Nå har vi blitt oppringt tre dager på rad om boller på bakeriet på Bryggja og har kjørt rundt til mennesker som setter stor pris på dette gratistilbudet! Det gjør noe med en når man kan drive på med dette på lørdager og fredagskvelder, og det er når slike ting kan gi meg kick isteden for rusen i helgene jeg merker hvor lite jeg savner livet jeg hadde før. Nå er det ett valg for meg, for det er ingen som tvinger meg til rusfrihet eller jeg er ikke tvunget på noen måter. Jeg kunne like greit tatt meg en øl i kveld og ikke tatt noen skade av dette, men jeg velger å la være, og det gjør meg faktisk ingenting lenger 🙂 det gjør meg overhode ingenting og sitte og se andre ta seg en øl og nyte den, for meg betyr det bare angst og elendighet, og jeg skal huske den følelsen i mange mange år fremover. Jeg har lenger ingen gode minner ifra rusen og det bruker jeg til min egen fordel for alt det er verdt. 

I dag ble jeg skikkelig lei meg da jeg kom over en artikkel om at alle tilbud for juleaften er avlyst og at mange er redde for å bli sittende aleine på juleaften, hjertet mitt blør faktisk for disse menneskene som har lite ifra før og som blir om mulig enda mer utenfor akkurat på denne dagen. Jeg selv har ett anstrengt forhold til juleaften, og har veldig få gode minner ifra denne høytiden som mange gleder seg så stort til, for meg handler det om å være sammen med dem man er glad i, og når man ikke lenger kan være det heller, så ser det faktisk mørkt ut for mange. Jeg vet tusenvis av mennesker sitter og sliter nå, nå når det er forventet at vi skal kose oss i disse vellykka livene våres, med alle pakkene og ikke MINST, dyre pakkene. Vi skal pynte hele huset og bordet skal være så pent ,og her i huset er det den eneste dagen i året mamma nekter oss og snakke om vanlige ting, og vi får kjeft om vi snakker om noe som ikke er særlig koselig, det er så store forventninger om at akkurat denne dagen så skal alt være så forbanna perfekt, og jeg passer ikke inni denne settingen what so ever! Jeg føler meg kvelt! Jeg får angsten langt oppi halsen mange måneder før selveste juleaften og puster lettet ut idet vi entrer januar igjen, det er som å leve i konstant uro og man blir minnet på hvor mislykka man er i livet. Uten barna mine er jula ingenting og feire, og uten dem er det ingen mening igjen, jeg har sagt at jeg skal prøve å gjøre denne jula til den beste noensinne, men artikkelen som viser hvor bekymret menneskene i storbyene er for å bli sittende aleine på juleaften traff meg! Jeg kommer ikke til å kose meg igjennom julemiddagen når jeg har disse menneskene i bakhodet, og tanken på at så mange sitter mutters aleine og sikkert ikke har ribbe på menyen, disse som har så lite ifra før og er helt avhengige av disse tilbudene når vi andre sitter sammen med familiene våres og koser oss i varmen, fordi vi er mer vellykka enn dem…. jeg spyr! 

Om det ikke blir en ordning for menneskene rundt om i Norge, om dem ikke har ett sted og gå for å få seg denne tradisjonelle julemiddagen, og muligheten til å være sammen med andre, så avlyser jeg herved jula her hjemme også. Jeg makter ikke å sitte her i det varme hjemmet mitt og se på at andre som sliter ifra før blir nedprioritert på den viktigste dagen i året. Her snakker vi om omtanke og empati for andre mennesker, og jeg oppfordrer alle som har muligheten til det å be noen hjem til seg. Det er fullt mulig og teste seg for viruset før juleaften, det er fullt mulig og holde meteren i de fleste hjem, vær nå så snill og vis ekstra omtanke for dem rundt deg og åpn opp hjemmet ditt også i disse koronatidene! Jeg nekter å sitte taus og se på at så mange mennesker er kjemperedde for å bli sittende aleine, for jeg vet hvordan dette føles! Jeg har kjent dette på kroppen selv, og jeg vet hvor sinnsykt vond denne tiden som skal være så koselig kan være, for dem som ikke er helt perfekte og har alt på stell. Jeg avlyser herved julen om dette ikke blir en ordning på… 

Det MÅ finnes en løsning på dette som fungerer, vi må ta hensyn til den psykiske helsen og ikke bare den fysiske.. få opp øya!