Reklame | Ellos.no
ALDRI har jeg hatt dårligere selvbilde enn nå, og det har vært jevnt over veldig dårlig hele mitt liv, men nå topper det seg virkelig. Jeg er 32år og skal liksom ha funnet plassen i livet mitt, jeg skal på en måte ha kontroll på sakene mine og jeg skal ikke bry meg om hvordan jeg ser ut! Jeg føler jeg oppfører meg som en 16-åring som går og er usikker på seg selv og sin egen kropp, og med ett dalende selvbilde gjør det ikke saken bedre. Nå VET jeg at kroppen min er mye større enn den pleier, så det hjelper lite at folk sier jeg ikke ser stor ut, for vekten lyger ikke, og bildene lyger heller ikke. Nå er det slik at jeg må ta mange bilder, og ender opp med å slette 9/10 av dem, og jeg blir aldri fornøyd. Når jeg gikk på steoridene brydde jeg meg ikke det slag, og såg på denne forandringen med ett humoristisk sinn, og det var lettere for meg å forholde meg til en kropp som forandret seg drastisk og kjapt, uten at jeg kunne kontrollere dette selv. Nå når jeg har kuttet medisinene har det gått innover meg på en hardere og mer brutal måte og jeg merker at mitt eget selvbilde ødelegger mye av dagene mine. Spesielt når jeg ikke finner noe klær som passer lenger, ikke en gang i butikkene. Jeg er ei jente, og vi er opptatt av slike ting uten å mene det. Jeg har aldri brydd meg om hvordan jeg selv har sett ut, men har alltid vært tynn som en strek og ikke vært vant med denne kroppen jeg er i nå, og jeg klarer ikke å bli vant med den heller. Jeg kjenner jeg blir deppa av å føle meg stor og hadde håpt vekten gikk ned kjappere enn dette. Jeg er fortsatt nesten 80kg! Og har gått opp 26kg på ett par mnd. Denne forandringen er ikke hjernen min med på.
Jeg har også fått stygge strekkmerker på plasser jeg ikke ante var mulig å få dem, og jeg trivest ikke med disse formene. Ikke kan jeg være i aktivitet nok til å få bort disse ekstra kiloene heller, og det er veldig synd at dette er nødvendig for å bli frisk! Det er trist å gå igjennom en slik behandling, uten at den har virket også, for disse bivirkningene regner jeg med kommer til å sitte i en stund fremover også, og da begynner jobben med å få kroppen min tilbake til normalen.
Som den badassen jeg er så legger jeg ut bilder av mine skavanker, og dette er noe jeg ALDRI hadde gjort før! Da hadde jeg ikke turt å lagt ut ett eneste bilde av meg selv, og det hadde vært helt utenkelig å hatt en blogg der jeg fortalte om mine innerste følelser. Jeg har kommet langt, så nå håper jeg kroppen min bare følger med
det kunne vært så mye værre, og jeg kunne hatt så masse annet å klaget på enn denne kroppen min, og alt blir bedre med tid og stunder!