I går kom jeg over en artikkel om alle disse tilbudene som er avlyste for årets juleaften, og både frelsersarmeen og mange andre som skaper jul for andre har måttet avlyse på grunn av situasjonen vi nå er inni. Hjertet mitt blør og jeg måtte stoppe opp og slutte å trykke meg innpå disse linkene i fare for å gå på en smell selv, for jeg merker hvor sårt og ømt akkurat dette er for meg, og jeg klarer ikke å sitte her og se på denne fryktelige situasjonen mange nå stå ovenfor, det skjærer skikkelig i hjertet mitt og jeg kunne ønske det var noe jeg kunne gjort. Jeg tenker at nav og systemet nå må komme på banen og lage noen tilbud til alle disse som ellers kommer til å bli sittende mutters aleine på denne dagen der samhold og kjærligheten til hverandre virkelig står i høysetet, det er dagen der vi viser hverandre hva vi betyr for hverandre, den dagen vi er ekstra snille med hverandre og gir hverandre gaver og lager god mat sammen, det er en av de få dagene i året hele familien sitter rundt bordet for noen timer og nyter ett ekstra godt måltid sammen, det er den eneste dagen i året hele huset her er samlet i ett rom over tid, men jeg kjenner at jeg ønsker å boikotte hele juleaften om det er slik at så mange her i Norge vil bli sittende aleine på grunn av manglende tilbud.
Året i år er helt spesielt for meg, det er mitt første år som edru og rusfri og det er det første året siden barna mine ble tatt ifra meg at jeg faktisk har gått inn for å ta julen tilbake og gjøre det beste utav den, det er første gang jeg har hatt ett intenst ønske om å spre julegleden som jeg har vært foruten i så mange år, og jeg har hatt ett ønske om å gjøre julen bedre for alle rundt meg. Det har lagt i mine planer nå i flere måneder, at jeg skulle gjøre noe spesielt utav denne julen, men lite visste jeg at tilbudene om gratis julemiddag til mennesker som ellers ikke hadde hatt denne muligheten ble avlyst, og jeg føler vi er like langt. Det er ikke mye jeg kan få gjort for menneskene som bor i storbyene, og som nå er mest av alt redde for å bli sittende aleine, jeg er en liten blogger ifra Vestlandet og tror jeg har vært i Oslo bare 2 ganger tidligere, jeg har så lite makt og sitter egentlig litt maktesløs her og er oppgitt over hele situasjonen! Det eneste jeg har er makten i ordene mine på denne lille bloggen her, og jeg håper at bønnene mine blir hørt! Jeg krever at det skjer noe for disse menneskene, så ingen slipper og måtte sitte aleine på denne dagen som er så viktig for så mange, man kjenner ekstra på savnet etter dem som ikke er her lenger, man kjenner ekstra også på denne annerledesheten og at man ikke passer inni disse rammene man skal ha som voksne mennesker, når man ikke mestrer sin egen hverdag er det ekstra tungt akkurat på denne dagen, og det siste man trenger er å måtte bli sittende aleine mens hele verden rundt deg sitter sammen med sine egne familier i sine pene hjem. Juleaften er for mange den værste dagen i året og man trenger ikke flere negative opplevelser med denne høytiden. Jeg håper jeg blir hørt, selvom jeg bare er en liten blogger ifra Vestlandet, jeg boikotter julen om det ikke skjer noen endringer og rettferdigheten får seire… jeg gir meg ikke, og orker ikke tanken på å sitte her og kose meg med julemiddagen mens andre her i Norge går rundt og sulter og er ensomme, jeg håper flere er med meg! 
