Etter denne helgen og alt tankekjøret som har vært den siste tiden, så priser jeg meg lykkelig for at jeg for første gang skal til psykolog denne uka! Dette blir en ny opplevelse, da jeg kun har gått til ruskuratorer før og skydd systemet som pesten selv. Jeg har vært imot all hjelp, og deriblant psykologer, da jeg aldri har sett problemene mine selv og alltid har trodd jeg selv klarer alt. Jeg burde ha sett det for lenge siden at det ikke er meningen at man skal klare alt, og det er ingen skam å ta imot hjelp for meg lenger. Systemet kan faktisk hjelpe deg på god vei om samarbeidet blir bra, og alle kanter blir hørt :)! Det blir en spennende opplevelse for meg og jeg ser på det som enda en positiv utfordring i denne prosessen. Jeg er ferdig med den perioden der jeg trodde jeg klarte alt her i verden, for jeg er ingen verdensmester og jeg tar imot alt som kan hjelpe meg på denne veien. Helgen har vist meg at jeg har større behov for hjelp i fremtiden, for jeg har faktisk hatt null hjelp hele denne coronaperioden og jeg har klart alt selv, men man skal ikke måtte gjøre det 🙂 det blir godt å tømme seg til noen som har den faglige kompetansen, for ellers har jeg gruppen min og massevis av mennesker rundt meg som betyr alt <3 det blir godt å møte noen som ikke kjenner historien min og som stiller med blanke ark, og som ser meg for den jeg er i dag, og ikke den jeg var før, da føler jeg vi stiller likt og jeg får fortelle min historie, uten at noen tenker på alle rykter og alt jeg har gjort igjennom tiden som ikke har vært bra 🙂 jeg gleder meg!
Jeg må bare bukke under og innrømme at jeg ikke er sterk, rett og slett så er jeg svak i perioder, og er så nærtakende at det er skummelt. Ikke for ord og slike ting, men de minste ting får radaren min til å eksplodere.. jeg reagerer om mennesker rundt meg oppfører seg anderledes, jeg lager meg opp situasjoner i hodet uten at det er reelt og føler at hele livet bare plutselig kan snus på hodet og bli anderledes igjen. Jeg er ikke vant med å ha det stabilt, jeg er ikke vant med å ha mennesker som faktisk er glad i meg og som vil meg godt, så inni hodet mitt er det bare noe som sier at jeg ikke kan stole på noen som helst, og kroppen er alltid forberedt på at alt skal gå til helvetet igjen. Det er som kroppen alltid er forberedt på krig og det er ufattelig travelt å ha det slik. Det er jo ikke meningen og ha så mye tvil, men livet mitt har vist meg så mye vondt, så jeg føler ikke jeg fortjener å ha det godt over tid. Jeg går alltid med skuldrene hevet, alltid på vakt og alltid beredt på å få knust hjertet mitt igjen. Det er vanskelig å være åpen om dette, fordi det er flaut for meg, jeg kunne ønske at jeg kunne skrevet at jeg var selvsikker som pokker og ikke lot noe som helst her i verden gå innpå meg, men det er så langt ifra sannheten man kommer.
Det skal ikke være enkelt å være rusavhengig, jeg gjør alt jeg kan etter boken og jeg har blitt flink til å oppfatte mine egne signal, men jeg kan ikke styre resten av verden, og må tilpasse meg den. Det er vanskelig å normalisere seg i både oppførsel, sosialt sett, og i nære relasjoner, for jeg har aldri latt noen som helst kommer nært innpå meg. Tillit er sinnsykt viktig for meg, men det er det vanskeligste også, så å bygge den har jeg ingen erfaringer med. Jeg begynner på skretch og må bygge opp slike ting som er helt normalt for andre mennesker, men som er store utfordringer for meg selv. Alt faller seg så lett når man kan noe, og jeg har så mye å lære for en dag og kunne kalle meg frisk. Livet er ikke lett, men det er heller ingen som har sagt at det ville bli det heller. Jeg er glad jeg har de menneskene rundt meg som gjør alt dette verdt det, og som jeg vet jeg har i ryggen alltid, det er bare alltid en stemme i meg som sier at jeg plutselig mister alt igjen, som alltid
Det er Søndag og solen steiker inn vinduene her og det kribler litt ekstra i kroppen på slike dager. Man blir litt mer rastløs og får litt mer denne piffen jeg lenge har vært uten. Man får lyst å gjøre ting, komme seg ut og det er det jeg har planer om i dag! På slike dager er det ikke lovlig å bli sittende inne og det passer meg helt utmerket. Etter denne helgen med opp og nedturer, så føler jeg meg nesten litt fyllesjuk, litt tom i toppen og ting går litt tregere enn normalt, men det er ikke rart når jeg er på fest hver eneste natt og drømmer de merkeligste drømmer. Jeg har kjørt ut boller til folket, og har vært på refiksanden ilag med min kjære og mamma <3 det var hærlig å kjenne sanden mellom tærne igjen, og det ga mersmak! Så vi har planer om å ta med oss alt vi trenger en dag, og bare være der ute sammen, og legge alle telefoner ifra oss og bare nyte dagen. Jeg hadde glemt hvor deilig det var å være der ute, da jeg bare har kjørt forbi i farten, det er noe helt annet å være der på den store sanden og bare kjenne på følelsen.
Det er merkelig for meg at dagene kan være så varierende, og jeg er nesten på vakt når jeg våkner. Jeg kjenner på meg hva dag det vil bli og man står litt på vent. I dag har vi vært på flere besøk og jeg kjenner hvor godt det er å være sosial, dog på avstand. Det er så lenge siden det har vært greit å omgåes og med min sosiale angst så må jeg ha trening til dagen for å holde den på avstand. Jeg er så glad jeg overlevde denne helgen uten sprekk, og er så takknemlig for alle som støtter meg når det først gjelder! Ingenting er som å føle at man har mennesker rundt seg som faktisk bryr seg om meg, og det gjør meg så sinnsykt mye sterkere.
Jeg håper dette bare var ett engangstilfelle men den logiske delen av meg sier at dette bare var en av rundene jeg har i vente. Så lenge jeg klarer å være rasjonell på dagene der alt går imot, har jeg faktisk en god tjangse til å faktisk klare dette her. Alle de usikkerhetene jeg har inni meg er vondt å gå og bære på aleine, og det er godt å tømme seg før dem vokser seg store som fjell. Fremover blir det bare å ta en dag av gangen og satse på at jeg blir sterkere og sterkere <3 jeg våger meg selv å gi meg selv en klapp på skulderen for godkjent igjennomføring av denne helgen, og jeg satser på at alt ikke skal være så tungt fremover for oss. Jeg har alle forutsetninger for å klare det, men det er alltid noe som mangler, og jeg må fylle opp dette tomrommet alkoholen har etterlatt seg.
Jeg er så sliten her jeg sitter nå at jeg ikke har ord! Det har vært full rulle NON stop hele dagen, og dagen har vært AKKURAT slik jeg ville ha den. ENDELIG en god dag for meg, der jeg føler jeg har prestert noe annet en å ligge her i stua og syns synd på meg selv, og bare bygget opp enda mere angst. I dag har vi vært ute på tur hele familien og det ga meg noe som jeg virkelig hadde behovet for akkurat nå, med tanke på dagen i går og alle følelsene som har kommet til overflaten. Vi har også vært med og hjulpet mamma, og bakeriet på Bryggja ringte nok en gang og jeg fikk gleden av å dele ut hærlige bakevarer <3 jeg føler meg så heldig som får denne æren, og jeg er så stolt over at bakeriet faktisk har lyst å gi meg disse varene som går til en veldig god sak. Jeg føler det jeg gjør er nyttig og det trenger jeg akkurat nå også for min egen del. Jeg trenger å kunne bidra i hverdagen selvom jeg selv sliter. Jeg behøver menneskene rundt meg, og jeg har tatt større skade av denne coronaepedemien enn jeg trodde. Jeg har faktisk fått denne sosiale sperren tilbake, uten å ha innsett den selv. Den snikende sosiale angsten kommer uannsett hvor frisk man i utgangspunktet er, så lenge man ikke får sosial trening hver bidige dag vil denne angsten lure seg tilbake i livet ditt uannsett. Jeg ser frem til å være mer og mer sosial fremover, og det føler jeg at jeg har vært i dag <3
Jeg vil gi dere en STOR takk for alle de støttende kommentarene til meg i dag, det har jeg virkelig trengt! Jeg trodde ikke jeg var påvirkelig av natur, men alle de positive tilbakemeldingene har jeg virkelig tatt innover meg i dag, og det har gjort meg lettere til sinns når jeg vet at menneskene der ute faktisk tror på meg! Det er ikke mange som har trodd på meg før, med god grunn. Så at så mange faktisk har troen på dette jeg gjør denne gangen, gjør meg så sinnsykt mye sterkere i meg selv. Jeg har faktisk hatt en fantastisk god dag på så mange måter i dag, så jeg sitter her og tar innover meg alle inntrykkene. Jeg kjente hvor merkelig stolt jeg var over å klare å gå veien opp til Kråkenes fyr i dag, selvom det ikke er lange veien, så merket jeg at jeg ikke fikk så vondt i ryggen som ellers, og det gjor meg stolt og jeg fikk litt større troen på fremtiden min, med tanke på aktivitet, for det virker som den aktiviteten jeg har hatt de siste dagene faktisk har hjulpet på smertene mine, og det er ett veldig bra tegn for meg som har gått så lenge.
Jeg har fått være med de menneskene jeg setter høyt her i verden, jeg har tenkt igjennom gårsdagen og prøver å ta lærdom av den, for jeg ønsker ikke å sette meg i den situasjonen igjen, der jeg blir så presset utpå at det nesten bikker for meg. Da ønsker jeg heller å lære meg å aldri igjen plassere meg i den situasjonen, og heller fjerne meg selv fra den før den oppstår, men da må jeg bli flinkere til å respektere mine egne grenser og starte å si ifra litt tidligere også. Jeg har vært veldig flink til dette helt til denne deppaperioden kom, og jeg har holdt for mye inne. For ett menneske som meg er dette veldig giftig og det er så lett å falle nedi ett slikt mønster, der man bare holder alt inne helt til det smeller. Jeg har mye å lære, men har også massevis av tid fremover til læring 🙂 jeg er jo tross alt nybegynner i dette faget rusfrihet, og jeg kommer til å gå på mange smeller fremover. Jeg må slutte å se på det som en svakhet, og heller ta lærdom av disse krisesituasjonene som oppstår, for jeg er langt ifra svak når jeg faktisk klarer å stå imot når man har det så jævlig som jeg hadde det i går. Det krever sin kvinne å stå imot når absolutt alt går imot og alle celler i kroppen bare skriker etter å ta den letteste løsningen og bare sprekke.
Til vanlig er jeg så skråsikker på valget mitt, og ingenting i verden kan påvirke det. På tross av masse triggere og på tross av mennesker som faktisk ikke ønsker at jeg skal klare dette, har jeg alltid klart å holde fokuset mitt, og jeg har hele tiden tenkt på hvorfor jeg sluttet å drikke i utgangspunktet, jeg har følt meg sterk og modig og har faktisk oppsøkt triggere bare for å teste meg selv. Men også jeg blir svak, og gårsdagen skremte dritten av meg! Når jeg hadde det dårlig ifra før mentalt og masse bare hopet seg opp, så fant jeg ut at jeg faktisk ikke er frisk ennå. Det har ikke gått så lang tid siden jeg kuttet rusen til at jeg er sterk nok til å sette meg i disse situasjonene som pusher meg rett og slett, og jeg må begynne å behandle meg selv bedre og tenke meg mer om når jeg gjør ting. Jeg er langt ifra ett overmenneske og jeg har mine svakheter, og dem må jeg ta på alvor før det blir så ille som i går.
I dag våknet jeg med ett friskere sinn, og det dem sier om å ta en dag av gangen har fått en ny dimensjon for meg. Det er så forskjellig fra dag til dag, og plutselig kan alt snus på hodet! Jeg bestemte meg når jeg stod opp om å få dette til å bli en bedre dag, så i dag har hele familien her vært på Kråkenes fyr og gått tur. Det var føde til den mentale helsen min, og vi hadde det faktisk veldig koselig ilag på denne turen.
Jeg innser gradvis hvor sårbar jeg er i denne situasjonen, og jeg merker at jeg er mer mottakelig for de negative tingene når jeg ikke føler meg på topp lenger. Etter jeg sluttet med medisinene har det gått nedover for meg, og da tåler jeg ikke det jeg normalt sett ville gjort. Å slutte å drikke er det vanskeligste jeg noengang har gjort, og jeg har drevet med sprøyta og vært avhengig av denne, men å slutte å drikke kan ikke sammenlignes med dette for mitt vedkommende. Alkoholen er overalt, og jeg blir påmint om problemet mitt hver eneste natt, og når søvnen heller ikke er på min side så topper det bare seg og alt blir negativt. Jeg er egentlig en person som prøver å finne løsninger og prøver å finne det positive i det meste, men når jeg ikke har hjernen min med meg så bikker det over for meg.
I dag er jeg veldig glad for at jeg har denne antabusboksen tilgjengelig, når alt annet bare streiker så kan jeg bruke denne som en støtte i vanskelige perioder. I går følte jeg meg svak og følte nesten at jeg hadde tapt noe når jeg tok, at jeg ikke hadde styrke til å stå imot på en måte. Jeg ser nå at det var det riktige valget for meg, for å eliminere denne faren og for å få tankene mine over på det som virkelig trigget frem denne maktesløsheten. Jeg var rett og slett så ulykkelig over alt at jeg tenkte at om jeg fikk en negativ beskjed av noe slag så ville jeg sprekke, og ville være forberedt.
Stormen er over for denne gang, og jeg er egentlig bare skremt over at det kan gå så fort fra å være glad og sterk til å bli fryktelig svak i både troen og psyken. Jeg har valgt å være åpen og ærlig her, og tenker jeg ikke gidder å skjule noe som er så viktig i denne prosessen. Det er ingen dans på roser og av og til er det så vanskelig at jeg føler alt bare er kaos og jeg blir fryktelig ulykkelig. Man holder på en måte pusten og går med varsomme steg, og venter bare på at alt skal eksplodere og alt vil være forandret. Jeg mister av og til styrken min og motet, men jeg er glad for at jeg har såpass erfaring til nå, at jeg vet det blir bedre og at jeg har så mye å kjempe for.
Tusen takk for all støtten <3 dere er fantastiske!
Gårsdagen var den værste dagen jeg har hatt på denne reisen min i edrueligheten! ALT buttet imot og ingenting hjalp av hverken tankegang eller ytre påvirkning og på ett tidspunkt følte jeg meg rett og slett desperat og helt uten kontroll. Flere aspekter bare gikk imot og hele verden bare kræsjet foran meg, uten at jeg kunne påvirke det. Jeg har hatt kontroll over egne tanker og reaksjonsmønster men i går hadde jeg null kontroll over noen av delene, og følte meg helt fortapt. Jeg mistet håpet og troen fullstendig og måtte bare ta ett drastisk valg, for å redde meg selv utav situasjonen. Noen vil se på meg som svak og noen vil kansje mene at jeg tok ett voksent valg! Jeg har ikke hatt troen på medisinen antabus for å slutte å drikke, men jeg har en boks her ifra i fjord som bare står på pynt. Disse medisinene gjør deg sinnsykt dårlig om du drikker, og i går kastet jeg i meg en av disse tablettene, bare for å eliminere en trussel for meg selv, for da hadde jeg ingen valg og kunne ikke sprekke. Jeg tenkte at viss jeg fikk en eneste dårlig beskjed, så ville det bikke over for meg, og jeg ønsket å helgardere meg før krisen skulle oppstå.
Natt til i går hadde jeg mareritt hele natten, den typ mareritt der du våkner skrikende og gråtende i sengen og er søkkvåt i svette. Den type mareritt der du må våkne skikkelig opp før du legger deg til å sove igjen, i fare for å begynne å drømme på samme drømmen. Den type drøm som er så ekte, at man ikke vet hvor man er når man våkner, og det gikk skikkelig innover meg. Jeg drømte om mennesker jeg ikke har sett på 10år og som jeg overhode ikke har tenkt på siden, men som nå kommer igjen i drømmene og hjemsøker meg. Det finnes ikke logisk sans i disse marerittene, men dem handler om å mislykkes igjen, sprekke og om denne skammen det ville blitt. Jeg drømmer om å bli oppdaget i å drikke, jeg drømmer om suget og kampen om å få tak i mer, og jeg drømmer om alle disse ekle følelsene jeg hadde da jeg drakk.
Hele denne natten med disse marerittene påvirket meg igjennom hele dagen, og det rant egentlig bare over for meg. På ett punkt så tenkte jeg at det ville vært enklere å bare sprekke å gå under jorden, og bare forsvinne. Angsten som jeg ikke har kjent noe til siden jeg sluttet å drikke kom over meg som en ekkel blast from the past og var bare det som skulle til for å få begeret til å renne over. Man blir helt hjelpeløs når disse bygene kommer over en, og jeg er egentlig bare redd for neste runde for det var skikkelig ekkelt å oppleve dette… Jeg er glad for jeg hadde antabus her i huset, ikke fordi jeg tror jeg ville sprukket uten, men fordi jeg eliminerte muligheten til en sprekk ved å ta den. Da kunne jeg legge vekk iallefall de tankene og fokusere videre på alle disse tingene som fikk dagen i går til å bli den værste jeg har hatt. Jeg er så glad for å ha overlevd denne runden med angst og en skikkelig drittdag, for jeg vet det kommer flere i fremtiden! Jeg håper bare det blir lettere fremover, og at angst bare var ett engangstilfelle! Det unner jeg ikke min værste fiende.
Det er mange som sliter med misbruk, mange flere enn en tror og mange lever som skjulte misbrukere og blir aldri oppdaget en gang. Det er så mange situasjoner, så mange plager og så ufattelig hardt! Det er ingen som ikke sliter med dette som en gang klarer å sette seg inni hvordan det er å være så avhengig av noe at man ikke klarer å tenke på noe annet! Man velger misbruket sitt over alt, og mister alt uten at det gjør noe akkurat der og da. Det er kun misbruket som betyr noe og du ser ingenting annet en rusen. Det er jævlig vanskelig dette her! Jeg sliter som faen! Jeg er ærlig og åpen og rusfri, men det koster som faen! Når det butter skikkelig imot og alt bare er dritt så kunne jeg bare ønsket jeg var en annen plass og kunne misbruke alt som misbrukes kan! Helt aleine en plass med masse å ruse seg på! Det er djevelen inni meg som taler, og det eneste jeg hører er den til tider. Jeg forstår dem som sprekker så ufattelig godt! For det er så jævlig vanskelig å motstå! Uannsett hvor bra man har det og uannsett hvor godt det er å være edru så får man disse periodene da motet og troen svikter og eneste man ønsker er å falle tilbake, og mislykkes som alltid. Alle celler i kroppen sier at man bare skal gi etter for trangen, men hodet og hjertet mitt sier noe annet. Jeg orker ikke å rosemale tilværelsen min, spesielt ikke når jeg egentlig bare har det dritt inni meg. Jeg føler jeg kjemper døgnet rundt mot meg selv og alle andre, og jeg føler visse mennesker bare gjør ting enda værre, MED vilje! Jeg prøver å holde meg positiv og ta en dag av gangen, men av og til er det lov å ha det bare dritt for ett øyeblikk. Alt er ikke bra hele tiden, og det skal det heller ikke være. Du klarer ikke å slutte med rus uten å ha noen dager der det eneste du ønsker deg er å ruse deg, men poenget er å ha så sterk tro på det du driver med, at du klarer å la være 🙂 hadde jeg ikke hatt alle disse som tror på meg, alle tingene jeg klarer å oppnå nå, så hadde jeg knekt for lenge siden! Jeg er en av de heldige, som faktisk har mennesker rundt meg og har disse tingene og jobbe for. Jeg har en plass å bo, jeg har økonomi til å klare meg, og jeg har det sosiale livet utenom miljøet som skal til. Men jeg forstår så inderlig godt dem som ikke klarer seg, dem som ikke har alle disse tingene som stopper deg fra å falle tilbake til misbruket igjen som jeg har, og jeg ønsker å gjøre noe med dette. Jeg ønsker at dem som virkelig vil ut av rusen skal få denne hjelpen! Til å fylle tilværelsen med tingene dem trenger for å stoppe å ruse seg, og av og til kan det være så enkelt å lite at det ikke koster noe en gang! Jeg er en av de heldige, så jeg ser på det som min oppgave og sette fokus på disse tingene, presse frem saker slik at det blir oppklaring og hjelpe mennesker som ønsker min hjelp. Det er de småtingene som ikke koster meg ett øre jeg kan tilby, og av og til er dette nok 🙂 jeg er en sliter, og jeg kommer til å slite som faen for å komme meg utav dette! Og jeg har alle forutsetningene til å klare det, det er ikke mange som er så heldige som meg! Tankene mine går fortsatt daglig til dem som har måttet gi opp kampen, og jeg ønsker virkelig ikke ett tap til, uten å ha gjort noe for å unngå det. Jeg ønsker ikke å begrave enda en kamerat uten å ha gjort alt i min makt for dette mennesket igjen.
Da har jeg hatt kickstart på helgen med rydding og vasking av hus! Og jeg har faktisk klart å se litt fremgang når det kommer til energinivå! I går hjalp jeg mamma flere timer på jobb og fikk kjørt kroppen! Jeg gikk frem og tilbake til legekontoret og følte jeg presset meg skikkelig, og i dag er jeg bedre i ryggen, jeg føler smertene ennå men jeg er ikke lenger så stiv som jeg var. Det var såvidt jeg kom meg oppav sofaen tidlig i uka nå, og nå mykner jeg mer og mer opp igjen i kroppen min. Å gå ifra å være helt oppegående og kunne gjøre det man vil til å bli hemmet så mye som meg er en stor utfordring! Men jeg er veldig veldig heldig som faktisk er mobil! Jeg kunne så lett endt i rullestol, og man er kraftig heldig når man ikke blir lam etter en så stor skade som jeg påførte meg, så misforstå meg rett! Jeg er veldig takknemlig for den bevegelsen jeg klarer å prestere.
Jeg har handlet til helgen, og her blir det taco! For meg som ikke eiger matlyst, måtte finne på noe vi ikke bruker til vanlig, og det ble altså tacofredag her i heimen <3 jeg skal snart hente min kjære på jobb, så blir det helg omsider her også 🙂 vi har ingen planer, men vi skal nyte av det fantastiske været som er her! Det er lenge siden jeg har brukt t-shorte ute på tur, men noe annet blir for varmt i dag. Solen stråler, og man kan ikke være i annet enn godt humør! DET ER HELG FOLKENS!
Det er omsider Fredag igjen og denne uka føles lenger enn de andre som vi har lagt bak oss. Jeg har fått gjort mer og det har vært mer som har skjedd denne uka, så den føles anderledes. Jeg er i ett prosjekt for meg selv akkurat nå, jeg prøver å presse meg selv til å komme utav denne boblen av tiltaksløshet og ulykkelighet for det henger sammen. Jo mindre tiltak jeg føler jo mer ulykkelig blir jeg inni meg, og jeg vet klart og tydelig hva kuren for dette er, så de siste dagene har jeg fysisk presset meg selv til å gjøre ting og jeg har virkelig godt av det! Jeg er ikke til normalt ett menneske som er lat av natur, så det er nok en periode jeg er inni! I samme prosjektet om å bli mer aktiv og få ting gjort, har jeg bestemt meg for å snu denne trenden jeg har med å sove lenge, for å få mer utav dagene mine så i dag er første dag jeg er våken før 8 siden jeg kuttet medisinene mine som ga meg turbo og forvandlet meg til en duracellkanin 🙂
I natt har drømmene virkelig tatt overhånd på meg og jeg er litt traumatisert her jeg sitter..! Det finnes ingen logikk i drømmene, men jeg våkner alltid helt utslitt og i natt våknet jeg av at jeg selv skrek også. Jeg må ha en skummel demon inni meg som utløser disse vanvittige marerittene om rus og masse folk.
Jeg skal starte dagen med kaffe og rydding her, og har planer om å gå igjennom alle klærne mine og sortere bort det jeg ikke passer lenger. Jeg orker ikke å ta på meg for små klær lenger, for det gjør meg bare deppa hver gang, så nå gir jeg bort alt som ikke passer og rydder skikkelig i skapet mitt for å skåne meg selv for denne kroppen jeg ikke kjenner igjen! Sola skinner og det tyder på at vi får en finfin helg her i vakre Måløy <3 det er forresten min 24 helg uten alkoholen, og det kjennes bra! Viss jeg blir kvitt marerittene også, så kan dette virkelig gå veien!
Jeg føler at jeg plages med tanker ennå, og det tynger meg ned og det skal så lite til for å ødelegge hele dagen min, jeg er nærtagende og tåler lite for tiden og føler meg skikkelig sårbar. Dem sier du vil få en tung periode når det har gått ett halvt år, så jeg satser på at det bare er dette som gjør meg skikkelig svak for øyeblikket. Det er godt jeg har tålmodige mennesker rundt meg akkurat nå, og at jeg bare kan låse meg inne på dager der alt bare går imot 🙂 jeg må bare presse meg selv til å komme utav bobla av og til, og jeg tenker det er godt jeg kjenner meg selv såpass godt nå, at jeg vet det blir bedre.
I natt har det virkelig toppet seg disse marerittene om alkohol og fest, og jeg har drømt om kamerater jeg ikke har sett på iallefall 10år nå, jeg fatter ikke hvor det kommer ifra, men det er så ekte at jeg våkner litt fyllesjuk og sliten i hodet hver morgen når jeg egentlig skulle vært veldig frisk og uthvilt. I natt drømte jeg også om å bli oppdaget, tankene om å starte helt på nytt på disse dagene jeg har som edru og skammen som gjør at jeg ikke en gang tør å gå ut når jeg ruser meg. Det var stor partyfaktor hele natten, og i min stil så sendte jeg tilogmed folk på butikken for meg for å handle neste ladning, og jeg drømte om dette suget og behovet som alltid har vært der. Den evige karusellen etter mer og stresset ved å skaffe rusen. Jeg har med andre ord ikke hatt en særlig god natt, og det er lenge siden jeg har hatt en natt uten å drømme om sprekking og alkohol. Jeg har nå fått høre at dette går i perioder, og at jeg er inni den værste tiden med tanke på dette, og jeg krysser alle fingre for at dette stemmer. Det er som om underbevisstheten min sier at jeg ikke kommer til å klare det uannsett, så jeg bare kan gi opp, og at jeg kommer til å være den jeg har vært uannsett. Det er ubehagelig å hele tiden bli mint på hvordan det faktisk hadde føltes om jeg faktisk sprakk og jeg trenger ikke denne påminnelsen.
Jeg skal atter en gang på legekontoret og ta prøver til kreftlegen i Førde. Etter behandlingen med gift 4 ganger så har jeg nesten ikke tatt prøver, og føler meg ikke lenger som deres nålepute, som jeg har gjort før. Det føles godt å ikke være på legekontoret flere ganger for uka, og jeg håper jeg er på bedringens vei. Jeg eier ikke matlyst, og det går alvorlig lang tid mellom hver gang jeg får lyst på mat. Jeg er redd dette vil påvirke kroppen, så jeg gjør alt for å skjerpe meg, så i går handlet jeg inn ting jeg vet frister og satser på at matlysten sniker seg tilbake igjen! Jeg har alltid slitt med matlysten å det å få i seg mat, men akkurat nå har jeg blodet som en trussel om jeg ikke spiser og gjør alt for å slippe flere sykehusbesøk og den reisen der 🙂
Overskriften taler for seg selv! Jeg er så stolt over meg selv og gruppa at jeg snart sprekker her jeg sitter. Jeg blir fylt med energi og smiler fra øre til øre! Jeg føler jeg gjør noe riktig og viktig med livet mitt, jeg føler jeg har funnet en sjelefred og en plass å tømme meg på, jeg føler jeg kan være åpen ærlig og rusfri i ett miljø som tar meg som jeg er, også med alle feilene jeg har, jeg føler at jeg finner trygghet og støtte med mennesker jeg kansje aldri har utvekslet ett eneste ord med, vi tar hverandre som vi er og er der av akkurat samme grunn. Man føler man kan åpne seg mer når man vet man har samme utgangspunkt og man vet at de andre sitter med samme følelser som en selv, og denne gruppa betyr alt for min rusfrihet og uten den hadde det blitt ensomt å gått og bært på hjertesorgen aleine. Det jeg gjør akkurat nå er historie! Jeg gjør det lettere for meg selv og andre å være en sliter, fordi vi slipper å gjøre det aleine. Vi gjør noe sammen nå som systemet rundt oss aldri hadde klart å oppnådd på tross all hjelp i verden, fordi vi sitter på enorme mengder med kunnskap og erfaring dem aldri vil besitte! Vi er verdifulle i arbeidet med mennesker som oss, og samfunnet rundt oss burde brukt oss mer effektivt i arbeidet for å bekjempe denne sykdommen dette er!
Dette burde bli ansett på som en sykdom som alle andre sykdommer, og det burde bli brukt masse ressurser for å støtte disse områdene! Menneskene kan bli enorme ressurser for samfunnet, så det hele er verdt det. Jeg liker å betegne mitt rusmisbruk som en sykdom, ikke fordi det gjør det lettere å bortforklare meg selv, for jeg selv er fullstendig ansvarlig for min rus, men fordi jeg vet jeg ikke har ment å bli slik, at dette er en sykdom som ligger i genene mine og som har tatt overhånd på livet mitt, og jeg har i utgangspunktet ikke hatt tjangse å klare meg. Det er en årsak bak alle disse dårlige beslutningene jeg har tatt igjennom årene, og det er en grunn til den dårlige oppførselen der jeg har vært egoistisk og rusavhengig, det er lettere for meg å takle det slik, når jeg vet dette er en sykdom. Jeg kommer til å være rusavhengig resten av livet mitt, og jeg er villig til å leve som en avhengig 🙂 bare jeg ikke er en rusbruker, så har jeg klart meg! Jeg er bare i startgropen av denne prosessen og har uendelig masse mer å lære, men jeg føler at alt jeg har gjort i denne perioden har gitt resultater og jeg jobber aktivt for å minne meg på hver eneste dag hvorfor jeg gjør dette!
Jeg ønsker å være den beste utgaven av meg selv nå resten av livet mitt, jeg ønsker ikke å bli husket som en alkoholiker, jeg ønsker å bli husket for den personen som klarte å snu med alle odds imot seg, jeg ønsker å bli husket for den som aldri ga seg og som i samme slengen hjalp andre mennesker! Dette er så viktig for meg! Og jeg brenner i sjelen! Jeg har det helt fantastisk i kveld og føler meg betydningsfull!
