En gang alkoholiker, alltid alkoholiker

Reklame | Ellos.no

Jeg er en alkoholiker, og det må jeg ta med meg resten av mitt liv. Jeg er bare 32år og festens dager er over. Det høres utrolig kjipt ut, og om du hadde sagt til meg for 1år siden at jeg måtte sette korken på flasken og aldri mer drikke igjen, så tror jeg at jeg hadde gått inni en dyp depresjon og trodd alt var over. 

Jeg hadde en innstendig tanke om at jeg kunne kontrollere dette, at jeg kunne lære meg å drikke fordi jeg er så ung så var dette ingen problem. Alle andre drikker, så hvorfor skulle jeg måtte slutte helt med å ha det morro å drikke? Så dum kan man altså være.

Viss ikke fyllesyken stoppet meg noen dager i slengen eller om noe annet ikke dukket opp så kunne jeg drikke 1år i slengen, og da overdriver jeg ikke eller noe. Jeg husker lillejulaften etter at jeg startet å ruse meg på narkotika, så husket jeg ikke at det var det… lille juleaften har alltid vært meg nært om hjertet, det er den dagen det skjer! Da leverer man rundt pakker til hverandre, og har gjerne familieselskaper og gjør seg klar for den store dagen etter. Jeg lå rusa i en seng og ante ikke at den store dagen svevde rundt meg, og jeg husker den skuffelsen over meg selv, og jeg tror det var første gang jeg så på mitt bruk som alvorlig. Jeg så aldri problemet mitt før jeg var så langt inne at jeg ikke kom meg ut på egenhånd, det var jo ikke jeg som var rusmisbrukeren, det var alle de andre og kjæresten min, jeg var jo bare med dem jeg.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har våknet opp i en seng som ikke var min og ikke husket noe av det som har skjedd og med en skallebank og en angst langt oppi halsen. Jeg behøvde ikke å drikke så mye for å få disse blackoutene og det skremmer meg at så mye har sikkert skjedd uten at jeg en gang har fått det med meg. Jeg drikker ikke normalt jeg, 6 øl er ikke nok for meg og jeg gikk over nye grenser hele veien. Jeg hadde ingenting å leve igjen for og bare fortsatte denne giftige veien jeg var på. Når man er misbruker så blir man den største egoisten på jord, og løgner er det man lever av. På slutten drakk jeg 3 6pac med øl hver eneste dag og det var såvidt nok for meg. 

Det har skjedd så mange farlige ting oppigjennom tiden som kunne endt riktig ille, og jeg har så mange ting på sanvittigheten på grunn av denne jævla alkoholen, at jeg blir kvalm bare jeg tenker på det. Når jeg ser øl eller tenker på det så grøsser jeg i kroppen over hvor langt jeg har latt dette gå, og erger meg over at jeg ikke stoppet før, men jeg var ikke klar ennå.

18.Desember forandret hele livet mitt seg, jeg hadde vært på fest og både fått i meg alkohol, men ikke minst noen piller har jeg funnet ut i ettertid, som gjør at bena blir gelé. Jeg var aleine her og skulle ned med noe til dem nede, og falt altså da fra øverste trinnet og helt ned i gangen. Jeg merket at noe var galt med en gang, og jeg unner ikke min værste fiende de 3 døgnene jeg måtte ligge med knekt rygg og ikke få operasjon fordi blodplatene mine var på 16! Dem skal være på 150-250 og det er disse som stopper blødninger. Da jeg var der var jeg bare irritert over at jeg ikke fikk operasjonen overstått men jeg forstår jo nå at dem sjekket meg hundre ganger per døgn og aldri lot meg være i fred, fordi jeg svevde mellom liv og død. Noe skjedde med meg, og jeg fikk ett hat til alkoholen, og ikke minst meg selv. Jeg var rasende forbanna på både meg selv og alkoholen og det har aldri skjedd før. Dette sinnet har jeg tatt med meg i ettertiden også, og det er like ferskt ennå. At jeg kunne være så dum å ruse meg, å sette meg i en situasjon der jeg kunne endt i rullestol resten av livet. Jeg ønsker å huske denne dagen som om det var i går, og jeg ønsker meg aldri tilbake til tvangstrøya alkoholen var for meg. Jeg er en alkoholiker, og jeg kan aldri mer drikke en eneste øl, jeg er allergisk og jeg må finne andre måter i livet på å leve, ha det gøy og få utløp for dette behovet for rus på andre måter. Jeg nekter å gi meg og skal kjempe til den dagen jeg dør som ett rusfritt menneske!

Twist & Tango//Ellos//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//La Redoute

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg