Jeg ble rusfri 18.desember 2019 og i dag er dette hele 1000 dager siden! 😁 jeg falt ned trappa og knakk ryggen rett av og det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som førte til at jeg ble liggende med knekt rygg i 3 døgn på Haukeland sykehus, det er det verste jeg noen gang har opplevd men ble ett vendepunkt uten sidestykke.❤️
Det første året som rusfri gikk med til å bekjempe denne blodsykdommen, komme meg på beina etter en stor ryggoperasjon og starte denne tilværelsen som en som ikke ruser seg, for første gang i livet stod jeg uten medisinen min som jeg visste fungerte.
For første gang i mitt liv måtte jeg finne nye veier, og jeg var livredd. Det første året handlet om russug som forkledde seg i raseri og frustrasjon, det ble mange tårer dette første året og starten på denne prosessen har nok vært den vanskeligste delen.
Det første året klarte jeg og ta lappen og kjøpte min første bil, jeg starta opp ei etterverngruppe her i Måløy og ble en del av Rusettervernet som ble en familie for meg, Sebastian fikk også jobb og senere ble lærling og startet på denne prosessen. Det første året var brutalt. Sebastian drakk fortsatt det første året, hans rusmiddel har aldri vært alkoholen så han hadde en tanke om at alkohol kunne nytes “Normalt”, den jula slutta han også å drikke og innså endelig at dette også er rus. Det første året som rusfri valgte jeg også å opprette denne bloggen her, være fullstendig ærlig om fortiden min og faktisk klare og komme inn i samfunnet rundt meg igjen, her i lille Måløy.❤️
Når jeg tenker tilbake på det første året ser jeg ei forvirra jente som overhode ikke vet hva hun vil eller hvordan hun tenker og klare målene hun setter seg, men jeg ser også styrke og mot. ❤️
Det andre året som rusfri handlet om å holde foredrag for store folkemengder og få troen tilbake på meg selv, det andre året handlet i bunn og grunn om å bli komfortabel i den nye rollen min som den rusfrie Monica, det tar tid.
Jeg brukte det andre året til og være engasjert i saken min, spre ordet og hjelpe flest mulige som ønsket hjelpen min, jeg ble satt inn i styret i rusettervernet, jeg startet prosessen med og bygge opp alle relasjonene rundt meg og skapte meg ett hjem sammen med min kjære. Det andre året handlet rett og slett om å falle til ro, finne trygghet og gå til behandling. Det andre året handlet om å få diagnoser, behandle de store traumene og føle på at jeg satt med kontrollen igjen. Reparasjon handlet det andre året om.❤️
Det andre året handlet også for det meste om andre mennesker, om disse vi er pårørende til og ikke våres prosess. Vi innså at vi ikke er ansvarlige for andre mennesker og at også vi har lov og trekke oss tilbake ifra relasjoner.
Det tredje året handlet om bryllup! ❤️ ny jobb som erfaringskonsulent og å nyte alle disse tingene vi har klart og bygd opp.😁
På det tredje året merker jeg at det har roet seg ned, jeg er trygg på rollen min og har blitt så godt kjent med meg selv at jeg vet hvem jeg er. På det tredje året fikk jeg også ny operasjon på ryggen, der to plater og ni skruer ble fjernet, dette ble en større endring en jeg våget og drømme om, etter så lang tid med kroniske smerter var jeg smertefri for første gang og en ny hverdag med mer bevegelse og aktivitet ble endelig noe jeg kunne sette ut i liv! På det tredje året har vi oppnådd alle disse tingene vi har satt som mål, nå er målet for 2022 at Sebastian skal bli gjelds-fri og vi tenker og starte fremtiden våres for alvor (vi er snart i mål med gjelden).❤️
Jeg har sikkert ikke fått med meg alt i denne oppsummeringen av disse 1000 dagene for det har virkelig skjedd så vanvittig mye! 😳 dette er de fysiske tingene man kan se men de største endringene har skjedd inni oss, vi er ikke de samme menneskene vi var for 1000 dager siden og selv om min kjære mann har sprukket 2 ganger iløpet av disse 1000 dagene så fortsetter han og kjempe for og være ett rusfritt menneske, det er derfor jeg respekterer han så høyt.❤️
Å sprekke er en del av dette gamet, jeg har bare vært heldig som har klart og unngått det, det kan skje alle.
Jeg må si at det var rart og sette seg ned og lage dette innlegget, det har skjedd så mange store ting i livene våres og det er lett og ikke se endringene, hvor langt man har komt. Nå ble det veldig klart for meg at på kort tid har vi faktisk klart og ta livene våres tilbake. Vi slutter aldri og kjempe for det vi tror på! bloggen her har hjulpet meg masse igjennom alle disse 1000 dagene, jeg er stolt over å ha laget en plattform som handler om livet på både godt og vondt.❤️
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share