Dagen i dag startet elendig! og jeg ble liggende her og rett og slett syns synd på meg selv, det er ikke ofte jeg kjenner på selvmedlidenhet men etter mange netter på rad med mareritt og ekle traumer fikk jeg litt nok. Jeg bestemte meg for og fysisk tvinge meg selv til og endre tankemønster, fysisk makt for og endre kursen denne dagen holdt på og ta! stegene til treningssenteret har aldri vært lengre men jeg har heller aldri hatt en bedre økt! Jeg har overvunnet frykten for og springe på mølla!😁
Det er det deiligste jeg har kjent på lenge, når kroppen virker og svetten spruter, aller deiligst er det når det hele er overstått og tankesettet har fått seg en restart og ting som så vanskelige ut tidligere i dag ser ikke så uhåndterlige ut lenger. Tidligere har jeg gått så fort jeg kan 45 minutter men på grunn av dårlig balanse har jeg vært redd for og slå meg helt løs, jeg har rett og slett unngått og prøve og springe fordi jeg har vært redd for og falle men i dag bare slapp jeg alle hemninger og kjørte på.😁
Kondisen min er ikke slik den en gang pleide og være, jeg føler meg som en gammel skrott men jeg vet at bare øving gjør mester og at når man først har hatt god kondis så er det lett og trene den opp igjen. Dere kan tro jeg kjenner på mestring som aldri før i dag, jeg har overkommet en frykt og har funnet en mer gøyal måte og trene på mølla på, dette kan bare gå en vei! 4 kg ned og jeg sikter meg mot idealvekten min, treningsgleden som først var målet kan vi konstantere er på plass!❤️
Nå jeg er for alvor klar for og kjøre igang denne onsdagen, nå kan alt bare skje, jeg er klar! 😁
I dag ble starten på dagen særdeles treg og natten preger egentlig formen, det har vært en brutal natt igjen og jeg har hvilt på sofaen i mange timer, det eneste som holder meg gående er at jeg vet at det går i daler og at snart er jeg inni en periode der marerittene slipper taket i meg og jeg faktisk kan få en god natt innimellom, jeg lever i håpet.🤞
I dag hadde jeg egentlig mye på planen, jeg skulle rydde bilen og få sendt en søknad, jeg skulle være aktiv som fy og få unna treningsøkten jeg har utsatt men så ligger jeg her og ser Dr.phil på tv og chiller 😂 Det høljer ned ute og det er lite fristende å gå ut i kulden, dørterskelen har aldri vært høyere en akkurat i dag. Nå skal jeg gjøre ferdig dette innlegget til dere og prøve og ta grep om meg selv, jeg kan ikke bli liggende her og slaure meg hele dagen. 😂
I skrivende stund sitter jeg og venter på ferja og har vært på langtur til Sogndal 😁❤️ Slike turer tar hele meg så jeg kjenner at jeg bare trenger å sette musikken på og kjøre bil! Det er min terapi og jeg tilbringer vanvittige mengder med tid i bilen.
Det som slår meg i kveld er hvordan vi har klart og fjernet tidstyvene i livet vårt, alle disse tingene som tar mye og gir lite har vi blitt obs på og unngår, det gjør rett og slett slik at vi nå får gjøre disse tingene som faktisk gir oss noe! Vi får mer tid til de viktige tingene og jeg ønsker og ha livet sånn 😁nå takker jeg nei til alt jeg egentlig ikke har lyst til, før takket jeg ja til hele kaka 😂
En ro har senket seg over livet ❤️ En ro som gir meg fred til og utvikle meg kreativt! Jeg gleder meg til og komme hjem i kveld en gang 😁 dette har virkelig vært en fin dag ❤️
Ordet som jeg egentlig misliker sterkt. For når man snakker om tabu så snakker man om mangelen på åpenhet og den er viktig for meg. Når jeg møter nye mennesker så er det nesten som dem vegrer seg for og spørre meg om reisen jeg har hatt, det er nesten som dem føler seg frem og sier at jeg ikke trenger og svare om jeg ikke vil. Jeg svarer alltid at jeg er en åpen bok som svarer på absolutt alt, rett ifra hjertet og helt ærlig. ❤️
Jeg forstår også at alle ikke kunne vært som meg, det ville blitt veldig travelt og jeg tror neppe at verden hadde kunnet gått rundt men jeg kommer ifra ett lite sted på Vestlandet og har i alle disse årene opplevd ryktene og baksnakkingen, jeg har aldri vært en del av samfunnet på en måte og har følt meg som det sorte får. 💔
Det har aldri vært naturlig for meg og stikke meg frem og søke oppmerksomhet, jeg har alltid unngått det for alt det har vært verdt men da jeg valgte å være ærlig skjedde det noe med alle disse tingene som før har forsterket denne skamfølelsen, jeg klarte og legge ifra meg skamma og stå for det, stå for den jeg var og den jeg har blitt. Ingenting er tabu for meg.
❤️
Jeg har delt det meste ifra det jeg har gjort galt i livet, hva det har gjort med meg og hva jeg ønsker og lære av disse tingene. Dette er jo tross alt en blogg om livet i rusen og veien ut.
❤️
Jeg kommer til og fortsette og snakke om disse tingene som er vanskelige, jeg går aldri tilbake til kroken min og skammer meg, jeg har mye og gi og det akter jeg og vise ❤️
De to siste dagene har jeg tatt opp selvmord og spiseforstyrrelser.
I dag tenker jeg og ta opp ett tema jeg har mye erfaring med men som også for meg har vært vanskelig og snakke om, det er skamfullt og si at man har skadet seg selv fordi man har hatt det vondt inni seg, og jeg har brukt mange år på og gjemme disse arrene mine som jeg har på hele kroppen.
❤️
Det sitter langt inne og man føler seg som ett svakt menneske når man sier høyt at man har drevet med selvskading, men det er heller tvert imot. Man har vært sterk for lenge når man får ut psykiske smerter ved og kjenne på fysiske smerter.
💔
For meg har løsningen blitt tatoveringer for og dekke arrene og for og slutte og skade meg på disse stedene. Jeg bærer arrene mine med stolthet den dag i dag og ser på dem og minnes kampen jeg har kjempet, jeg tenker at jeg er en kjempe hver gang jeg ser dem og minner meg selv på at jeg aldri skal tilbake til mørket og frustrasjonen.
❤️
Min selvskading startet allerede da jeg var liten, da jeg gikk ut uten t-shorte og lot myggen bite meg overalt, allerede før 10-årsalder var jeg godt igang med og bruke selvskading for og lette på trykket jeg følte inni meg. Det er viktig at vi også snakker om dette temaet, det er viktig at man ser tegnene og at man ikke ser på selvskading som søken på oppmerksomhet for selvskading handler overhode ikke om oppmerksomhet men om psykisk smerte og at mennesket har vært for sterk for lenge.
Da sitter jeg klar til og reise til Sogndal etter å ha rydda stua slik at min kjære ikke kommer hjem til rot på bordet!❤️ vi skal besøke etterverngruppa der og det er mitt første besøk så det var på tide, i dag tar jeg med meg bloggen på tur.😁
Jeg kjenner at jeg er spent på fremtiden, jeg går og tenker på det konstant!😅 jeg har sommerfugler i magen og vet at uansett hva fremtiden bringer så vil det føre til både nye utfordringer og spennende erfaringer, jeg er sulten på livet rett og slett! ❤️
Jeg har fått på meg den nye genseren og skal møte to av familien min på halvveien, jeg gleder meg virkelig til denne turen, noe helt utenom de faste rutinene. 👍 Det blir mange timer i bil, men så elsker jeg og kjøre! Det er faktisk i bilen jeg føler meg mest selvstendig 😁 å ha lappen har gjort tilværelsen enklere og mer spennende!
Jeg ble rusfri 18.desember 2019 og i dag er dette hele 1000 dager siden! 😁 jeg falt ned trappa og knakk ryggen rett av og det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som førte til at jeg ble liggende med knekt rygg i 3 døgn på Haukeland sykehus, det er det verste jeg noen gang har opplevd men ble ett vendepunkt uten sidestykke.❤️
Det første året som rusfri gikk med til å bekjempe denne blodsykdommen, komme meg på beina etter en stor ryggoperasjon og starte denne tilværelsen som en som ikke ruser seg, for første gang i livet stod jeg uten medisinen min som jeg visste fungerte.
Dette er legen som sa: “om du reiser ut og begynner og drikke igjen, så dør du”. for første gang trodde jeg på henne. Jeg er deg evig takknemlig.
For første gang i mitt liv måtte jeg finne nye veier, og jeg var livredd. Det første året handlet om russug som forkledde seg i raseri og frustrasjon, det ble mange tårer dette første året og starten på denne prosessen har nok vært den vanskeligste delen.
Det første året klarte jeg og ta lappen og kjøpte min første bil, jeg starta opp ei etterverngruppe her i Måløy og ble en del av Rusettervernet som ble en familie for meg, Sebastian fikk også jobb og senere ble lærling og startet på denne prosessen. Det første året var brutalt. Sebastian drakk fortsatt det første året, hans rusmiddel har aldri vært alkoholen så han hadde en tanke om at alkohol kunne nytes “Normalt”, den jula slutta han også å drikke og innså endelig at dette også er rus. Det første året som rusfri valgte jeg også å opprette denne bloggen her, være fullstendig ærlig om fortiden min og faktisk klare og komme inn i samfunnet rundt meg igjen, her i lille Måløy.❤️
Jeg vil huskes for den jeg er i dag, og ikke den jeg var den gangen.
Når jeg tenker tilbake på det første året ser jeg ei forvirra jente som overhode ikke vet hva hun vil eller hvordan hun tenker og klare målene hun setter seg, men jeg ser også styrke og mot. ❤️
Det andre året som rusfri handlet om å holde foredrag for store folkemengder og få troen tilbake på meg selv, det andre året handlet i bunn og grunn om å bli komfortabel i den nye rollen min som den rusfrie Monica, det tar tid.
Jeg brukte det andre året til og være engasjert i saken min, spre ordet og hjelpe flest mulige som ønsket hjelpen min, jeg ble satt inn i styret i rusettervernet, jeg startet prosessen med og bygge opp alle relasjonene rundt meg og skapte meg ett hjem sammen med min kjære. Det andre året handlet rett og slett om å falle til ro, finne trygghet og gå til behandling. Det andre året handlet om å få diagnoser, behandle de store traumene og føle på at jeg satt med kontrollen igjen. Reparasjon handlet det andre året om.❤️
Det andre året handlet også for det meste om andre mennesker, om disse vi er pårørende til og ikke våres prosess. Vi innså at vi ikke er ansvarlige for andre mennesker og at også vi har lov og trekke oss tilbake ifra relasjoner.
Vi har måttet bygge opp alle relasjoner på nytt.
Det tredje året handlet om bryllup! ❤️ ny jobb som erfaringskonsulent og å nyte alle disse tingene vi har klart og bygd opp.😁
På det tredje året merker jeg at det har roet seg ned, jeg er trygg på rollen min og har blitt så godt kjent med meg selv at jeg vet hvem jeg er. På det tredje året fikk jeg også ny operasjon på ryggen, der to plater og ni skruer ble fjernet, dette ble en større endring en jeg våget og drømme om, etter så lang tid med kroniske smerter var jeg smertefri for første gang og en ny hverdag med mer bevegelse og aktivitet ble endelig noe jeg kunne sette ut i liv! På det tredje året har vi oppnådd alle disse tingene vi har satt som mål, nå er målet for 2022 at Sebastian skal bli gjelds-fri og vi tenker og starte fremtiden våres for alvor (vi er snart i mål med gjelden).❤️
Jeg har sikkert ikke fått med meg alt i denne oppsummeringen av disse 1000 dagene for det har virkelig skjedd så vanvittig mye! 😳 dette er de fysiske tingene man kan se men de største endringene har skjedd inni oss, vi er ikke de samme menneskene vi var for 1000 dager siden og selv om min kjære mann har sprukket 2 ganger iløpet av disse 1000 dagene så fortsetter han og kjempe for og være ett rusfritt menneske, det er derfor jeg respekterer han så høyt.❤️
Å sprekke er en del av dette gamet, jeg har bare vært heldig som har klart og unngått det, det kan skje alle.
Jeg må si at det var rart og sette seg ned og lage dette innlegget, det har skjedd så mange store ting i livene våres og det er lett og ikke se endringene, hvor langt man har komt. Nå ble det veldig klart for meg at på kort tid har vi faktisk klart og ta livene våres tilbake. Vi slutter aldri og kjempe for det vi tror på! bloggen her har hjulpet meg masse igjennom alle disse 1000 dagene, jeg er stolt over å ha laget en plattform som handler om livet på både godt og vondt.❤️
Jeg avsluttet forrige innlegg litt kryptisk, mest av alt fordi jeg akkurat var komt hjem ifra jobb og ikke orket å skrive ett lengre innlegg😂. Hverdagen er hektisk så når jeg først kommer hjem går jeg i en slags sparemodus, jeg liker meg best her på sofaen og akkurat nå er jeg helt aleine! min kjære er vekk på trening og jeg sitter og ser “Jakten på kjærleiken”.❤️
Etter at jeg avsluttet innlegget på det settet jeg gjor kom kommentarene om en graviditet på bane ganske raskt, jeg kan forsikre dere om at her skjer det ingen uforutsette ting og om vi skulle hatt baby i hus skulle det vært nøye planlagt! vi har nok med oss selv og det vi har, det nærmeste vi vil komme en baby de nærmeste årene er om vi skaffer oss hund.❤️
Det skal nemlig lyses ut en erfaringskonsulentstilling 50%! 😁 og jeg tenker på og søke på denne, noe som ville ført til at jeg fikk tilsammen 100% jobb! det vil si at om jeg får den jobben (noe som er lite trolig) . Jeg skal også søke på skole til neste år for erfaringskonsulent i Trondheim og fremtiden ser med ett mer spennende ut en det vi hadde planer om. Vi vet ikke om jeg blir en pendler om jeg får 100%, vi vet ikke om vi kjøper oss en el-bil og fortsetter pendlingen eller om det vil lønne seg å flytte på seg. Egentlig liker jeg ikke usikkerhet rundt slike ting men akkurat nå nyter jeg at jeg egentlig ikke har en plan, jeg har jo hatt en plan helt siden jeg ble rusfri for snart 3år siden, alt har handlet om å sette seg mål og nå dem, denne gangen aner jeg ingenting.😁
Jeg lar rett og slett livet ta meg med seg, på en runddans og inni hjertet mitt vet jeg at det vil løse seg uansett hvordan utfallet blir, DET er en fantastisk trygghet og føle på!❤️ jeg som freaker ut av den minste usikkerhet vet at vil bli bra.😂
Nå skal jeg tulle meg under dyna i sofaen og bare nyte freden i heimen! i morgen skal jeg ut på tur og ferden går til Sogndal! av alle steder! ❤️
Jeg har akkurat komt inn døra hjemme og kasta meg innpå nettbanken og satte igang betaling av regninger, det høres jo ganske så depressivt ut men for meg er det en SANN glede og faktisk ha muligheten til og betale disse skumle regningene som kommer i posten og på mange måter er jeg sjeleglad for at de fleste regninger nå kommer automatisk på nettet! 😁 jeg har nemlig min erfaring med postkasse-angst og syns fortsatt at det er skummelt når disse brevene kommer inni heimen, dere skulle sett meg den dagen jeg fikk inkasso-varsel!😂 jeg er livredd for å gå i gjelds-fella igjen og gjør mitt ytterste for og holde stålkontroll på det som nå er “våres” økonomi, jeg vet altfor godt hvor fort det går utfor og nedenom og hjem.
Men over til poenget mitt med dette innlegget! responsen på tabu-innleggene mine er overveldende og lesernes erfaringer får meg på gråten, det er SÅ mange der ute som har store sår etter at noen dem stod nærme valgte og avslutte det kjæreste vi har, nemlig livet. 💔 Det viser seg tydelig at min oppfatning og min egen tendens til og holde slike ting for meg selv er noe som gjelder de fleste der ute, vi ønsker jo heller ikke å si noe feil eller noe som skal trigge noen som er i en sårbar situasjon ifra før, men det er viktig og snakke om også døden. Jeg kjenner jo det selv at det kryper inni meg når jeg åpner munnen om selvmord, det er noe guffent med det hele men også jeg har godt av å gå innpå tema som er ubehagelige, alle har det.❤️
Etter disse to tabu-innleggene mine har meldingene haglet inn, nå skal jeg sette meg ned og gå igjennom dem og lese dem nøye. Det gleder hjertet mitt stort at “fremmede” mennesker våger og dele med meg, det er en ting jeg aldri vil bli vant med og jeg setter det utrolig høyt, dere har min største respekt!🌹
Jeg har som sagt akkurat komt inn døra her hjemme og jeg har faktisk noe nytt og dele med dere men det må nesten vente til neste innlegg, jeg tror at det vil skje store endringer og forandringer i nærmeste fremtid og ting blir kanskje ikke slik vi trodde! 😁
Jeg har vært åpen om at jeg flere ganger har prøvd og avslutte livet mitt og har flere venner som har klart og gjennomføre det på tragisk vis, jeg merker at jeg selv sjelden snakker om dette på tross av at jeg er åpen om veldig mange ting i livet som er vanskelig. Hvorfor er det slik?
Da min beste venn tok sitt liv hadde familien hans det så vondt at dem valgte å ikke ha begravelse eller seremoni, det ble satt inn dødsannonse der det kom frem hvordan han døde, at han valgte det selv og etter dette ble det stilt, ifra alle. Det var nesten som om han forsvant ifra jordens overflate og har siden aldri komt opp. Sorgen har aldri fått blitt bearbeidet og jeg har aldri helt klart og sørget ferdig, det er fortsatt som ett åpent sår flere år etter og jeg bevisst unngår og gå innpå situasjonen. 💔
Jeg tenker at jeg av alle burde være konfortabel med å snakke om dette, jeg som ikke har noen problemer med og snakke om alvorlige hendelser som har skjedd i livet, jeg har delt både om voldtekter, alvorlig depresjon og traumer men noe stopper når det kommer til mennesker som velger døden. Jeg av alle vet hvor mørkt det er når man ser døden som en løsning. ❤️
I går var verdensdagen for forebygging av selvmord, en dag jeg markerer med å tenke på de jeg har mistet, med og skape fokus på åpenhet og ved og snakke om dette tabuet selvmord er. Vi MÅ bli flinkere til og snakke om dette! Det sier seg selv når hele 600 mennesker tar sitt eget liv hvert år i lille Norge 💔 Hva tenker du om dette? Har du mistet noen til selvmord eller har du tanker om hvorfor akkurat dette er så vanskelig og snakke om? Del gjerne tankene dine her ❤️👇
Bilde jeg malte da jeg var innlagt og savna heim m❤️
Responsen på gårsdagens innlegg er overveldende og hver eneste gang jeg velger å åpne litt opp viser det seg at det sitter mange der ute og føler akkurat det samme. Vi mennesker har en tendens til og tro at vi er aleine om det vonde, men når vi våger og lette litt på sløret finner vi ut av at vi langt ifra er de eneste. Åpenheten har reddet meg og min psykiske helse. Innlegget finner du her: HER
Det er mandag og det er påan igjen! det prikker i kroppen etter å komme i gang! mandagsstemningen er til og ta og føle på, jeg har verdens beste jobb og gå til, jeg bare gleder meg til hver eneste dag som kommer. Det er en ting som er helt sikkert og det er at jeg aldri kommer til og ta noe for gitt, jeg plukker ut disse tingene hele tiden som gjør meg dypt takknemlig. Livet er for kort til å gå rundt og ikke ha det bra! ❤️
Jeg kommer bare til og fortsette og dele disse tingene man helst har lyst å tie om og har lært at man skal holde for seg selv. Det har vist seg å være den eneste behandling som har fungert og meldingene ifra dere som jeg «treffer» der ute gjør at jeg ikke lenger er redd for og vise alle fargene mine ❤️
