Jeg er typen som liker og bruke ord som jeg virkelig forstår og kjenner at jeg blir forvirret av alle begrepene som er der ute. Det blir på en måte feil for noen uansett hva man bruker og jeg har akkurat falt til ro med narkoman og alkoholiker begrepene.
En gang alkoholiker, alltid alkoholiker sier dem og jeg mener oppriktig at dette stemmer… Det vil aldri komme en tid jeg plutselig har lært meg og drikke og jeg må avstå for resten av livet. Drikker jeg alkohol så har jeg sprukket og samme med narkotika. Man er dette livet ut selvom det er mange år siden man var i aktiv rus, og dette er noe jeg må være bevisst på så lenge jeg lever. Man blir aldri friskmeldt ifra disse sykdommene, for det er jo det dette faktisk er! en sykdom man aldri blir helbredet av og som man må tilpasse resten av livet etter.
Når det kommer til begrepet alkoholiker var det enklere for meg og godta dette, det er klart det satt langt inne men alkoholisme ligger i slekten og jeg er godt kjent med denne sykdommen som har tatt ifra meg mange av mine nære og kjære. Narkomani derimot er fullstendig tabu i bygdenorge fortsatt og det satt langt inne for meg og innrømme at jeg faktisk er en av dem. Det er noe ulovlig over det, noe man ikke snakker om og det var vanskelig for meg og bli vant med dette begrepet. Jeg liker best og si at jeg er rusavhengig fordi jeg er en blanding og liker alt som gir meg en rus, jeg forstår dette begrepet og det er enkelt for meg og bruke det.
Jeg føler at disse begrepene er som N-ordet, for dem det gjelder er det fullt lovlig og bruke disse, men det hadde blitt helt feil om noen fra systemet eller noen utenfor kalte meg en narkoman eller alkoholiker. Uansett hva man skriver eller sier så blir det feil for noen, og jeg akter og fortsette og bruke begreper jeg forstår og som jeg har brukt lang tid på og godta.
Alle forstår at jeg ikke mener å fremme stigmatisering når jeg selv kaller meg en rusavhengig eller en narkoman, alle forstår at jeg må bruke ord som passer for meg og som jeg føler meg trygg på. Mitt høyeste ønske er at det ikke lenger skal være så vanskelig og si åpent at man er narkoman men ikke i aktiv rus lenger, for sykdommen forsvinner ikke selvom man er rusfri i mange år, det ligger i kroppen som en latent kul som man må jobbe rundt for å slippe.
Også må jeg bare si at jeg er fullt for å hjelpe isteden for og straffe mennesker som sliter med rusen. Det er en sykdom og ingen andre blir straffet når dem gjør noe galt på grunn av en sykdom.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er en fundamental forskjell på begrepsbruk i hht stigmatisering/setting av merkelapper og som rene og skjære sykdomsbetegnelser. Men siden disse begrepene har blitt såpass negativt ladede som de er blitt ved at de pr. d.d kun benyttes i en nedlatende kontekst, mener jeg de som har/har hatt et avhengighetsproblem burde gis et typ monopol på de
Det bildet av havet og fjellene i bakgrunnen ligner no jæ… forferdelig mente jeg på Nord-Norge. Der jeg er fra og hjertet mitt alltid vil være. Men kan ta feil. Håper jeg får bli medlem og følge deg på livets landevei.😉👍💝
Dette er på Vestlandet men på mange måter ligner det landskapet i nord-Norge 😊 selvsagt får du være medlem! Kjekt og ha deg med! 🌹
Takker og bukker unge dame. Så jævlig vondt og lese om pappaen din. Har akkurat kutta ut sjøl. Rusa bort ting som skjedde i oppveksten min som ikke skulle skjedd noen barn. Og nå når jeg har kutta tonnevis med oxycontin og dolcontin,piller var min greie, så sliter jeg noe sinnsykt følelsesmessig. Har PTSD pga det som skjedde med meg. Men jeg blir ikke sint,jeg blacker ut totalt. Gråter til det jeg leser om pappaen din. Osv osv. Jeg trodde jeg ikke hadde tårekanaler. Men fy fa..! Er dette en normal ting,eller er det jeg som bare er sånn? Var ikke sånn når jeg gikk i svime,og er litt redd meg sjøl for Tia. Har ikke kjent på følelsen på mange år. Har gått til psykolog siden jeg var 33. Blei bare verre,siden de dro opp barndommen og ville bare putte på meg diagnoser. Følte jeg da. Så skremte vannet av dem også. Det var mens jeg rusa meg. Da kan du tenke deg åssen det går nå? Er det vanlig at alle de følelsene kommer som ei bølge du ikke greier å stoppe? Må spørre noen som har vært igjennom det samme. Btw, uføretrygda meg for tre år siden,men hell no,skal/må på veien igjen. Sitte i en stol å glo mens livet ruller av gårde er ikke min stil. Er kun lykkelig når jeg gjør noe for andre. Eller jobber meg ihjel. 340 reisedøgn hadde jeg når jeg kjørte rundt i Europa og lurte på hvorfor damene, i flertall ja, klaga på at jeg var borte. Men du har ingen grunn til å bli lei deg for å gå på uføretrygd,du trenger virkelig det. Ikke jeg da!😉😁. Du kan få min. Varme tanker til deg og pappaen din. For real,rett fra hjertet mitt som noen sier er stort.💯%💝💝💝
Fine og vonde ord. ❤️ Så godt at du har kommet deg bort fra alt dette. Ser vi opp til deg. Men et spørsmål, hvordan ble du kvitt oxycontin? 🤔 Har gått på det noen år nå, var til avrusing for å bli kvitt de korttidsvirkende. Har lyst til å slutte med de langtidsvirkende, men er redd for å få spasmer. Må vel på en avrusing en plass. Kan ikke gjøre det alene. Bruker 50 mg pr dag. Venter spent på svar. Ha en fin helg. ❤️
Heldigvis ser det ut som lymfen ikke er aktiv og ikke vokser mer, vi krysser alt vi har for det. Tusen takk for så mange positive ord! Jeg kjenner meg godt igjen i dette og føle ekstra på tingene nå som rusfri 😉 jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv som etter at jeg korket flasken. Jeg har aldri vært en person som tar lett til tårene, men nå bare lar jeg de komme. Vi er vant med å ruse bort mye vondt, og jeg har innfunnet meg med at de første årene kommer til å bli brukt til læring og å bli kjent med seg selv på nytt <3
For første gang i mitt liv føler jeg at jeg lever, og tilogmed lukter alt anderledes og jeg føler meg som ett barn i en godteributikk bare at det er fullt av ting jeg har lyst og oppleve… jeg som i mange år bare ønsket og dø.. <3