A blast from the past! Å ett ikke så hyggelig ett

Reklame | Ellos.no

I dag var vi ute å kjørte da jeg plutselig såg en person som har hatt stor negativ innvirkning på meg, og min egen reaksjon på dette sjokkerte meg litt, siden jeg trodde jeg var ferdig med dette og lagt det bak meg. Men jeg kjørte feil, tok med meg feil kort og ble helt fullstendig satt ut, og som alltid blir jeg grepet av panikk og angst hver gang jeg ser dette mennesket, eller tenker på det. I en halvtime klarte jeg ikke tenke klart en gang, og jeg merker hvor påvirket jeg blir av dette, og har en jobb videre med meg selv for å få dette bak meg, dette også! Jeg kan være så sterk jeg bare orker og være så ferdig med ting jeg bare kan, men kroppen og hjernen lyger ikke, og min egen reksjon viser meg at jeg er langt ifra kommet over det som har skjedd og må gå mer i dybden på det før jeg klarer å komme meg videre. Jeg orker ikke å bli totalt satt ut hver gang jeg møter på dette mennesket, og ønsker ikke at dette videre skal påvirke livet mitt på denne måten. Jeg får hjertebank bare jeg tenker på han, og ønsker så lite som mulig med han å gjøre. Det er rart hva psykisk vold kan gjøre med ett menneske, selvom man ikke tror man er preget av det, viser reaksjonene mine noe helt annet 🙂 jeg har aldri åpnet munnen om noe som helst som har skjedd i fortiden, men jeg kjente hvor godt det var i dag da jeg hadde både min kjære og min mor i bilen og fikk pratet ut, og fikk roet meg ned kjapt. Tidligere hadde jeg bare gått og bygd opp større og større angst og blåst dette oppi store proposjoner som ville ført til større skader. Etter ett langt liv i rus vil jeg alltid møte på slike blast from the past, bare at jeg blir bedre på mine egne reaksjoner og lar dem ikke påvirke meg noe i større grad enn dem burde 🙂  vi trenger jo ikke besøksforbud lenger når man har denne avstanden vi må holde til alle rundt oss, så jeg kan trygge meg med dette

DET ER FREDAG!  Og vi har inntatt sofaen igjen etter å ha vært å kjørt rundt 🙂 jeg har stor tro på denne helgen som ligger foran oss. Vi skal hjelpe mamma masse i morgen og langtur på Søndag, så vi har planene klare! Jeg kjenner jeg trenger ett STORT spark i ræva for å komme igang med ting, og jeg føler jeg ikke får gjort noe som helst annet enn å kjøre bil. Jeg har absolutt ingen tiltak i kroppen min og føler bare latskapen tar nye høyder for hver eneste dag som går. Jeg frykter corona har ødelagt oss for evig tid, for her trengst virkelig store tiltak for å få oss igang! Råd mottas med stor takk!

Ellos//Ellos//Part Two//Jacqueline de Yong

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg