Det er fredag men det føles overhode ikke som helg ennå og det vil nok ikke føles som helg på noen timer ennå. Jeg har akkurat klart og spise en liten bolle med ost på og kjenner at magen vrenger seg… nervene står i spenn i hele kroppen og jeg klarer ikke å følge med på hva som skjer rundt meg! Hele bilturen gikk tankene i spinn og det føles som jeg er i ett slags vakuum.

På disse timene så må pappa ta prøve først for så og vente i to timer, disse timene føles som dager og man klarer egentlig ikke å gjøre noe konstruktivt med ventetiden heller. Jeg tror jeg er tre ganger mer nærvøs enn tøffingen av en far jeg har. Det er rart at vi har 6 cellegiftkurer bak oss og en stråling, vi kjenner gangen og vet rutinene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det føles så godt at jeg kan kjøre han denne gangen og han slipper taxi eller buss, det føles godt og kunne være med som både støtte og sjåfør og å være delaktig i alt som skjer. Forrige gang gjor jeg alt for å drikke bort kreften, denne gangen kan jeg være en ressurs isteden for en byrde.

I den lille familien våres er en av oss avhengige av disse prøvesvarene i omganger og det føles som dette er en evigvarende sirkel. Enten er det meg med mine blodplater ellers så er det pappa og svulsten i magen… mamma går med alvorlig diabetes som holder på og gjøre henne blind og alt skjer på dette sykehuset i Førde.. det er faktisk på grensen til traumatisk og dra hit, siden jeg har så mange dårlige minner herfra men det er også her vi alle har blitt friskere ❤️

Jeg gleder meg helt grusomt til å starte bilen og komme oss hjemover!

Jeg kan bare legge til at jeg aldri har sett pappa så motvillig til noe som helst da han måtte ta på seg munnbind! Litt humor må man nesten ha oppi det hele. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagen vi har grua oss til er her omsider og veien til Førde har aldri vært så lang før. Vi tar det hele med godt humør og prøver og pimpe oss opp med god musikk og en god latter her i gobilen. Ofte hjelper det og holde alvoret på avstand men på slike dager og rett før timene så raserer nervene kroppen og det er nesten ikke til og holde ut.

Det er disse timene som er værst, disse man må ta prøver til først for så og vente noen timer før den faktiske timen. Nervøsiteten får spillerom og tiden går ekstra sakte.
Man prøver alltid og forberede seg selv mentalt men helt ærlig så er dette ingenting man kan bli klar for. Vi satser alt vi har på gode svar og resultater!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg våknet på sofaen akkurat og klokken er 15.30, jeg har vært våken før i dag men for små perioder og fungerer ikke. Det er en av disse dagene der jeg bare går i lockdown og stenger hele verden ute. Dere kan tro jeg ble overasket da jeg våknet jeg som aldri klarer og sove over lang tid, men det kroppen som sier ifra om hvor sliten jeg faktisk er av alt som skjer rundt nå.

I går skrev jeg om angsten over ett annet menneske som drikker, angsten som ligger der latent og som kommer tilbake like fort som den forsvant, jeg går og tenker meg ihjel og grubler noe forferdelig akkurat nå, og dette viser igjen i at jeg sover en hel dag på sofaen uten å ha gjort noe som helst dagen før. 

I morgen skal vi til Førde igjen og jeg gruer meg… Pappa skal inn for første gang på lenge og vi er usikre på resultater og hva som skjer fremover. Jeg har fått lov og være med inn, noe dem ikke gjør ellers med pårørende og jeg sitter med så mange tanker i hodet om fremtiden våres og sykdommen til pappa som har vært som en stor trussel over oss siden sept 2018. Det er rart å si det men begrepet kreft har blitt en del av dagligtalen våres her hjemme og vi snakker like lett om det som om det skulle være det mest naturlige i verden, vi har levd med dette over oss så lenge at vi er forberedt på alt, for kreft klarer man ikke å kontrollere. 

Å gå med denne trusselen over seg hele tiden spiser en opp innvendig, vi har før bak oss beskjeder om at svulsten i pappas mage var like stor som en håndball, og at det nesten var umulig og overleve noe slikt.. Vi har fått så mange dårlige men også gode beskjeder oppigjennom tiden og forut slike timer så grubler man seg ihjel og lurer på hva den vil bringe. Det kan gå to veier og jeg håper det går våres vei denne gangen også, men nervene og angsten er nesten ikke til å holde ut, denne timen blir vanskelig for oss begge og er nok en stor del av grunnen til at jeg har sove i hele dag.

Når det kommer til foreldre, og spesielt pappa som jeg alltid har hatt ett behov for og beskytte så befinner jeg meg på ett sted der jeg ikke lenger har kontrollen, alt er opp til kroppen til pappa og han går med en hemmelighet i magen som ingen kan se eller gjøre noe med… En tung dag her i heimen, og nå ønsker jeg bare å bli ferdig med denne timen og få den utav verden, jeg orker ikke å gå på tå og hev lenger…

Håper dere har hatt en finfin torsdag kjære dere <3 tusen takk for støtten! 

Jeg er typen som liker og bruke ord som jeg virkelig forstår og kjenner at jeg blir forvirret av alle begrepene som er der ute. Det blir på en måte feil for noen uansett hva man bruker og jeg har akkurat falt til ro med narkoman og alkoholiker begrepene. 

En gang alkoholiker, alltid alkoholiker sier dem og jeg mener oppriktig at dette stemmer… Det vil aldri komme en tid jeg plutselig har lært meg og drikke og jeg må avstå for resten av livet. Drikker jeg  alkohol så har jeg sprukket og samme med narkotika. Man er dette livet ut selvom det er mange år siden man var i aktiv rus, og dette er noe jeg må være bevisst på så lenge jeg lever. Man blir aldri friskmeldt ifra disse sykdommene, for det er jo det dette faktisk er! en sykdom man aldri blir helbredet av og som man må tilpasse resten av livet etter.

Når det kommer til begrepet alkoholiker var det enklere for meg og godta dette, det er klart det satt langt inne men alkoholisme ligger i slekten og jeg er godt kjent med denne sykdommen som har tatt ifra meg mange av mine nære og kjære. Narkomani derimot er fullstendig tabu i bygdenorge fortsatt og det satt langt inne for meg og innrømme at jeg faktisk er en av dem. Det er noe ulovlig over det, noe man ikke snakker om og det var vanskelig for meg og bli vant med dette begrepet. Jeg liker best og si at jeg er rusavhengig fordi jeg er en blanding og liker alt som gir meg en rus, jeg forstår dette begrepet og det er enkelt for meg og bruke det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg føler at disse begrepene er som N-ordet, for dem det gjelder er det fullt lovlig og bruke disse, men det hadde blitt helt feil om noen fra systemet eller noen utenfor kalte meg en narkoman eller alkoholiker. Uansett hva man skriver eller sier så blir det feil for noen, og jeg akter og fortsette og bruke begreper jeg forstår og som jeg har brukt lang tid på og godta. 

Alle forstår at jeg ikke mener å fremme stigmatisering når jeg selv kaller meg en rusavhengig eller en narkoman, alle forstår at jeg må bruke ord som passer for meg og som jeg føler meg trygg på. Mitt høyeste ønske er at det ikke lenger skal være så vanskelig og si åpent at man er narkoman men ikke i aktiv rus lenger, for sykdommen forsvinner ikke selvom man er rusfri i mange år, det ligger i kroppen som en latent kul som man må jobbe rundt for å slippe.

Også må jeg bare si at jeg er fullt for å hjelpe isteden for og straffe mennesker som sliter med rusen. Det er en sykdom og ingen andre blir straffet når dem gjør noe galt på grunn av en sykdom. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Denne uka har jeg planer for hver eneste dag, smått og stort som har betydning for fremtiden! det er spenning og nærvøsitet i hver eneste dag men jeg kjenner at onsdagene er ukas høydepunkt uansett hva som skjer ellers. Onsdagene er tid for refleksjon sammen med disse menneskene jeg forteller ting jeg aldri har åpnet munnen om før, til noen… …

Jeg føler meg 10kg lettere etter disse to timene sammen med dem og det slår liksom ikke feil! jeg får tømt meg på en annen måte og det føles alltid godt etterpå. Denne prosessen er stor og mektig, følelsene vi går igjennom er reelle følelser som vi aldri har følt på før uten å flykte, alle disse nye tingene som må læres som andre tar som en selvfølge men som er store barrierer for oss….. Alt dette kan jeg snakke med disse menneskene om, disse tingene som er for flaut til å dele med “normale” mennesker og folk som ikke har det samme problemet som meg… … Det er så enkelt og genialt dette med grupper og det er synd jeg ikke har fått øynene opp for det før. 

Jeg sliter med noe jeg ikke kan være fullstendig åpen om her på bloggen, jeg sliter med at noen nær meg drikker og jeg sitter med en angst i kroppen som strekker seg helt tilbake til da jeg var liten. Jeg kjenner på angsten hver gang jeg vet alkoholen strømmer og jeg trenger ikke å være i nærheten en gang. Jeg blir trigget men har ikke turt å si det høyt, for da blir det så ekte… Det er først når man har sagt noe høyt det faktisk gjelder. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne dårlige samvittigheten fordi jeg må trekke meg unna mennesker som ruser seg har preget de siste ukene, jeg sitter med en konstant dårlig følelse og en vond klump i magen. Mange forstår ikke traumene mine, men jeg kan bli kastet tilbake til da jeg var 5år på sekunder bare jeg hører en setning eller jeg ser situasjoner som minner meg om noe, det er som små spøkelser som bare jeg ser og føler. Jeg føler meg ofte aleine fordi mennesker rundt meg aldri kan forstå mine reaksjoner, og ofte blir det tolket som overdrivelser… Dem skulle bare visst at jeg viser 10% av dem og holder resterende inni meg. 

Hele livet har jeg bært ett ansvar jeg ikke burde og jeg måtte ofte være den voksne selvom jeg bare var 4-5år gammel, det preger livet mitt og jeg er ekstremt var for forandringer i oppførsel eller stemningsleie… Dette er ting jeg føler ingen andre forstår, men jeg selv går helt i vranglås og får det helt jævlig med meg selv, jeg går igjennom i mitt eget hode om jeg har gjort noe galt eller hva som vil skje, jeg tenker krisetenking med en gang fordi jeg er vant med det, jeg er vant med at verden raser iløpet av 2sekunder.. Jeg har skader ingen andre kan se, men for meg er det som å bli kastet ut i krigen, igjen og igjen… en krig jeg står helt aleine i som ingen andre kan forstå. 

Dette er en ensom krig, men jeg må ta den aleine og uten rusen

Den siste tiden har jeg følt meg lite inspirert og bloggen har bært preg av dette, jeg har hatt en sperre på meg når jeg skriver på grunn av at jeg har følt meg så utilstrekkelig på det fysiske plan men i dag har jeg prøvd og endre denne trenden i hverdagen!

Jeg tok med meg en av mine beste venner og min bror fra en annen mor på en terapitur for og oppleve ting vi ikke normalt sett opplever, ofte kan hverdagen bære preg av alle disse rutinene og tingene vi gjør fordi vi må. I dag slappet jeg virkelig av med musikk på anlegget (radioen) og en jeg ikke er så mye sammen med lenger etter at jeg kuttet rusen, men en av disse jeg ikke klarer og unnvære i denne nye tilværelsen min. 

Mange som kutter rusen føler ett behov for å kutte alle menneskene som er der rett og slett for og klare seg selv, jeg derimot trenger disse menneskene som i mange år var mine eneste venner og min ekte familie. Jeg behøver disse menneskene for å huske hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra og jeg har ett behov for å bruke det jeg har lært og videreføre denne kunnskapen, for i bunn og grunn gjør jeg alle disse tingene vi alltid har snakket om å gjøre, eller hva? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mange opplever også at dem blir trigget i møte med mennesker man har rusa seg sammen med, men jeg opplever heller tvert imot. Jeg opplever den største respekten og har aldri opplevd at noen har bevisst prøvd å få meg utpå igjen, og jeg tenker denne respekten er viktig for fremtiden da jeg virkelig ønsker å gjøre en forskjell for disse som ennå sliter.

Det er lenge mellom hver gang jeg virkelig slapper av, men i dag var jeg bare meg selv sammen med min bestevenn og min bror! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag skjer dette jeg har gruet meg så lenge til. I dag skal jeg på nav og sende inn søknad om uføretrygd! det er noe som sitter langt inne og jeg føler på mange måter at jeg bare gir opp men fornuften seirer og jeg kommer meg aldri ut i normal jobb igjen. Det er 420 dager siden jeg knakk ryggen, og først nå klarer jeg og ta dette steget som føles som ett megastort ett for meg akkurat nå. 

Det høres sikkert ut som en liten bagatell og det er sikkert det også for mange, men for meg er dette en stor kamel og svelge men jeg innser at jeg nå må se fremover og være realistisk. Ofte er det såvidt jeg klarer og gjøre de småtingene som skal gjøres her hjemme, jeg sitter på gulvet når jeg støvesuger og må ta 10 pauser for og få vasket ett gulv. Om jeg skal  i jobb igjen kan dette ikke innebære noe fysisk og jobbmulighetene mine er få der ute.

Jeg har bestemt meg for å kalle alle disse tingene jeg gjør på frivillig basis som min “jobb” bare for å pleie min egen usikkerhet og denne følelsen av å ikke gjøre noe arbeide. Voksne mennesker skal på en måte ha en jobb og jeg kjenner dårlig samvittighet når min kjære jobber hele dagen og jeg er her hjemme, jeg vet det er dumt men jeg er ærlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er de igang med å sette inn toalett til oss! det er rart hvor mye man savner dette om natten eller tidlige morninger, nå er vi heldige og kan gå rett ned til foreldrene mine men det er langt nok når man er trøtt i øya og slapp i kroppen, dette blir bra folkens! 

Det er onsdag og gruppe igjen og jeg er glad jeg har gruppe i kveld etter denne dagen jeg har foran meg, følelsene mine er motstridende og jeg trenger og tømme meg. Ha en fantastisk onsdag kjære lesere! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Always look on the bright side of  life synger dem i Monty Phyton og mye i sangen stemmer. Den siste tiden har ryggen plaget meg og jeg har tatt meg selv i å tenke negativt for fremtiden, jeg har rett og slett følt meg så begrenset men jeg vet at alt blir bedre når temperaturene stabiliserer seg og ikke MINST når jeg får fjernet disse to platene og 9 skruene jeg har i ryggen.

I dag har jeg kosa meg glugg ihjel her hjemme aleine og har både vasket og ryddet gangen og trappen ned og gått igjennom masse på kjøkkenet og ryddet opp, jeg føler meg nyttig! jeg føler jeg fungerer selvom jeg må ta massevis av pauser og ting tar lengre tid, men drit i det så lenge jeg kommer i mål! Det er på tide og ta tak i egne tanker igjen, som jeg må med jevne mellomrom og ingenting er så ille at man ikke finner noe positivt i det. 

Det er lenge siden jeg har fått gjort så mye med en positiv innstilling! jeg går som regel og tenker på alt jeg ikke får gjort noe med og snakker meg selv ned. Jeg kan ikke bære tungt, ei heller og jobbe over lengre tid men jeg klarer det jeg setter meg av mål og jeg har sagt at til sommeren skal jeg komme meg oppå ett fjell her som er overkommelig med min rygg. Jeg har satt meg målet og nå sagt det på åpen blogg og jammen skal jeg klare å komme meg opp! 

I dag når jeg vasket gangen tenkte jeg tilbake på hvordan den så ut før, og resten av leiligheten som vi har jobbet knallhardt for å pusse opp. Jeg er så glad for at vi klarte dette før jeg knakk ryggen, slik at jeg nå har ett hjem jeg trives i når jeg ikke fungerer til å pusse opp ennå. Det finnes så mange positiviteter i hverdagen, ting som gjør meg glad så en rygg som streiker tåler jeg relativt greit!  

Enten går det bra, ellers så går det over!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Først i dag kjente jeg igjen denne følelsen, denne følelsen av indre fred på tross av at det stormer rundt en. Det er denne sjelefreden jeg har fått etter at jeg kuttet rusen og som jeg vet jeg faktisk kan oppleve nå, jeg har aldri før kjent den og har alltid gått med indre uro, men etter at jeg valgte å kutte rusen har jeg i perioder innehatt en ro og en fred som jeg ikke ville byttet ut med noe som helst her i verden. I dag kom den tilbake etter å ha vært borte en stund. 

Jeg satt og kjørte sammen med pappa på disse vanlige rundene våres, jeg kjørte forbi ett menneske som før ville satt igang panikkangsten inni meg, og jeg ville flippet helt ut bare ved å vite at han er her. Jeg ville gått i fullstendig svart og hjertet ville nesten hoppet utav kroppen min, men det skjedde ikke i dag.

Jeg har startet traumebehandling og jeg har gått igjennom disse situasjonene i hodet mitt en million ganger, jeg har sett for meg at jeg møter dette mennesket og alle disse senarioene har flirret som en kinofilm foran meg. Jeg har tatt ett oppgjør i mitt eget hode og angsten jeg før ville fått har endret seg til å bli en følelse av at jeg syns synd på han. Jeg har kommet videre i livet mens dette mennesket som har påført meg disse traumene fortsatt sliter med akkurat det samme, seg selv. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ingenting ved fortiden min som lenger kan skade meg men det vil ta tid før kroppen faktisk innser dette. Det som normalt sett ville blitt ett stort angstanfall og noe som ville ødelagt en hel uke fremover i tid ble bare en god opplevelse av mestring. Jeg har opplevd grov vold ifra ett menneske som jeg oppriktig trodde elsket meg, jeg lot meg selv hen og glemte fullstendig hvem jeg var, jeg er ikke den jenta lenger og lar meg ikke skade. Jeg har tatt ett stort personlig steg i dag og nå gleder jeg meg bare til min kjære kommer hjem slik at jeg kan fortelle han dette… 

Det er vanskelig selv for meg og forstå hvordan jeg kunne la noen banke meg opp både fysisk og psykisk over så lang tid uten at jeg kom meg ut, jeg har gått i disse fellene så mange ganger så jeg burde ha skjønt alvoret. Når man er forelsket forveksler man kjærlighet med kontrollen noen ønsker og ha over deg, sjalusi blir søtt og ett tegn på at han virkelig elsker deg, i lengden er det giftig som faen og spiser deg opp innvendig…. Det var faktisk en periode jeg var kjemperedd for å få en melding ifra noen jeg ikke kjente en gang, for reaksjonene til dette mennesket var helt utav kontroll og gikk alltid utover meg igjennom slag, spark og flere timer med sjikanering og trusler.

Jeg er så takknemlig for å ha funnet Sebastian og ofte tenker jeg at han er for god til å være sann, at jeg ikke fortjener han og en mann som behandler meg så bra… jeg har noen skader og men på sjelen som sikkert aldri forsvinner og nå betaler jeg prisen for det andre har gjort. Jeg er ikke ett menneske som gir meg så lett, jeg er sterkere enn noensinne…

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Noen ganger trenger man bare en forandring, noe fysisk man kan se visuelt og i går farget jeg håret mitt rødt. Når man går oppi det samme dag ut og dag inn så merker jeg at det ikke er nok for meg, jeg behøver å bryte mine egne rutiner og mønstre noen ganger for og trives i denne tilværelsen. 

Å være rusfri er min vane nå, det har blitt ett valg og en smart person sa en gang til meg at en dag vil det hele være ett valg. Jeg har ikke forstått dette før nå fordi det er ingen som nekter meg og ruse meg, eller ingen som hadde dødd om jeg tok meg en øl…. Jeg hadde sikkert klart det over en periode, men jeg velger og ikke ta den. En dag tenkte jeg at om noen hadde tilbudt meg en øl så hadde jeg hatt 100 grunner til og la være, 100 andre ting som fristet mer og da føler jeg at rusfriheten har blitt ett valg for meg. 

Jeg føler jeg har vært heldig! jeg har ikke hatt dette suget over meg, og tror kansje at det er fordi jeg er så bestemt og fokusert på det valget jeg har tatt. Før når jeg har sluttet så har hverdagen vært preget av at jeg har vært hyperaktiv i å finne andre måter og få ut russuget på, og nå tar jeg meg selv i å nyte en lørdagskveld her hjemme uten å tenke tanken en gang. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hverdagen nå er preget av smerter og begrensninger iforhold til aktivitet, men jeg har hatt det så mye værre og jeg takler dette mye bedre fordi jeg vet at rusen løser overhode ingenting. Det er ingen celler i kroppen min som ønsker seg tilbake og jeg har falt på plass i dette livet som skulle bli så kjedelig og meningsløst. 

Takknemligheten min strekker seg så evig langt og jeg takker hver eneste dag for at jeg får lov og leve dette livet uten suget og higet etter livet jeg legger bak meg. I går behøvde jeg noen forandringer, forandringer som ikke handler om rusen eller savnet etter livet før. Det er godt og være meg på tross av disse fysiske smertene, og i gårkveld kjente jeg på ekte lykke sammen med mannen i mitt liv.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share