På Fredag er det igjen tid for sykehuset og den SISTE behandlingen med denne giften som dreper alle celler, og setter det igang igjen, og meningen er at blodet mitt skal slutte å drepe blodplatene mine, så jeg slipper å gå rundt med alle bivirkningene dette gir. Jeg ønsker ikke å bli kronisk syk, der dem ikke finner noe som hjelper, og den frykten blir egentlig større og større jo nærmere avslutning på behandlingen vi kommer. Først prøvde vi med steroidene som har vært en fadese, også nå er det disse kraftige dosene rett i blodet på kreftavdelingen. Og jeg føler det har tatt så lang tid nå, at jeg rett og slett er ferdig med hele sykdommen min. Jeg er autoimmun og blodplatene mine blir rett og slett ødelagt av mitt eget blod. Det angriper seg selv med andre ord, og ingen har noen forklaring på hvorfor. Dette kan være kronisk, og det kan gå over. Men nå er det snakk om såpass lang tid, at det ikke har noe med livsførselen min før å gjøre, og dem tror det er genetisk.

Frykten for å være det dem kaller for bløder resten av livet, skremmer vannet av meg! For jeg er livredd, og ikke for å begynne å blø utvendig, men om jeg starter å blø i hodet eller i magen, så er jeg fuckd. Dem kan ikke gjøre noe som helst om dette skjer, men så lenge blodplatene mine er stigende og jeg klarer å komme meg over 100, kan skuldrene senke seg. Jeg var så svak og syk da dette ble oppdaget, og frykten for å bli slik igjen sitter virkelig i beinmargen min. Det er ikke noe morro at kroppen rett og slett ikke funker, blodtrykket synker så fort at man ikke en gang klarer å ta seg imot når man svimer av, og man har ingen kontroll over egen kropp eller pust. Jeg klarte ikke en gang å gå opp trappen her uten å måtte sette meg ned og ta pauser.

Så på Fredag kommer dommen min om blodplatene mine har steget igjen, som sist for første gang siden jeg startet! Dem har gått ned og opp, og gitt meg mye hodebry! Jeg har tatt prøver hver eneste uke for å sjekke dem så fokuset har blitt desse resultatene, for å se hvordan en ligger an. Det er på en måte dommen min jeg venter på hele tiden. Jeg blir sint når dem har gått ned og overlykkelig om dem har gått opp, så det kan slå begge veier føler jeg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har virkelig ikke vært i form, og håper dette er fordi jeg trapper så fort ned på de andre medisinene mine, og det ikke er tegn på at platene atter en gang er på vei ned! Da blir jeg virkelig skuffet på kroppen min. Jeg skal atter en gang være nålepute for sykepleierene som har store problemer med å finne årer på meg. Jeg har fått punktert alt av årer, igjennom mange uker med konstante stikk. Nå gjør det bare vondt fordi årene er så såre, så når dem trekker ut eller inn nålen gjør det uvanlig vondt, og det kjennes rett og slett ut som dem røsker med seg hele åren.

Vi har noe annet som også skjer på Fredag! Jeg og sebben min har nemlig 100 dagers markering for rusfriheten, og jeg tenker vi må feire i helgen med en fest, hehe.. en rusfri fest vel og merke her i stua våres. Vi har ikke telt dager som mange andre får gleden av å gjøre, men jeg tenker 100 dagers må en nesten ha lov å markere litt! Det er min første gang å klare 100 dager uten alkohol så det er litt spesielt for meg dette her, fordi jeg har null sug, null lyst å drikke øl og masse masse motivasjon til å fortsette. Hjernen min og sjelen min har bestemt seg, det gjor den for 98 dager siden, og det kommer ikke til å forandre seg!

Det er deilig og for første gang være sikker på seg selv, for jeg har aldri sagt eller tenkt at jeg aldri skal drikke mer, jeg har faktisk sagt rakt det motsatte. Jeg har aldri sett på alkoholen som det store problemet det har vært, og har alltid bagatellisert det, bortforklart det og nektet å gi slipp på den. Den var min kjærlighet men nå er kjærligheten forflytta til oss to her og det vi har som mål for oss fremover! Vi har masse å oppnå, og vi har så uendelig masse å oppleve!

Jeg som trodde livet var over, at jeg hadde ødelagt alt og kom til å ende i rullestolen. Jeg trodde jeg var avhengig resten av livet av at folk vasket meg i stumpen, og måtte ha hjelp til absolutt alt i hverdagen. Jeg såg for meg ett liv på ett eldrehjem, som den yngste men mest avhengig av andre til hjelp. Jeg aner ikke hvor jeg fant denne styrken og staheten men jeg kommer aldri til å se meg tilbake på dette valget jeg har tatt, og absolutt ingen kan påvirke det, annet enn meg selv.

Å være en ressurs når man har vært en byrde hele livet, å få lov å kjøre bil når man har gått helt siden man var 18år og ikke stolt på seg selv nok til å ta lappen, fordi man er redd for sin egen rus. Det å kunne stå opp tidlig og ikke den første tanken er ølsalget men planene man har lagt for dagen med normale ting, det å føle seg stabil i humøret og slippe dødsangst og panikkannfallene man har slitt med hele livet er helt fantastisk for meg. Jeg har aldri vært normal før nå, jeg har aldri fått føle kjærligheten til andre og meg selv før nå, og nå nyter jeg det.

jeg føler meg ikke lenger som ett skadet lite barn, men en voksen dame som har kontroll på livet sitt og nok kjærlighet til alle, jeg er glad i det store hjertet mitt og rettferdighetssansen og jeg setter pris på at jeg er smart og reflektert. For første gang så tror jeg på meg selv, og lar meg selv være stolt over alt jeg gjør. Dette er ting som er normalt for mange, men for meg er dette en helt ny opplevelse. Jeg har levd hele livet og hatet meg selv såpass mye at jeg ikke har klart å sett meg selv i speilet en gang, og jeg har prøvd å avslutte mange ganger, men ikke klart det. Jeg tror det er en mening med alt, og at jeg skal være her i dag, og i mange år fremover. Jeg fortjener å være lykkelig og trygg for første gang, og nå føler jeg at jeg lever!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Jeg har våknet 01.30 i natt og har hatt tidenes drittdag i dag. Jeg har ingen motivasjon eller ork til å gjøre noe som helst annet enn å sitte her og være stille, noe som er helt motsatsen på hvordan jeg ellers har vært siden i Januar. Jeg orker ikke å heve stemmen en gang, og det er ingenting som frister. Jeg har hatt vondt overalt i hele dag, og sitter egentlig bare å venter til jeg kan legge meg, ta medisinene mine og bare sovne, og satse alt jeg har på at morgendagen blir bedre og at jeg får en natt med søvn! For i dag har jeg det ikke bra folkens.

Det er lenge siden jeg har følt meg så svak og motløs, jeg har jo vært ovenpå så lenge, men jeg er langt ifra deprimert, så jeg fatter ikke hva alle mener når dem sier at jeg kommer til å gå på en smell nå når jeg trappes ned, og at jeg kommer til å få en depresjon. Jeg er langt ifra deprimert, og har et positivt sinn 🙂 jeg har det veldig bra i livet mitt, så hvorfor skulle jeg bli deprimert? Og dessuten så har jeg til og fra vært deppa hele livet, så jeg tenker det blir litt godt med en depresjon når man har vært 100% på og på steorider i så lang tid.. .. ikke ofte en takker jatakk til en depresjon, men jeg tenker kroppen og sinnet trenger en pause, og det passer meg godt i disse tider når man helst skal holde seg for seg selv og ikke oppholde seg ute uannsett 🙂

jeg hadde dette i sammenlagt på klikk på den andre siden i dag, og det er helt sinnsykt! Vanvittig for lille meg denne summen her.

Det er godt det går tid imellom desse dagene da alt bare er ett ork av store dimensjoner, og man bare blir sittende helt tom i hodet. Det er første gangen jeg faktisk har sovnet på soffaen hele to ganger iløpet av dagen, og våknet helt våt i svette igjen. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til disse medisinene forlater kroppen min for ALLTID, og jeg fatter ikke dem som ønsker dette for treningens og kroppen sin skyld. Steorider er den værste medisinen jeg noengang har opplevd, og du får ingen god rus av den, og absolutt ingen fin kropp og skryte av heller. Jeg har hørt menn får innovertiss, og jenter får stor klitt også, noe jeg ikke har merket, men jeg ser overhode ikke poenget med dette stoffet som gjør at man bare eser ut, får vondt i alle muskler og ikke fungerer som normalt. Jeg får ingenting utav dette, og gleder meg til å komme meg utav det. Jeg gikk på vekten i dag, og det var ikke lurt når humøret er som det er merker jeg. Jeg er fortsatt like tung, i bare vann og hud som snart sprekker. Ansiktet mitt sprekker rett og slett om det vokser mer nå, og det gjør fysisk vondt overalt! Ja jeg har rett og slett en leidedag og alt bare er tungt og trått med meg.

I kveld har vi vært på bakeriet på Bryggja og hentet en hel kasse og 3 poser med boller og rundstykker <3 helt gratis, og veldig veldig snilt! Er overveldet over alle varene som dette bakeriet gir oss, og det er så mange som setter pris på deilige boller i kveld!

Det gir meg masse å dra ut på tur, på avstand vel og merke! Det er så morro også får jeg kjøre bil! Jeg ble i bedre humør bare av den lille turen, og det har blitt min terapi og sitte bak rattet. Nå kribler jeg etter å få dette sertifikatet i hånden, så jeg slipper å være en belastning for andre hele tiden! Det fører som sagt til store konflikter, så jeg vet jeg også skal si nei videre når jeg blir mer selvstendig og kan gjøre som jeg vil 🙂

Kunne ønske jeg fikk gjort mer i dag, og at energien var på topp, men jeg regner med det er greit at jeg tar meg en slik dag innimellom. Verden går ikke under, men kjelleren står fortsatt urørt men med samvittigheten ren så står jeg i dette 🙂

Håper dere har hatt en fantastisk dag! Selv dere med dårlig vær og innetiden blir ekstra lang for! Love u all!

Neglelakk fra lyko.no som jeg anbefaler dere!

IsaDora 66.75kr//Neglelakk!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Den siste tiden har jeg gått på kraftig nedtrapping på en medisin som legene bare gir i akutte tilfeller der alt annet er utprøvd fordi bivirkningene er påpass alvorlige og kraftige og kommer på ekstremt kort tid. Allerede første dagen merket jeg virkningene og det var skikkelig ubehagelig. Spesielt i begynnelsen, og nå når jeg er på nedtrappingen så er det på samme måte, bare værre igjen. For jeg har i dag konstante smerter i hele kroppen, litt her og der og det flytter seg iløpet av en times tid. Kroppen min er i fullstendig ubalanse, og jeg har egentlig lyst å gråte og syte og klage! Men jeg gjør ikke det, klagingen gjør jeg meg ferdig med på bloggen, og eneste dem hører ifra meg er klynkene om jeg beveger meg feil, men det må jeg nesten få lov til.

Alle svikter meg føler jeg nå, fordi det alltid er ett helsikas liv for å komme meg på disse behandlingene en gang i uka, og jeg er OVERLYKKELIG for at det er siste gang på Fredag. Det er blitt så masse konflikter på grunn av denne livsviktige behandlingen som jeg er tvunget å møte til, og jeg har ingen valg når det gjelder denne. Men den har ført til store diskusjoner der mennesker overhode ikke forstår viktigheten av at jeg får møtt til desse timene og gjennomført dem. På tross av at jeg resterende dager i uka står på pinne for absolutt alt og alle i alle sammenhenger, så går det liksom ikke inni hodet til folk at jeg faktisk er alvorlig syk og trenger å bli frisk. Det blir så godt på Fredag og ta denne siste, så jeg slipper å nærmest be på mine knær med mennesker for å få dem til å være sidemann ett par timer, for jeg orker virkelig ikke mer nå. Jeg ser mer frem til å bli ferdig med disse konfliktskapende situasjonene enn å bli ferdig med behandlingen, og det sier litt om hvilket press jeg har vært under denne perioden.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det virker som om når det kommer til meg, så er ingenting viktig! Og slik føler jeg det har vært hele livet, uten å ta på meg noen som helst offerrolle, men når en sykdom som faktisk kan ta livet mitt ikke er viktig for andre som sier dem er glad i meg og støtter meg, så finner jeg ikke noe annet i denne verden som skulle vært viktigere enn å holde meg i live. Jeg kjenner faktisk ingen andre her som ikke hadde hatt noen til å støtte seg i en slik situasjon, og jeg kjenner meg faktisk helt aleine!

Dette blir litt syns synd på meg innlegg, men dette er noe jeg har fått oppleve ganske så ofte siden jeg kuttet alkoholen. På tross store smerter selv og ett alvorlig brudd i ryggen har jeg måttet høre på timeslange taler om hvor syke andre er, hvor vondt dem har en plass eller symptomer på lettere sykdommer som alle har igjennom året. Jeg vet tydeligvis ikke hvordan det er å jobbe lenger, ja den får jeg høre ofte! Og jeg begynner å bli passelig lei av slike kommentarer, som er så lite igjennnomtenkte som dem kan bli. Jeg orker ikke de kranglene som jeg har tatt hele forbanna livet mitt med mennesker som faktisk ikke har skjønt en dritt av noe jeg har forklart dem i 3 mnd, og fortsatt får jeg null respekt eller forståelse for min helse. Men jeg skal ta hensyn, STORE hensyn til absolutt alle rundt meg som har det så dårlig. SKJERP DERE! Livet er for kort til å sitte å syte og klage over småtingene! Hadde jeg gjort dette, hadde jeg ALDRI blitt rusfri jeg, da hadde jeg lagt under torven død og borte. Viss det ikke går inn i hodene til folk at småting ikke kan overdramatiseres før livet kan bli bedre, så vet jeg ikke hvilken planet dem bor på en gang. Få litt baller da folkens, og slutt å less dere ned i negativitet og dårlige holdninger noen har hatt i over 60år. Er det da ikke på tide og vurdere om du selv er problemet oppi alt? At om man endrer måten å tenke på, så løser det seg kansje?

For det er logisk tankegang, når alt har gått til helvete hele livet, og du opplever akkurat de samme følelsene eller oppførsel gang på gang på gang. Så er det kansje på tide å ta litt grep selv? Det er ikke rart at ting blir vanskelige om man lager seg problemer utav ingenting, og blåser ting opp i dimensjoner! Komman! Jeg ORKER ikke mer negativitet og klaging nå, da spyr jeg rett og slett på den rosa dyna mi! Det må da være mulig å bli voksen og ta LITT ansvar for seg selv? Endring er eneste vei til lykke, det er ingen mellomvei der og det kommer ikke av seg selv. Sin egen tankegang er den eneste man kan forandre, og det er kjempeenkelt bare man prøver! Men da må en være klar til å ta ansvaret selv og slutte å legge skylden over på andre hele forbanna tiden. Jeg kjenner jeg blir oppgitt og forbannet her jeg sitter, for nå er det virkelig nok for meg!

Når jeg er 32år og har skjønt det, så er det vel for pokker på tide at voksne folk også klarer å prente dette inni hodene sine vell?

Jeeeeeeeez!

neglelakk fra lyko! Som jeg anbefaler! Tørker på noe sekunder og finnes i mange farger!

IsaDora//Neglelakk!

IsaDora

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Ringvirkningene av denne dvalen og krisen vi er inni nå er enorme, og vi ser dem ikke før i ettertiden. Jeg sitter med masse bekymringer, men ikke for å bli smittet, for jeg tar mine forhåndsregler på alvor, og jeg utsetter meg ikke for farene som er der ute. Jeg gjør dette for andre, for jeg er selv ikke redd for å bli syk. Jeg tenker at om jeg tar mine forbehold i måten jeg lever på, så har jeg gjort mitt. Men det er visse ting jeg bare må gjøre. Nå er det slik at om jeg nyser av helt andre ting, så går det kaldt nedover ryggen min, jeg tør heller ikke å utøve de hostene jeg bruker å ha normalt på grunn av røyken jeg suger i meg hver dag. Og spesielt på sykehuset når jeg tar behandlingene mine, da sitter jeg der stille, uten å tørre å kremte fordi lungene mine må det av vane og skader av røyk. Jeg er livredd for at andre skal bli redde på grunn av meg, så blir sittende å holde det inne til jeg er ferdig med behandlingen som er lang.. veldig lang.
Jeg vet selv jeg ikke er syk, men denne redselen for at andre skal tro det tar overhånd av og til. Du blir gående og tenke over hva andre tenker om en, og alle oppfører seg anderledes, dem holder avstand, for det er det vi skal gjøre nå, men folk har det i blikkene sine, den skepsisen, man vurderer alle mennesker vi ser på en annen måte nå. Jeg merker det selv, man tror alle rundt seg er en fare for oss. Det kan være triggere til enda værre angst enn det vi har fra før, og mange burer seg rett og slett inne på selvpålagt karantene.
Mange er faktisk i karantene, og er tvunget til dette livet, jeg undrer på hvordan dem har det oppi dette, for jeg har muligheten til å kunne gå på butikken når jeg må, jeg har muligheten til å få jobbe aktivt ute i bilen min, uten å oppsøke folk fysisk.
Jeg har familien min her med 3 andre mennesker jeg kan snakke med og være med, og jeg har masse å gjøre hver eneste dag.
Jeg er veldig heldig jeg, for jeg er ikke naiv, jeg tror ikke det er så lett som for meg, for veldig mange nå i verden våres.
Det sitter så mange og dveler og drar seg selv ned nå, både angst over møter som blir avlyste, aktiviteter som har blitt rutine er avlyst og alt fremover er utsatt på grunn av at ingen jobber annet enn ifra hjemmekontor, og alle skal ta avstand til hverandre, så hjemmebesøk og alt av møter blir utsatt til den værste faren er over. Alle tingene man er vant med å gjøre, bare forsvinner liksom. Og jeg undrer på hva det gjør med menneskene rundt meg. Bare det å komme seg på butikken er jo vanskelig for noen med angst, det vet jeg alt om! Jeg gikk 6 mnd uten å klare å komme meg dit, uten å drikke! Jeg har hatt en enorm sosial angst, som har ødelagt masse for meg igjennom hele livet. Og i desse tider blir denne angsten bare enda værre. Nå er jeg så heldig å ikke ha denne angsten lenger, men det har vært sinnsykt masse jobb.
Jeg tenker denne dvalen går utover barna, og ser nå at dem vurderer å slippe noen barn tilbake til skolen, for og imot der skal jeg ikke diskutere, for det har jeg ingen kompetanse til. Men det er mange som kjeder seg rundt om, og jeg tenker at denne dvalen kommer til å ramme sterkest dem som er svakere ifra før. Og jeg ser allerede ringvirkningene som kommer som kastende på oss og er bekymret for når dette roer seg ned og vi kommer ut igjen i hverdagen, alle jobbene, alt økonomisk, alt av systemer som plutselig skal gjøre alt dem gjør til vanlig, pluss alt dem må ta tak i. Det vil komme en stor storm med senskader og en kommer til å se i ettertid hvordan denne perioden har påvirket dem som virkelig trenger støtten og hjelpen våres akkurat nå.
Verden kan ikke stå helt på pause, og vi trenger mennesker som strekker seg ekstra for andre nå, for det er mange som sitter aleine nå og sliter. Kjenner du noen som du vet sliter litt ifra før, så ta opp telefonen og kontakt dem. Vet du noen som sitter å ikke kommer seg på butikken, så er det lov å spørre om du skal handle for dem. Det er de små tingene som en samtale i telefonen eller en håndsutrekning – hånd, som gjelder nå, og dugnaden er igang! Vi gjør dette for andre, for mange er ikke redde for seg selv, så vi må tenke litt på psykisk helse også, og hva denne rolige perioden som er en ferie for mange, kan bli katastrofal for dem som ikke har motet til å spørre om hjelp.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Medmenneskeligheten her i landet våres er jeg mektig stolt over, og når vi står ovenfor kriser er jeg som stoltest, det har jeg alltid blitt i alle sammenhenger, når vi står sammen for landet våres, og står opp for urettferdighet og rettighetene vi har, så får jeg gåsehud og blir skikkelig stolt over å være så heldig å være født i dette vakre landet våres. Vi er på dugnad og den blir tatt på alvor, vi gjør plikten våres, og nå bør alle ta ett tak for også dem som trenger det mest nå. Ikke la noen sitte aleine, og ikke bli sittende aleine heller. Vi har internett og bør holde sammen i denne perioden.

Jeg jobber aktivt hver eneste dag uten å risikere noe selv. I går var jeg rundt med matkasser ifra Frelsersarmeen. Jeg er så glad for dette tilbudet, og oppfordrer alle til slikt arbeid og slike tilbud da det gir en stor glede for mennesker! Jeg støtter alt slikt arbeid, og setter sånn pris på dem! Jeg tenker det er viktig å få fokus på dette, at det ikke er flaut eller ubehagelig å benytte seg av dette når man ikke får endene til å møtes! Det finnes ikke ubehangelig når man først har vært der 😉 første gangen jeg var der gikk jeg med hodet sunket ned og med hendene i lomma, jeg benyttet meg av dette leeeeenge etter jeg fikk høre om det, og det var denne terskelen å gå over før jeg tok motet til meg, men du blir møtt på en fin måte og får velge ut selv hva du ønsker som regel. Nå i denne krisen er det litt anderledes. Men allerede 2.April er det åpent igjen fra 12-13 og jeg anbefaler dette til alle som ikke har til det dem trenger. Det er basisvarer som man kan supplere med selv. Det er ikke full pakke, men det er nok til å lette hverdagen med det du må handle uannsett.

Vi tar ett tak for hverandre og støtter hverandre så godt vi kan 🙂 jeg oppfordrer alle til å følge med og gjøre det samme! Vi kan holde sammen uten å være ilag.

Spleisen min som bare har 7 dager igjen folkens! https://www.spleis.no/project/99574

Neglelakk fra Lyko som tørker på noen sekunder! Anbefales av meg.

IsaDora//Neglelakk!

IsaDora

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Det gikk opp for meg i går hva selvransakelse er for noe, og hva det går ut på. Jeg kjenner hvordan det føles og jeg opplever nå hvordan dette faktisk fungerer i dagliglivet og rusproblematikken min. Det er som en uskadeliggjør denne rusen, man tar kraften ifra den bare ved å bli kjent med seg selv på ekte, lære seg absolutt alt ved seg selv, og faktisk bli glad i seg selv. Jeg vet det høres veldig rart ut, og mange tenker at dette er noe man gjør hele tiden, konstant ellers uannsett. Det er det jeg har trodd hele livet også, at jeg kjente alle sidene ved meg selv, og at jeg ikke trengte denne ransakelsen. Jeg husker faktisk jeg sa til en venninne at jeg ikke ønsket noe traumeterapi da jeg ikke hadde behov for å gjennomgå disse traumene igjen, det ville ikke føre til noe uannsett å sitte å terpe på fortid osv, og det er IKKE mange mnd siden jeg sa dette. Jeg har vært fullstendig blind! Jeg har faktisk aldri kjent meg selv på ekte, jeg har alltid hatet meg selv såpass at jeg ikke en gang har klart å se meg i speilet, og jeg har gått og bært på så masse tanker og dårlige minner at jeg har presset meg selv ned konstant uten å klare å se det selv. Jeg har alltid trodd at jeg er ett smart menneske som vet mitt eget beste, men dette viser hvor blind man kan være når man står i koken selv.
Jeg har hele livet gjort alt for andre, og aldri funnet motivasjon i å gjøre noe for meg selv! Jeg har ikke vært glad i meg selv eller respektert meg selv, så hvorfor skulle jeg gjøre noe for meg selv? Da jeg mistet barna prøvde jeg å skjerpe meg for dem, i alle forhold har jeg prøvd å skjerpe meg for dem, men jeg har aldri gjort noe for meg selv og ville kutte rusen for meg selv.
Denne gangen er anderledes, og denne gangen gjør jeg dette helt for meg selv, uten å tenke på noen andre. Jeg elsker dem rundt meg og barna mine, men jeg gjør akkurat dette kun for meg selv. Jeg har begynt å bli glad i meg selv, og spyr ikke lenger av mitt eget speilbilde. Jeg har etterhvert tilgitt meg selv, og alle andre. Jeg har forsonet meg selv med at jeg ikke kan forandre det som har skjedd, men kan gå videre og gjøre livet verdt å leve igjen. Jeg har aldri mistet håpet og har blitt veldig reflektert etter å ha gransket meg selv med verdens største lupe, funnet alle feilene og manglene jeg har hatt hele livet, vært min største kritiker og dømt meg selv nord og ned for å bli bevisst på mine egne skavanker og store mangler. Det er en prosess som virkelig er vond, og du må innse stå for og ta innover deg absolutt alle ting som har skjedd. For meg er det snakk om store traumatiske ting som har gitt meg fysiske reaksjoner og psykiske reaksjoner tidligere som jeg ikke klarte å kontrollere, nå har jeg gjort dem ufarlige, dem tar meg ikke på samme måte som før, og dem gjør meg ikke vondt lenger. Jeg har tatt ansvar for meg selv og alt jeg har gjort, jeg har forsont meg. Og dette har vært den eneste veien for meg. Jeg hadde vært død uten, og det vet jeg med fakta i bakhodet. Jeg hadde ikke kunnet vært her hjemme nå og klaget over hodeverk og en kropp som ikke fungerer, om jeg hadde lagt begravet en plass nå i regnet.

Jeg føler først og fremst at det som skjedde i Desember reddet livet mitt, men også at jeg begynte å være glad i meg selv reddet hele livet mitt. For ingenting fikser seg om man ikke lærer seg dette. Og det er ufattelig rart å sitte å si det nå, men jeg elsker meg selv for den jeg er, den jeg har vært og for alt jeg har fått oppleve på godt og vondt.
På 3mnd nå har jeg gått igjennom denne ransakelsen, og jeg føler jeg begynner å komme i mål. Jeg er langt ifra ferdig, det er nå det begynner! Men jeg har knekt meg selv fullstendig ned, og er klar for å bygge opp igjen. Sånn føles det, og det føles utrolig bra!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Folk har trodd ofte at jeg har vært stresset, tatt på meg altfor mye, blitt utnyttet og at jeg ikke har tenkt over hva jeg gjør selv. Dette kan jeg underskrive til samtlige at det overhode ikke stemmer! Det er en mening med alt jeg gjør, jeg gjør ingenting som ikke har en større mening, og alt jeg sier kommer rett fra hjertet mitt. Det er mine tanker dette her, det er min blogg og min historie. Jeg kan ikke stå for andres historier, men dette er historien om mitt liv og mine tanker. Jeg skiller fullstendig mellom blogg og arbeidet jeg gjør for andre, og dere vil aldri oppleve meg blaffere her med noe som har med dette å gjøre. Det har jeg overhode ingen behov for 🙂 jeg har alltid hatt behov for å skrive, men har blitt dårligere på å skrive for hånd, det er viktig for meg å få ut historien min, for å gi håp til andre, så bloggen er en perfekt mulighet for akkurat dette. Nå gleder jeg meg til flytting og ligger egentlig bare å venter på at det skjer! Bloggen flyttes og skuldrene kan senke seg på det området også.
Skuldrene mine har aldri vært så lette som nå, og alle knutene som jeg alltid har hatt løsner litt etter litt. Jeg går ikke med skuldrene langt oppi nakken lenger, går med hevet hode og er mye mer avslappet i kroppen. Så selvom jeg virker stresset så har jeg den største ro i sjelen og hodet jeg noengang har opplevd. Så jeg trenger ikke andre til å bekymre seg for meg.
Jeg gleder meg til fortsettelsen, for på noen mnd så har jeg kommet lenger enn jeg noengang hadde trodd og turde å håpe på. Livet er hærlig, selvom det pøser ned jeg har vondt og har ingen verdens planer for dagen 🙂

Neglelakk fra Lyko.no som jeg anbefaler!

IsaDora//Neglelakk!

IsaDora

IsaDora

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Det er tid for klaging! Og jeg føler oppriktig at jeg ikke gjør det så ofte, ikke ofte når man tenker på hva kroppen går igjennom. Og i natt har jeg det overhode ikke bra på en flekk! Eneste måten jeg klarer å forklare smertene på er når man har lagt skjevt i sengen over en hel natt, bare at nå føles det som hele kroppen har lagt skjevt og att alt verker. Først trodde jeg at det var puten som var for stor og at jeg bare hadde lagt skjevt når jeg sov, men jeg merket jo det når jeg skulle komme meg utav sengen og på do, at det overhode ikke var det som manglet meg nå i natten. ALT verker og dunker i kroppen, helt plutselig som alle andre vondter som plutselig dukker opp på merkelige plasser med meg. Og det er faktisk så vondt at jeg ikke klarer å sovne igjen og jeg har ingen tjangse til å ligge videre i sengen og slappe av. Selvom det er det eneste jeg har lyst til akkurat nå. Det er altfor tidlig for meg dette her, men den første kaffekoppen har blitt varmet i microen, og jeg er våken på tvang av min egen kropp som ikke fungerer som den skal. Dere aner ikke hvor deilig det blir å få kroppen med på denne helbredelsen jeg er inni nå ellers, og jeg gleder meg til kroppen også innser at det er på tide å ta til seg forandringene og følge med i tiden!
Akkurat nå har jeg ett hode som fungerer som normalt, og en kropp jeg føler totalt svikter meg med vondter som dukker opp utav det blå og veldig akutt. Det er heldigvis forbigående, og jeg er ikke dødssyk. Jeg har ikke tatt mer enn 3 Paracet siden Januar da jeg kuttet alt av morfin så litt smerter tåler jeg. Jeg måtte bare få ut hvordan denne type medisin egentlig bare ødelegger hele kroppen og alt av funksjoner man helst vil beholde 🙂 den gir deg falske smerter, og nå sitter jeg her midt på natten og har det veldig veldig vondt og jeg vet med meg selv at det bare er noen medisiner som fucker med hjernen min. Jeg er så glad jeg skal nedtrappes helt ned til 10mg denne uka! Jeg har tatt 70mg! Det er sinnsykt mye for en liten kropp. Jeg velger å se de positive sidene ved behandlingen, for det er ett par av dem. For om jeg fokuserer på et negative med dette, så blir alt veldig tungt!
Det blåser her, virkelig! Vi er vant med dette været, og vi liker oss egentlig best her når det raser rundt oss med vind, men nå er det faktisk orkan her, og når det går på sikkerheten løst så er jeg mer skeptisk. Når det blåser kraftig her, er det kjekt å sitte inne og høre på, og det er sjarmerende når lyset i huset blinker og brua synger sangen jeg har hørt helt siden jeg var ett lite barn. Ja det er noe med dette livet på bygda, med dens spesialiteter! Nå er det orkan i kastene, og bruen er stengt. Så nå blåser det så kraftig at jeg har mange ganger vært redd vinduene fysisk skal falle ut, eller knuse i de kraftige takene den har på huset her. Jeg håper vi er like forberedt som alltid her på den fine plassen vi bor og at ingenting blir skadet 🙂 vi er bygd for dette vi, vi kan dette og har det i sjelen våres. Vi tåler det meste, så lenge det ikke blir fysiske skader eller materielle dyre skader så klager vi aldri over været heller (hehe)..
Jeg har som sagt tatt valget om å stå opp midt på natten og satse på at jeg får sovet litt på dagtid, selvom det er en stygg uvane jeg ikke skal pådra meg. Jeg har nok av uvaner og trenger ikke dette også oppå! Men her må man bare være kreativ for jeg er virkelig trøtt i trynet, og med ett dunkende hode og kropp. Jeg har hatt hodepine siden jeg startet nedtrappingen og noen stikkinger i brystet jeg ikke setter helt prisen på! Jeg liker overhode ikke smerter jeg ikke aner hva kommer av og setter pris på å ha kontrollen.
Når det begynner å stikke i brystet tenker jeg hjerteinfarkt med en gang, og jeg ønsker ikke å dø nå. Det hadde vært min flax, da hadde jeg snudd meg i graven og blitt rasende! Jeg hadde gått igjen som spøkelse og aldri fått fred i sjelen. Nå har jeg brukt hele livet på å ønske å dø, nå når jeg først lever vil jeg gjøre det i mange mange år fremover takk!
Dagen i dag blir spesiell igjen, fordi vi ikke får ha det ukentlige møtet våres. Det er trist at det blir slik, men jeg prøver å gjøre så godt jeg kan. Det er vanskelig å sitte aleine i denne perioden og ikke kunne gå fritt ut som man ønsker, eller være sammen med dem man ønsker. Jeg håper folk benytter seg av telefoner og internettet og tar bort toppene iallefall. Jeg har min kjære og mine foreldre, så jeg kjenner det ikke på kroppen som mange andre, dette med ensomhet er farlig og jeg håper alle er ekstra observante på hverandre og ikke nøler med å kontakte hverandre om behovet er der. Det er ingen skam i å trenge noen, det gjør vi alle selvom vi nekter for det. Vi mennesker er flokkdyr, så når man ikke kan følge flokken sin eller være med flokken sin blir vi fort ensomme, og de tunge tankene kommer strømmende. Vi har en egen evne til å krisemaksimere alt når vi sitter aleine med tingene, og det er lettere å sortere når man har noen ved sin side. Jeg har alltid gått med ting aleine, og aldri sluppet noen inn. Helt uten å måtte det! Men jeg har ikke sett det før nå, og jeg har ikke hørt på dem som har forklart dette en milliard ganger før. Jeg er ett menneske som må lære på den harde måten og igjennom meg selv, det er ingen poeng i å fortelle meg noe som helst, ja jeg måtte faktisk falle ned en hel trapp og stå ovenfor døden før jeg åpna øya mine. Så dette er min måte å lære på, rett og slett 🙂
I går gikk noen over mine grenser fullstendig, og det fikk konsekvenser for mennesket. Jeg blokkerer, unngår kontakt og det kommer jeg til å gjøre med samtlige som overskrider mine grenser. Det er min menneskerett å kunne velge selv over mitt eget liv og hvem jeg ønsker å ha der. Om min rusfrihet blir truet på noen som helst måte verbalt eller fysisk så kutter jeg alt. Hvorfor skulle jeg måtte godta belæring, truing og stygge ord? Jeg tenker jeg ikke skal bli behandlet som alkisen Monica som ikke har kontroll over noe som helst lenger. Det er ingen oppegående mennesker som har hatt ett helt normalt liv som godtar slikt, så hvorfor skal akkurat jeg gjøre det?
Jeg og min kjære diskuterer alt hele tiden når ting oppstår, og i går var det dette emnet som kom opp. Jeg ønsker ikke å godta noe annet enn det andre trenger å godta. Jeg krever å bli behandlet som ett friskt og ett menneske som har kontrollen på sitt eget liv, og jeg ønsker ikke å bli behandlet som ett skadet barn.
Når noen truer mitt private liv, eller krenker min rusfrihet så ler jeg egentlig rått av menneskene. Jeg har kommet til dette punktet folk snakker om, men som jeg ikke har forstått før nå. Jeg ønsker å løsrive meg fra alt fra fortiden, men aldri glemme hvor jeg har vært og med den største respekten og kjærligheten for dem som er igjen! Jeg setter meg aldri over noen, belærer dem eller prøver å påvirke og være selvgod. Det har jeg overhode ingen myndighet til og heller ikke noe alternativ, da jeg har vært den værste og gjort de mest vanvittige tingene. Det er ikke lenge siden jeg satt korken på flasken og tok ett livsvalg, så stor respekt over mengden av tid skal jeg heller ikke ha. Men jeg vil ha respekt for den tiden jeg har lagt ned, hvor langt jeg har kommet og alt jeg får gjort.
Jeg trenger ikke økonomiske råd eller innblanding i mitt private liv for der har jeg full kontroll 🙂 jeg trenger heller ikke å høre stygge ord om meg selv som er helt uberettiget og helt usammenhengende. Men jeg tar gjerne kritikk for alt det ille jeg faktisk har gjort igjennom ett helt liv med rusproblematikk og en angst som kuet meg fullstendig.
Igjennom så mange år har jeg opplevd trakassering ifra flere hold og det virker som det er ett sykt spill, for å ødelegge for andre og bare gjøre hevn, og da tar jeg det ikke lenger seriøst. Jeg har kommet til ett punkt der jeg ikke tar til meg lenger når det ikke er rettferdig eller make sence! Og jeg mister bare respekten, den store respekten som var der bare blir borte.
Jeg klarer meg veldig godt i dette nye livet mitt, og jeg har overhode ikke sug etter noe annet enn søvn og kaffe til å våkne. Jeg har ett stort sug etter røyk og mat også, men litt laster må man da ha, og jeg kan ikke kutte alt på en gang! Jeg kommer ikke til å plutselig sprekke utav det blå, og jeg har kontrollen over meg selv og mine tanker. Det er ingen her i verden som kan få meg til å sprekke, og det er heller ingen som kan provosere meg til å vurdere å gå tilbake til det gamle livet. Jeg tar store hensyn til meg selv hver eneste dag, og setter meg aldri i situasjoner jeg ikke ønsker å være. Jeg har en stor respekt for meg selv, og derfor setter jeg ned foten når noen trosser meg på ulike måter som ikke er fortjent overhode. Dette har jeg lov til, og jeg ser på dette som en menneskerett som jeg faktisk får lov å benytte meg av!
Veien er lang og gå, og det vil gå mange år sikkert før folk ikke ser på meg og forhåndsdømmer meg etter alkoholismen, men det må jeg bare forvente, for jeg har virkelig ikke vært noe englebarn. Jeg tåler at folk tviler på min rusfrihet og om denne vil vare. For det gjør meg virkelig ingenting 🙂 jeg vet inni meg, og det er nok for meg.
Men jeg har noen regler for meg selv, og om du ikke klarer å holde dem, så vet du hvor døren er 🙂

neglelakk fra Lyko som jeg bruker!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

IsaDora

Annonseinnlegg

Jeg har ett traume, som kom helt plutselig utav det blå og helt uforventet. Jeg var ikke klar over at dette var helt normalt, for jeg har aldri tenkt at det kunne bli slik i ettertiden.
Men jeg sliter egentlig litt med det, sånn i hverdagen og det er fryktelig plagsomt! Dette traumet fører til at jeg ikke kan ligge den veien jeg ønsker i sengen! Det fører til at jeg er veldig skeptisk til å stå i kø på butikken, og denne avstanden vi må holde til hverandre nå kunne faktisk ikke passet meg bedre! Hele kroppen min går i beredskap, og klar til kamp om jeg bare blir berørt hvor som helst på ryggen. Om det er helt oppi nakken eller nede der det store operasjonsarret er, det er overalt bak på ryggen og jeg må faktisk sette igang med opptrening, på en annen måte enn jeg forventet. For jeg har overhode ikke vondt i ryggen min nå, det er bare musklene mine som verker etter medisinene, så det har ingenting med at jeg får fysisk vondt av dette.

Bare kjæresten min kommer bort i ryggen i sengen eller noen står bak meg, så spenner jeg absolutt alt av muskler i hele kroppen, det vrenger seg inni meg, og jeg får så vondt at jeg holder på å begynne å gråte. En gang ble jeg liggende i sengen i iallfall 10min i smerter etter min kjære bare var borti da han skulle finne telefonen min. Jeg fikk smerter som fikk meg til å gråte, jeg med knukket rygg som var vant med sinnsyke smerter, gråt av muskelsammentrekningene overalt, det sier litt.
Hele kroppen får panikk om noen kommer borti meg, og i ren refleks kan jeg risikere å slå noen ned altså. Uten å mene det.
Jeg har en jobb foran meg, og ønsker virkelig å komme over dette. Kroppen min husker hva den har gjennomgått og legen på sykehuset sier jeg må gjøre dette når jeg er helt klar selv. Det er vanlig å få slike traumer når det gjelder ryggen, fordi en ikke kan beskytte seg som viss det var i magen eller foran kroppen men dette var jeg virkelig ikke forberedt, jeg som har såpass mange traumer fra fortiden, men aldri har jeg tenkt at kroppen min faktisk kunne reagere på denne måten. Det har jeg aldri opplevd før.
Jeg knakk foten for noen år siden, og beskytter ennå den først om noen tråkker over den eller noe skjer. Det er som det ligger latent inni kroppen og den reagerer i refleks uten at man styrer det selv. Kroppen er ikke dum, den vet hva man har igjennomgått. Og det er sikkert slik med hjernen våres også, at den reagerer i refleks, fordi vi er vant med å tenke en tanke, og det er da ikke rart om man går med negative tanker hele tiden, eller angst, at hodet også gjør det som det er vant med. Endring av tankesett tar veldig lang tid, men det er mulig! Bare å bryte alle mønster du har innebygd, og tenke helt nytt. Kanskje det hjelper? Så hvorfor ikke ta tjangser når ingenting annet faktisk ikke har fungert til nå 🙂
Vi har ikke kommet noe lengre i dag. Vi har rett og slett blitt ett gammelt ektepar, der mannen faktisk sitter godt plantet i sofaen med se og hør av alle ting! Og sofaen har fristet mer enn noengang i dag for min del. Kroppen er sliten av denne perioden! Slitenheten kommer mer og mer sigende på meg, men jeg må gjøre meg både mentalt og fysisk klar for Fredagen, slik at jeg tåler kuren like godt som alltid. Lover ikke godt å være sliten allerede før, for da blir jeg veldig sliten etter kuren. Men i dag tenker jeg det er helt greit å være lat, for jeg har fått unna mine gjøremål tidlig på dag.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg tenkte egentlig å være veldig effektiv og få masse utav denne Tirsdagen, men jeg er fornøgd kjenner jeg, med det som har blitt gjort. Jeg styrer igjennom PAD og telefon og får gjort mye her jeg ligger og daffer. Jeg kjenner jeg aldri skulle blitt avhengig av Red bull, for nå får jeg ikke nok kaffe i meg til å holde ut. Og bare Red bull får meg til å bli kvikk i kroppen, det er både dyrere og drikke i tillegg til å være mer skadelig. Men noen laster må jeg nesten få lov å ha, så lenge det ikke går utover noen andre enn meg selv.
Så får vi prøve med litt traumeterapi her i stua, der min kjære får ta på ryggen min for andre gang siden jeg knakk den. Første gang var i går, så jeg får bare behandle denne traumen som med alle de andre, bare knuse dem ned og ødelegge virkningen den har på meg. Jeg må bare utsette meg for det som gir meg reaksjonene, for jeg vet det ikke er verken skadelig eller vondt. Det er bare kroppen som reagerer som den skal, men den har misforstått litt, og er tydelig treg i reaksjonen 🙂

Neglelakk fra Isadora som tørker på noen sekunder som jeg anbefaler. Lyko.no har denne som jeg er veldig fornøgd med

IsaDora

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Vi har egentlig masse å gjøre her hjemme fortsatt, for vi har fokusert på våres egen leilighet og latt være å tatt vann over hode med å konsentrere oss om loft og kjeller. Leiligheten til mamma og dem nede er også veldig veldig utgått på dato, der både bad og kjøkken og soverom er noen store prosjekter jeg ikke tør tenke tanken på en gang. Det er godt jeg bare eier min egen leilighet og opp, for utgiftene er desidert størst nede på tross av at jeg skal bygge bad i min egen leilighet. Heldigvis har vi flust med tid, og vi har masse enkle og billige løsninger i bakhodet når prosjektene settes ut i liv! Men vi må tømme huset for alt først, så i går begynte jeg såvidt på kjelleren og er allerede litt lettere til sinns når det kommer til den. Av og til ser en for seg mye mer arbeid enn det som faktisk er tilfellet 🙂 og det stemmer nok med både kjelleren og loftet 🙂 eneste vi egentlig trenger er container, som blir bestilt når denne dvalen er over, og vi kan starte å gjøre noe skikkelig. Jeg tenker jeg har masse arbeidskraft i menneskene rundt meg, så ingen som kjenner meg trenger å gå arbeidsledig, det er iallefall sikkert. Jeg tenker vi tar en dugnad her i gt 1, og gjør dette sammen! Både sosialt og nyttig arbeide gagner absolutt alle! Min jobb på kiwi reddet mitt sinn den gang da, og jeg fikk masse utav å være aktiv og føle meg nyttig!
Vi må tømme klesrommet som vi kaller det på pent 🙂 rett og slett et rom vi plasserer alt, som ikke har plass andre plasser, så alt der må tømmes før vi begynner på badet som kommer rett over badet dem har nede, dette blir billigere og mer praktisk, enn å ha det i gangen. Jeg bryr meg lite om at det ikke helt passer inn i leiligheten, og vi får leve med at vi må gå igjennom soverommet! Vi er vant med å gå helt i kjelleren fra 3 etasje, så jeg tenker vi klarer å leve med dette!
Klærne må vi få plass til i gangen våres, så vegger og dass blir revet når badet er ferdig her 🙂 da vil vi ha ett stort klesskap med speil over hele veggen i gangen, så vi får plass til alt av klær der 🙂 vi ønsker også å bygge igjen i gangen, så vi får mer varme i leiligheten, for den går RETT OPP OG UT! Veldig veldig uøkonomisk og veldig kaldt når det først er det.

Jeg tenker vi får gjort dette fortløpende, og glassmesteren kommer iløpet av uka! Da skal vi gå igjennom hva som er viktigst å ta, siden jeg ikke fikk så stort lån som jeg trodde 🙂 dette blir en oppussing på budsjett og det er heeelt ok for meg! Jeg gleder meg til å se fremgang, for nå er jeg litt lei av dvalen som går utover absolutt alt av prosjekter og ting å fikse! Jeg tenker jeg ikke er aleine om denne følelsen. Men jeg klarer meg veldig veldig fint 🙂 vi har så mye å se frem til!
Jeg har fått beskjed om at bloggen holder på å bli flyttet, dette tar selvsagt litt tid da denne har blitt ganske så stor, men jeg har god tid da dette har blitt en stor frustrasjon for meg som bare ønsker å gjøre ting ordentlig og skikkelig! Gleder meg til å blogge uten å sitte å tenke på redigering og alt tullet som kommer med det! Jeg ønsker å dele denne bloggen med flest mulig mennesker, få den opp og frem i fokus. Ikke sitte å være redd for å feilannonsere, få slettet bloggen plutselig eller bli blokkert på facebook på grunn av annonseringen min!
Bloggen har blitt så viktig for meg, en portal der jeg kan tømme meg skikkelig for å trivest bedre med meg selv og mitt liv, jeg gjør dette for meg selv og bare for meg selv. Jeg har funnet en måte å klare å bearbeide alt jeg har opplevd, men også blitt så sinnsykt mye sterkere av alle traumer og all dritt. Dette er traumeterapi for meg, og jeg innsåg ikke at det var dette som var selvransakelse. Det har vært helt sinnsykt vondt til tider, og jeg har måttet tåle mye psykisk smerte, men fytti katta så langt jeg har kommet videre! Jeg hadde aldri klart dette aleine, som før, da hadde jeg sprukket for lenge lenge siden. Jeg sa til min kjære i går at om jeg hadde gått i samme tralten som før, hadde jeg sprukket allerede i Januar da vi slapp ut av sykehuset. Suget hadde iallefall blitt veldig stort, og jeg hadde taklet dette på en heeeeelt annen måte. Så tusen tusen takk for at dere lytter til meg, og dere som får gleden av bloggen min <3 jeg blir så stolt over meg selv av kommentarene deres og alle tilbakemeldinger tar jeg faktisk til meg! Også de negative. Men så lenge jeg blir lyttet til, og folk tenker over hva jeg skriver om, så har jeg gjort mitt, og det hjelper meg videre på denne lange veien.
Jeg er ingen mester på å klare dette her, jeg har bare bestemt meg inni meg selv, og ingen i verden kan forandre dette.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Alt jeg vil her i verden er at min historie skal kunne gi håp og glede til dem som betyr så mye for meg! Jeg elsker alle vennene mine, jeg elsker familien og barna mine og kjærligheten min til min kjære blir bare større og større.
Jeg har så masse kjærlighet å gi, for første gang kjenner jeg ekte kjærlighet uten noen baktanker eller negative tanker. Jeg mener det helt oppriktig når jeg sier at jeg er glad i hver enkelt av dere, og deres mening er viktig for meg!
Jeg har blitt en god lytter føler jeg, jeg lytter faktisk til mennesker når dem snakker med meg, og for første gang stenger jeg ikke lenger ute mammas historier som før. Jeg merker at jeg har blitt ett bedre menneske, og medmenneske. Det føles godt å føle seg normal igjen.
Det føles godt å ikke bli dømt for den jeg var lenger, men jeg reagerer kraftig om noen prøver å lære meg noe jeg vet jeg kan selv, eller prøver å blande seg i noe jeg har planlagt og tilrettelagt. Jeg trenger ikke rådene eller at noen blander seg i mine private ting 🙂 jeg er voksen nok til å klare meg selv, og nå for første gang krever jeg faktisk respekt for mitt liv og det jeg gjør der 🙂 folk skal bare støtte meg når jeg trenger det, det er ikke det jeg mener, men at man er eldre enn meg gjør ikke dem til eksperter, og jeg føler jeg er blitt en ekspert på mitt eget liv.

Jeg var fortapt i meg selv og aleine, og nå er det kjærlighet overalt rundt meg, og oss <3
Jeg kjenner ett savn til mine barn for tiden, for det er hele 5 uker siden sist jeg fikk møte dem, og det begynner å gnage litt, men i disse tider må en bare ta hensyn til å vente på alt. Men jeg gleder meg så vanvittig mye til å ta rundt dem, være med dem og ha det så kjekt ilag som vi bruker å ha det. Jeg har kontakt med min datter hver eneste dag, men sønnen min hater telefoner og har ingen sosiale medier 😛 så han får jeg bare møtt på samværene. Det er deilig å iallefall våkne og sovne til meldinger og bilder fra min kjære datter <3 det motiverer og inspirerer meg hver eneste dag, og det har dem gjort nå siden dem ble født. Mammahjertet har aldri gått bort for meg, det har jeg ikke rusa bort, og det kommer aldri til å bli noe svakere. Elsker dem overalt på denne jord, og er så stolt at jeg sprekker! Herrelighet så heldig jeg har vært!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

DAA er det bestemt og avgjort! Bloggen blir flyttet fra denne bloggportalen til blogg.no og jeg kommer til å oppdatere med ny adresse!
Jeg har hele tiden hatt store problemer med redigeringen av innleggene mine, med annonsene mine og har fått beskjed om at jeg reklamerer feil, og kan bli fjernet av denne grunn, uten å få vite HVA det er jeg gjør feil, og jeg har ikke fattet en skitt! Jeg har sendt iallefall 40 mailer, til både metapic som en bruker for å annonsere riktig, og under full kontroll hele døgnet virker det som, men jeg har ikke fått ett eneste svar som var noe fornuft i, eller noe av forståelse. Det er helt greit for meg å ikke tjene på bloggen, det driter jeg i! Men når dem skriver at dem kan fjerne den, og slette den med så mye arbeid som ligger i den, da blir jeg frustrert, og har brukt sikkert hundrevis av timer her med redigering for å gjøre alle innleggene lovlige, eller uten feil. Og dette har jeg såtte her med aleine, uten noen som helst hjelp ifra bloggportalen som er ganske så stor og har mange bloggere, så jeg regner med at den som ligger på listetoppen over så lang tid faktisk kan få hjelp når en sender over 40 mailer? Jeg får iallefall fortsatt ikke til dette her, og det er tydelig for meg at jeg ikke orker mer frustrasjon over linker, og hvor jeg skal plassere disse metapic i redigeringen eller alt fra hva jeg skal skrive i innleggene for å merke dem lovlig. For dem stopper inntjeningen så fort jeg har redigert innlegget og lagt det ut, så en krone her og en krone der, thats it, og med trusselen hengende over meg at alt jeg har skrevet og lagt ned i arbeide her, veldig koselig og givende arbeid må sies, så er det veldig kjedelig å frykte for å miste alt dette av viktige skriverier for meg. Jeg orker faktisk ikke å ofre dette en tanke mer, jeg har fått mer enn nok, så når blogg.no ville ha meg over, og tilbyr meg hjelp som jeg har etterspurt nå siden 29.Januar, så er selvsagt svaret JAAA. Jeg har en fred når jeg tenker på det, og det blir deilig å få fasiten på hva jeg har gjort feil hele denne tiden! Viss det er noe veldig enkelt som jeg burde ha tenkt på, så blir jeg veldig sint på meg selv. For nå har jeg prøvd ut alt mellom himmel og jord, 100 ganger per innlegg og nå har jeg ganske mange av dem! Det blir mye redigering det. Ja nei! Da blir jeg oppgitt, men også rolig og lettet.
Jeg fjerner jo alle disse andre momentene i livet mitt ellers for å skåne meg selv, og ikke gå i fellen mer. Så jeg tenker at dette blir en av de beste jeg blir kvitt, rett og slett. Det blir himmelen! Fordi bloggen betyr så mye, og jeg er en perfeksjonist når det gjelder det jeg virkelig går inn for. Så er ett av 100 innlegg dårlig markert eller ikke er lovlig, så er det ikke godt nok for meg. Og det blir en glede å få dette under kontroll, så jeg kan fortsette å kose meg med denne bloggen, og fokusere 100% på det jeg leverer til dere av innlegg, og kan legge bort alt dette våset som jeg helt klart er for lite teknisk til å forstå.
Jeg håper virkelig at dere følger meg videre på denne magiske reisen min, at dere ønsker å være med over og det er veldig enkelt. Det er bare en annen adresse, men akkurat samme bloggen 🙂 alt blir overført og det tar bare noen minutter, så jeg håper innstendig på at dere vil være med meg videre 🙂

Dere betyr alt her jeg sitter å blogger, og jeg ønsker å ta dere med både på godt og vondt. Det har dere merket! Med meg er det enten fullstendig ærlighet eller fullstendig bløff, og jeg har ikke løyet siden Desember. Jeg deler alt, også det som er veldig vanskelig å skrive om, til de kjekke opplevelsene denne bloggen gir meg og den nye hverdagen jeg prøver å tilpasse meg og lære meg. For alt skal læres på nytt. Jeg har brutt meg ned fullstendig, for så å bygge meg selv opp slik jeg ønsker å ha det, og ønsker å leve. Og det gjelder alle jeg har rundt meg også, det må jeg for å ikke dø, rett og slett.
Alle får min sannhet, det er mine følelser, og dem uttrykker jeg nå for første gang, så hvordan folk tar dette er helt opp til dem, det raker ikke meg lenger da. Så dem som velger å holde seg til de enkle reglene jeg setter for meg selv og alle andre, så er dem hjertelig velkomne til å bli kjent med meg på ny, og jeg lover det ikke blir kjedelig! Jeg har mange planer, og er effektiv som få, jeg får gjort mer på en time enn jeg har fått gjort på en måned før. Jeg har redskaper i hverdagen som har gjort meg til en multitasker, og dette vil jeg ha med flest mulig på!
Dette blir en dugnad for samfunnet, en dugnad for dem jeg elsker og en dugnad for meg selv, på åpen blogg! Jeg lover å aldri tie mer, jeg lover å stå kraftig imot press, eller dårlig behandling av meg selv eller noen andre i min omkrets. Jeg lover å gjøre alt i min makt for å bruke min erfaring og mitt hode til noe positivt for samfunnet og for meg selv, fordi jeg er viktig, som ressurs nå, og ikke en som ikke takler livet sitt.
Jeg har lært på livets harde skole, men jeg har blitt ett mektig menneske som folk velger å ha tillit til nå, jeg får respekten ifra hold jeg aldri forventet, fordi jeg klarer å holde egne følelser på avstand, og klarer å holde meg nøytral og med respekt for andre som er veldig høy. Og alt dette vil jeg dele med andre, så folk kan lære av meg, og min historie. Det er min plikt nå, slik det ikke skal skje med mennesker med mitt utgangspunkt. Jeg ønsker at jenter som sitter i samme situasjon som meg skal øyne håp, om at selvom man driter seg ut igjennom 32år, mister alt man har flere ganger, respekten for seg selv er ikke eksisterende og kjærligheten borte, så er det alltid håp, du må bare finne det i deg, for det er der rett forran deg.
Jeg ønsker å gi folk jeg ikke kjenner den følelsen jeg har inni meg når jeg skriver dette, jeg er stolt over å være ærlig åpen og rusfri, og det etter så mange år med mørke. Når jeg klarer dette, klarer dere alle det. Jeg har sett det meste, opplevd det meste og følt det meste på kroppen både psykisk og fysisk, jeg har vært så nede at jeg ikke kom meg opp selv. Men jeg står i dag, og jeg ønsker dere hjertelig velkomne til meg, om dere trenger meg. Jeg dømmer aldri, jeg har blitt dømt selv, jeg vil aldri sette mål for deg du ikke vil nå, og jeg vil aldri forvente noe som helst annet enn respekt for meg og min rusfrihet. Reglene er enkle fordi jeg vet så altfor godt hvordan du har det nå. Jeg var der selv for ikke lenge siden.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg gleder meg til å blogge videre og kose meg med det, og det blir en sann ære og ta dere med på reisen!
Det er laget en facebookgruppe: tilbaketilhverdagen der jeg poster nye innlegg 🙂 så bare å melde seg inn der om dere ønsker det 🙂 jeg har laget noen YouTubevideoer også for å dele bloggen, den finner dere ved å søke meg opp. Og jeg er på facebook 🙂

Neglelakk fra Lyko! Den tørker etter bare noen sekunder og jeg er veldig fornøgd med denne! Anbefales

IsaDora

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Holdningene mine til dem som drikker er veldig normal og sunn tenker jeg. Jeg er ikke den alkisen som blir bitter og sittende å dømme alle rundt meg, mange faller i denne fellen. Det er jeg som har kuttet alkoholen, og dermed jeg som må tilpasse meg samfunnet ellers, ikke omvendt, jeg kan ikke forvente at noen skal ta noen ekstra hensyn til meg, og jeg har aldri hatt problemer med å sitte sammen med andre som drikker når jeg ikke gjør det selv. Faktisk så har de festene jeg har vært edru på, vært de beste, og jeg har vært like fyllesyk som de andre også dagenderpå! Jeg har aldri hatt sug etter alkohol bare jeg ser noe drikker eller måttet unngå noen når dem nyter alkohol på en normal måte, som normale mennesker som ikke har mitt problem kan gjøre.
Det er sunt å drikke for noen, komme seg litt ut og slappe litt av. Det er ikke en del av hverdagen for de fleste men en ting dem unner seg en gang iblandt, og dette er helt normalt og lovlig vare! Jeg må tilpasse meg andre, og ikke omvendt.
Jeg har ingen problemer med at min kjære feks tar seg noen øl en gang iblandt, fordi han ikke har dette alkoholproblemet som jeg har, og han kan drikke to ganger i året og være godt fornøgd med dette. Jeg tenker det er sunt! Jeg blir overhode ikke trigget på noen måter, men jeg plasserer meg ikke i en situasjon med fulle mennesker, det orker jeg ikke, for jeg har aldri likt fulle mennesker ironisk nok.
Når jeg selv ikke drikker orker jeg ikke maset jeg har hørt en million ganger før, og velger heller da og trekke meg unna når jeg ser det er på vei. Jeg kommer ikke til å takke nei til festligheter med familie eller venner fordi jeg selv ikke drikker, eller jeg frykter å bli trigget, for det vet jeg ikke kommer til å skje 🙂 jeg kommer til å kjøre til festene jeg blir invitert på, ta med meg noen store Red bull og jeg kommer til å ha det like morro som alle andre på festene! Jeg blir også kjørbar til senere når folk må hjem, og jeg slipper den hodepinen dagen etter der jeg har gått glipp av hele festen av akutt hukommelsestap! Jeg kommer til å få det så kjekt på ulike fester fremover der jeg har kontrollen over meg selv, og hvordan jeg oppfører meg, så ikke vær redd for å invitere meg! Jeg kommer susende!

Mitt kall i livet er overhode ikke å ta ifra noen ølet dem drikker, det har jeg overhode ingenting med å gjøre! Mitt kall er å gi de småtingene som kan glede, og motivere til endring i tankesett og få folk til å øyne håp der fremme. Skrittene må folk gjøre selv, og jeg kan ikke åpne øya dems fysisk, det er bare noe dere må gjøre selv. Jeg kan gå veien sammen med dere og hjelpe til med drahjelp, men jobben klarer dere selv.
Jeg fokuserer på meg selv og mitt hver eneste dag for å klare dette her, det er overhode ikke enkelt og jeg har grått mine tårer, rast i frustrasjon, opplevd så sterke smerter at jeg trodde jeg faktisk skulle dø av bare smertene, og jeg har virkelig ikke hatt det enkelt her til tider. Jeg har måttet forklare meg selv en million ganger, og blitt dømt dobbelt helt uten grunn og mening, men jeg nekter å gi meg fordi jeg har bestemt meg, og tatt mitt valg inni meg. Jeg har en livsgnist som aldri har vært der før, og jeg har aldri følt meg mer frisk, på tross av at helsen er helt på bunn. Jeg har åpnet øynene, fordi jeg vet jeg er ett lettpåvirkelig menneske som blir avhengig av alt jeg kommer over, men så lenge man vet det og er observant, så er det så enkelt å gjøre noe med det!
Jeg prøver å forandre alt jeg ikke er fornøgd med så fremtiden skal bli lettere og lettere. Livet er ikke enkelt og langt ifra en dans på roser, men jeg er på vei, og jeg er bestemt inni hjertet mitt <3 jeg bare venter til å se når det går opp for flere. Det gir meg ett kick når jeg ser det letter, og folk øyner dette håpet. Da vet jeg at jeg har gjort mitt, og det gjør så godt!

Neglelakk fra Lyko til billig penge. Den tørket etter bare noen sekunder, og passer bra til vimsete meg!

IsaDora

IsaDora