den har gitt meg en trygghet i meg selv som jeg kan bruke videre i livet. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for. Bloggen har også vært med på å gjøre meg mer selvsikker, rak frem og jeg har ikke behov for å gjemme meg i meg selv lenger, jeg som hadde så stor sosial angst før at jeg var innendørs i 6mnd i slengen, går gjerne igjennom gaten bare for å møte folk, og siden jeg sluttet å drikke 18. Desember har jeg ikke hatt en slik angst en eneste gang!
Når jeg tenker tilbake til den dagen jeg startet denne bloggen blir jeg emosjonell over hvor forandret jeg er og livet mitt, jeg har kommet så langt og jeg er så glad for at dere ønsker å ta del i denne reisen og følger bloggen min <3 dette viser at alt er mulig og at også en slik blogg fortjener å komme langt opp på bloggtopplisten over hele Norge! Tusen tusen tusen takk!! 
