Jeg-Maten-Kroppen- Spiseforstyrrelsen som måtte gi tapt

Rett etter fødsel (akkurat fylt 16år)

 

Helt ifra starten fikk jeg og kroppen min ett dårlig forhold, jeg ser nå at dette grunner i misbruket jeg ble utsatt for da jeg bare var 5år og mobbingen jeg ble utsatt for på skolen.  Etter overgrepet ble jeg bevisst min egen kropp og egentlig klar over at jeg hadde en, jeg har i så mange år sett meg selv i speilet og bare sagt negative ting til meg selv, jeg har igjennom mange år hatt spiseforstyrrelser som har gjort at det eneste i hele verden jeg selv har hatt kontrollen over faktisk har vært vekten på min egen kropp og hvordan den har sett ut. Helt ifra jeg var veldig ung har min psykiske tilstand vist seg i ei mager jente som ikke spiste, maten har alltid vært min verste fiende men jeg har klart og tatt ett oppgjør med denne sykdommen og har aldri følt meg friskere en jeg gjør i dag.❤️

Kroppen min har alltid vært ekkel og om jeg hadde fått viljen min ifra starten så hadde nok alt på meg vært operert ifra bunn til topp, misbruket og misbrukene jeg har opplevd igjennom livet har gjort at kroppen min har vært skamfullt for meg, det har bare vært ett skall jeg har bært rundt men ikke likt, jeg har på mange måter følt meg fanget i min egen kropp, som om kroppen har vært en fiende av meg. 💔

 

Når man sitter og ser seg selv i speilet og kan ramse opp de tingene man ønsker og endre med seg selv så har man ett problem, ett problem som faktisk ingen operasjoner i hele verden kan løse, og først den dagen man lærer seg og plukke frem de positive tingene ved seg selv kan man bygges opp igjen og bli frisk. Først må man gjøre noe med sine egne tanker, hvordan man oppfatter seg selv og slutte å sammenligne seg selv med andre, først da kan man føle seg vel i sin egen kropp og starte å føle kjærlighet til seg selv.❤️

Jeg vet hvordan det er å gå rundt og hate kroppen sin, jeg har brukt mesteparten av livet på og finne feil og mangler med meg selv men den perioden jeg gikk opp 26kg på under en måned måtte jeg møte meg selv i døra, det ble en konfrontasjon med spiseforstyrrelsen, jeg kunne fysisk ikke gjøre noe med det, jeg kunne ikke kontrollere kroppen min lenger og spiseforstyrrelsen måtte se seg slått i  kampen. Nå skal sant sies at jeg måtte igjennom en steoridekur og kiloene var ikke naturlig gått opp, men når jeg tok meg selv i å overhode ikke ha kontrollen over min egen vekt, at uansett hvor lite jeg spiste gikk jeg fortsatt opp så tok jeg meg selv i å ta det med humor og jeg innså galskapen i sykdommen jeg har  hatt siden jeg var veldig ung. Jeg følte meg feit men lykkelig. 😁

 

 

 

Hele mitt liv har jeg brukt på og shame meg selv, på og fortelle at jeg selv ikke duger, at kroppen min er stygg, nå jobber jeg hardt for og trene på en sunn måte, spise god mat og ha som mål og føle seg frisk og sunn i sin egen kropp, jeg ønsker meg aldri tilbake til å hate min egen kropp fordi denne kroppen har bært meg igjennom så mye, den har ikke sviktet meg og den har vist sin styrke igjennom både sykdom og alvorlige skader, jeg er stolt over kroppen min, alle arrene jeg har og alt den representerer, for meg har kroppen min blitt mitt tempel og jeg akter og behandle den med den ytterste respekt. ❤️

 

 

Jeg er i dag sjeleglad for de kiloene som ble kastet på meg, jeg er sjeleglad for at oppgjøret med sykdommen som har kontrollert meg kom. Jeg trengte ett oppgjør for og faktisk klare og få ett normalt forhold til maten igjen, jeg har fortsatt ett anstrengt forhold til maten men på langt nær som før, nå vet jeg at jeg trenger mat for og kunne trene og bygge opp kroppen min, slik at om jeg blir syk så har jeg noe å gå på. Jeg har knekt ryggen rett av og kan nå gå på turer, jeg kan være aktiv og det var ingen selvfølge den dagen jeg fikk vite at jeg kunne bli lam og pleietrengende resten av livet.

Jeg nyter og springe på mølla og jeg nyter å gå ned i vekt på en sunn måte denne gangen! fordi jeg har respekt for kroppen min og ønsker og leve lenge. Jeg har gått ned 4kg og føler meg mer og mer konfortabel i egen kropp, målet er å komme ned til 70kg som er min idealvekt men jeg føler ikke lenger behovet for og kontrollere maten med en kjøkkenvekt, jeg føler ikke lenger behovet for å gå på vekten manisk hver eneste dag og telle kalorier. Jeg er endelig fri. ❤️

 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg