I dag har jeg lyst å snakke litt om ett “fenomen” jeg ofte opplever i møte med mennesker som kanskje har levd ett mer skjermet liv en meg selv.
Jeg har fått diagnosen kompleks PTSD og veldig lenge kjente jeg meg ikke igjen i denne diagnosen men når jeg ser reaksjonen til andre mennesker når jeg forteller “Småting” ifra levd liv så forstår jeg meg selv bedre og min diagnose. Mange av tingene jeg har opplevd er heldigvis ikke noe alle opplever og jeg tror at jeg har denne diagnosen fordi jeg ikke har rukket å bearbeidet ett traume før ett nytt traume har oppstått.
Det har på en måte samlet seg opp mange ulike traume, der jeg bare har bretta opp erma og gått videre uten å faktisk tatt innover meg hva det har gjort med meg.
Jeg vil sammenligne livet jeg levde før som å være i en krig av kaos og påkjenninger. Der opprivende ting skjer med så kjappe mellomrom at det eneste fokuset man rekker å ha er å gjøre seg klar for neste runde, man rekker ikke å føle på det og man unngår å føle for alt det er verdt.
Det er for masse å ta innover seg, man distanserer seg ved å ruse seg enda mer.
Når jeg tenker på mitt levde liv tenker jeg på intens redsel og angst. Jeg har sikkert 10000 tilfeller der jeg har vært livredd, der kroppen går i full beredskap, hjertet pumper og du er lamslått av frykt.
En gang fant jeg ett dødt menneske, jeg visste det ikke med det samme men denne mannen hadde vært død i flere timer imens de andre på festen drakk videre. Først denne frykten når jeg oppdaget at mennesket faktisk ikke pustet for så denne frykten som gikk igjennom hele kroppen når jeg oppdaget at mennesket allerede var kaldt.
Først når jeg forteller det til noen som gjerne har levd ett mer skjermet liv en meg selv og ser hvordan andre reagerer forstår jeg litt etter litt at alle disse opplevelsene ikke er slike opplevelser “alle” har, at over tid og over mange mange slike opplevelser så reagerer kroppen og psyken min bare normalt på helt unormale situasjoner.
Rett etter en slik opplevelse skjedde det noe enda større og påkjennende.
Det er rart men for meg var dette livet, det var helt normalt og når jeg nå ser hvordan andre reagerer på det jeg forteller så forstår jeg hvorfor jeg har blitt den jeg har blitt. Det finnes ikke normalt og konstant leve i en krig, det finnes ikke normalt og oppdage ett dødt menneske, det er ingenting normalt med å oppleve grov vold imot seg gjentatte ganger igjennom livet.
Jeg har levd i en unormal verden og først nå når jeg er i normaliteten igjen ser jeg at det ikke er noe galt med meg men med livet jeg levde. Jeg er ikke skadet eller ødelagt på ett vis, jeg har bare mange historier og fortelle om ett levd liv.
Nå kan jeg fortelle disse historiene med det bakteppet at det har gått bra, min historie er ikke trist eller sørgelig på noen vis, jeg er her og har det veldig bra men det var ingen selvfølge den gangen og jeg har fulgt mange venner til det siste hvilested.
Jeg tror det er viktig at mennesker som har levd ett mer skjermet liv får vite litt om hva som ligger bak alle disse menneskene man ser på gata, at det noen ganger ikke er ett valg men bare ett plaster på sårene dem har fått igjennom ett liv mange ikke en gang kan forestille seg, det ligger mer bak ett menneske en alt du ser.
Nå kan jeg fortelle om alt jeg har opplevd uten at det påvirker meg stort, jeg har brukt mange mange timer med psykolog og vært igjennom en selvransakelse ifra helvetet men det har vært verdt det. En sum av alle disse tingene har gjort meg til den jeg er i dag og jeg tror faktisk ikke at jeg ville vært foruten.
Mange av tingene er vanskeligere og leve med en andre ting men når jeg ser reaksjonen til andre innser jeg også hvor viktig det er å belyse om alle disse aspektene av livet, derfor har åpenhet og ærlighet blitt to viktige verdier i livet mitt.
Jeg tror at det kan endre verden, litt.
Jeg tror ikke på tilfeldigheter, jeg tror det er en mening med at jeg skulle klare å endre livet mitt, at jeg nå skal bruke alle disse historiene til og hjelpe andre. Det ville være utrolig bortkastet om jeg ikke fikk bruke det til noe nyttig, jeg er her for og fortelle historier.
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share