I kveld har vi jentene vært på bingo og jammen santen fikk jeg med meg hele 125kr hjem! 😁 jeg brukte 200kr på blokkene så minusen er ikke like stor som den pleier 🤭
I dag var egentlig ikke å vinne det store målet men tiden sammen med disse to og å komme seg utav huset litt!❤️
Jeg er rimelig fornøgd med denne dagen på tross av at jeg ikke har gjort noen verdens ting!😁 jeg trenger ingen stor pengepremie for jeg føler meg allerede som en vinner og min beste egenskap er min evne til og glede meg over de små tingene i livet. Det skal nemlig ikke mye til for og fylle denne kroppen med en intens glede!🤭😁
Nå skal jeg nyte denne mandagskvelden her sammen med favorittmennesket mitt som har sovet seg frempå imens jeg har vært ute på vift. Jeg har så mange fantastiske mennesker i livet mitt, det er faktisk helt vilt!❤️
Jeg for min del har aldri hatt særlig med jentevenner.
Stine har jeg kjent siden ungdomskolen men har aldri knytta ekte bånd til jenter generelt. Jeg har vært i ett mannsdominert miljø og egentlig bare vært en del av gutta på mange måter, jeg har alltid hatt fordommer når det kommer til vennskap og jenter.
Nå blir alle fordommene mine testet og som med mange fordommer så viser det seg at dem tar helt feil. 🤭
I de siste månedene har dem blitt viktige for meg og en naturlig del av hverdagen min, det er rart hvor fort knyttet man blir og hvor raskt man faktisk blir kjent med hverandre.❤️
Nå håper jeg virkelig at vi vinner stort i dag! 🤭 vi kan ikke tillate en gang til og reise hjemover som en taper, det makter jeg ikke. 😂
Flere har ytret bekymring for energinivået mitt og tempoet jeg har i livet.🤭
Nå deler jeg jo hver eneste dag med dere og om alle skrev ned alt dem gjør igjennom dagen så ville det også sett mye større ut en det i virkeligheten er.😁
Selv om jeg har mye på tapeten tar jeg meg massevis av pauser innimellom og etter at jeg fikk riktige medisiner så er jeg ikke like kaotisk i topplokket.
I dag har jeg faktisk ikke gjort en eneste ting! 😁 jeg har bare ligget på denne sofaen og slukt serier i massevis! 🤭 man skulle trodd at ett hyperaktivt menneske var redd for å kjede seg eller ikke å ha prosjekter på gang hele tiden men jeg bare nyter det virkelig.❤️
Jeg vet at tilværelsen med skolegang og jobb vil bli det mest travleste året i livet mitt, derfor setter jeg så pris på tomme dager uten en eneste ting som jeg faktisk må gjøre.
I dag har jeg hatt en skikkelig pause!😁
Jeg har ikke lenger dette store behovet for og ha store prosjekter på gang, jeg føler at jeg har fått gjort masse oppussing og at de tingene jeg virkelig ønsket meg er på plass. Jeg har heller ingen skrivearbeid med tidspress på meg og jeg føler ikke at jeg må yte noe! jeg føler meg rett og slett litt fri for første gang på veldig lenge.😁❤️
Nå har jeg også fått min kjære hjem og bingo med jentene venter i kveld, livet kunne ikke blitt mer komplett 🌹
Jeg har fått diagnosen kompleks PTSD og veldig lenge kjente jeg meg ikke igjen i denne diagnosen men når jeg ser reaksjonen til andre mennesker når jeg forteller “Småting” ifra levd liv så forstår jeg meg selv bedre og min diagnose. Mange av tingene jeg har opplevd er heldigvis ikke noe alle opplever og jeg tror at jeg har denne diagnosen fordi jeg ikke har rukket å bearbeidet ett traume før ett nytt traume har oppstått.
Det har på en måte samlet seg opp mange ulike traume, der jeg bare har bretta opp erma og gått videre uten å faktisk tatt innover meg hva det har gjort med meg.
Jeg vil sammenligne livet jeg levde før som å være i en krig av kaos og påkjenninger. Der opprivende ting skjer med så kjappe mellomrom at det eneste fokuset man rekker å ha er å gjøre seg klar for neste runde, man rekker ikke å føle på det og man unngår å føle for alt det er verdt.
Det er for masse å ta innover seg, man distanserer seg ved å ruse seg enda mer.
Når jeg tenker på mitt levde liv tenker jeg på intens redsel og angst. Jeg har sikkert 10000 tilfeller der jeg har vært livredd, der kroppen går i full beredskap, hjertet pumper og du er lamslått av frykt.
En gang fant jeg ett dødt menneske, jeg visste det ikke med det samme men denne mannen hadde vært død i flere timer imens de andre på festen drakk videre. Først denne frykten når jeg oppdaget at mennesket faktisk ikke pustet for så denne frykten som gikk igjennom hele kroppen når jeg oppdaget at mennesket allerede var kaldt.
Først når jeg forteller det til noen som gjerne har levd ett mer skjermet liv en meg selv og ser hvordan andre reagerer forstår jeg litt etter litt at alle disse opplevelsene ikke er slike opplevelser “alle” har, at over tid og over mange mange slike opplevelser så reagerer kroppen og psyken min bare normalt på helt unormale situasjoner.
Rett etter en slik opplevelse skjedde det noe enda større og påkjennende.
Det er rart men for meg var dette livet, det var helt normalt og når jeg nå ser hvordan andre reagerer på det jeg forteller så forstår jeg hvorfor jeg har blitt den jeg har blitt. Det finnes ikke normalt og konstant leve i en krig, det finnes ikke normalt og oppdage ett dødt menneske, det er ingenting normalt med å oppleve grov vold imot seg gjentatte ganger igjennom livet.
Jeg har levd i en unormal verden og først nå når jeg er i normaliteten igjen ser jeg at det ikke er noe galt med meg men med livet jeg levde. Jeg er ikke skadet eller ødelagt på ett vis, jeg har bare mange historier og fortelle om ett levd liv.
Nå kan jeg fortelle disse historiene med det bakteppet at det har gått bra, min historie er ikke trist eller sørgelig på noen vis, jeg er her og har det veldig bra men det var ingen selvfølge den gangen og jeg har fulgt mange venner til det siste hvilested.
Jeg tror det er viktig at mennesker som har levd ett mer skjermet liv får vite litt om hva som ligger bak alle disse menneskene man ser på gata, at det noen ganger ikke er ett valg men bare ett plaster på sårene dem har fått igjennom ett liv mange ikke en gang kan forestille seg, det ligger mer bak ett menneske en alt du ser.
Nå kan jeg fortelle om alt jeg har opplevd uten at det påvirker meg stort, jeg har brukt mange mange timer med psykolog og vært igjennom en selvransakelse ifra helvetet men det har vært verdt det. En sum av alle disse tingene har gjort meg til den jeg er i dag og jeg tror faktisk ikke at jeg ville vært foruten.
Mange av tingene er vanskeligere og leve med en andre ting men når jeg ser reaksjonen til andre innser jeg også hvor viktig det er å belyse om alle disse aspektene av livet, derfor har åpenhet og ærlighet blitt to viktige verdier i livet mitt.
Jeg tror at det kan endre verden, litt.
Jeg tror ikke på tilfeldigheter, jeg tror det er en mening med at jeg skulle klare å endre livet mitt, at jeg nå skal bruke alle disse historiene til og hjelpe andre. Det ville være utrolig bortkastet om jeg ikke fikk bruke det til noe nyttig, jeg er her for og fortelle historier.
Jeg har ikke en gang tenkt å starte med å snakke om været som viser seg utenfor stuevinduet mitt. Det er grått og trist men etter at en av mine lesere viste meg bilder av massevis av snø så fant jeg ut at jeg ikke er i en posisjon der jeg kan klage over gråvær!😬🤭
I går delte jeg ett innlegg om hvor jeg er i min personlige prosess og meldingene flommet inn ❤️
Jeg er så vanvittig takknemlig for alle dere som tar dere tid til og sende meg denne massive støtten!❤️ jeg kommer aldri til og bli vant med dette og vil aldri ta det for gitt. Jeg husker hvem jeg var og slike meldinger går ekstra innpå meg, jeg er overhode ikke vant med omtanke ifra fremmede mennesker.🌹
Dere får meg til og tro på menneskeheten og med det mener jeg at jeg har vært bekymret for denne medmenneskelige delen av oss, at vi har blitt kalde mot hverandre og at vi har mistet denne omtanken. Dere beviser igjen at dette bare gjelder noen få og at all over så vet vi hvor viktig det er å støtte hverandre.❤️
99% av all tilbakemelding jeg får er positiv og mange ganger får jeg spørsmål om jeg får mye hets når jeg våger og være så åpen, sannheten er at det eneste negative har faktisk komt ifra andre bloggere og at jeg ikke har mottatt en eneste negativ hets melding på disse 3årene jeg har blogget aktivt ifra noen som helst.
Det viser at samfunnet våres er klar for noen som snakker om slike emner, at om man våger og være fullstendig ærlig så forstår andre deg på en helt unik måte og at det faktisk ikke er farlig og dele skittentøysvasken sin lenger.🤭
I dag tenker jeg å ta opp ett fenomen som har overasket meg en del ganger, når jeg forteller mennesker som har levd ett helt vanlig liv om episoder eller ting jeg har opplevd. Ting som har vært helt “normalt” for meg men som sjokkerer kraftig når jeg forteller om dem.🤭
Reaksjonen min på det er at også jeg blir sjokkert over hvor sjokkert dem blir, om dere forstår. Når jeg forteller ting som er småting for meg men som virker å være så stort for andre så undrer jeg meg over om jeg hadde fortalt det virkelig grusomme, hvordan ville reaksjonene da blitt?😳
Jeg tar fatt på mandagen med nytt giv! 😁 i dag tenker jeg og fokusere på bloggen og å sulle her hjemme, jeg tror det blir en bra start på uka! jeg gleder meg til og dele med dere i dag. ❤️
Min kjære ektemann derimot stakk av med hele 2 trerekkere og en delt 1 rekker og hele 1050kr! 😳 godt vi er gift si, da er jo alt hans mitt og alt mitt bare mitt.🤭
En helt magisk avslutning på ei helg som har inneholdt alt jeg elsker! ❤️ både jobb, husarbeid avslapning og bingo! da kan faktisk livet ikke bli bedre! 😁
Denne uka tenker jeg å gjøre massevis av ting jeg har lyst å gjøre! Jeg tenker å lande skikkelig og blogge masse! 😁
Natta venner ❤️ dere gir meg tro på menneskeheten og at om man våger og være åpen og ærlig så vil det alltid være noen der ute som vil sette pris på det og godta deg som du er ❤️
Når klokka bikket 14 og jeg fortsatt satt i samme positur her i sofaen uten å ha gjort noe som helst foruten om å vrenge sjela mi til dere her inne måtte jeg sette inn drastiske tiltak og gjøre noe med meg selv!😬😳😅
Jeg har aldri brukt så mye tid på ett innlegg som jeg brukte på forrige og det kostet meg å være så privat med dere ❤️Før bretta jeg ut sjela og tenkte ikke mer over det, men jeg har gått mer inni meg selv og blitt generelt mer reservert.
Jeg tok meg en lang dusj og hadde en stund med egenpleie! plutselig var hele leiligheten ryddet og svetten spruter her.😂
Den beste invisteringen jeg kan gjøre på en søndag!❤️
Nå kan jeg faktisk våkne i morgen tidlig og slippe og starte på husarbeid og heller gjøre noe kreativt og gøy!😁 den beste måten å starte ei ny uke på med rent og rydda hus, det mener i alle fall jeg.
Videre i dag står bingo på lista over ting to do og nå som Sebastian også har starta dagen så er alt bare vel og bra her hjemme 😅 På tross av at jeg var ekstremt treg så har jeg faktisk klart å starta søndagen på en veldig fin måte og nå er det snart kveld igjen.😅
Jeg vet ikke hvorfor det har endret seg så dramatisk som det har gjort, for dere som har fulgt med ekstra nøye her inne har fått med dere denne plutselige sceneskrekken som har oppstått og nå har jeg plutselig blitt mer innadvendt.😬
Kanskje like greit? kanskje jeg var litt over the top? 😁🤭
I går fikk jeg ett spørsmål som fikk meg til og reflektere over noe jeg ikke tenker så ofte på lenger.❤️
Dagene går og livet går seg til, hverdagen tar en og en tenker ikke lenger på seg selv som en rusavhengig på ett vis, man tenker ikke på det hele tiden som før i alle fall.
Det første året telte jeg til og med helger uten rusen og dagene jeg hadde klart og være rusfri.🤭
Det andre året var også disse dagene viktig men etterhvert så faller det litt bort, jeg har en app som viser rusfrie dager som jeg sjeldnere og sjeldnere sjekker.
Man trenger ikke å bruke mye hjernekapasitet for og se at denne jenta ikke har det bra.Lite visste jeg den gangen at mange år seinere ville jeg stå på akkurat samme plass og tale for ungdom om rus.Lite visste jeg også at jeg en dag i fremtiden ville finne lykken og retning her i livet.
Det er rart at noe som var så vesentlig og viktig før ikke finnes av viktighet lenger.
Det som heller ble viktig for meg var hva jeg brukte disse dagene til, hva jeg fylte dem med av ting jeg kunne ta med meg videre. ❤️
Spørsmålet jeg fikk i går fikk meg til og tenke på hvor jeg er akkurat nå.
Hvor er jeg i min prosess?
Jeg har komt til ett punkt der jeg ikke lenger tenker på dette daglig, jeg lever ett helt vanlig liv og blir ikke lenger minnet på hvem jeg var konstant, det blandes på en måte ut men siden jeg har den jobben jeg har vil jeg alltid være Monica rusavhengig men på en positiv måte.
Jeg har klart å bruke den tragiske fortiden min til noe bra.❤️
Det første året handlet om å kjempe for livet og bli frisk.
Det første året var det ikke mye som skulle til før tankene vandret tilbake til rusen, rusen var jo en løsning på alt men etterhvert så har jeg lært meg teknikker og fått massevis av erfaring med ting som funker bedre, jeg tyr til disse tingene uten å tenke på den enkleste løsningen i verden som jeg hadde før.
Rusen har falt bort ifra de automatiske tankene mine, jeg tenker ikke automatisk på en øl når jeg har det vondt lenger og det føles godt.
Når sola titter frem tenker jeg ikke lenger på en iskald utepils, når fredagen kommer tenker jeg ikke lenger på at kjøleskapet skulle vært oppfylt med Tuborg eller når jeg blir kjempesint så tenker jeg ikke lenger på at en øl ville roet nervene. Verktøykassa mi er oppfylt med mange mange andre løsninger som faktisk funker over tid, en øl ville funket akkurat der og da.
Listen jeg laga den gang da…. Målene var ganske så primitive og små. Lenge før jeg tok valget mitt
Før kunne en sang på radioen sette i gang triggerne inni meg momentant, ett blikk eller en kommentar kunne velte lasset mitt. Det skulle så lite til og så mange ganger ble jeg presset helt utpå kanten av helt vanlige småting som jeg i dag opplever hele tiden uten å bli berørt.❤️
Jeg har falt til ro i den nye tilværelsen min og det hadde jeg aldri trodd jeg ville klare. Helt alvorlig trodde jeg aldri i mine villeste fantasier at jeg ville oppleve ekte glede igjen, at jeg ville gapskratte eller føle meg hel igjen, men det gjør jeg bare 100 ganger mer uten rusen.
Jeg er der i prosessen der alt flater litt ut og roer seg ned, der man er akkurat der man skal være og bare kan fortsette og bygge på grunnmuren sin. Jeg ville faktisk ikke forandret en eneste ting ved livet mitt akkurat nå og det føles skremmende fordi jeg er så vant med at alt bare raser og forsvinner ifra meg, denne usikkerheten kommer alltid til og finnes fordi jeg har vært i ett helvete av ett liv og plutselig har det trygt og godt.❤️
Jeg har funnet alle svarene jeg trenger for og føle meg som ett helt menneske igjen, alle disse brikkene har falt på plass og når jeg startet denne søken etter svar hadde jeg mistet mange mange år av livet mitt som stod blanke. Nå har jeg fått fylt disse svarte hullene og jeg har fortsatt kort fartstid som rusfri.
Min prosess har skjedd i en kjempefart!
men det hele startet med bevisstheten over den psykiske rusfriheten min. At jeg visste forskjellen mellom å være fysisk og psykisk rusfri, først da kunne jeg starte den store jobben med å komme meg hit jeg er i dag.
Det syke med det hele er at jeg har delt hele prosessen her, jeg kan faktisk gå tilbake i innleggene mine og se hvor jeg var og hvor jeg er i dag og det eneste jeg tenker på er hvor synd jeg syns i den forvirra jenta som satt og delte sjela si med “hele verden”, den jenta som var redd for alt og som virkelig faktisk ikke hadde noen som helst slags tjangse her i verden foruten en vilje av stål og en oppriktig tro på at man faktisk kan klare alt man vil her i verden.
Jeg skulle redde hele verden med historien min, nå er det nok for meg å hjelpe alle dem jeg møter på min vei og som ønsker hjelpen min.
Det er mitt kall her i livet, å bruke alle disse opplevelsene som kunne ha ødelagt meg men som bare har gjort meg mer erfaren og kunnskapsrik.❤️
Ett lite spørsmål satte i gang en tankeprosess og jeg må innrømme at jeg fikk meg en liten aha-opplevelse når jeg oppdaget at jeg var i prosessen akkurat der jeg drømte om å være! jeg er akkurat på riktig plass i livet, jeg har alt jeg trenger og det finnes ikke en eneste ting jeg ønsker å forandre.
Nå kunne det ikke falt meg inn og miste alt dette for en dråpe med alkohol..
I dag var planen og sove så lenge jeg maktet og bare nyte fridagen. Problemet med å sove lenge er jeg at har blitt ett skikkelig morgenfugl!😳 før kunne jeg sove hele dagen om jeg gikk inn for det men nå måtte jeg virkelig presse meg for og klare å ligge til kl 9! en skikkelig drakamp der jeg våkner med jevne mellomrom og har lyst å stå opp og starte men ikke helt har lyst heller. 😅
Denne tiden på starten av dagen har blitt viktigere og viktigere for meg, når jeg kan sitte med kaffekoppen og nyte stillheten her i stua før livet starter nyter jeg virkelig livet.❤️
Ute er det grått og trist og været har snudd igjen, det var for godt til og være sant. Jeg har virkelig blomstret når sola har vært ett daglig fast innslag i tilværelsen. Væromslag er nok det verste for kroppen min men jeg håper at jeg takler det bedre en sist gang været endret seg over natta.
Jeg går i møte en uke nesten uten planer så nå sitter jeg og planlegger hva jeg skal fylle dagene med, det er viktig for at jeg føler at jeg får gjort noe og føler meg nyttig.
Mer fritid betyr mer blogging så jeg tenker å lage litt liv og røre her inne😁
I dag var det særs deilig å komme hjem til en ektemann som faktisk har savnet meg en smule i dag! det skjer ikke hver dag si!🤭
Han har nemlig vært ute og handlet mat på egenhånd og jeg mistenker at det er en del av grunnen til dette savnet som etter så mange år sammen faller litt bort etterhvert 🤭 Det er noe med det å være litt borte ifra hverandre og gi rom for å savne og lengte, man trenger å ha litt rom for seg selv også i ett forhold.❤️
Han har handlet inn og disket opp med deilig middag til ei kone som ikke ennå har spist og smakt. Jeg har nemlig lagt langflat på sofaen siden jeg kom hjem og har ikke rikket meg av flekken! 😂 jeg falt helt fullstendig sammen.
I kveld gleder jeg meg skikkelig til og legge meg! jeg gleder meg til og våkne i morgen og være påfylt med energi og klar for og ta fatt på en deilig og lang søndag, ja jeg gleder meg til riktig mye fremover faktisk! 😁❤️
Det føles godt å føle at man har funnet plassen sin i livet og har slått seg til ro❤️
I dag ble jeg spurt om hvor jeg er i prosessen rundt min egen rusfrihet og det fikk meg til og reflektere over det og riktig tenke over hvor jeg faktisk er. Jeg er for trøtt til og skrive ett innlegg om akkurat dette men lover og dele tankene mine med dere i morgen 😁❤️
