I går kom jeg over en artikkel om alle disse tilbudene som er avlyste for årets juleaften, og både frelsersarmeen og mange andre som skaper jul for andre har måttet avlyse på grunn av situasjonen vi nå er inni. Hjertet mitt blør og jeg måtte stoppe opp og slutte å trykke meg innpå disse linkene i fare for å gå på en smell selv, for jeg merker hvor sårt og ømt akkurat dette er for meg, og jeg klarer ikke å sitte her og se på denne fryktelige situasjonen mange nå stå ovenfor, det skjærer skikkelig i hjertet mitt og jeg kunne ønske det var noe jeg kunne gjort. Jeg tenker at nav og systemet nå må komme på banen og lage noen tilbud til alle disse som ellers kommer til å bli sittende mutters aleine på denne dagen der samhold og kjærligheten til hverandre virkelig står i høysetet, det er dagen der vi viser hverandre hva vi betyr for hverandre, den dagen vi er ekstra snille med hverandre og gir hverandre gaver og lager god mat sammen, det er en av de få dagene i året hele familien sitter rundt bordet for noen timer og nyter ett ekstra godt måltid sammen, det er den eneste dagen i året hele huset her er samlet i ett rom over tid, men jeg kjenner at jeg ønsker å boikotte hele juleaften om det er slik at så mange her i Norge vil bli sittende aleine på grunn av manglende tilbud. 

Året i år er helt spesielt for meg, det er mitt første år som edru og rusfri og det er det første året siden barna mine ble tatt ifra meg at jeg faktisk har gått inn for å ta julen tilbake og gjøre det beste utav den, det er første gang jeg har hatt ett intenst ønske om å spre julegleden som jeg har vært foruten i så mange år, og jeg har hatt ett ønske om å gjøre julen bedre for alle rundt meg. Det har lagt i mine planer nå i flere måneder, at jeg skulle gjøre noe spesielt utav denne julen, men lite visste jeg at tilbudene om gratis julemiddag til mennesker som ellers ikke hadde hatt denne muligheten ble avlyst, og jeg føler vi er like langt. Det er ikke mye jeg kan få gjort for menneskene som bor i storbyene, og som nå er mest av alt redde for å bli sittende aleine, jeg er en liten blogger ifra Vestlandet og tror jeg har vært i Oslo bare 2 ganger tidligere, jeg har så lite makt og sitter egentlig litt maktesløs her og er oppgitt over hele situasjonen! Det eneste jeg har er makten i ordene mine på denne lille bloggen her, og jeg håper at bønnene mine blir hørt! Jeg krever at det skjer noe for disse menneskene, så ingen slipper og måtte sitte aleine på denne dagen som er så viktig for så mange, man kjenner ekstra på savnet etter dem som ikke er her lenger, man kjenner ekstra også på denne annerledesheten og at man ikke passer inni disse rammene man skal ha som voksne mennesker, når man ikke mestrer sin egen hverdag er det ekstra tungt akkurat på denne dagen, og det siste man trenger er å måtte bli sittende aleine mens hele verden rundt deg sitter sammen med sine egne familier i sine pene hjem. Juleaften er for mange den værste dagen i året og man trenger ikke flere negative opplevelser med denne høytiden. Jeg håper jeg blir hørt, selvom jeg bare er en liten blogger ifra Vestlandet, jeg boikotter julen om det ikke skjer noen endringer og rettferdigheten får seire… jeg gir meg ikke, og orker ikke tanken på å sitte her og kose meg med julemiddagen mens andre her i Norge går rundt og sulter og er ensomme, jeg håper flere er med meg!

Responsen på denne bloggen og all tilbakemeldingen jeg har fått gjør inntrykk! Herrelighet at en blogg om livet, og mitt liv kan klatre seg oppå en slik plass på denne listen over hele Norge! Jeg er helt matt og helt satt ut av alle kommentarene og meldingene jeg har fått, og det gjør noe med meg når dere skriver at dere kjenner dere igjen og finner det godt å lese. Dette viser at ærligheten varer lengst og at å pakke ting inni sølvpapir aldri funker! Det er så mange ting her inne som kommer rett ifra hjertet mitt, det er sårbart og legge seg fullstendig flat og innrømme både feil og mangler med seg selv, og det å innrømme at man savner noe som er så feil har tatt meg lang tid og godta selv. Jeg er rusmisbruker, jeg har vært dette i 18år! Jeg har bare vært edru i 340 dager, jeg kan ikke forvente å aldri kjenne på dette og hos meg kommer det ut i frustrasjon. Man lærer mens man går veien, og jeg har min egen heiagjeng igjennom denne bloggen, og ett talerør jeg aldri før har hatt, det føles rett og slett befriende og dele dette med dere.

Jeg er en enkel sjel på ett lite sted på Vestlandet, det bor ikke så mange her i bygda våres, selvom den har bystatus så er det ikke mye som tyder på at dette er en by (skriver jeg i fare for store konflikter) Måløy er stedet jeg har vokst opp og har brukt hele livet på og være en outsider. Jeg har aldri vært en del av samfunnet rundt meg fordi jeg har rusa meg bort og aldri hatt ønske om å smelte inni samfunnet på noen måter. Etter at jeg startet denne bloggen her og fortalt sannheten bak alt som har skjedd, har jeg funnet tilgivelse og omsorg der jeg trodde det var fysisk umulig, jeg har med ett følt meg som en del av samfunnet og ikke så anderledes som før. Denne bloggen her har hjulpet meg med å nå ut med sannheten, og det føles godt for meg at alle vet. Jeg har blitt spurt om jeg vil angre på ærligheten, men svaret er alltid nei. Ærligheten min har hjulpet meg innigjen i samfunnet etter å ha vært en misbruker i 18år, jeg har gjort mange dumme ting og har hatt ett meget dårlig rykte her jeg bor, og nå tror jeg dette ryktet er erstattet av positive ting, og denne bloggen har vært ett hjelpende middel. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å gå ifra å holde alt inne og aldri fortelle noen om hvordan man egentlig har det med seg selv, til å sitte her og dele åpent og ærlig om de mest brutale tingene som har skjedd, uten filter og helt åpent er skummelt på mange måter. Jeg har prøvd hele veien og aldri henge ut noen, og alltid være bevisst på at dette er min historie, og bare min historie har vært viktig for meg. Jeg kunne sittet her og hengt ut mange, men jeg velger og la være fordi jeg ikke får noe som helst utav dette. Jeg ønsker å påpeke feil jeg ser, uten å henge ut noen slik at disse tingene blir tatt tak i og gjort noe med, jeg ønsker å være the one for noen, noen som ikke har det så godt som jeg har det, og som jeg kan komme inni livet til og vise at det faktisk er mulig og leve ett fullverdig liv uten rusen, for det hadde jeg aldri trodd selv! 

Den desiderte verste tanken jeg tenkte da jeg rusa meg, var tanken på å måtte leve uten alkoholen, jeg trodde det oppriktig ikke var mulig, så feil kan man altså ta! Om noen hadde laget en slik blogg og fått meg til å lese den (for jeg var totalt imot blogger før), så tror jeg at jeg ville kjent meg igjen i mange av tingene jeg nå velger og dele med dere, jeg ville kansje sett at det faktisk er mulig og at det ikke hadde blitt så forferdelig skummelt og kuttet selv. Jeg ønsker å spre lyset med denne lille bloggen min, jeg ønsker å vise dere hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra, og hvor sinnsykt langt man kan komme om man aldri gir opp! Det vil komme mange dårlige perioder, der man må fysisk holde seg fast for å klare seg igjennom dagene, men så kommer disse solskinnsdagene der man våkner og har det relativt ok! Det er det dette handler om, disse dagene der man føler freden i sjelen og kjærligheten til livet igjen. 

Jeg har mistet utallige venner og nære mennesker på min egen alder, mennesker som aldri hadde gått bort om det ikke hadde vært for rusen. Noen av dem hører jeg i det fjerne, for rusfri ville jo vi alle være en gang, nå har jeg brøyta veien, jeg har vist at det er mulig og jeg yter max om noen ønsker å prøve det samme, jeg har laga en gruppe, og med det har jeg laga ett tilbud. Nå slipper jeg og begrave nok en nær venn med tankene om at jeg kunne gjort noe mer, nå gjør jeg alt for å vise veien, og slipper dermed denne gnagende tanken om at mennesker mangler tilbud til å ta det første steget. Jeg håper mange følger med! 

Vi går i møte en mørk tid for mange, og jeg oppfordrer alle til å vise ekstra omtanke i denne perioden, det skal så ofte så lite til! Del denne bloggen og vis verden at det faktisk er mulig og snu livet helt opp og ned! Vis at tilbudene er der om ønsket om rusfrihet melder seg, og når jeg klarer dette så klarer alle det! Jeg nekter å gi meg og kommer til å jobbe for dette til krampa tar meg, jeg har sett og hørt så mange historier om hvordan jula er noe mange gruer seg til, og jeg selv har ett intenst hat til denne høytiden, jeg ønsker å snu dette for mange men det føles ut som utfordringen er så stor og jeg er så liten, det er ikke mye jeg får gjort men for dem rundt meg kan jeg gjøre alt! Du kan gjøre en forskjell og om du er i tvil så kan du tenke deg at du sover i ett rom med en eneste mygg 😉 jeg ønsker å være den myggen! 

Nå har vi blitt oppringt tre dager på rad om boller på bakeriet på Bryggja og har kjørt rundt til mennesker som setter stor pris på dette gratistilbudet! Det gjør noe med en når man kan drive på med dette på lørdager og fredagskvelder, og det er når slike ting kan gi meg kick isteden for rusen i helgene jeg merker hvor lite jeg savner livet jeg hadde før. Nå er det ett valg for meg, for det er ingen som tvinger meg til rusfrihet eller jeg er ikke tvunget på noen måter. Jeg kunne like greit tatt meg en øl i kveld og ikke tatt noen skade av dette, men jeg velger å la være, og det gjør meg faktisk ingenting lenger 🙂 det gjør meg overhode ingenting og sitte og se andre ta seg en øl og nyte den, for meg betyr det bare angst og elendighet, og jeg skal huske den følelsen i mange mange år fremover. Jeg har lenger ingen gode minner ifra rusen og det bruker jeg til min egen fordel for alt det er verdt. 

I dag ble jeg skikkelig lei meg da jeg kom over en artikkel om at alle tilbud for juleaften er avlyst og at mange er redde for å bli sittende aleine på juleaften, hjertet mitt blør faktisk for disse menneskene som har lite ifra før og som blir om mulig enda mer utenfor akkurat på denne dagen. Jeg selv har ett anstrengt forhold til juleaften, og har veldig få gode minner ifra denne høytiden som mange gleder seg så stort til, for meg handler det om å være sammen med dem man er glad i, og når man ikke lenger kan være det heller, så ser det faktisk mørkt ut for mange. Jeg vet tusenvis av mennesker sitter og sliter nå, nå når det er forventet at vi skal kose oss i disse vellykka livene våres, med alle pakkene og ikke MINST, dyre pakkene. Vi skal pynte hele huset og bordet skal være så pent ,og her i huset er det den eneste dagen i året mamma nekter oss og snakke om vanlige ting, og vi får kjeft om vi snakker om noe som ikke er særlig koselig, det er så store forventninger om at akkurat denne dagen så skal alt være så forbanna perfekt, og jeg passer ikke inni denne settingen what so ever! Jeg føler meg kvelt! Jeg får angsten langt oppi halsen mange måneder før selveste juleaften og puster lettet ut idet vi entrer januar igjen, det er som å leve i konstant uro og man blir minnet på hvor mislykka man er i livet. Uten barna mine er jula ingenting og feire, og uten dem er det ingen mening igjen, jeg har sagt at jeg skal prøve å gjøre denne jula til den beste noensinne, men artikkelen som viser hvor bekymret menneskene i storbyene er for å bli sittende aleine på juleaften traff meg! Jeg kommer ikke til å kose meg igjennom julemiddagen når jeg har disse menneskene i bakhodet, og tanken på at så mange sitter mutters aleine og sikkert ikke har ribbe på menyen, disse som har så lite ifra før og er helt avhengige av disse tilbudene når vi andre sitter sammen med familiene våres og koser oss i varmen, fordi vi er mer vellykka enn dem…. jeg spyr! 

Om det ikke blir en ordning for menneskene rundt om i Norge, om dem ikke har ett sted og gå for å få seg denne tradisjonelle julemiddagen, og muligheten til å være sammen med andre, så avlyser jeg herved jula her hjemme også. Jeg makter ikke å sitte her i det varme hjemmet mitt og se på at andre som sliter ifra før blir nedprioritert på den viktigste dagen i året. Her snakker vi om omtanke og empati for andre mennesker, og jeg oppfordrer alle som har muligheten til det å be noen hjem til seg. Det er fullt mulig og teste seg for viruset før juleaften, det er fullt mulig og holde meteren i de fleste hjem, vær nå så snill og vis ekstra omtanke for dem rundt deg og åpn opp hjemmet ditt også i disse koronatidene! Jeg nekter å sitte taus og se på at så mange mennesker er kjemperedde for å bli sittende aleine, for jeg vet hvordan dette føles! Jeg har kjent dette på kroppen selv, og jeg vet hvor sinnsykt vond denne tiden som skal være så koselig kan være, for dem som ikke er helt perfekte og har alt på stell. Jeg avlyser herved julen om dette ikke blir en ordning på… 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Det MÅ finnes en løsning på dette som fungerer, vi må ta hensyn til den psykiske helsen og ikke bare den fysiske.. få opp øya! 

Jeg vil tørre å påstå at jeg har prøvd alle ulike måter og håndtere min psykiske helse på, og har i mange år arbeidet hardt for å fortrenge fortiden. Den vil alltid hjemsøke meg når jeg minst venter det om jeg ikke starter å bearbeide disse spøkelsene som ligger der, og ofte opplever jeg å komme på ting som har skjedd men som jeg har lagt i glemmeboken, ikke fordi det ikke har preget meg men det har skjedd så mange ting som jeg bare har bedøvet bort i rusen og prøvd å glemme så hardt at jeg har klart det. Jeg tenker det er en dårlig måte og håndtere ting på, og er klar for å bekjempe en og en ting. Jeg er ikke ett menneske som gjør noe halvveis, og jeg bruker dette til min egen fordel as we speak! Det er på tide og gjøre ett oppgjør med fortiden slik at jeg kan gå videre og forstå hvem jeg er og hvorfor det har blitt som det har blitt. 

Denne lørdagen her føyer seg inni en av de beste dagene jeg har hatt på veldig lenge. Vi har bestilt pizza og bare vært her sammen vi to <3 det flyter over på bordet foran oss men vi ofrer det ikke en tanke. Det stormer rundt oss utenfor, det lyner og tordner og det smeller i huset i de sterkeste kastene, men vi enser det ikke. Jeg er tilstede i øyeblikket, jeg er her og nå og det er nok for meg, jeg kjenner på forelskelse i mannen ved siden av meg, min største støttespiller og partner in crime, vi begge har en fortid men har jobbet sammen siden den dagen vi møttes med å bygge hverandre opp og se det positive i alt. Jeg kan alltid regne med denne mannen som sitter ved siden av meg, jeg vet han aldri viker min side når jeg behøver han, og selvom vi ikke er stormende forelsket døgnet rundt så har vi funnet måter og vise hverandre kjærligheten til hverandre på, som ingen andre kan forstå. Vi behøver ikke å si så mye, vi bare vet vi har hverandre og at vi jobber sammen for noe som er større enn oss, og det føles godt å ha noen som virkelig forstår en, og som aldri dømmer. 

Programmet «hver gang vi møtes» snurrer på tv-en og jeg kjenner for første gang på lenge at jeg virkelig slapper av, og etter en dårlig periode var det dette jeg behøvde mest. Jeg kjenner virkelig hvor slitsomt det har vært og gå og slite, men er glad for at jeg har funnet denne åpenheten og ærligheten som jeg deler på denne bloggen her! Uten den hadde jeg fortsatt levd i fengselet jeg laga meg selv, uten å fortelle noen om noe, og gått på smeller etter smeller uten å forandret meg. Jeg makter ikke lenger å gå i mitt gamle mønster, og etter 18år så har jeg forstått at det ikke fungerer for meg, jeg ønsker bare å være tilfreds med livet mitt, finne roen i hverdagen og nyte denne tilværelsen som jeg er så heldig og få leve. Det skal ikke så mye til ofte, en pizza foran tv-en sammen med sin bestevenn og kjære på en lørdagskveld, så får andre bare feste og ha det morro, for dette er så mye mer verdt en rusen som har ødelagt alt jeg har hatt. Dette er som balsam for sjelen og en etterlengtet avkobling! Virkelig deilig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er lørdag og jeg ligger her og slumrer på sofaen og det har jeg gjort i hele dag! Helt fullstendig uten skam eller dårlig sanvittighet, vi har fri i helgene her i heimen uten stress og mas og vi tar det helt piano! Før bydde helgene på festing og drikking og lørdagene var ukas beste drikkedag! Det var også tid for planlegging for ølsalget er jo stengt på søndager, og vi fattet aldri helt vitsen med søndagsåpne butikker når ikke salget av alkohol var åpent, da kunne dem like godt holde stengt!

For min del som alkoholiker betydde lørdager egentlig at det var den eneste dagen de fleste andre også drakk som meg selv, for jeg hadde jo hatt fest hele uka som regel, og lørdagen var bare en av de 7 andre dagene, så lørdager var kun spesielle fordi de ellers tomme pubene var fylte med mennesker, og jeg drakk offentlig. Ellers ble jeg sittende inne med gjengen min og klarte å skjule meg selv, men i helgene ble alt det dumme jeg gjor under mine fyllekuler sett og oppdaget, noe som førte til en sinnsyk angst. Det eneste jeg sitter igjen med er denne angsten som alltid kom etter at jeg hadde vært ute i helgene, den var ekstra ekstrem fordi det jeg ellers gjor privat nå ikke var så privat lenger. 

Med hånden på hjertet så husker jeg kansje 1/20 ganger ute og ble alltid  rammet av ekstremt hukommelsestap, og jeg behøvde ikke å drikke så mye for å oppleve dem heller. Jeg husker at jeg fikk blackouts av bare noen øl en gang, og ble skikkelig skremt! Og under disse blackoutsene kom historiene, disse ekstreme historiene om alt jeg hadde sagt og gjort, noe jeg overhode ikke husket noe av selv. Jeg tenkte inni meg at jeg kunne drept noen, faktisk uten å vite det, og tankene på alle disse stygge ordene som kom utav munnen min, som jeg overhode ikke mente ga meg en vanvittig og konstant dårlig sanvittighet.

Nå 339 dager etter at jeg slutta å drikke så er det dette som skiller seg ut som det jeg savner minst. Jeg er SÅ lei av å gå og angre på ting! Bygge opp en helt sinnsyk angst over ting jeg har gjort hele tiden, og bare drikke det bort igjen. Man tror helt ærlig på det selv, at man kan drikke bort all skammen, men den lager bare enda mer problemer og konflikter. Det er en evig vond sirkel og man blir SLITEN! Jeg er så lei av å være på denne evige jakten på mer, uten ro eller fred i sjelen, dette med å være så redd for å gå glipp av noe, for jeg måtte være overalt hele tiden, ifare for å gå glipp av en fest eller en samling. Denne rastløsheten i sjelen, dette higet etter noe som ikke finnes, denne evige angsten som bare blir værre og værre, og til slutt orker man ikke å se seg selv i speilet lenger. Jeg er så lei av å våkne etter one night stands med mennesker jeg ikke en gang liker, jeg er så lei av denne walk of shame i skittne klær og en skitnere sanvittighet og selvrespekt, jeg ønsker bare å våkne i min egen seng med min helt egne partner, der jeg vet hva som har skjedd og uten panikken over fremtiden. 

Jeg er så fryktelig lei av å høre om en fest og kjenne adrenalinet i kroppen og denne følelsen av å måtte være der, og jeg er glad jeg i dag sitter i min egen stue og vet at lørdagen er her, og at mange drikker uten å føle suget etter dette selv. Jeg er for gammel for dette evige kaoset, jeg er for smart til å ha så lite selvrespekt for meg selv at jeg skader meg for å få ut smertene jeg føler psykisk, jeg har for mange smarte ting til å holde munnen min og jeg er viktig nok til å la være å ruse meg bort. Jeg fortjener denne freden i sjelen min, den er min og bare min. Rusen har ødelagt hele meg som menneske, men jeg har brukt 339 dager på å reise meg igjen, jeg har troen på fremtiden helt uten rusen, og DET hadde jeg aldri trodd jeg ville si! Jeg har gått ifra å tenke at søndagsåpne butikker uten ølsalg var det dummeste jeg hadde hørt, til å arrangere alkoholfritt julebord og aldri hatt det så fint før. Det er mulig og endre også denne rusen som bare er ett symtom på indre kaos, jeg har lykkes og fylle tomrommet alkoholen etterlot seg med ekte livsglede og kvalitet! Tusen tusen takk for at jeg får lov å dele dette med dere, og takk for at jeg fortsatt er i live etter alle disse årene! Jeg er stolt over at kroppen min fortsatt fungerer etter så mye rus, og jeg har mange venner som ligger under jorden den dag i dag, jeg er en av dem som klarte seg, og jeg håper dem er stolte over meg den dag i dag! <3 jeg gjør dette for dem som ikke fikk denne muligheten, og det er mange av dem!

Du vet den følelsen når du er en plass og er der 100%? Når du klarer å nyte øyeblikket og er fullstendig tilstede? 

Etter at jeg sluttet å ruse meg har jeg funnet denne tilstedeværelsen og freden i meg selv, og jeg har virkelig satt pris på denne fordi jeg aldri har innehatt denne egenskapen og har aldri vært tilstede noensteder, jeg har vært ett flyktig menneske som har kunnet sittet på ett møte og planlagt i mitt eget hode resten av dagen, og har aldri hatt roen på meg til å nyte ett eneste øyeblikk, selv hvor fantastiske dem har vært.

Når jeg har vært med barna mine, og har gira meg opp over samvær i lang tid i forveien, har jeg sett på klokka og telt ned til nedturen som ville komme etterpå og har heller ikke der klart å være fullstendig tilstede, og i mange år ga dette meg skikkelig dårlig sanvittighet. Det er jo ikke slik at jeg ikke nyter disse øyeblikkene eller ønsker å være i nuet, men jeg har bare ikke hatt denne roen over meg til å forbli ett sted og faktisk være der. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Denne roen og freden til å forbli ett sted over tid og bare nyte det som skjer er vesentlig for mitt liv, og noe jeg behøver for å kunne ta med meg disse tingene videre og bruke dem i livet som kommer, jeg behøver denne roen over meg for å klare å sette pris på det jeg har og å ha oppdaget sjelefreden er den største velsignelsen som har kommet med rusfriheten min. 

Nå har jeg hatt en dårlig periode, og jeg merker at med en gang jeg begynner å slite psykisk så forsvinner denne freden for meg, og det føles som om jeg har fått noe i gave for så og miste den litt etter litt, jeg merker det på hele meg at jeg ikke er tilstede lenger, at jeg ikke på samme måten nyter disse øyeblikkene, og higer etter å finne den igjen.

En gang sa jeg til ruskuratoren min at jeg hadde funnet denne roen, og det var i forbindelse med at jeg traff min kjære. Jeg fortalte at jeg trodde det var slik det skulle være, i bunn og grunn har vi mennesker denne roen og det er derfor så mange klarer å ha ett normalt liv og være fornøgde med dette, jeg har bare ikke eigd denne roen og har blitt ett menneske som hele tiden søkte etter rusen og den freden den ga meg en stund. Jeg er helt avhengig av å ha fred i sjelen min for å klare dette livet her, og jeg tror det er en naturlig ting vi mennesker må ha. Jeg tror dette kaoset innvendig og alle de flyktige tankene ikke er hos mennesker som har helt vanlige liv, jeg tror dem har funnet sjelefreden og jeg har vært så heldig og har fått kjenne på den. Jeg ønsker den tilbake for det hjalp meg og sette pris på livet slik det er, og ikke søke etter noe mer og større hele tiden, og jeg var veldig tilfreds i meg selv uten uroen og uten denne evige jakten. 

Jeg kommer selvsagt til å finne denne roen igjen, det er ingen tvil om dette. Men nå har jeg fått en påminner på hvordan hele livet har vært, uten denne freden og uten å stoppe opp og nyte. Jeg har aldri helt skjønt dette med å nyte øyeblikket, være i nuet eller leve hver dag som om det er den siste, jeg har aldri før vært der og klart dette, men nå vet jeg hva dem snakker om, det er jo hele poenget med livet i seg selv. Det skal ikke være kaos hele veien, det skal være lettere og leve en livet jeg har lagt bak meg, man skal vite om farene før dem dukker opp og stabiliteten det normale livet har gitt meg har vært en gudegave. Jeg har aldri vært lykkeligere og tryggere enn når jeg får lov å leve rusfritt og leve som normalt, jeg behøver ikke disse store dyre tingene, ei heller gull og diamanter, jeg behøver bare mennesker som jeg stoler på og som jeg vet er glad i meg, jeg behøver bare familien min og hjemmet mitt, så kan jeg utføre underverker, så lenge jeg får lov å oppleve denne sjelefreden som gir meg indre ro og styrke til å fortsette og stå opp for andre mennesker som ikke er sterke nok til å gjøre det selv. Jeg savner sjelefreden, men den kommer tilbake etterhvert som livet stabiliserer seg og jeg blir trygg i meg selv igjen. 

Sjelefreden er nøkkelen til ett godt liv! 

Jeg har angst og sliter med traumer etter en vanvittig tung periode i livet mitt, og jeg har slitt den siste tiden med å møte dette som trigger meg som mest! I bunn og grunn er det bare ett menneske som får ut det værste i meg av angst og uro. Jeg har gått med en tanke i hodet at det værste marerittet mitt ville være å møte dette mennesket på gata og være helt aleine, og måtte stå foran han og møte angsten og ansiktet hans, jeg ville ikke holdt det ut trodde jeg, og jeg var helt overbevist om at jeg ville bli lammet av panikkangst idet jeg møtte dette mennesket. 

I dag var jeg tidlig ute til julebordet (som alltid) og skulle hente meg en parkeringslapp da jeg steg utav bilen med ett smil om munnen og kjempegiret for en koselig kveld med gjengen! Det første jeg ser komme imot meg er denne personen som jeg har bygd opp en helt vanvittig angst for og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ofret han ett blikk og fortet meg bort til automaten, og klarte å nesten falle. En kombinasjon av glatte pensko, nærvøsitet og panikk… jeg ristet på hendene og presset på knappene febrilsk der en stund og helt uten mål og mening, og jeg ventet bare på tidenes angstanfall som jeg alltid får, men denne gangen var det anderledes! Jeg lot ikke panikken ta meg denne gangen, jeg forholdt meg rolig og førte meg selv igjennom noe som bare for noen dager siden ville slått meg fullstendig ut, og jeg er så lettet! 

Forrige tirsdag gikk jeg i fullt anfall bare fordi noen ringte meg og sa at han var i bakgrunnen, og det sier litt om hvor lite som faktisk skal til. Jeg har nå hatt det dårlig siden den gangen, og i dag møtte jeg han på gata uten å reagere med annet en overasskelse over at jeg selv ikke reagerte så kraftig som jeg pleier. Jeg og psykologen min snakker mye om tåleranserom, det er der vi ønsker at angsten skal være, ikke over eller under, men i midten slik at jeg kan leve med den.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Jeg sier ikke at jeg er friskmeldt og ready to go! Men jeg sier at jeg føler at jeg har kommet litt lengre, og legger meg ikke i skjul fordi at det er fare for at jeg møter han på gata lenger. Jeg må akseptere at jeg ikke kan forandre fortiden, ei heller ikke andre mennesker, men jeg kan gjøre noe med meg selv og mine reaksjoner, for meg er han ett dødt kapittel og jeg må tilgi for min egen del, og er veldig glad for at jeg ikke kollapser hver gang jeg blir utsatt for traumene ifra fortiden, og at jeg ikke lenger er livredd for å være ute i fare for å møte denne personen. Det er ikke jeg som skal straffes for dette lenger, jeg makter ikke flere nedturer på grunn av dette, og i dag har jeg tatt ett kjempeskritt fremover mot noe som er bedre og tryggere for meg selv! Jeg er virkelig lettet i kveld, og føler store byrder er borte ifra skuldrene mine <3

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dem som sier at det ikke er fest uten alkohol kan bare gå og legge seg! For vi har det enda kjekkere uten, pluss at vi våkner i morgen uten å være fyllesjuk etter tidenes julebord som jeg har arrangert for første gang! Det hele ble en suksess med både bowling og tidenes julemiddag med dessert! <3 på Kraftstasjonen med gjengen ifra Vestkapp som duket opp og sørget for at alle restriksjoner og sikkerhetsregler var innafor! Vi følte oss trygge, veldig mette og fornøgde med service og mat! Tusen takk! 

Dette her var en ny og veldig fin opplevelse i rusfriheten min og det ga en fryktelig mersmak! Neste år tenker jeg at vi drar den enda lenger, og gjør julebordet våres enda større og lengre! Men i år måtte vi ta noen hensyn. Jeg føler at uansett hva vi hadde funnet på, så hadde det blitt god stemning og latteren henger alltid like løst når vi er samlet. Jeg har blitt skikkelig glad i gjengen min, og er så glad for at vi kan finne på slike ting også på privaten! Flokken min og familien min <3 jeg har kosa meg glugg ihjel og går til sengs med ett smil om munnen!        

Jeg har ennå ikke helt forstått at det er fredag og henger litt etter merker jeg, men nå er jeg for alvor klar for å ta helg sammen med min kjære etter denne hærlige kvelden! Endelig har han fri og vi kan gjøre akkurat det vi vil! Luksus!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

I dag har vi hentet ny tv-boks etter å ha sittet uten tv i over ett år nå, og bare brukt cromecast fordi vi ga bort boksen og tv-en våres til dem nede da deres skapte problemer i heimen. Jeg tenkte det var like greit å sette ned våres ting som fungerte en å ha dem to uten tv og bare tid til frustrasjon, for tv er viktig her i huset og ikke bare for meg! Det kan by på store problemer når dem trykker vilt og får alt utav stille og jeg blir daglig ringt for support om det er til tv-en eller dataen som kræsjer på magisk vis uten at noen har rørt den. 🙂

Nå går vi imot juletider og vi har voldtatt alt av apper for tv-titting og har pløyd igjennom alt som går an å se, så nå blir det godt å få vanlig tv i hus, og jeg husker nesten ikke sist jeg så en reklame! Vi går imøte en tid der det blir masse koselige programmer og følge med på, så nå gleder jeg meg til jeg har fått til dette vidunderet, og undrer meg over hva Sebben min sier når jeg har klart dette helt på egenhånd 🙂 litt suprise i hverdagen spriter opp forholdet, og her gjør vi alt spesielt for å ikke gå lei i en hektisk og rutinebasert hverdag! Det er viktig. Jeg finnes ikke teknisk og har liten impulskontroll, dette medblandet i utrolig lav tålmodighet så er det bra av meg å klare dette her selv, uten å banne høyt igjennom det hele.

Jeg gleder meg til julebord om noen timer, og å få litt positive impulser inni livet mitt, for her har det vært trått og slitt i mange mange dager. Jeg kjenner jeg er fullstendig flat og tom, og det er overhode ingen god følelse! Jeg skal heller ha det vondt og føle noe enn å være på denne måten og ikke føle noe som helst. Heller deppa enn tom!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg satser på at tv-en kommer inn og at jeg får orden på dette, men det ser ganske så mørkt ut for noen uten teknisk innsikt! Men dagen blir vel bra uansett 🙂 ha en strålende fredag og helg kjære lesere! <3 blir masse bilder ifra julemiddag og skøy senere!                            

Julebord og alkohol henger ofte sammen, og i kveld har jeg arrangert ett julebord der det ikke blir servert alkohol. Jeg satser på underholdning og aktivitet og håper at det kan veie opp for tomheten på bordet og bruddet med mange tradisjoner for mange. Jeg har selv aldri gått på ett julebord uten promillen, en har både skrevet under på hvit jul og en kontrakt med meg selv, så dette føyer seg bare inn som enda en ting i det nye livet som blir anderledes og sikkert mye bedre! 

Det er en kjent sak at på julebord skjer det saker som faktisk ender i sparken for mange og det er mange som får store problemer med å komme tilbake til arbeidsplassen sin og møte alle sammen igjen! Den store fylleangsten er vel en av disse tingene jeg savner minst når det kommer til fortiden. Jeg er helt sikker på at vi får en heidundrandes kveld uten alkohol og vi kommer ikke en gang til å merke forskjellen! 

Livet har forandret seg og om noen hadde invitert meg på ett alkoholfritt julebord for ett år siden så hadde jeg nok ikke en gang dukket opp. Jeg setter pris på disse sosiale sammenkomstene man kan ha i disse tider, med avstand og restriksjoner blir man oppfinnsom og man finner andre måter og vise omsorg for hverandre på, jeg tror dette er nøkkelen for fremtiden våres som vil være anderledes. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Jeg prøver å ta denne julen tilbake, og julebord er en del av tradisjonene. I år blir det anderledes men jeg har valgt å ikke avlyse! Det er fullt mulig og gjennomføre slike ting med visse forandringer og jeg tenker at det er viktig med noen sosiale lag for den psykiske helsen våres. Vi kommer nok til å leve anderledes i lang tid fremover, og om vi blir sittende aleine kan man egentlig bare gi opp med en gang. Jeg setter psykisk helse ofte foran den fysiske, og slik må det nesten være i denne tilværelsen. 

Det er endelig helg! Og min kjære har hatt sin første uke i ny jobb! Det er en spennende tid for oss dette her, det er på mange måter en tipasningsprosess vi er igjennom med ulike arbeidstider og andre rutiner, men vi klarer alt vi sammen. Jeg gleder meg til å ha han hjemme litt i helgen for vi har omtrent ikke vært sammen denne uka, og det er vi ikke vant til her i heimen. Denne helgen blir bra! Og jeg kjenner at jeg er på vei til ett bedre sted mentalt! Nå kan det bare gå en vei 🙂