Jeg har vært uten bil i dag! Noe i seg selv ikke skulle by på store problemer 😁 for meg er det som abstinens og jeg kjenner det i hele kroppen, det rasler i sjela! 😂
Jeg måtte vente to timer mer en planlagt og var ikke klar over at bilen måtte stå over dagen i går så nå kjenner jeg det skikkelig! Nå er jeg bare klar for og hente den og gjøre alle disse tingene jeg ikke får gjort uten, lista har bygd seg opp etterhvert som timene har gått 😂
Det er fredag igjen og min kjære ligger fortsatt rett ut, jeg får bilen igjen klokka tolv og får dommen (regningen).😁
Uten bil ser jeg hvor hjelpeløs jeg er uten, når jeg først har blitt vant med og være selvstendig og fikse tingene selv. Nå føles det ut som jeg alltid har hatt lappen og bil, jeg ser liksom ikke for meg livet uten på tross av at jeg ikke fikk lappen før i 2020. Vi er vanedyr..😂
Jeg har jobbehelg denne helgen og skal jobbe i morgen, jeg tenker og lage en skikkelig fin fredag og få denne helgefølelsen. ❤️ Jeg har lenge vært på jakt etter denne magiske stemningen men klarte ikke helt og skape den før jeg fikk fast jobb, det er noe med det når man har jobbet i uka og endelig ta helg. ❤️
Når jeg får tilbake bilen skal jeg kjøpe ferske roser og sette på bordet og ta frem fredagsglassene våres 😁
Min kjære er syk i dag og pappaen min har sin første dag hjemme ifra institusjonen han har vært på, jeg har gått og sullet i heimen min i hele dag og har gått til innkjøp av de fineste blomsterpottene jeg har sett.❤️
Planen er og ha falske roser i alle vindu, rosene er slikt vi har i huset ifra før så vi slipper og bruke penger på det, gjenbruk er viktig der man kan bruke det man har.😁
Det er lenge siden lysene har vært ibruk her i heimen, vi har liksom ikke behøvd det nå når det er så lyst og fint ute men stemningen tilsa å sette i nye batterier, lukke igjen alle gardiner og skape en koselig atmosfære her i stua. 💫
Den siste tiden har vært tøff, jeg har vært igjennom en ryggoperasjon og har komt meg i jobb igjen, pappa har blitt syk og vi har mange utfordringer i hverdagen, akkurat nå må vi fokusere på disse vakre tingene vi får oppleve, disse tingene vi kan gjøre noe med og nyte øyeblikkene fordi vi ikke vet hvor mange slike vi får. Ingen vet hva morgendagen bringer, det er nå vi lever.💫
I heimen har vi mange flotte ting, vi har virkelig investert i hjemmet våres for og skape en trygg atmosfære, vi skal gifte oss om nøyaktig 100 dager og tenker og bruke disse tingene vi har her hjemme til og pynte lokalet vi har leid, også der gjenbruk og vi tenker og ikke kjøpe massevis av nye ting.😁
Vi har valgt og dele livet våres åpent og ærlig på denne bloggen, vi har vist prosessen med og skape ett hjem og det er jeg veldig glad for nå i ettertid.❤️
Jeg kan gå tilbake og se hvor det hele startet og man kan se seg blind på endringene man går oppi. Hjemmet våres har virkelig blitt ett hjem og trives i, for man kan bo ett sted uten at det føles som ett hjem.❤️
Jeg tenkte på det her en dag hvorfor det har blitt så viktig for meg å skape dette hjemmet, jeg har flyttet i alle fall 30 ganger igjennom livet og har aldri hatt denne trygge grunnen under meg, dette barndomshjemmet som mange har. For meg har det aldri eksistert og jeg har bodd utallige dårlige steder igjennom barndommen, for meg som aldri har opplevd ett trygt og godt hjem har det blitt viktig og skape det i denne voksne tilværelsen, noe som er mitt og hvor jeg kan være meg på en måte. Jeg finner ingen andre måter og forklare det på, men jeg håper dere forstår hva jeg mener. 😁❤️
Å være åpen om alt dette har gjort prosessen våres mye enklere, vi er to rusfrie rusavhengige som faktisk har klart og skapt oss ett skikkelig liv med alt det innebærer, men det vil ikke si at utfordringene er over, dem bare endrer seg og handler om andre ting en før. ❤️Jeg føler meg alltid så stolt når jeg deler disse innleggene, så takk for at jeg får lov og dele disse gledene med dere! følg oss gjerne videre ved å følge linken under.
Min kjære ligger langflat og er så syk som bare menn kan være.😂 (sorry)
Bilen er på verksted og jeg får den ikke tilbake før i morra, noe som i seg selv kunne blitt en liten krise så avhengig jeg er av den hersens bilen. 😳 Ikke bare er bremsene bak borte men nå har altså kalypteren også gått adundas IGJEN! heldigvis blir det garantisak og jeg slipper og punge ut mange tusen igjen, men allikevel irriterende at denne blir ødelagt igjen.😞
For første gang siden operasjonen tok jeg beina fatt og gikk helt til sentrum,😳 jeg kjøpte masse tester til min kjære og sjokolade just for him. 😁 Jeg kjente på skikkelig mestring da jeg både kom meg frem og tilbake, for sannelig var jeg sikker på om jeg kom meg hjem igjen. 😂 Den største kjærlighetserklæringen jeg kunne gitt han faktisk og man kan faktisk putte romantikk inni hverdagen, det er viktigere og gjøre snille ting for hverandre en å gi hverandre gaver! Smilet gikk i alle fall nesten helt rundt på han. 😁😁
Om bare 100 dager gifter vi oss og etter å ha tatt avgjørelsen om å gjøre dette enkelt har vi senket skuldrene og har ikke denne angsten vi hadde før. Det var en periode der vi konstant var anspente og rett og slett redde for vårt eget bryllup.
Dagen blir helt fullstendig avslappet, med koldtbord og dem vi elsker rundt oss, det blir ikke sendt ut gullkantede invitasjoner og vi tar det helt nedpå jorda. Akkurat i våres stil ❤️
Det eneste som betyr noe for meg er at jeg får gifte meg med verdens beste mann og at barna mine er der ❤️
Når man ser prisene de opererer med med det samme man nevner bryllup så kjenner man klumpen i magen med det samme, vi er ikke villige til og bruke så mye penger på en dag. Så velstående er vi faktisk ikke og ikke materialistiske heller, her bruker vi det vi har 😁
Etter å ha bestemt oss for å ikke stresse med dette, ta ting som det kommer og gjøre det beste utav den største dagen i våres liv så har det blitt langt lettere og vi har funnet tilbake til det som faktisk betyr noe, at vi skal gifte oss og tilbringe resten av livet sammen. Nå bare gleder vi oss til og bli kone og mann! Om dere har tips til enkle og billige koselige ting vi kan gjøre så fyr løs!
Nå har jeg vært på verksted med bilen og måtte ta taxi hjem.
Pappa har laga seg ett prosjekt med og vaske tunet ute og gikk i bare t-shorten. Fikk han inni varmen og forklart hvordan han kunne gjøre dette prosjektet sitt enklere.
Pappa er syk, og jeg tror ikke det har gått opp for meg før jeg hentet han hjem igjen i dag. Det var som ett knyttneveslag i magen, og tårene som har lagt på underflaten kom på overflaten. Han er syk og jeg som alltid har hatt ett sykelig behov for og passe på han går igjennom en ventesorg, ett navn jeg aldri har hørt om før. En ventesorg, en sorg jeg ikke visste jeg var i før noen fortalte meg det. Og det suger. Livet suger og det er vondt.
Hjertet blir på en måte revet utav brystet flere ganger for dagen, hver gang man blir mint på at den man elsker er syk, ordet syk hater jeg fordi pappaen min har vært kreftsyk over lengre tid men klart og bekjempet kreften, syk er ordet vi har brukt over så mange år at jeg spyr av tanken på enda en runde med en sykdom vi ikke kjenner like godt som kreft, kreft er ett drittord som jeg hater. Jeg hater kreft, og jeg hater sykdom.
Hver gang tanken kommer holder man liksom pusten og noen ganger tar en overveldende følelse over deg, man blir sittende som nå med tårene rennende nedover kinnene, inntil man tar seg sammen og bretter opp ermene, man kan jo ikke være svak i en situasjon man må være sterk i.
Jeg føler meg som ett lite barn som ikke har fått viljen sin, man føler seg nesten som ett barn, og man er jo barnet til pappaen sin så lenge man lever, det er jo slik det er. Akkurat nå føler jeg meg som ett barn som føler at hele verden bare er urettferdig og jeg får lyst og rekke tunge til verden, ett så lite barn føler jeg meg som akkurat nå.
Mamma pappa og datteren min
Denne ventesorgen som det kalles, den gjør ikke konstant vondt som “vanlig” sorg der noen dør eller noe dramatisk skjer, den kommer over tid i små drypp, innimellom så har man det faktisk bra også og man koser seg sammen som om ingenting har endret seg eller skjedd, innimellom glemmer man faktisk at man er i sorg!
Plutselig tar den deg når du ser at disse vanlige tingene ikke lenger mestres, når man innser at man kansje aldri får tilbake det som var, slik det var. Eller når man innser at man kansje fremover blir som forelderen til sin forelder. Shit det suger, ja sykdom suger og er noe dritt som vi alle på ett eller annet tidspunkt må forholde oss til.
Da pappa var kreftsyk og vi trodde vi skulle miste han tenkte jeg ofte på sangen han viste meg av Sigrid Moldestad – Vise til far der hun synger “man blir aldri klar for og miste en far” og jeg innser hvor rett hun har, jeg er ikke klar og vil aldri bli klar for og miste en far. Det tror jeg man aldri kan bli.
Akkurat i dag kom sorgen frem, den som har lagt og mulmet, den som jeg ikke har klart og satt ord på, den som jeg ikke har klart og plassere. Sorgen over at pappa er syk og at ingenting blir det samme igjen…. Ventesorgen.
I dag har jeg både jobb og gruppe i kveld og har aldri prøvd begge deler 😁 sørger for og spise skikkelig og lytte til ryggen igjennom dagen så satser vi på at jeg er menneske når denne dagen er over 😁
Pappas møte i dag går utpå at dem ønsker og finne en bemannet leilighet til han, en ny epoke i livet starter for hele familien ❤️
Jeg vet ikke men jeg går med en følelse inni meg som sier at alt vil ordne seg til slutt ❤️
Det er onsdag og vanligvis hadde jeg hatt fri med eneste plan om å ha gruppe i kveld men jeg skal på jobb før gruppe! Alle rutiner er brutt og jeg har aldri jobbet på en onsdag før så dette kan bli en spennende vakt!
Møte om pappa er i dag så jeg gleder meg til flere klare svar på hva fremtiden vil by oss 😁
