Det krever sin kvinne og drive en blogg av dette kaliber og jeg har tenkt på noe i lengre tid.
Jeg har delt hver eneste dag i over 3år på denne bloggen og helt ærlig så vet jeg ikke hvem jeg er uten lenger.
Jeg vet ikke hvordan det er å komme ifra jobb og være ferdig med arbeidet for dagen, jeg har alltid noe som står og skal gjøres og som venter meg.
Jeg er påkoblet døgnet rundt og slår aldri av hodet, det tærer på kroppen.
Jeg har tenkt på dette lenge men det har aldri passet seg men nå går jeg inni en ekstremt hektisk periode på jobb og jeg har lyst å finne ut hvem jeg er uten å være ett offentlig ansikt hele tiden.
Jeg har lyst å luke bort stressfaktorene i livet og se hva det gjør med meg.
Jeg vil selvsagt oppdatere gruppen på Facebook men tar meg en liten pause ifra bloggen for og fokusere på det viktige, nemlig livet. Jeg elsker dere og alt dere gir meg ❤️
jeg er plutselig tilbake som ett forhåpentligvis ett klokere og mer uthvilt menneske 🌹
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Ok, lykke til
Men leit for oss som følger deg kvar dag og ikkje har
facebook
❤️
Stå på videre med det som føles viktigst i hverdagen din i øyeblikket. Bloggen krever en del tid.
Det har blitt noen dagers pause hos meg fra bloggen også i det siste. Noen ganger må man prioritere litt annerledes.
Lykke til videre 🥰
❤️ ja blogg er tross alt ikke alt ❤️
Jeg er ikke av de som er innom bloggen din hver eneste dag, men når jeg er innom så ender jeg gjerne opp med å lese alle bloggpostene du har skrevet siden sist jeg var innom. Tror kanskje at jeg får litt mere sammenheng i hva du skriver om og hva du strever med da, enn om jeg bare hadde lest hver bloggpost enkeltvis. Og det er muligens derfor jeg i en lengre periode har hatt lyst til å gi uttrykk for en bekymring: Hvis du skal oppnå alle de målene du har satt deg/ønsker deg, med et harmonisk ekteskap, jobb, skole, etterverngruppe og ikke minst det å sette grenser for de dere har rundt dere og samtidig greie og ha et greit forhold til dem, så kan du ikke fortsette og blogge tre ganger om dagen! Du gaper over for mye og kommer til å bli totalt utbrent! Du må prioritere og gjøre det som er bra for deg/dere og ikke tenke så mye på hva andre forventer av deg.
Ta den bloggpausa du trenge, enten det er 5 dager eller 5 uker. Og blogg når du er klar igjen. Så hektisk som livet ditt er nå bør bloggen være et overskuddstiltak og ikke et åk som ligger på deg fordi du “må” har ut x antall blogginnlegg (eller innlegg på Facebook) daglig. Bruk gjerne bloggen til å få ut lit frustrasjon innimellom, til å lufte tanker du vil ha tilbakemelding på eller bare et sted du kan ventilere når du bobler over av glede og vil “fortelle hele verden” når du mestrer det du har satt deg fore. For vi vil gjerne høre hvordan det går med dere.
Men gi blaffen i om du havner utenfor topplista på blogg.no og om du mister halvparten av leserne dine. Det er de som er innom for å se etter drama eller noe de kan trolle om som blir borte. De som egentlig ikke bryr seg. Dem har du ikke bruk for! De du trenger å ha med deg er de som støtter deg og vil deg vel. De forsvinner ikke selv om det ikke kommer en bloggpost på noen dager – eller uker for den saks skyld. De vil fortsatt følge deg og være der for deg. Det er dem du trenger i livet ditt nå.
Nå mistenker jeg at du ikke greier å holde deg unna bloggen så lenge, men lykke til med bloggpausa, med å “finne deg selv” og alle prosjektene du har på gang.
Og husk at vi heier på deg også de dagene det ikke kommer noen bloggpost!
❤️ ja det har rett og slett blitt for mye og om jeg ikke deler føler jeg at det blir feil. Det som egentlig skulle være noe som bare var bra har nesten blitt ett stressmoment. Kvantitet overgår kvalitet og jeg har måttet trykke i bremsen ❤️