I dag skjer dette jeg har gruet meg så lenge til. I dag skal jeg på nav og sende inn søknad om uføretrygd! det er noe som sitter langt inne og jeg føler på mange måter at jeg bare gir opp men fornuften seirer og jeg kommer meg aldri ut i normal jobb igjen. Det er 420 dager siden jeg knakk ryggen, og først nå klarer jeg og ta dette steget som føles som ett megastort ett for meg akkurat nå.
Det høres sikkert ut som en liten bagatell og det er sikkert det også for mange, men for meg er dette en stor kamel og svelge men jeg innser at jeg nå må se fremover og være realistisk. Ofte er det såvidt jeg klarer og gjøre de småtingene som skal gjøres her hjemme, jeg sitter på gulvet når jeg støvesuger og må ta 10 pauser for og få vasket ett gulv. Om jeg skal i jobb igjen kan dette ikke innebære noe fysisk og jobbmulighetene mine er få der ute.
Jeg har bestemt meg for å kalle alle disse tingene jeg gjør på frivillig basis som min “jobb” bare for å pleie min egen usikkerhet og denne følelsen av å ikke gjøre noe arbeide. Voksne mennesker skal på en måte ha en jobb og jeg kjenner dårlig samvittighet når min kjære jobber hele dagen og jeg er her hjemme, jeg vet det er dumt men jeg er ærlig.
Nå er de igang med å sette inn toalett til oss! det er rart hvor mye man savner dette om natten eller tidlige morninger, nå er vi heldige og kan gå rett ned til foreldrene mine men det er langt nok når man er trøtt i øya og slapp i kroppen, dette blir bra folkens!
Det er onsdag og gruppe igjen og jeg er glad jeg har gruppe i kveld etter denne dagen jeg har foran meg, følelsene mine er motstridende og jeg trenger og tømme meg. Ha en fantastisk onsdag kjære lesere!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du bidrar med så mye positivt gjennom blogg, grupper og annen hjelp. Ta i mot den støtten du har krav på – gå fra NAV med hevet hode og tenk på at du til tross for dine utfordringer er til nytte for så mange. Husk at situasjonen kan endre seg, og du vet ikke hvilke muligheter som ligger å venter på deg et sted i fremtiden. Jeg heier på deg❤️
Du får meg alltid i bedre humør du ❤️🌹