Heisann alle sammen! Mitt navn er Monica, for dere som ikke har fulgt meg i desse mnd jeg har vært aktiv på blogging, og har delt åpent og ærlig om hele mitt liv med alle problematikker som følger med. Jeg har vært rusmisbruker, helt fra jeg var veldig ung har jeg vært forelska i denne rusen som har ødelagt alt for meg. Jeg har to barn som er i fosterhjem, dem er 13år og 16år nå, så dem er ikke akkurat småbarn, og jeg har opprettholdt kontakten med dem hele veien. Jeg elsker dem overalt på denne jord, men jeg har gjort mine feil, og jeg har kommet styrket utav dette! Jeg brakk ryggen min rett av i Desember og fikk beskjed om at om jeg drakk igjen da jeg slapp ut etter mange uker i sykesengen så kom jeg til å dø, rett og slett dødsbudskapet, men da jeg stod ovenfor stor fare for å ende i rullestol og ble liggende på Haukeland i 3 døgn skrikende av den jævligste smerte en kan tenke seg så gikk det opp for meg, og jeg valgte å aldri mer ruse meg. Nå har jeg brukt 3 mnd på å bryte meg selv fullstendig ned, for så å bygge meg selv oppigjen, og jeg har funnet kjærligheten til meg selv og respekten for meg selv igjen. Jeg har brutt alle mønster jeg før har hatt, og bygd meg opp ett nytt liv her sammen med verdens beste mann som jeg gifter meg med om 2år!
Jeg har startet en gruppe som hjelper andre, der en kan veksle erfaringer og tømme seg. Bloggen var helt tilfeldig for meg, da jeg ønsket å dele historien om ryggbruddet, men det ble noe helt annet jeg ikke så komme! Det ble en portal der jeg fikk en stemme, og den stemmen har blitt tydeligere og høyere etterhvert. Jeg har tatt alt av traumer og knust dem ned, og nå gjør dem ikke vondt lenger og har ingen makt over meg.
jeg er ærlig for første gang i mitt liv, først og fremst med meg selv, og jeg vet at jeg aldri mer skal drikke igjen, jeg skal aldri ruse meg igjen, og jeg jobber knallhardt for å eliminere alle farer for meg selv. Jeg setter grenser for meg selv knallhardt, både når det gjelder menneskene rundt meg og hva jeg gjør i hverdagen.
jeg ønsker for første gang å leve, og har bygd meg opp! Jeg er sterkere enn noengang, og ønsker å vise andre at det alltid er håp! Nå jobber jeg aktivt for andre også, og det gir meg motivasjonen til å drive fremover og kjempe videre, ikke bare for meg selv lenger, men for alle andre som trenger min støtte.
Bloggen har stor betydning for meg og mitt liv, og jeg er så overlykkelig over å komme over til blogg.no, da jeg har opplevd store problemer på den andre portalen som har gitt ufattelig frustrasjon som jeg overhode ikke trenger! Nå gleder jeg meg til å fokusere på blogging, og ikke redigering og regler!
Velkommen til den gamle/nye bloggen min! Jeg håper dere deler historien min, lytter og lærer. Jeg er så glad jeg startet å blogge den 29 januar, og jeg er så glad for at jeg tok valget om å aldri ruse meg igjen den 18 desember!
Tirsdag og været ute ødelegger for planene jeg hadde for dagen! Planene var å bruke henger for første gang og få bort både kjøleskapet i kjelleren og det store tunge bordet som har stått der altfor lenge! Jeg startet såvidt i går på kjelleren og rydde, så dette er next on the list! Men da bruker jeg heller tiden på noe annet, for her er det mye å ta av! Jeg skal i ett spennende møte i dag som jeg gleder meg til, og jeg skal ta meg flere telefoner som kansje fører til både oppklaring og løsning i saker. Jeg har planene klare! Og jeg har for første gang på lenge sovet i min egen seng! I går var hyperaktiviteten tilstede igjen, fordi jeg sov så godt, så jeg regner med jeg får noen utbrudd i dag også. En kropp som ikke har fått søvn på lenge, og har vært på så lenge tåler ikke å plutselig få ekte kvalitetssøvn, så jeg får meg noen anfall både av glede og dårlig humor, men så lenge folk syns det er morsomt så skal vi leve med det 🙂 jeg får daglig høre at jeg er villere og galere nå som rusfri enn noengang, og jeg setter pris på dette 🙂 jeg ønsker ikke å bli noe normalt menneske på den måten, for jeg har funnet meg selv og jeg ønsker å være litt gærn. Datoen for bryllup ble bestemt i går, så det føles godt, nå er det bare å organisere alt så alle er klare for oss! Nesten alt er bestemt egentlig. Så nå har vi 2år sammen på å organisere resten og planlegger ett stort bryllup som blir rusfritt 🙂 det blir ikke servert i floder av alkohol, men vi skal feste hele natten! Og det blir barnevennlig, med min egen datter som forlover! Alle som betyr noe for oss blir inviterte, men bryllupet blir på budsjett, sånn jeg liker det. Jeg har mitt daglige morgenmøte nå med en av mine nærmeste. Det er godt å starte dagen rolig med en kaffekopp og organiseringshjelp av dagen min 😉 Frelsersarmeen har matutdeling, til vanlig annenhver Tirsdag fra kl12-13 og dem har åpent i dag 🙂 neste gang blir 4.April folkens, dette er en lørdag, så det er forandringer også der! Jeg skal bort og hente i dag og fyller bilen med varer. Jeg er glad jeg også har dem i ryggen nå, når bilen min er tom og folk sitter både i karantene og låst hjemme rundtom 🙂 tar ikke meg så lang tid å plassere poser med mat på avtalt plass, og jeg liker å kjøre rundt her uannsett, og får masse trening på lærekjøringen som bare trekker lengre og lengre ut! Jeg merket i går hvor lei jeg er lærekjøringen. Jeg hadde hatt lappen for lenge siden om det ikke hadde vært for dvalen, men nå får jeg vente tolmodig, men det fører til mye frustrasjon og nebbing i vårt hjem. Jeg må basere meg på andre og det er tungt! Fredagen er fortsatt ikke planlagt, jeg har rett og slett ingen som kan være med meg uten å skape store problemer 🙂 så jeg trenger fortsatt en sidemann til denne behandlingen som blir den SISTE! Den går kjapt, og det er ikke noe problemer rundt den. Men å finne folk til denne dagen har blitt den store konflikten overalt. Men for meg må nesten min helse være viktigst, jeg kan ikke unngå disse behandlingene, for alternativet er så mye værre, og jeg er nektet både taxi og Hotel, så egen bil blir eneste alternativet. Håper det ordner seg uten eksplosjoner denne uka! Gleder meg til å ta fatt på denne dagen! Jeg føler jeg får bra meldinger strømmende mot meg hele tiden, og det går langt mellom hver negativ beskjed, og jeg takler disse negative bedre og bedre. Livet er for kort til å henge seg oppi denne negativiteten, så den biter ikke på meg lenger! Jeg har nytt fokus hver dag, og nye ting å presse frem og det er så vanvittig morro for meg som alltid har vært ubetydelig og uviktig. Det er ikke få branner jeg ikke klarer å slukke, jeg klarer iallfall å slukke dem før det er full fyr! Jeg nyter dette livet, og i dag skal vi få mest mulig utav denne Tirsdagen, tross det dårlige været vi har rundt huset. Det er godt Kvamme snart kommer og bytter vinduene, for nå står vinden rett inn vinduet, og det er kaldt i stua. Jeg sitter under dyna mi og ser tv mens jeg våkner skikkelig og tar fatt på atter en dag som rusfri og stolt 🙂
Neglelakk fra Ellos til en billig penge 😉 anbefales
Jeg ANER ikke hva som skjer, er dette virkelig normalt folkens? Dere som har hatt et normalt liv i hermetegn, og hatt det stabilt sånn stort sett. Er denne følelsen normal? Er det slik det skal være å leve som et normalt og stabilt menneske? Finner dere gleder i de små tingene? Kan småting gjøre dere overlykkelige? Er dere stabile i humøret og balanserte? Slik at om det oppstår problemer så gjør det ikke at dere mister fatningen? For dette er HELT nytt for ett menneske som meg! Jeg aner ikke hvordan jeg ellers skal forklare dette her! Jeg har kontrollen over meg selv helt plutselig, som det er kastet over meg! Det er en helt ny opplevelse for meg, så jeg må bare få forklare det, og få det ut. Jeg føler en balanse i alt jeg gjør og sier, og jeg føler jeg har stålkontroll over egne følelser og måte å opptre på. Selvom jeg har anfallene mine, som egentlig bare er på fun 🙂 selvom jeg virker veldig stresset til tider har jeg en fred inni sjelen min som jeg setter umåtelig pris på nå når jeg har fått det kastende i fanget helt uforventet, for jeg har aldri hatt kontrollen på noe som helst! Jeg kommer til å få stor bruk for alt dette i fremtiden for meg selv, oss og alle andre 🙂 jeg vil være en ressurs for alle, og jeg elsker det! Dette er livet! Det er sånn det alltid skulle vært, dette er meningen med livet, jeg skulle bare bruke litt ekstra tid jeg. Alt har en mening og jeg ser det krystallklart! Alt henger sammen og har ført meg hit jeg er i dag. Jeg er som frelst uten Jesus. Alt har en mening for meg og jeg vet akkurat hvor jeg skal! Jeg sjekker ikke lenger formen før jeg åpner øya lenger for å sjekke om jeg er fyllesjuk eller husker gårsdagen, alt går smoothere og dårlige vaner eller reflekser fra det gamle livet holder på å slippe taket i den programmerte hjernen min. Etterhvert ser jeg ikke på meg selv som en misbruker lenger, men ett rusfritt menneske som er helt normalt, men med arr som aldri blir glemt 🙂 det er viktig for meg å aldri glemme men gå videre. Det er viktig for meg å være ett godt menneske, med gode verdier og holdninger jeg gjerne lærer videre i hverdagen. Jeg liker meg selv, for første gang i mitt liv! Og det er en fantastisk følelse inni meg! Jeg har vært igjennom så mange forskjellige ting og har masse erfaring fra forskjellige problemstillinger som jeg får brukt hver eneste dag i møter med mennesker som har ulike spennende historier. Vi har ulike problemer men løsningen er den samme, problemene våres går egentlig ut på det samme, og løsningene er helt klare. Men mennesker trenger å tømme seg, dem trenger at noen tror på en og jeg ønsker å være her, med det lille jeg har! Jeg har ingen millioner men jeg lytter og er interessert i å hjelpe. Det gir meg så mye, så jeg forventer absolutt ingenting tilbake. Det er dette som er livet! Og den eneste veien for meg, jeg har bare vært blind, men nå er jeg så lykkelig som jeg kan bli jeg! Og den 6 August 2022 skal jeg gifte meg med verdens tryggeste, godeste, snilleste og mest kjærlighetsfulle mannen jeg noengang har møtt! Jeg VET jeg kan stole på denne mannen, jeg VET at jeg alltid har han i ryggen min, jeg VET han vil oss beste hele tiden, og jeg er så trygg på denne mannen at jeg vet han aldri vil gjøre meg noe vondt what so ever, og jeg har ALLTID sagt jeg aldri skal gifte meg eller binde meg på noen måte! Men jeg spurte om han ville forlove seg med meg allerede i Juli i fjord, og han sa JAAA! Jeg av alle mennesker har fått oppleve ekte kjærlighet <3 jeg som trodde det ikke eksisterte, og nå er jeg så lykkelig som aldri før. Han gjør noe helt spesielt med meg, og tanken på noen andre har aldri komt sigende, jeg har så stor respekt for mannen min og ser ingen andre enn han, jeg blir mer og mer forelska, og vi er ett klissete par som jeg hadde spydd av ellers 😉 men nå nyter jeg alt sammen med han <3 vi bestemte datoen i dag, og det blir på mammas bursdag, og min kjære datter blir min forlover. Dette gir oss tid til planlegging, og det blir gjort på skikkelig vis i kirken! Jeg er tradisjonell når jeg først skal ta det største steget i mitt liv! Jeg gleder meg!
Nå går det kaldt nedover ryggen på noen lesere, noen tenker at nå har det bikket over, og Monica og Sebastian er fortid og over, det er over og ut mellom dem og dem havner på kjøret igjen, og historien gjentar seg med Monica sin flaks i kjærleiken og alt er det samme som før. HAHAHA.. nei vi har bare snakket og jeg kom på en ting som jeg ofte egentlig har tenkt, men ikke snakket om før! Jeg har før i min fortid fått følelser for en annen mann, der jeg har vært i ett fast og langt forhold, vært monogam og hatt barn sammen, vi levde ett liv sammen som var trygt og godt, og hadde alt på stell! Men jeg ble betatt av en annen, og jeg har ikke hørt mange si dette før, åpent og ærlig. Det er som det ikke blir snakket om, men når jeg har opplevd dette, så har vell mange andre det, jeg tenker ikke jeg er så spesiell, så mange sitter sikkert og har opplevd akkurat det samme jeg opplevde for mange mange år siden! Jeg føler jeg tok dette på en voksen og ansvarlig måte, og hadde sikkert ikke taklet dette på samme viset senere i livet mitt, det vet jeg godt. Jeg var bare 17år gammel men tok et veldig voksent og riktig valg den gangen, jeg var mer moden i hodet mitt da enn senere i livet mitt, og det får meg til å tenke på hvor i pokker jeg mistet meg selv og vettet. Jeg ble betatt av en felles venn av oss som behandlet meg som en prinsesse, og jeg var sårbar og trodde ingen ville ha meg i hele verden foruten om min egen mann, som var min første kjæreste og den andre jeg var seksuell med. Synd første gangen var voldtekt, ikke av han vel å merke. Han var min eneste erfaring og foruten han hadde jeg ikke vært skikkelig forelsket før. Men denne felles bekjente behandlet meg så godt, og beskyttet meg mange ganger fra vold og urettferdig behandling. Jeg holdt en gang på å bli slått ned skikkelig og han kom fykende ned hele trappen for å beskytte meg og jeg fikk overnatte der på sofaen hans. Vi rørte ikke hverandre men han viste meg en respekt jeg ikke var vant med, han sendte meg meldinger, ikke av grov karakter som jeg reagerte på men hvor glad han var i meg og hvor mye jeg fortjente av lykke. Og jeg visste han var en person som kunne gitt meg alt her i verden! Han var ett slikt menneske, som kunne gitt en dame AKKURAT det hun fortjener, så jeg håper virkelig av hele mitt hjerte at denne mannen har funnet en heldig kvinne i sitt liv, og har det helt fantastisk for det er vel unt! Men jeg falt for han litt etter litt, og det var overhode ikke planlagt. Jeg sa ofte nei til tilbudene om besøk og diverse annet som jeg ikke helt husker, men han var aldri over grensene mine. Jeg falt skikkelig merket jeg, og jeg klarte ikke å tenke på annet enn han. Men jeg tok motet til meg og tok ett valg om å kutte kontakten, og forklare hvorfor. Jeg tok meg en pause fra vennskapet, for å skåne mitt eget liv og mitt forhold som var det viktigste for meg den gangen. Jeg. Husker ikke om jeg fortalte min mann dette den gangen, men jeg tror jeg fortalte han dette. Jeg var iallefall helt ærlig, og tok avstand for å fortsette livet mitt med mannen jeg elsket og respekterte. Jeg tenker det er slik en må gjøre, for man kan bli betatt av noen andre, selvom man har vært lykkelig gift i 10år! Man kan falle for noen, bare dem gjør noe spesielt for deg, eller får deg til å føle tryggheten. Det er jo selvsagt ikke meningen at det blir slik, men det er hvordan man takler det, det kommer an på. Jeg har fortalt Sebastian denne historien nå, og forklart hvordan dette var for meg, at jeg gjor det rette, og at det ikke er noen skam å bli betatt av noen andre, vi er bare mennesker. Men det er viktig å da ta de riktige valgene, og ha fokus på forholdet våres. Det er vi som skal komme først alltid, også i en slik situasjon som jeg selvsagt håper ikke oppstår 🙂 Det er vondt å bli betatt av noen andre når man er sammen med noen man virkelig elsker fra før, man føler man gjør noe galt uannsett, og man føler seg nesten skitten. Det viktigste er å være ærlig med hverandre, fortelle hverandre om dette og fikse det 🙂
Neglelakk fra Isadora som størker på noen sekunder! Anbefales.
Jeg har alltid gått litt stuckd i fortiden, som at jeg ikke har klart å gått videre etter plutselige dødsfall av nære venner og kjærester jeg har elsket, det har vært venner som har valgt å ta sitt eget liv, eller plutselige dødsfall vi ikke kunne forutsett. Det er også snakk om langvarige sykdommer som bare har drept på en langsom og helt forferdelige måter. Jeg har rett og slett tatt dette så tungt i noen tilfeller at jeg ikke har sørget meg ferdig da jeg skulle gjøre det, jeg har ikke vært i mange begravelser, og jeg har unngått gravene for alt det har vært. Jeg har holdt det på avstand men inni meg har jeg hele tiden tenkt på dem, som ikke lenger er blandt oss. Jeg kommer alltid til å tenke på dem, men jeg må gi slipp for min egen del. Det er ikke normalt å sørge i 10år, og du skal få det på avstand etterhvert som tiden går, men for meg er det like vondt, og jeg må gjøre noe fysisk med dette selv. Jeg tenker det er nok nå, jeg kommer alltid til å elske disse menneskene, og huske alle minnene og hvordan tiden med dem var, jeg kommer alltid til å huske de smarte ordene og den støtten dem viste meg i perioder jeg virkelig slet med livet mitt. Det har blitt mange graver nå, mange begravelser jeg ikke har møtt i, og mange sorger jeg faktisk ikke har vært sterk nok til å ta innover meg, men har blitt gående og ikke innse at dem faktisk er borte for alltid og faktisk forsone meg med dette. Den siste tiden har jeg vært på mange graver, med bilen kommer jeg meg rundt på de som svir mest og som jeg har unngått i så mange år. Jeg har ikke sett gravsteinene fysiskt foran meg, hjernen min sier dem ikke en gang er død, bare flyttet til ett bedre liv. Hjernen min er i en prosess mot å bli frisk og tenke normale tanker, og dette er også en del av denne prosessen. En ganske stor del om jeg tenker meg om. De som er døde, som noen hadde vært yngre enn meg fortsatt og som hadde hele livet forran seg, støttet og elsket meg som jeg elsket dem. Dem hadde ikke ønsket denne sorgen over dem, dem hadde ønsket at jeg fikk ett bedre liv enn da dem levde, og samtlige heiet på meg da dem levde, og jeg hører dem fortsatt juble når jeg mestrer eller gjør noe helt spesielt godt. Jeg kommer til å savne dem som normalt for resten av livet mitt, til vi møtes igjen, men jeg vil ikke savne dem så mye at det går utover livet i dag, jeg kommer til å leve hver eneste dag som om den er den siste, for jeg har sett hvor fort dette kan være tilfellet. Vi har mistet så mange at det gjør så vondt! Men jeg må gi slipp på hver enkelt jeg har mistet, gå videre og ta dem med på denne reisen jeg er inni. Sorgen min er i en stor prosess nå, og jeg benytter alle tjangsene jeg får til å fortelle om desse som har formet livet mitt, og gjort meg til den jeg er i dag. Uten dem ingen meg! Og dem har gitt meg lærdom og smaker på livet jeg aldri ville vært foruten! Jeg har fått høre så mye god musikk, og jeg har lært så mye om livet igjennom dem. Og nå lever jeg for dere mine venner <3 jeg har kommet langt, og jeg håper dere er stolte av meg, jeg vil ikke gå samme vei ennå, jeg har så mye mer å gi! Håper dere følger veien min, så ses vi igjen snart nok!
Neglelakk fra Isadora og lyko.no som jeg anbefaler!
Dette er bare en fantastisk KICKSTART for denne uka, og jeg er mer positiv til denne uka enn noen av disse ukene jeg har lagt bak meg. Jeg sitter her fortsatt og er like motivert, og enda mer engasjert enn noengang! Jeg er fortsatt rusfri uten noe som helst sug etter den ekle alkoholen, men jeg sitter gjerne sammen med deg når du nyter en øl 🙂 jeg dømmer overhode ingen, for jeg har brukt 32år av mitt liv på å komme dit jeg er i dag, så om du ønsker å drikke deg drita hver eneste dag og ødelegge livet ditt, så har jeg fortsatt mitt med æren min i behold. Jeg har ingen jobb som plikter meg å hjelpe noen som helst, jeg har overhode ingen ansvar for noen andre enn meg selv, men velger å yte Max for å påvirke dem rundt meg, til å finne enkle løsninger og fikse det som kan fikses, når alt annet går til helvetet. Jeg har mange kontakter jeg kan bruke nå, og jeg har myndigheten til å heve stemmen min, jeg har funnet mitt mot til å gjøre det, så da skriker jeg til jeg blir hørt. Det er ikke vits å unngå og ta telefonen, for jeg ringer igjen 🙂 og noe tvetydige svar som ikke fører noenplass finner jeg meg ikke i lenger. Jeg jobber til jeg har gjort det jeg skal for å finne løsningene, og gir meg aldri når det er snakk om urettferdig behandling. Det kan dere bare glemme, og hoppe og drite i at jeg skal godta 🙂 Jeg har hatt en fantastisk dag! Jeg laget goodiebag til noen som nå vasker huset sitt og skal på fjelltur senere 🙂 bildet er under, og jeg lo litt da jeg laget til bøtta med både snacks og ting til å vaske med! Dette er en rusfri utgave fra meg, som før hadde fylt bytta med tuborg og rød 3 🙂 jeg tenker man kommer lenger med denne bøtta enn det jeg ville valgt å gitt bort før, det varer også mye lenger, viss du ikke knuser bøtta eller kaster klutene i trynet på naboene. Ja nei langsiktige ting støtter jeg 100% og det er kjekt å gjøre annet enn den forbarka alkoholen. Når man kommer seg ut og fikse ting så letter det mye på trykket! I steden for å sitte å planlegge ting, så setter vi det ut i livet og jeg får masse lærekjøring og slipper å kjede vettet av meg! Vi trenger aktiviteter hele gjengen! Vi blir noen late faen ellers, og det fører ingensteds hen 🙂 Jeg har tatt en haug med telefoner! Ja faktisk en hel A4 side med forskjellige ting, for meg selv og mange andre, og fått litt fremgang og avklaringer på saker som er viktige for folk her 🙂 det blir ikke aktuelt å sitte å ikke vite nå i disse tider, og man må nesten bare kreve svar, så frustrasjonen ikke får bygget seg opp. Den trenger vi overhode ikke! Positivitet trenger vi sårt, tilbakemeldinger på det vi gjør bra, styrker oss, og negativ omtale eller meldinger om at ting ikke ordner seg allikevel er helt ødeleggende i denne prosessen. Ting må fikses, ordnes på enkle måter og det må være klar tale i alle saker! Jeg fikk en melding her! Jeg skrek av lykke! Og jeg kjente at knuter i skuldrene bare slapp taket! Jeg har nemlig i 2 år betalt tilbake sinnsyke beløp på skatten. Fordi det har skjedd feil da jeg gikk fra ingenting til mye inntekt, og jeg skulle ha sjekket dette nøye selv. Jeg trodde det var nok å gå på skattekontoret som er nedlagt nå, men tydeligvis har det allikevel gått feil for meg! I fjord måtte jeg betale tilbake 27000kr! Jeg uten inntekt omtrent og dårlig råd. Så jeg fikk avbetaling på 2100kr i mnd, men dette er ett vesentlig beløp når man aldri vet når penger kommer, eller hva man får. Det har ført til mye frustrasjon men jeg har alltid betalt. Nå har jeg ett lån på alt jeg har av gjeld, og betaler 1900kr per mnd, og da er bilen også betalt inni dette. Ellers hadde jeg fortsatt betalt på retsskatten jeg drev med i lang tid. Heldigvis tok den nye banken meg på alvor og samlet alt, så jeg fikk en bedre kontroll! Gikk fra å betale 10500kr i bare faste utgifter til 1900 + strøm som vi deler og Lånekassen på en tusenlapp 🙂 MYE MYE MYE bedre. Etter denne opplevelsen med to smeller på rappen har jeg tenkt mye på dette, men jeg fikk en god dialog med en på sentralbordet på skatteetaten for noen mnd siden, og han fortalte at jeg kom til å få noen tusenlapper igjen. Gleden var overveldende da jeg oppdaget at jeg får igjen 7600kr! Rett i lomma, og rett inn til utgiftene mine, med lappen hus og planene mine for fremtiden. Før har dem bare trukket dette i sur navgjeld, men det kan dem ikke lenger gjøre, for den er eliminert for alltid, og jeg har gjort ALT selv! Jeg er så stolt over at jeg har tatt fullstendig kontroll over en skakk kjørt økonomi der jeg satt fullstendig uten håp. Om jeg bare hadde fått 500kr igjen hadde jeg blitt like overlykkelig! Uten smell i år ser alt mye lysere ut for lille meg, og jeg kan senke skuldrene over akkurat dette problemet som har lagt som en mørk sky over meg. Man vet aldri før resultatet er der, og nå er denne runden over for alltid! Vi har handlet inn billig mat og fylt litt opp kjøleskapet, for det er tross alt over 2 uker siden vi handlet noe mer enn småting. Vi er økonomiske og tenker langt når vi handler. Vi kjører dit dem har det billigste og vi har redusert matkastingen våres til nesten null. Vi lager middager som er billige sunne og veldig gode, og har variert kosthold som prioritet. Nå lager min kjære Amerikansk gryterett med potetmos fra Nora, og masse salat til og fint brød. Det lukter helt himmelsk her og jeg gleder meg til å spise middag med verdens beste etter denne dagen her! Jeg har fått gjort masse for andre, og er på god vei til å løse saker som er virkelig vanskelige. Jeg øyner håp og det er det som får meg til å fortsette. Jeg dømmer ingen, så jeg blir lytta til. Og folk forstår når jeg faktisk har rett, både i fremgangsmåte som alltid må være riktig, og er løsningsorientert nå når jeg ikke er rusa, og ruser bort mine hjerneceller som har begynt å bygge seg oppigjen. Så liten (ikke nå lenger) kropp, så mange tanker, bare at nå er tankene klare og jeg vet hva jeg driver med, ikke som før da jeg tenkte de bra tankene, men aldri fikk dem ut i livet 🙂 Det drypper på alle som vil ha min hjelp, men får jeg en melding om at jeg kan fuck off, så gjør jeg gjerne det altså 🙂 jeg sover godt om natta, og ruser meg ikke lenger 🙂 om folk driter i alt og alle, selv sitt eget liv, får dem ingen respekt fra meg. Det beste jeg kan gjøre er å ikke hjelpe før dem innser mitt poeng!
Nå skal middagen inntas, flere telefoner står for tur og det er en fred i heimen min foruten om vinden som blåser rett igjennom vinduene våres her, det er godt det snart blir fikset! Vi skal fikse soverom så det blir varmt og godt. For nå er jeg lei av soffaen og får lenger ikke sove skikkelig! Jeg sovner igjen etter noen timer våken og kan ikke bli vant med dette slabberaset og tullet med soving på dagtid. Jeg har det helt fantastisk på denne Mandagen her, og nyter av alt jeg kan nyte av! Og nå har jeg også fått meg redbull og ny tobakk, så da lever jeg enda lenger på denne rosa skyen som jeg hadde spydd av for noen mnd siden!
Neglelakk fra lyko som størkner kjapt! Som jeg anbefaler!
Nå er det helt tydelig for meg her jeg sitter, at dette huset trenger en oppussing. Aldri har det vært klarere for meg da jeg skulle hente meg dagens første kaffekopp og vinden blåste rett igjennom kjøkkenvinduet mitt! Det var like kaldt som å være ute i ruskeværet, og det gikk en gufs nedover ryggen min. Jeg elsker dette været så lenge jeg kan sitte inne, men liker også å kjøre rundt og se hva været gjør med naturen våres. Vi har utallige plasser der vinden virkelig får tak i både sjø og mark og alt kan bli ett magisk bilde. Vi lever rett og slett i ett fantastisk maleri i naturen vi omgir oss med, og jeg er en av dem som aldri går lei av det jeg ser eller blir vant med den! Mange går rundt og blir blind for det vakre rundt seg, men jeg får store kick som får folk til å se rart på meg. Ørner er det som gjør meg værst her i verden når det kommer til disse kickene, og dem har vi sett mange ganger nå på kjøreturene vi har hatt. Jeg har sett flere ørner på denne perioden enn hele mitt liv, på nært nært hold! Jeg har sittet i bilen og skreket av glede og spenning, mens mamma har bedt meg roe ned og holde munn :P. Hun forstår ikke hva jeg kjenner inni kroppen min når jeg oppdager disse majestetiske fantastiske rovdyrene! Dem er enorme, store og kan drepe om dem vil, men så vakre og mektige, at jeg får gåsehud og prikkinger i huden som er vanskelig å forklare! Jeg elsker disse fuglene, og gleder meg sånn til alle turene rundt jeg skal ha, og oppdage masse flere ørner overalt. Jeg kan se på dem i timesvis uten å bli lei! Min kjære har flyktet i natt også, så jeg regner med jeg nok en gang har snorket han utav stua. Det er godt vi har ørepropper og flere rom i leiligheten når begge lider av samme tilstand. Vi snorker begge to, så det er om å gjøre å sovne først. Og i natt var det jeg som vant 🙂 Jeg er allerede igang med telefonrunde som har blitt en hel A4 side med personer å kontakte denne Mandagen, men er allerede ferdig med de fleste, og dagen er fortsatt fryktelig ung 🙂 jeg og pappa har spist frukosten sammen i dag her i stua mi, og det ble speilegg ALA pappa. Frukosten har blitt viktig for meg, og nå blir jeg faktisk veldig sulten når jeg har våknet. Forbrenningen min er i taket, så om jeg ikke spiser ofte nok begynner jeg å skjelve ukontrollert og det er ubehagelig. Jeg drikker også mye mer enn normalen, og det er godt det bare er alkoholfritt jeg holder meg til. Hadde vært travelt å drikke så mye øl så tørst som jeg er for tiden. Jeg prøver å samle inn litt spons til gruppen også,, og ringer rundt til dem jeg kan tenke meg av mennesker som ønsker å støtte en slik gruppe, så jeg håper jeg når igjennom og får samlet inn litt, så vi får skapt ett grunnlag som er stødig. Dette er jo bare starten, og jeg har bare lagt ut 7500kr til nå på alt jeg har fått gjort, og det er helt vanvittig å tenke på hvor mye jeg har fått utav disse pengene! Så mye gøy, nyttig, langsiktige og nøye planlagte ting har blitt utrettet med disse pengene jeg har lagt ut, med den største gleden! Jeg er rundtomkring og kjører, og om jeg kommer over kupp så slår jeg til, om det er noe vi behøver. Jeg tenker jeg fortsetter å bruke min egen dømmekraft når det kommer til disponeringen for hvorfor endre noe som fungerer så godt som det gjør 🙂 Nå er oppdraget mitt å fylle bilen oppigjen, for den er nesten helt tom nå etter denne stillstanden vi nå står i. Jeg har ikke hentet sponsing på bakeriet på Bryggja, og ingen av butikkene heller som spanderer masse frukter og godter til oss hver gang vi har gruppemøte. Nå når vi ikke har disse henter jeg ikke hver uke lenger men skal ringe rundt og høre nå om dem allikevel har lyst å gi oss litt så jeg får fylt opp bagasjen. Jeg er så stolt over givergleden folk viser meg, og dem om får nytten av dette blir veldig glad! Jeg skal også søke sparebanken vest om støtte til gruppen, for jeg vet dem er glade i å støtte mennesker som prøver å gjøre en forskjell! Det er mye mer som skal fikses i dag, så jeg skal fortsette på listen min og ringe en for en 🙂 jeg er organisert som ingen andre og planlegger alt i minste detalj. Alt jeg gjør for denne saken er planlagt, og jeg gjør ingenting på måfå 🙂 det er viktig for meg å holde det jeg lover, og jeg har ikke brutt ett løfte ennå. Selvom været er ruskete og verden er i stillstand får en gjort mye igjennom internettet, og glad er jeg for det! Jeg har mange i ryggen som support når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og mange som støtter oppom. Jeg er ikke aleine om dette, og det er godt å vite.
1 natt med sammenhengende søvn for meg er gull verdt! Jeg håper bare ikke det utløser noe i meg som gjør at duracellkaninen plutselig dukker opp igjen! For å være helt ærlig så savner jeg ikke denne kaninen, for nå merker jeg hvor slitsomt det har vært å ha henne i livet konstant! jeg er glad hun har slippet taket i meg, at jeg får sove og kan roe ned på normalt vis. Det enste jeg har å klage på i dag er det dunkende hodet mitt som har holdt det gående i 3 dager nå. Så jeg går utfra at det er nedtrappingen som nå går utover hodet mitt, men jeg er vant med å være konstant fyllesyk, så dette er bare blåbær for meg, og om det er det eneste jeg har å klage på, så skal jeg heller bare holde kjeften igjen 🙂 for den klarer jeg å holde igjen også! Jeg klarer å kontrollere det ukontrollerbare, og det føles godt å ikke få anfall lenger, der jeg ikke har kontrollen og alt jeg tenker kommer ut på løpende bånd. Det er ikke det at jeg ikke har ment noe som har blitt sagt, for det er jo det som har vært problemet mitt. Jeg har ikke løyet siden Desember! Ikke skjult noe sannhet og sagt alt rett fra levra mi! Det er travelt etterhvert det! Da granskes man 24/7 da, og lar seg dømme hele døgnet. Man gransker seg selv også, hele døgnet, så man må jo bli sliten etterhvert. Så nå nyter jeg alt som kommer min vei av tegn på at dette bare er en tid jeg kan erindre der bak, og legge bak meg for alltid! Denne uka blir sprø! Kalenderen min er fullpakket med ting jeg kan fikse fra stuen, og mailene er allerede begynt å tikke inn på innboks og klokka er bare 6 på en mandags morgen. Mandagene står for fremgang, for nå har jeg tenkt igjennom hele helgen hvem som skal prioriteres, hva som er akutt og må fikses allerede i dag, og hvordan jeg skal få frem for å få gjort ting i denne dvalen for å gjøre situasjonene bedre og på en måte som er best for dem det gjelder. Jeg setter meg alltid inni hvordan jeg selv skal gå frem, hvem skal kontaktes først og hva som er smart å gjøre for å bli hørt 🙂 dette blir en ufattelig spennende dag for mange, inkludert meg selv! Jeg får føle meg som en ressurs og eliminerer mitt eget sug som aldri har vært tilstede nå. Det er vinn-vinn for meg å gjøre dette, og det gir meg så ufattelig mye! Jeg får fikset ting på tross av dette været vi har ute, for nå blåser snart vinduet mitt bort men jeg må stoppe dette hodet fra eksplosjon så jeg trenger luften som kommer i store rykk her i stuen. Vi bor på Vestlandet, så vi er vant med dette været, og vi er vant med at huset nesten blir revet fra jorden om nettene når vi sover søtt. For jeg sover meg igjennom alle stormene, og sover faktisk best når vinden herjer utenfor. Det er en sjarm over det hele, og jeg elsker dette. Dette blir en ekstremt spennende uke for meg! Jeg er på kraftig nedtrapping, og er bare på 20mg nå, men på fredag skal jeg helt ned til 10, og neste blir 0! Jeg er så klar for å slippe denne medisinen! Det bare prikker i hele kroppen når jeg tenker på at jeg slipper den nå! Og om 2 uker så slipper denne medisinen taket i kroppen min, og jeg slipper vondtene som kommer plutselig og helt uten grunn. Jeg kan begynne å trene meg opp, fordi jeg ikke har vondt i ryggen lenger, så nå fremover kan jeg faktisk fokusere på den fysiske helsen min igjennom opptrening, det har jeg ikke kunnet siden jeg knakk ryggen, annet en denne kaninen da som har gitt meg overmenneskelige egenskaper som har trent meg opp godt, og det setter jeg pris på! Jeg gleder meg til resultatet på blodplatene som hadde steget som aldri før, forrige gang. Jeg krysser alt jeg har for at dem har steget denne gangen også, så jeg igjen kan sitte på sykehuset med siste behandlingen med giften og smile fra øre til øre som sist! Det er rart hva blodprøveresultatene kan gjøre med meg, fordi jeg har vært fokusert på disse prøvene helt siden det startet, det har vært speilet til kroppen min, og jeg har blitt fulgt meg omtrent døgnet rundt. Ting faller på plass etterhvert, og nå er det ikke lenger dårlige beskjeder jeg får, men positive! jeg håper jeg tåler den siste behandlingen godt, og at kroppen begynner å forstå sin funksjon! For nå er jeg lei av å fungere selv, men ha ett blod som dreper seg selv. Vi trenger ikke å bytte roller her! Selvom jeg blir normal nå, trenger faktisk blodet ikke å gjøre opprør og oppføre seg som en idiot. Det kan følge med på prosessen det også, så hele kroppen blir i balanse, og ikke bare hjernen! Vi har også 100 dagers på Fredag, noe som folk flest feirer eller markerer iallefall! Jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre det, men på Fredag er det altså 100 dager siden jeg og min kjære ble 100% rusfri. Det er 100 dager med fullt fokus på holdningsendring, livsstilsendring, kommunikasjonsendring og parforholdendring. Vi jobber døgnet rundt med å bli bedre mennesker, som kjenner oss selve og setter oss selv først, for så å fokusere på andre. Vi gjør hverandre bevisste hele tiden på hva som er viktig, og vi mister aldri fokuset. Nå har vi hatt store utfordringer, men ikke mellom oss! Vi fungerer som ingen andre, virkelig. Som team så er vi perfekte for hverandre, men vi har mange rundt oss som har vært under opplæring desse dagene vi har vært rusfrie 🙂 Samtlige rundt oss har fått grenser med oss, dem har fått beskjed igjennom 100 dager hva vi ønsker av dem, hva vi trenger av dem og hvordan forholdet har vært for oss igjennom livet. Vi har grenser i samtlige forhold, og viss vi ikke blir hørt når vi er så ærlige så kutter vi uten å måtte ha dårlig sanvittighet. Dette er menneskeretter jeg tenker vi fortjener å ha, også vi fortjener å kunne ha disse rettighetene hvem som helst andre har, og har hatt hele livet. Disse rettighetene har vi aldri fått lov å benytte oss av, og nå er det på tide vi får lov til dette 🙂 Etterhvert har det roet seg helt ned, vi opplever ikke like ofte at grensene våres blir tråkket på, det er som folk fatter alvoret og ser hvorfor ting har blitt som det har blitt. Vi møter en respekt vi aldri har fått før, og det kjennes godt! Det er slik jeg ønsker leve livet mitt, jeg bruker ikke ett sekund lenger av mitt liv på krangling som ikke fører noen plass! Om vi skal diskutere noe som helst så skal det være en konstruktiv diskusjon som fører til noe, og bygger oss som mennesker. Ellers gidder jeg ikke å høre sladderet du har og fortelle eller baksnakking om noen du faktisk ikke har noe med å gjøre. Fokus er viktig, så jeg har kuttet veldig mye i livet mitt som har gitt meg frustrasjon, og det føles godt å være voksen nok til å la seg selv ha lov å gjøre dette 🙂
Her er sponsen som betyr så mye for meg og gruppen jeg har laget 🙂 det er mye vi trenger fremover, så jeg tar ett tak for å samle inn det vi kan 🙂 tusentusentusen takk! https://www.spleis.no/project/99574
For en stund siden delte jeg bilder av kroppen min her på bloggen, min nakne kropp med bare en truse og en bh. Jeg stod på Cubus i prøverommet den dagen og holdt på å begynne å gråte da jeg måtte sende min kjære ut for større og større størrelse da jeg måtte kjøpe meg klær i hyrten og styrten til en middag, og jeg hadde sølt kaffe over hele meg. Jeg hadde ikke stått foran et stort speil før, med denne kroppen min, som bare hadde vokst og vokst, og jeg hadde ikke lagt merke til hvor store armene mine hadde blitt før jeg stod der, og fikk alt på en gang midt i trynet. Jeg ble skikkelig lei meg! Jeg har ALLTID slitt med selvbildet mitt, og det har virkelig vært ille. På barne og ungdomskolen turde jeg ikke å si ett ord en gang, fordi jeg bare sa noe om jeg ble tvunget eller jeg hadde noe som var viktig nok til å si høyt, jeg følte rett og slett at jeg selv ikke var viktig nok til å ha noen stemme å ytre. Jeg ble bare sittende å tenke mens andre pratet, og tenkte for lenge til å kunne si noe allikevel. Jeg vet ikke men denne dårlige selvtilliten har jeg alltid hatt. Jeg har alltid syntes at jeg selv var den styggeste i verden, og at ingen ville ha noe som meg. Da jeg gikk utav forholdet med faren til ungene, så merket jeg oppmerksomheten ifra det andre kjønn, og jeg hadde aldri følt meg attraktiv før! Jeg tror dette førte til mye sorg for meg, for det ble en konkurranse omtrent. Og alle som viste meg oppmerksomhet forgudet jeg liksom. Å ha null tro på seg selv, og nesten ikke klare å se seg selv i speilet uten å føle en forakt unner jeg ingen, for det er virkelig vanskelig å snu en slik tanke som har vært der hele livet. Du finner ingenting du liker ved deg selv, og vil bare gjemme deg fullstendig. Bli usynlig så ingen ser deg. Du har virkelig ingen kjærlighet til deg selv, så hvordan skal noen andre elske deg, og du respekterer deg selv mindre og mindre. Hadde dette vært for 1år siden hadde jeg aldri turt å legge ut ett eneste bilde her på bloggen, jeg hadde ikke turt å vist ansiktet mitt på åpent forum, så da jeg la ut disse bildene av kroppen min, så var dette min terapi. Jeg brukte denne teknikken for å trigge meg selv, til å føle på disse følelsene. Det var ubehagelig for meg, men jeg visste jeg ikke ville bli dømt. Det var virkelig vanskelig for meg, men jeg har valgt å være åpen og ærlig med dere på alle områder ellers i livet. Det ville være dumt å ikke være det om dette som er så viktig. Selvbilde man har av seg selv er jo avgjørende for hvordan du selv har det, men også for hvordan alle andre behandler deg som menneske. Jeg hadde aldri trodd at jeg har kommet så langt i prosessen min at jeg kan legge ut disse nakne og bildene som gjør meg virkelig sårbar, uten å være redd lenger. Dette er meg, og jeg er stolt over meg selv. Jeg ser slik ut fordi jeg er syk og medisinene gjør dette. Jeg er vakker uannsett jeg, og jeg finner fortsatt ting ved meg selv jeg liker og setter pris på. For det var slik det startet for meg da jeg oppdaget småting i fjeset mitt som jeg likte, også bare fremhevet jeg dem i tankene mine. Etterhvert begynner man å gi slipp på tanken om at man hater alt ved seg selv, og heller fokuserer på å fremheve de tingene man liker 🙂 Nå bryr jeg meg virkelig ikke om hvordan jeg ser ut, og jeg vet at mannen i mitt liv liker meg akkurat som jeg er, det er nok for meg det. Jeg bruker litt sminke nå, men det er fordi huden min er rødlig og jeg føler meg ikke fresh lenger. Men ellers bruker jeg svært lite sminke i hverdagen 🙂 jeg har funnet kjærligheten til meg selv for den jeg er, så får jeg bare være tolmodig så går hevelsene ned overalt etterhvert som medisinene mine slipper taket! Jeg kan gjøre noe med dette selv, det er værre og ikke ha vett eller å være stokk dum. Det er vanskeligere å gjøre noe med dette. Jeg kan slanke meg 😉 Jeg har brukt nok tid i livet på å hate meg selv, jeg er klar for å sette pris på meg selv og hvordan jeg ser ut, og akkurat nå er jeg veldig fornøgd med håret som har vokst som gress siden jeg startet på medisinene mine! En av de positive tingene jeg drar med meg. Jeg tenker at jeg aldri går rundt og tenker på andres utseende, så hvorfor i huleste skulle folk gå rundt å tenke noe om meg, så viktig er jeg faktisk ikke at folk har tid til å tenke at jeg ikke er verdt noe eller tenke de tankene om meg, som jeg selv tenkte om meg selv. Det er bare dumt å trykke seg selv ned med å tenke negativt om seg selv. Fremhev heller de tingene du er fornøgd med, og start prosessen med å klare å elske seg selv, respektere seg selv og la seg selv være lov å være stolt over seg selv når man gjør noe bra! Det er så viktig, men det er en stor jobb! For meg tok det 32år 🙂
Søndager har hele tiden vært den værste dagen i uka, der ingenting er åpent, man er fyllesyk som aldri før, man har ingen muligheter til reparasjon om man ikke var smart nok Lørdag og fikset seg, eller snille venner som kan hjelpe en. Mange ganger ender man opp på pub som åpner altfor seint på dagen, og da har man gått mange timer med verken i kroppen og skallen på snei. Ja nei Søndager har vært ett sant mareritt i mange år. Misforstå meg rett, jeg tror faktisk de beste festene har vært på Søndager og den dårligste humoren bruker å komme når alle er skikkelig dårlige, og prøver å organisere litt drikke som alle deler på å skaffe og betale med de kronene vi har. Ja nei dette er dagen for teamwork, lav musikk og mange mange gode minner! Om den evige søken etter alkohol på Søndager. For meg nå er Søndag en ny favorittdag, så det er jo greit i disse tider at absolutt hele uka føles som Søndager. Og jeg slapper av på disse dagene vi har 🙂 også i dag har jeg vært helt avslappet i hele kroppen, jeg er i dvale og nyter av å ikke være hyperaktiv 24/7, hjernen går tregere og jeg er sløvere og gjesper med all glede det gir meg 😛 bare en gjesp føles som klimax når man ikke har gjort det på så lenge og jeg får gåsehud på plasser jeg ikke trodde eksisterte. Alt bare føles mye mer, alt kjennes mer intenst og følelsene mine er utenpå hele tiden. Er jeg glad så merker alle det, og er jeg forbannet, ja da hører dem det, klart og tydelig! Jeg føler jeg selv er i balanse, selvom det sikkert ikke ser sånn ut. Men jeg føler en kontroll inni meg som er fantastisk. Jeg står for alt jeg sier og gjør på en måte jeg aldri har opplevd. For jeg har sagt og gjort mye dumt som jeg overhode ikke har kunnet stått for dagen derpå. Så nå når jeg har kontrollen selv over alt, så føler jeg at jeg har retten til å være meg selv, for første gang. Jeg er, oppfører meg og sier det jeg mener ifra leveren min. Så får folk ta meg som jeg er 🙂 før skjønner jeg at folk ikke kunne ta meg som jeg var, fordi jeg ikke var helt normal rett og slett. Men nå er jeg virkelig meg selv, så da er det opp til hver enkelt om dem godtar meg eller ikke 🙂 Selvom jeg har vært avslappet hele dagen og rolig i sjelen min har vi i dag fått gjort ekstremt mye allikevel! Vi har hjulpet mamma og vi har kjørt rundtomkring med ting og varer til folk, jeg har snakket med forskjellige og fikset ut for dem, vi har vært å fisket på Raudeberg uten at dem fikk noe fisk, men slet mange sluker xD og vi har kosa oss masse her hjemme sammen <3 dette kalles multitasking, og jeg har blitt en ekspert på dette! Nå ser jeg frem til at uka starter og systemene åpner igjen så jeg får gjort mest mulig på kortest mulig tid igjen! Jeg tror jeg har 20 forskjellige telefoner å ta i morra for å fikse ting som skulle vært orden på for lenge siden. Det er ingen poeng i å ikke svare meg lenger, for da bare ringer jeg til folk svarer, og jeg tar aldri ett nei eller uklart svar 🙂 det handler om å vite reglene som gjelder, og pushe på for å få fremgangen en har krav på, og dette gjør jeg med glede! Det er saker som gjør meg lynende forbannet, også er det saker som gjør meg ekstremt glad så sakene er så ulike, men når man samarbeider og finner løsninger, så merker jeg at trykket letter for mennesker som har gått under press så lenge. Samme presset som jeg for kort siden gikk med døgnet rundt. Det er så godt å se det slipper opp, man blir roligere og ser at ting går fremover. Bare en liten telefon kan forandre en hel dag, og kan unngå eksplosjoner som ikke fører noen steder. Det skal så sinnsykt lite til, og kan ta meg 2 minutter, men forandre så mye at dere ikke aner det! Jeg er glad jeg er så sta og egen som jeg er, det er en egenskap jeg får bruk for nå, og som jeg kommer til å bruke videre. Jeg kan ikke alt, og er langt ifra perfekt, men det jeg kan gjøre for andre rundt meg slår alt! Det gir meg alt jeg trenger for min egen rusfrihet, og det gjør meg så lykkelig at jeg sprekker av glede hver eneste dag jeg våkner til en ny dag med nye oppdrag! Å fylle datoboken min med avtaler og telefoner jeg gjør for andre, gleder meg og gir meg given jeg trenger til å bygge oss her som et par som holder seg rusfrie sammen, som sammen nå gjør noe for andre, og vi gjør det med den største glede her i verden. Vi er lykkelige, og da ønsker vi å gjøre andre rundt oss det også. Når det drypper på oss, drypper det på dere, og vi ønsker å vise at det går faktisk an! Når jeg klarer det, klarer dere det også, det vet jeg! Om min historie som er ganske rå og råten! Lære dere noe, gjøre dere bevisste på noe, så har jeg fått min gulrot oppi dette. Om jeg kan redde en eneste person, så har jeg vunnet allerede. Nå får jeg muligheter til å endre livene til dem jeg elsker, og den skal jeg ta med den største æren! Dette er viktig for meg! Det handler om livene til folk. Det handler om hvordan vi blir møtt av andre, og det handler om at jeg ikke lenger aksepterer å ta ett samfunn som det er, jeg aksepterer ikke å være stemmeløs lenger. Jeg har en stemme nå, som jeg skal bruke for alt det er verdt, uten å misbruke den! Når jeg tar opp saker krever jeg å bli hørt, og det føler jeg at jeg blir. Når jeg sier ifra så forventer jeg å bli lyttet til og bli tatt på alvor. Så skal jeg heller jobbe livet av meg for å forandre så mye jeg kan, men jeg trenger alle i ryggen. Fortsatt er det dårlige holdninger rundt omkring, og dem skal elimineres før jeg er ferdig med min jobb her på jorden. Jeg tror jeg har funnet mitt kall, og jeg gjør alt jeg kan! Denne uka blir kjempespennende! Tenk om det ikke var stillstand nå, hvor mye jeg hadde fått gjort da! Når jeg får gjort så mye når alt er stengt. Jeg får gåsehud når jeg tenker på det! Men nå er det viktigere enn noengang å være der for andre uten å være nær dem fysisk. Jobben jeg gjør har aldri vært viktigere, nå når vi står oppi en krise for denne gruppen mennesker. Jeg er i kontakt med alle i systemene, og krever mye av også dem i denne perioden. Ingen skal bli glemt eller sitte aleine! Ingen skal sitte å være redd uten å ha noen som snakker med en. Ingen skal ikke få hjelp nå fordi vi er i stillstand. Dette blir min jobb, og jeg tar den på veldig alvor!.
C4 fra gymgrossisten! Anbefales av oss som liker trening og utbytte av den.
