Reklame | Gymgrossisten

Da er dagen her! Det er Fredag og vi snakker siste behandling med den harde giften jeg går med i kroppen. Det blir meg en sann fornøyelse å bli ferdig med denne behandlingen, men tankene svever om hva viss. Hva viss dette ikke funker for meg, hva er veien videre og jeg sitter med en skrekkblandet fryd. Men ser frem til alle resultatene jeg får i dag og er litt mer positiv enn i går!  Jeg våknet med positivitet så jeg tror faktisk at den forberedringen jeg gjor mentalt i går hjalp meg. I dag kaster jeg meg i tingene som kommer, og jeg må ta det som kommer 🙂 jeg føler meg bra uansett, så hva prøveresultatene sier har ikke noe å si for formen min den dag i dag! Har dem gått ned tar vi det derfra, og jeg er sikker på at dem igjen har en annen behandling vi kan teste ut om dette ikke fungerer. Jeg har livet foran meg og klarer faktisk flere sykehusbesøk om alt skulle være forgjeves. Jeg er sterk nå, så jeg klarer å godta uannsett hva resultater og beskjeder som kommer i dag 🙂 jeg er forberedt på det værste og blir glad for det meste!

Jeg har to personer som blir med meg som betyr alt for meg! Vi kjører inn og ut og ferdig med det, og får en kjekk kjøretur helt til Førde! Det blir raskere og raskere disse behandlingene for dem ønsker ikke å ha meg der over tid nå i disse tider. Jeg får ikke dra i taxi, så jeg er again avhengig av andres hjelp, og heldigvis finnes det reddende engler ute i verden som stiller opp, helt uforventet! Jeg er lei av å krangle om denne helsen min, som ingen klarer å forstå. Jeg orker ikke å be på mine knær for noe som er så viktig som dette, og jeg orker ikke konfliktene som oppstår, det var jeg ferdig med den dagen jeg valgte å bli rusfri og ærlig!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Vi har vært rusfri i 100 dager! det er ikke lenge, overhode ikke lenge, men det er første gang jeg har vært rusfri i så mange dager og fortsatt vært så bestemt og motivert. Jeg tror jeg aldri har vært alkoholfri i så mange dager uten å sprekke. Og jeg klapper meg i dag selv på skulderen og sier godt jobbet til meg selv og min kjære! Denne dagen er velfortjent for oss begge, vi har jobbet for alt vi har og veien har ikke vært bare enkel for oss, men vi klarer oss, vi er ett team og vi støtter hverandre hver eneste dag for å skaffe oss dette normale livet vi har ønsket siden den dagen vi møttes! På merkelige vis endte vi opp sammen, vi møttes og fant lykken ilag, og jeg tror det er en grunn for det hele. Vi skulle møtes akkurat da vi gjor, helt utav det blå akkurat når vi faktisk hadde behov for det begge to. Det kunne ikke passet bedre! Skjebnen har bestemt oss tror jeg.

Dette blir en STOR dag for meg og oss, og jeg gleder meg sånn til å bli ferdig, jeg ser frem til å kaste meg i denne utfordringen også, og jeg vet jeg klarer meg! Jeg klarer meg uannsett og jeg kommer aldri til å vike for valget jeg tok for 100 dager siden. Det er absolutt ingenting som kan endre meg, utenom meg selv når det gjelder denne saken.

Det kribler i hele kroppen nå! Og jeg skal kaste meg i bilen og komme meg inn for siste behandlingen! Wish me luck folkens, i dag trenger jeg all styrke og motet jeg klarer å oppdrive! Dette blir tidenes opptur tenker jeg, dette kommer til å gå bra, og jeg kommer til å oppdatere dere så fort jeg kan og får resultatene mine! Jeg er så klar folkens! Wiiihuuuuuu!

c4 fra Gymgrossisten som jeg anbefaler til før treningen!

CELLUCOR

Reklame | Lyko.no

Morgendagen blir en mektig dag for meg, og jeg gjør meg mentalt forberedt og det har jeg gjort i hele dag. Det har vært mye negative tanker på grunn av masse kaos ellers, bivirkningene som har vært veldig tilstede i to dager, og en slapphet jeg ikke har kjent maken til. Jeg er ikke vant med å være så totalt utslitt uten å ha gjort noe, men jeg vet dette er forbigående. Jeg liker ikke følelsen av å være svak, når jeg har vært så sterk så lenge nå. Jeg har hatt masse å gå på hele tiden, og har sikkert bare godt av å være svak og sliten litt, og trøster meg med at dette absolutt kommer til å stabilisere seg, og jeg blir normal igjen ganske så snart.

Jeg har ikke hatt angst siden Desember, men da jeg nesten ikke klarte å komme meg opp da jeg bøyde meg idusjen i dag, så kjente jeg at angsten var tilstede. Jeg ble redd fordi jeg ikke har følelse i ryggen min, og dette oppdaget jeg i gårkveld. Jeg har fortsatt ikke følelse i mesteparten av ryggen på utsiden, så panikken fikk taket i meg da smertene i hoften bare virker å bli mer intense. Jeg krysser alt jeg har for at dette bare er bivirkninger, og at dette ikke har noe med ryggen å gjøre. For da kommer jeg til å slite litt ekstra fremover. Jeg er glad jeg får klarert alt dette i morgen, det ser jeg virkelig frem til!

Blodplatene mine blir målt igjen i morgen, og forrige gang hadde dem steget med over 20! Dette er første gangen på 100 dager at dem faktisk har steget så mye, og ikke gått ned og opp som en jojo! Jeg er ufattelig spent på platemålingen i morgen, og tør nesten ikke håpe på for mye. Om jeg er over 100 plater i morgen, starter ett helt nytt kapittel i livet mitt, da er ikke legene lenger redde for livet mitt, og jeg kan begynne å planlegge som ett friskt menneske. Håpet er å slippe å gå på medisiner hele livet, og det store målet er å ikke bli kronisk syk av dette. Jeg er sååå lei av å fokusere på disse prøvene som jeg har gjort nå så lenge, og blitt så skuffet så mange ganger. Om jeg bare har gått opp noen plater i morgen så må jeg innstille meg på å bli like glad som over 100! Så denne dagen har vært litt spesiell for meg. Jeg tenker konstant på morgendagen og prøver å forutse alle senarioene, for å ikke gå på en kjempesmell i morgen. Det er slik jeg må gjøre alle tingene i livet mitt, for å ikke risikere å gå tilbake til den negative tankegangen jeg har vært dum og hatt hele livet. Jeg tar ting på andre måter nå, og reagerer dermed på annet vis 🙂

i morgen er det 100 dager uten rus på oss to turtelduene her! Og vi skal gratulere hverandre på våres vis! Så om det går fint på sykehuset så må vi nesten ta oss en rusfri fest her i helgen! Og med avstanden vi må holde til alle vi kjenner så blir vi nok her aleine, men det trivest vi også med vi to <3 jeg er så ufattelig stolt over oss, og det føles så innmari godt å være i ett stabilt og trygt forhold. Jeg sa til min kjære i dag at angsten min om å bli forlatt, forlater meg litt etter litt etter hver dag som går, og jo mer jeg elsker mannen i mitt liv tør jeg å gi slipp på denne følelsen av redsel for å plutselig miste alt jeg har jobbet for. Jeg stoler 100% på han, så det har ingenting med det å gjøre, han får meg til å føle meg elsket som aldri før. Men for ett menneske som har opplevd så mange svik, er det vanskelig å gi slipp på angsten om å bli forlatt eller sveket. Jeg vet jeg er sammen med den rette, og jeg er så sinnsykt stolt over det vi har prestert til nå, og alt vi har planer om 🙂 vi er ett dreamteam, og det er en sann glede å være i ett slikt team! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har funnet den rette, og alt folk har snakket om å vite når du møter den perfekte har vært helt rett. Jeg har bare spydd av slike mennesker som har fortalt meg om dette før, men nå vet jeg at det faktisk stemmer, selv for fortapte meg. 😉

Kvelden min fikk en uventet vending som gjør morgendagen til en mer positiv opplevelse, og jeg er så takknemlig her jeg sitter! Vi skal snart ut og skaffe oss Red bull og noe niste til turen så vi er klar til å ta ferjen grytidlig i morgen! Det kribler i magen av masse sommerfugler, og jeg gjør meg mentalt klar for siste behandlingen av denne sterke dosen dem pumper i meg, for å fikse det blodet som har jobbet imot meg nå i lang tid. Jeg ønsker å leve for første gang, og dette er det eneste jeg trenger skal fikse seg, så jeg kan fortsette dette fantastiske livet og yte alt i min makt for å gjøre opp for meg!

Det er så deilig å vite at jeg har barna mine i ryggen når det kommer til bloggen og det jeg deler, det er så deilig å ha noen som oppriktig er stolte over meg, for jeg har aldri vært stolt over meg selv før nå. Nå vet jeg at jeg klarer dette her, jeg har kommet til det punktet der jeg vet at jeg aldri vil snu. Jeg tror jeg starter på ett nytt kapittel i morgen, og jeg er så klar for å klarlegge situasjonen min fremover. Akkurat nå handler alt om sykdommen, og jeg orker ikke å fokusere på den lenger. Så lenge jeg kan leve med den, kan jeg akseptere den, men jeg makter ikke å gå tilbake til den formen jeg hadde før jeg oppdaget den, og da platene mine bare var 16! Når dem skal være 150-250. Så lenge jeg har flere ting å teste ut, vil jeg kjempe imot denne styggedommen dem ikke vet hvor kommer ifra. Og jeg gir meg aldri. Jeg har det i mitt DNA nå, kamphanen er klar for alt! Og jeg er en sta jævel som aldri gir meg!

Neglelakk fra Isadora! Tørker på noen sekunder, og passer ypperlig til rastløse meg som griser til hver gang. Er mange forskjellige fantastiske farger! Til en billig penge. Anbefales!

IsaDora//

Tørker på rekordfart

Reklame | Lyko.no

For dere som ikke har besøkt bloggen min før, HEI! Velkommen til bloggen som har forandret hele mitt liv, og denne bloggen var med på starten av ett helt nytt liv for meg. Den var langt ifra planlagt, for jeg skulle egentlig bare få ut historien om da jeg knakk ryggen i den stygge trappen vi har her hjemme, og det ble oppdaget at jeg svevde mellom liv og død på grunn av blodsykdommen som plutselig ble oppdaget i samme slengen. Det var rene tilfeldigheter at jeg begynte å åpne meg opp på en annen portal, og at jeg endte opp her på blogg.no.

Jeg har hele livet slitt livet av meg med en rusproblematikk som har kommet og gått utav livet mitt, og barndommen var basert på om pappaen min drakk eller ikke. Jeg bodde ikke hos han, men ett barn får med seg alt, og jeg vokste omtrent opp på puben her vi bor. Jeg var med på festen for å si det slik, og hele min oppvekst opplevde jeg kraftig mobbing som ødela det som var igjen av både selvbilde og stemme. Jeg har aldri hevet min stemme fordi jeg ikke har vært viktig nok, så jeg har dermed aldri snakket om alle traumene jeg har opplevd, disse har jeg gjemt i hjertet mitt, men dem har hjemsøkt meg og gjort meg til en aktiv rusmisbruker, som hatet verden og var veldig selvsentrert og såg bare problemene. Jeg hadde INGEN håp, INGEN drømmer og alt var mørkt og trist. Det eneste jeg såg frem til var den neste ølboksen jeg kunne peise i trynet mitt og glemme ute alt det viktige. Jeg mistet mine barn til barnevernet da jeg var 18år, jeg fikk mitt første barn da jeg bare akkurat hadde fylt 16år, og da startet helvetet for meg. Jeg ble kastet inni det værste rusmiljøet med veteraner.

Jeg hadde nubbetjangse å stå imot da jeg først var hektet, og jeg endte opp på sprøyten i 1 1/2år før jeg tok til vett og kom meg innpå klinikken som reddet livet mitt. Når jeg ser bilder fra den tiden nå er jeg følelsesmessig rett tilbake til den perioden der, og det er virkelig ubehagelig å kjenne på hvor naiv og dum jeg var, men jeg har gått i fellen AGAIN! Hele tiden har jeg trodd at jeg hadde kontrollen på rusen, fordi jeg klarte å kutte amfetaminen for 12år siden, etter å ha vært hooket så lenge. Jeg trodde det var mitt problem, og thats it! Herrefred så dum det går an å bli!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I Desember fikk jeg vite at jeg var i stor fare for å ende i rullestol etter ryggbrudd, og blodsykdommen min var så alvorlig at bare den gjor at jeg svevde mellom liv og død i noen uker på sykehuset. Smertene jeg opplevde der unner jeg ingen, og jeg trodde faktisk ikke det var mulig å overleve så store smerter uten at hjertet stoppet på deg.

Jeg føler jeg har sett ett lys, og da snakker jeg ikke religion eller Jesus! Jeg snakker om lyset som gikk opp i hodet mitt da jeg fikk desse beskjedene om at det faktisk kunne være over når som helst. Jeg har brukt hele livet mitt på å intenst hate meg selv, forakte alt jeg har gjort og ett intens ønske om å dø og forsvinne. Men når jeg stod ovenfor dette på ekte, skjønte jeg alt helt plutselig.

Valget var enkelt for meg, jeg visste hva jeg skulle gjøre, og etter 1mnd i sykesengen fastlåst i slanger og kanyler kjempet jeg en intens kamp for å komme meg opp, ut og frem, fordi jeg fikk en ny livsgnist! En ny iver etter å bli frisk og vise hvem jeg egentlig er inni meg. Jeg fikk plutselig en stemme! Og den har jeg brukt nå i 3mnd! Jeg har fortalt alle, her på bloggen også om de mest intime sakene som har plaget meg inni meg i alle disse årene, jeg har fortalt om vold, voldtekter, mine egne helt innerste følelser som har hjemsøkt meg og ført meg til å drikke bort alt av følelser for både meg selv og andre, og jeg har lagt meg fullstendig flat for samtlige feil jeg har gjort i mitt liv. Jeg har gjort ett oppgjør med meg selv og alle andre, og jeg har for første gang sagt AKKURAT hvordan jeg har hatt det hele livet, helt 100% ærlig uten å være stygg mot noen! Jeg har endelig funnet stemmen min som har vært taus hele livet, jeg har vært kuet til en stillhet som har ødelagt meg som menneske, og nå ønsker jeg å lære alle hvordan dette fungerer, og hva som hjelper. Jeg kunne ønske jeg hadde en slik blogg å lese den gangen jeg ikke hadde noe håp for fremtiden, og ingen tro på meg selv! Når jeg klarer dette, så klarer alle det! Og jeg skal hjelpe alle som ønsker min hjelp og respekterer min rusfrihet. Jeg gir meg ALDRI folkens! Det er ikke vits å overse meg, for jeg er her for å bli!

Dette er min historie, og den skal ut og frem! Jeg ønsker ikke lenger å leve som ett kuet menneske uten rett til å ytre seg, og jeg har en rettighet til å fortelle hvordan jeg har hatt det, og hvordan jeg føler meg. Fordi jeg er ett menneske jeg også, selvom jeg har ødelagt hele mitt liv før, så er jeg ikke lenger det samme mennesket. Jeg har en styrke nå som er så stor at jeg aldri lar meg kue igjen. Jeg fortjener å være lykkelig for første gang, og nå har jeg en rettighet til å skrike det ut også!

Jeg er Monica, jeg er 32år gammel og er alkoholiker, nå bygger jeg livet mitt dag for dag for å aldri mer drikke igjen. I morgen er det 100 dager siden sist jeg tok meg en slurk med ekkel tuborg, og jeg er for første gang stolt over meg selv og det jeg gjør for andre! Ta meg som jeg er eller drit i meg! <3

IsaDora//

Tørker på rekordfart

Reklame | Lyko.no

Jeg har aldri bodd bra, vi har vært på flyttefot hele mitt liv, og inn og ut av dårlige leiligheter der jeg ikke har funnet freden nok til å føle det er ett hjem før vi har flyttet igjen, jeg tror jeg har bodd i de fleste gater her i Måløy, og har vært rundt på andre plasser også. Jeg har aldri hatt rotfeste en plass, og har lenge bodd i en pose med klær når jeg ikke har ønsket å være her hjemme. Men nå har jeg min kjære her med meg, og vi pusset opp mesteparten av leiligheten helt selv i fjord da vi hold oss edru en periode. Vi brukte perioden fra vi møttes til vi sprakk i september til å rydde leiligheten min, kaste alt som skulle kastes og pusset opp hele kjøkkenet selv, foruten at vi ble lært hvordan vi la gulvet med en kompis av oss <3 vi pusset opp soverommet, dassen og gangen og det ble skikkelig oss! Stilen går igjen i hele leiligheten og vi har innvistert på budsjett hele veien, så vi har ikke blitt bankrått med de småpengene vi har hatt. Vi har virkelig satt inn støtet for å få det bra rundt oss, og han har påvirket meg masse med hans organiseringsevne og ryddighet. Den har jeg alltid manglet for å si det mildt! Hjemme har det alltid vært kaos, og rot rundt meg, men nå er det strøkent her, og vi oppbevarer kun det som skal beholdes. Vi satser på de store tingene og kutter alt smånips som bare er rot i mine øyne, og vi får det bare bedre og bedre! Nå er det eneste jeg kommer på er to lamper til stua, og småting som ikke koster store penger. Jeg gleder meg sinnsykt til å begynne på badet, og det ser dere vell og forstår godt! Vi har bare en dass her i leiligheten og må helt i kjelleren for å dusje, og det er ikke særlig hyggelig der nede heller! Så jeg gleder meg til å kunne dusje i min egen etasje, og få inn vinduer jeg ikke er redd skal falle ut når det stormer rundt oss!

Jeg er veldig stolt over leiligheten vi har bygget sammen og gjort til våres. Vi kommer til å få det veldig fint her i fremtiden, og vi satser alt på oss to <3 min kjære har vasket gulvene, og dere forstår sikkert hvorfor jeg elsker denne mannen så høyt <3

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

neglelakk fra Isadora! Masse forskjellige farger som jeg anbefaler dere!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Fordi det er det jeg alltid har gjort når jeg har følt meg sviktet, eller har fått det dårlig på grunn av andres behandling av meg. Den automatikken har alltid fulgt meg for å kontrollere eller roe ned egne følelser, det er det jeg er vant med, og alltid har gjort. Jeg har dempet alt av følelser med alkohol og rus, selv de gode og positive. Man finner alltid en ynskyldnig for å ruse seg, og iallefall når det gjelder ens egne følelser. Når en drikker så trenger man ikke å få ut følelsene sine før man er full og begynner å gråte, eller klikker helt fullstendig på noen som ikke fortjener det overhode. Rusen ødelegger for de normale reaksjonene som må ut en gang uannsett, for dem går jo ikke bort, dem gjemmer seg inni deg for alltid dem, til du begynner å jobbe med dem og blir kvitt dem. Jeg merker nå at jeg blir møtt på samme måte som før, det er som ingenting har forandret seg, jeg har ikke forandret noe og at jeg bare er en alkoholisert jente som ikke vet mitt beste, jeg blir snakket til som jeg ikke har vett i skallen og jeg blir behandlet med den samme tonen ennå, på tross av at jeg har forandret 100% hele meg selv, i både oppførsel og måte og samhandle med andre mennesker på.

De aller aller fleste møter meg med en helt ny respekt og forståelse, og det setter jeg vanvittig pris på! Jeg føler folk ikke dømmer meg lenger for det jeg har gjort, fordi jeg har vært 100% åpen om alle mine feil på en blogg, uten å legge sjul på noe som helst. Det er vanskeligere å dømme noen når man vet sannheten om dem, og det er vanskelig å høre på rykter når alt er åpent på sosiale medier om hva som virkelig stemmer. Jeg føler folk har en ny og helt annen tillit til meg denne gangen og behandler meg som et voksent menneske, og jeg tror de fleste faktisk syns det er kjekt å møte meg og snakke med meg, og jeg møter alle med stor respekt og medmenneskelighet. Jeg har forandret hele måten å kommunisere med andre, fordi jeg er åpen og ærlig i alt jeg sier. Om du spør meg om jakka di er fin og jeg ikke syns det, så tilpasser jeg svaret men du vil forstå at jeg ikke likte den 🙂 jeg klarer ikke å lyge om noe som helst, det ligger bare ikke for meg nå. Men fortsatt så blir jeg møtt med dømming og de samme ordene jeg har hørt hele livet fra de nærmeste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Viss jeg ikke hadde hatt min kjære her, så hadde jeg faktisk ikke klart dette folkens, da hadde jeg allerede vært på butikken og kjøpt meg inn trøsteøl og gått til den første og beste som var hjemme og klar for ei fyllekule med meg. Jeg er sikker på at mange hadde hatt en god følelse inni seg om dette skjedde, og jeg er helt sikker på at noen hadde ledd hovmodig viss jeg hadde sprukket. Noen hadde faktisk godtet seg skikkelig om jeg dreit meg ut denne gangen også, og det gjør meg skikkelig forbannet at dette er mennesker som faktisk bør støtte meg i denne sammenhengen. Jeg kjenner det er mange jeg må eliminere fra mitt liv fremover, for dem dukker opp her og der, uten at man er helt obs. Det vondeste å oppdage er at det er i nærheten, veldig nært og da gjør det skikkelig vondt! Nå forstår jeg meg selv mye bedre, og jeg ville ikke ha dømt meg selv om jeg drakk meg drita full i dag, fordi det er ett umenneskelig press rundt meg, og noen ganger tror jeg folk bevisst prøver å trigge meg lenger og lenger til å rett og slett få meg til å sprekke. Det er ren og skjær ondskap, men jeg er forberedt. Jeg har mer respekt for meg selv enn for disse menneskene, heldigvis, og jeg er glad i meg selv for første gang. Det er ingen i verden som kan få meg til å sprekke, og det mener jeg helt alvorlig.

Jeg bare gleder meg til den dagen dem trenger meg av noe slag, jeg gleder meg til å si nei, og kommer ikke til å få den vanlige dårlige samvittigheten. Jeg er drittlei av å bli utnyttet, og uannsett hva folk prøver å skjule inntensjonene sine så er jeg ikke blind, selvom jeg har måttet anskaffet meg briller.

Ondskapen er overalt og det er viktig å være obs på dette! Hadde det ikke vært for at jeg har min kjære som alltid støtter meg, og som jeg vet elsker meg så hadde jeg ikke hatt denne motstanden som jeg har bygget meg opp. Jeg er sterk nok til å ikke falle ned på grunn av andre mennesker, men jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten han! Jeg er glad coronadvalen gjør slik at han må vente på innleggelse, for jeg har aldri trengt han mer enn nå! Jeg har virkelig ingen andre å lene meg på når jeg er sliten enn han, og det har jeg aldri heller hatt i mitt liv. Det er tungt å bære alt aleine som jeg har gjort, så nå nyter jeg å kunne gråte ut til noen som ikke dømmer meg og kritiserer meg men som bare lar meg være meg, og elske meg for den jeg er. Uten han hadde jeg sprukket for lenge siden, han plukker meg opp når andre hamrer meg ned, og han får med seg alt som skjer. Han gjør at jeg ikke tror det er noe galt med meg i mange sammenhenger, for han får med seg hva som skjer også, så vi er to. Mange ganger setter jeg spørsmålstegn om jeg innbiller meg ting, men etterhvert innser jeg hvor alvorlig galt dette samspillet er. Det er overhode ikke rart jeg har fått så masse problemer her i livet når jeg aldri har opplevd støtte og kjærlighet fra noen. Først nå når jeg er 32år får jeg lære hva disse tingene betyr, og det er godt å endelig ha kommet hit. Men om jeg ikke hadde møtt Sebastian hadde jeg ikke hatt tjangse med de forutsetningene her! Alvorlig talt. .

Neglelakk fra Isadora som du får kjøpt på lyko.no for en billig penge. Den kommer i mange forskjellige farger, OG den tørker på rekordfart. Passer bra for meg som bare griser med dette.

Reklame | Gymgrossisten!

Annonseinnlegg

Som jeg forutså blir det helvete utav denne reisen også, som samtlige 4 behandlinger på 4 uker! Det blir ett helvete på jord hver eneste gang, og jeg ser mer frem til å ikke være en så stor byrde for enkelte at dere ikke ANER det! Denne gangen har jeg faktisk spurt mennesker jeg overhode ikke kjenner en gang, om dem ønsker å være pårørende for en dag og være sidemannen min i morgen. Det er virkelig nedverdigende å måtte ty til bekjente for å fikse meg en pårørende som bryr seg nok om denne behandlingen min til å si ja til å sitte ved siden av meg inn til Førde og ut igjen. Behandlingen tar bare noen timer, så dette går fort og greit, og burde ikke være årsaken til så mye spetakkel som det har gjort disse siste 4 ukene. Jeg er så sliten at jeg snart tørner, og jeg har aldri følt meg så lite viktig for mennesker som tør å ytre att dem bryr seg om meg, og er glad i meg, og alltid har støttet meg i alt. Det er enkelt å si til offentligheten at man er kjærlig og omsorgsfull, når man faktisk ikke eier disse kvalitetene overhode innad. Dette er bare helt knusende.

Jeg har aldri vært mer skuffet over menneskeheten, og det er mange som svikter meg, nesten med vilje virker det som. Nå kommer jeg til å få høre dette i flere uker fremover, for når jeg trenger hjelp en eneste gang bruker jeg å gjøre det, få høre eviglange taler om hvor langt folk må strekke seg for meg, og hvor mye dem må gjøre for meg som dem egentlig ikke har tiden til. Dem tenker overhode ikke på hvor viktige disse behandlingene er, og uten dem står jeg i faktisk fare for å miste livet mitt, men andres sykdommer skal man skrike ut, bare man har litt hodepine! DA får man høre det da.. evig lenge og i lange taler, om hvor synd det er i folket. Hvor slitne dem er, og hvor mye jeg krever av andre når jeg må ha sidemann til en livsviktig behandling som jeg er tvunget til å ta, og nå uten å få taxi fordi dem er redd for faren jeg da utsetter meg for. Jeg har rett på Hotel til vanlig, men de siste ukene har jeg heller ikke fått lov å oppholde meg på Hotel, og når sykehuset med de gode legene sier at dette ikke er en fare jeg skal utsettes for, så er det enkelt å skjønne at situasjonen min er alvorlig. Dem vurderer det slik, men det er ingen som forstår dette, og ser på meg som frisk og helt oppegående, på tross av de intense smertene jeg har nå konstant.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

På tross av helse og alt av smerter så skal jeg strekke meg langt for dem, jeg skal fikse ting på minuttet om dem spør om noe, og det blir forventet masse hjelp i alle sammenhenger, byrder blir lagt over på meg konstant og jeg utfører oppgavene uten å si ett pip! Det gjør meg overhode ingenting å ordne ut og fikse for dem, men om jeg så prøver å spørre om en eneste ting tilbake, ja nei da er helvetet løst og det ender med en stor diskusjon der jeg innser hvor lite jeg og mitt er verdt, jeg innser at mennesker rundt meg ser kun seg selv, og sitt liv. Ting som egentlig ikke er viktige i den store sammenhengen er 100 ganger viktigere enn meg, og det ser jeg klart å tydelig.

Så ikke si høyt at du bryr deg om meg, ikke si at du har støttet meg igjennom livet når jeg aldri har fått en dritt ifra deg, uten å få en helvetes kjeft hele tiden for det du har gitt. Ikke påta deg en rolle du aldri har hatt sko til å fylle, for noen støtte har du aldri vært, og kommer aldri til å bli før du ser noe annet enn deg selv for en gang skyld.

Når lappen er tatt kommer jeg ikke til å strekke meg en meter for noen som ikke behandler meg med respekten jeg fortjener, nå må jeg bare ta imot dritt på daglig basis bare fordi jeg må på disse behandlingene. Når dette er over skal jeg senke skuldrene mine, og behøver ikke å nedverdige meg selv i dritten til andre. Jeg har ingen ansvar for noen andre enn meg selv, og når mitt liv, bokstavelig talt ikke er viktig i denne sammenheng, så er ikke lenger du viktig for meg heller! C4 fra gymgrossisten til 349kr! Som vi anbefaler på det sterkeste 🙂

Reklame | Gymgrossisten

De siste dagene jeg har drevet selvstendig traumeterapi på ryggen min, og brukt berøring som måte å komme over denne traumatiske opplevelsen som gir meg skikkelige fysiske reaksjoner som er smertefulle om noen kommer borti ryggen uten å mene det. Jeg tenker jeg må gjøre noe med dette selv så jeg kommer over denne ekle frykten for selv å stå i kø på butikken! Å ha noen bak seg er det værste, og jeg klarer nesten ikke å ligge i sengen mot min kjære som sover. Hver eneste gang han beveger seg så går armen min bak for å beskytte ryggen, så i ren refleks får jeg ikke sovet noe særlig heller. Jeg har i samarbeid med en lege funnet ut hvordan jeg skal gå frem for å fjerne denne følelsen inni meg som ikke bygges på at det er fysisk vondt, for det er overhode ikke vondt, men bare veldig ubehagelig, og jeg vet det bare ligger i mitt eget hode 🙂 så vi har drevet med litt traumeterapi her med berøring og jeg har tatt meg selv på ryggen, noe jeg har unngått siden operasjonen. Det gikk lang lang tid før jeg klarte å se bilder av ryggen, og det var fryktelig ubehagelig første gangen bare det.

Men jeg har funnet ut noe som egentlig skremmer meg litt! For den første måneden hadde jeg overhode ingen følelse i rumpen og helt oppå ryggen, men dette kom seg over tid, og jeg glemte hele den bedøvde perioden der. Det var merkelig å knipe seg selv i baken og ikke kjenne noe som helst og huden kjentes helt død og borte. Jeg oppdaget i gårkveld at jeg faktisk ikke har følelse i ryggen heller, bare delvis noen plasser. Men mesteparten av bakpartiet mitt er faktisk helt numment og uten følelse i. Jeg må ta opp dette i morgen når jeg skal på behandling, og håper ikke dette er ett dårlig tegn, for det trenger je ikke akkurat nå! Ingen flere dårlige beskjeder takk!

Her er den jævla trappen jeg falt ned 18.Desember, og jeg grøsser egentlig når jeg ser den. Den er lang, bratt og jeg falt faktisk hele trappen ned på merkelig vis. Det er ett under at jeg ikke skadet meg enda hardere, og at jeg kom meg unna med ett brudd i ryggen dem kunne gjøre noe med. Iallefall med tanke på at jeg gikk i ett halvt døgn på brukket rygg før dem fant ut hvor ille det stod til med meg! Jeg ber på mine knær om at smertene jeg opplever i høgre hoft ikke har noe med rygg og gjøre, men kun og blott medisinene jeg trappes ned på, ellers vet jeg ikke om jeg noengang kommer meg ut i aktiv jobb igjen! Og tanken gjør meg livredd! Jeg har hele tiden tenkt at dette er medisiner osv, men da jeg oppdaget at jeg er bedøvet i hele ryggen også kommer tankene om at dem har vært borti nerver da dem opererte meg. Jeg håper og krysser alt jeg har for at dette ikke stemmer, og at både følelsen i ryggen OG den hoften ordner seg og er helt normale ting som legen min ikke føler seg bekymret over i morgen. Hun bruker å være rett frem med meg, og veldig ærlig. Jeg har blitt glad i kreftlegen min! jeg har Ingen kreft men siden jeg har blodsykdommen så går det under hennes avdeling, og det er jeg overlykkelig over! Jeg føler meg alltid trygg og god når hun er bak meg med sin utdannelse og måte og være på. Hun reddet livet mitt da jeg ble skrevet ut i Januar, og jeg tok valget basert på det hun fortalte meg og måten hun fortalte det på 🙂 jeg har aldri sett meg tilbake på grunn av denne ene legen, så jeg skylder henne BIG TIME! Jeg har aldri hatt en lege som gjør så mye for sine pasienter og gjør så mye for å ha trygge pasienter. All skryt til Førde sjukehus!

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg føler meg som en gammel kjærring når jeg må bøye meg ned og klarer nesten ikke komme meg oppigjen på grunn av den hersens hoften! Jeg klarer ikke å sitte normalt heller, og plutselig kan det begynne å stramme seg til og jeg må flykte opp for å nå det. Viss ikke blir det smertefullt å komme seg opp, og jeg har ganske mange slike runder iløpet av døgnet. Det er travelt når kroppen ikke fungerer!

Det er nydelig vær her, plutselig utav intet! Vi har hatt orkan her og nå plutselig fikk vi sol som på en sommerdag. Det er varierende, og man må være forberedt på alt tydeligvis. Det eneste jeg har lyst til når været er slikt er å kjøre lange turer i solen med musikken på full guff! Med bilen fylt med mennesker jeg elsker og bare nyte tilværelsen, nyte  det å være til og sette pris på alle sekundene denne dagen har <3

Jeg har sovet 3 ganger etter jeg våknet kl6 i dag, og jeg skammer meg litt.. jeg har vært ufattelig sliten både i går og i dag, men etter en dusj og litt sminke i trynet så kommer det seg smått og senn. Min kjære er ute å hjelper min mor 🙂 en skikkelig svigermors drøm <3

CELLUCOR

gymgrossisten selger denne c4 som er ett pulver man bruker før treningen! Gjør treningen mer effektiv og gir mer power. Vi anbefaler denne her i huset! Den kommer i mange forskjellige smaker, så dette er bare en av dem 🙂 349kr

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

Det er ikke lenge siden, langt derifra og i dag begynte jeg å tenke litt tilbake på hvorfor jeg har klart meg så godt som jeg har! Det er ikke mange som har denne følelsen jeg har inni meg, den er unik og veldig veldig få får gleden av å føle dette her. Det er ikke mange som kan gå i så lang tid og aldri se seg tilbake, det er som det har skjedd noe, kroppen og hodet har blitt restartet og jeg tenker ikke som før og føler ikke som før, jeg oppfører meg ikke som før og alle mine mønster som alkoholiker har blitt brutt ned og aldri gått oppigjen på repeaten som den alltid har gått i. For alkoholisme for min del er bygd på gjentagende mønstre som blir gjort gang på gang på gang uten at man innser at man må bryte sine egne mønster for å klare det, kansje man ikke en gang ønsker å gjøre noe med det, og man er redd for å miste sin bestevenn i alkoholen. Man kjører seg så langt nedi dritten at man opplever en angst som er helt vanvittig, jeg har lært nå i ettertid at min angst kun og blott kom av min egen alkoholisme, for uten alkoholen og den terapien jeg har her igjennom bloggen har jeg vært fullstendig uten angst siden 18.Desember. Men angsten har alltid fulgt meg i årenes løp og blitt større og kraftigere med tiden jeg har blitt sittende inne. Min angst har gått på det sosiale, det ligger i våres slekt dette her, og all kontakt med normale mennesker opphører for meg. Jeg tar ikke telefonen og det går kaldt nedover meg om noen ringer på! Oppsøkte noen meg før så fikk jeg enda mer angst, også ble det en evig karusell som aldri stoppet.

jeg har alltid helt fra jeg var 18år gått med ett indre ekte ønske om å dø, bare forsvinne, og jeg trodde oppriktig inni meg at ingen ville savnet meg uannsett. Det var det hjernen min fortalte meg etter å bli fortalt det igjennom hele livet, at jeg ikke var verdt noe som helst og bare kunne forsvinne, for ingen ville lett etter meg uannsett. Jeg har følt meg fullstendig aleine, på tross av mange mennesker rundt meg, helt ulik alle andre og et stort utskudd. Da jeg var narkoman prøvde jeg gjentatte ganger å ta mitt eget liv, på ekte, men jeg fikk det ikke til noen av gangene. Jeg har hatt hjertestopp to ganger, jeg har kuttet pulsårer og jeg har vært innlagt på sykehuset over natten for observasjon mange ganger. Jeg har våknet der og ikke ant hva som har skjedd med gråtende mennesker rundt meg og men det eneste jeg ønsket den gangen var å aldri våkne igjen. Jeg husker jeg ble irritert på ekte når jeg åpnet øynene og visste det ikke var over, og da tenker jeg at ønsket om å dø var sterkt nok.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg fikk det heldigvis ikke til, og tenker det er en grunn for dette! Jeg er klarere i hodet nå og ser hvor dumt det har vært, og de senere årene har ikke dette ønsket vært tilstede på samme måte som før, jeg har hatt et greit liv siden jeg startet i jobb for 5år siden, men jeg har alltid hatt i bakhodet at det ikke er verdt å leve lenger når alt skal være så tungt og trått for meg.

Denne følelsen finnes ikke i meg lenger, og jeg ønsker å leve til jeg er 100år. Jeg ønsker å dra nytten utav alt livet gir meg, og jeg ønsker å oppleve mest mulig på kortest mulig tid. Det er som jeg ikke har levd, så nå har jeg så mye å ta igjen og liten tid igjen å bruke, om dere skjønner. Jeg bruker hver eneste mulighet jeg har i hverdagen til å påvirke dem rundt meg på en positiv måte, for å gjøre litt opp for meg fra gammel skade 🙂 jeg ønsker å bli husket for hun som endret livet sitt totalt og ble ett bra menneske folk husker for positive ting. Jeg ønsker å være en god mor på avstand for barna mine, en god datter dem endelig faktisk kan være stolt over, jeg ønsker å være den beste kona i verden på tross av at jeg aldri har vært innom tanken på å skulle binde meg av noe slag, og jeg ønsker å være den beste vennen noen kan være! Jeg ønsker å aldri lyge igjen, om det ikke er hvite løgner som er lov å ta noen ganger, men jeg ønsker å få ut historien min, om hvordan det er å ikke ha noe som helst håp i livet sitt, og bruke en opplevelse med traumer til å forandre hele livet sitt, for det er det jeg føler jeg har gjort. Jeg er så glad for at jeg flat ned trappen den 18.Desember, for det var ironisk nok da livet mitt startet!

Hele meg fikk en gjenoppstart, alt ble slettet og nå bygger jeg meg opp dag for dag! Dette er min historie om ett liv med rus, og om livet tilbake til hverdagen! Det finnes håp for alle når jeg klarte dette her! For jeg var virkelig langt nede i h…. flere ganger. Jeg måtte bli 32år gammel før jeg innsåg at jeg hadde ett stort problem, og fant motet til å gjøre noe med det. Jeg måtte nesten dø for å innse dette, og jeg håper alle andre slipper det smertehelvetet jeg måtte igjennom for å klare å endre seg selv. For det er kun deg selv du kan endre, og det nytter ikke å gjøre dette for noen som helst andre, selv ikke dine barn. Du må finne det inni deg, så kan livet starte igjen.

Det er aldri for sent, det har jeg fått lære meg nå! Jeg har alltid trodd det var altfor seint å fikse noe som helst, alt var ødelagt og det var ingenting jeg kunne gjøre med alt rotet jeg hadde laget. Se på meg nå! Jeg er lykkelig for første gang, og jeg har ett så intenst ønske om å leve og elske meg selv og alle andre som aldri før! Jeg har så mye å gi, og yte! Jeg føler meg komplett og som en stor ressurs, jeg som alltid bare har vært en ekkel byrde. Når det er håp for meg, er det håp for dere, det lover jeg!

C4 fra gymgrossisten! 349kr i mange forskjellige smaker. Anbefales

CELLUCOR

Reklame | Lyko.no

Energinivået mitt har vært umenneskelig høyt og det har gått i ett sett siden i Januar da behandlingen startet. Jeg har ikke vært nedpå en eneste gang og har våknet like våken som jeg la meg. Kroppen og hodet har vært 100% på konstant og det er som å gå på amfetamin sammenhengende og uten pause i så lang tid. Ikke får du de ekle bivirkningene av stoffet from hell heller, så etter så lang tid blir man litt utbrent og sliten. Kroppen og hodet innser ikke hva den har vært igjennom før det begynner å slippe taket, og nå sovner jeg igjen flere ganger for dagen fordi jeg våkner så tidlig! Det å klare å sovne igjen og ta igjen litt søvn er noe jeg ikke har opplevd på så lang tid at det kommer som en stor befrielse, men jeg innser også at å sove på dagtid ikke er noe jeg kan bedrive nå fremover. Jeg innser også at latskapen har inntatt hjemmet våres! Min kjære ble lat etter at han ble tvunget fri på jobben, og jeg ble lat når jeg startet nedtrapping. Så nå må vi ha en oppstramming her i heimen! Ingen av oss er lat slik til vanlig, så dette er noe som kommer med denne dvalen som ligger over hele Norge, men vi behøver ikke ta denne så alvorlig at vi ikke orker å gjøre noe som helst 🙂 huset ser bra ut egentlig hele tiden, så det er ikke slik at det ser bombet ut rundt oss og vi bare ligger på soffaen og slever.

Men vi har virkelig gått ned i aktivitet og vi har egentlig mange ting vi behøver å gjøre, nå når vi faktisk har all tid i verden! Kjeller og loft er overfylt med masse ting som skal sorteres, og det skal organiseres over hele huset, vi har ikke tid til denne latskapen som har blitt kastet over oss og det er på tide å ta grep!
Jeg våknet 6 i dag, og måtte bare legge meg i sengen igjen og våknet igjen nå halv 10. Jeg kjenner bare tiltakfølelsen løsner fra kroppen min, og det er tyngre og tyngre å få ting gjort. Hadde dette vært for noen uker siden, hadde alle etasjer vært striglet og jeg hadde sittet her med løpske ben og hode som jeg ikke hadde kontrollen på.

Det er greit å bli litt lat i disse tider, for man bare må nedjustere seg selv litt når man har mye mindre å gjøre, men noe latskap vil jeg ikke introdusere i mitt eget liv, og det blir slått ned på kraftig av meg. Vi må nesten få gjort ting iløpet av dagene våres, og planer vi har må vi holde oss til. Nå blir mye utsatt og prosjektene utsatt, dette er ikke greit og vi må skjerpe oss. Men det er så godt å sove litt ekstra og så deilig å kjenne at man ikke er PÅ hele døgnet.

Jeg skal spise en sen frukost nå, jeg kjenner jeg er sulten, jeg som aldri har satt pris på mat om morningene, og jeg har alltid hatet morninger. Dem er den beste delen av dagen for min del nå, og jeg nyter hver eneste morgen jeg kan være frisk 🙂 jeg har slitt hele livet med mat, men nå får jeg lyst på frukost, så det er stor fremgang og jeg nyter av det. Min kjære står nå på kjøkkenet og lager egg til oss <3 jeg har det fint her jeg sitter og chiller i sofaen og prøver å komme meg opp og starte med noe.

Lappen blir utsatt fortsatt og jeg må vente til laaangt ut i April før jeg får mer beskjeder om åpning av stasjonen og mørkekjøringen. Det betyr at jeg må fortsette å føle meg som en byrde for alle og avhengig av sidemann. Jeg bare kjenner på meg at det blir mange konflikter og mange diskusjoner hver gang jeg må ut og ordne noe. Det går kaldt nedover ryggen min, men jeg får stå i det 🙂 og håper det ordner seg på magisk vis som det har en tendens å gjøre med lille meg :). Alt jeg vil er  være selvstendig, men for noen er alt som kommer ifra meg mas og fjas, der jeg ikke har en jobb å gjøre som er viktig. Jeg gir opp forklaringer, for ingenting går inn 🙂 så det blir ekstra deilig for meg å få denne lappen, og det er typisk min flaks dette her, det måtte bare skje noe dramatisk også i denne situasjonen. Det følger bare meg!

dagen videre går med på å hjelpe mamma så jeg kommer meg på behandling i morgen på skikkelig vis 🙂 vi skal sende noen brev og få ut boller som jeg fikk i går med Bakeriet på Bryggja <3 jeg må ta flere telefoner for å se an hvor man er i løypa og oppgavene bruker å komme iløpet av dagen fortløpende 🙂 om jeg ikke hadde hatt masse å drive med tror jeg at tilværelsen min hadde vært veldig anderledes og trist. Jeg trenger å ha masse å gjøre for å trives, men jeg har lært og kjede meg også, så spar meg for kommentarer om at jeg må lære meg  kjede meg ellers kommer jeg til å sprekke eller gå på en smell 🙂 det er bare ondskapsfullt å bruke sprekking imot meg!

Ha en fantastisk dag videre kjære lesere! <3

neglelakk fra lyko! Anbefales på det varmeste!

IsaDora

Klokka er bare 6 på morran, og jeg har sovet igjennom hele natten! Jeg kan allerede forutse dagen, at den blir mye mye bedre enn gårsdagen, og det skal rett og slett ikke mye til for å toppe den på den positive siden. Det eneste positive som kom utav gårsdagen var alle bollene vi fikk med Bakeriet som jeg kan dele ut til masse fine mennesker. Jeg kom meg iallefall utav sengen og inni stua uten de store smertene, og er overlykkelig over det! Nå sitter jeg med tv-en på i bakgrunnen og den varme kaffekoppen min på bordet, og det er ikke de store vindkastene ute som har herjet i mange dager.

Når det først blåser her vi bor så blåser det skikkelig! Og i 3 dager nå har jeg vært redd vinduene rett og slett ikke skulle makte mer og falle rett ut. For denne gangen har vi hatt kastevind, som var målt til 44m/s på Måløybrua. Det er sinnsyke kast som får alle løse gjenstander til å forsvinne om man ikke har sikret ting, og på brua kjenner man det godt i bilen når man passererer 30. Det er en sjarm over det hele, og vi som bor her er godt skodd når det kommer til været. Det gjør bare at vi nyter det ekstra når vi har fine dager her, for det skal vi ikke påstå vi ikke har 🙂

Jeg flyttet bloggen i går, så jeg har brukt tiden til å bli kjent med denne nye saken av en blogg og har prøvd å sette meg inni redigering og systemene. Jeg innser at jeg er gammel i hodet på slike ting! Når det kommer til det tekniske har jeg veldig liten forståelse altså! Jeg føler meg rett og slett dum når det kommer til teknisk innsikt. Og alt må forklares med t-skje! Jeg har ikke vokst opp med datamaskiner og ipad og jeg kan det grunnleggende men thats it! Noen begrensninger må en nesten ha 🙂 stakkars dem som skal lære meg alt dette, men på denne portalen vet jeg iallefall at jeg får denne supporten jeg trenger og jeg slipper å bli gærn av småting som ikke fungerer. Jeg angrer ikke ett sekund! Nå er det bare statistikk jeg ønsker inni bloggen min, og smårusk her og der 🙂 jeg gleder meg slik til fortsettelsen og jeg tror denne bloggen både er bra og blir bra i fremtiden.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

I dag skal jeg bare hjelpe mamma så hun kan være med på tur i morgen 🙂 det er det eneste som står på tapeten, og jeg er ikke helt vant med at gjørelisten min er så minimal. Den er som regel fullpakket i masse ting å fikse, men når man gjør seg ferdig allerede Mandag, så blir man sittende, og det er helt ok! Denne ledigheten gir meg muligheten til å ha denne varierende helsen akkurat nå, og jeg vet aldri hva morgendagen bringer. Jeg vil kalle helsen min veldig ustabil for tiden, den endrer seg som vinden for å si det mildt. Og jeg kan aldri planlegge noe som helst, eller love noe. Jeg krysser alle fingre for at jeg blir trappet ned enda mer denne gangen, og til slutt går helt av så jeg kan bli og føle meg normal!

Positiviteten er tilbake, og jeg har ingen negative tanker i mitt sinn. Jeg burde kansje hatt det, og ville hatt det om dette hadde vært før. Men jeg har lært mye til nå, og negativitet er det værste som kan ta ett menneske. Jeg skrev i går at jeg er skikkelig lei av klaging og negativitet og det står jeg for. Å klage over ting man ikke kan forandre, eller klage over småting faller ikke i god jord med meg. En får ingen medfølelse når det handler om småting som bare blir dumme i den store sammenhengen. Og det har ingenting med å gjøre at jeg ikke bryr meg om dem rundt meg, at jeg er selvopptatt eller ett offer (som jeg også har blitt kalt). Det har rett og slett med at jeg selv har gravd meg nedi den gryten selv, og det er så viktig å forandre måten å tenke på, ellers kan man stå der og stange hodet i veggen så lenge man orker, man kommer ikke av flekken og vil ha det på samme måte i mange år fremover.

Det er helt sykt at det er 100 dager siden jeg satt korken på flasken og tok valget mitt, det er heeelt sykt at det er 100 dager i morgen siden jeg knakk ryggen min i 2 på dramatisk vis, ble innlagt og var igjennom det værste jeg noengang har opplevd, men også det beste som kunne skjedd. Det er heeeeelt villt hvor langt vi har kommet i denne prosessen på disse dagene, for hundre dager er ikke så mye når man tenker på det. Jeg hadde kommet mye lenger på prosjektene med oppussing og lappen min om vi ikke måtte inni denne dvalen, og jeg hadde fått ordnet alt annet om alt ikke var stengt, men det jeg har fikset for meg selv og andre er vanskelig å ta innover seg, rett og slett. Det har ikke kostet meg en dritt å gjøre alt dette, det har gitt meg en giv og en motivasjon jeg ikke hadde hatt uten, og vi har utrettet så mye for å klare dette her! Vi har fylt livet våres med nye mennesker som ønsker oss alt godt, vi har også fylt livene våres med masse positive byggestener som gjør det vanskeligere og vanskeligere å sprekke, fordi vi nå har ett valg. Det er ikke lenger ett alternativ å sprekke for meg, jeg er ikke redd for det en gang. Jeg går ikke på vent men jeg lever faktisk uten å tenke på rusen som noe alternativ. Hjernen har innsett at jeg ikke skal drikke mer, så den følger med litt seinere enn de andre organene, men jeg er så bestemt at tanken på øl aldri streifer meg.

Jeg vet hva sug er, hvordan det føles fordi jeg har hatt det hele livet mitt! Hver eneste gang jeg har hatt pausene mine i varierende tidsperioder, har jeg bare gått på vent. Jeg har klart i varierende grad å unngått og drikke men alltid gått med det i bakhodet og planlagt når neste fylle skulle skje. Slik er det ikke lenger, og det føles så mye bedre slik. Man går på vent om man går på antabus føler jeg, for meg var antabus bare dumt denne gangen, fordi jeg er bestemt inni meg, og jeg bare glemmer pillene uannsett. Men i fjord kjøpte jeg meg antabus og begynte på da vi var edru en lang periode! Den kostet meg over 500kr! Men jeg gjor det for å vise min kjære at han kunne stole på meg, og jeg ville vise han i det nye forholdet at jeg ønsket å satse på oss og ikke rusen. Men i bakhodet gikk jeg alltid med ett lite ønske om å nyte alkohol igjen, så antabus funker ikke for akkurat meg. Om man glemmer å ta den, så øyner man håp til å ta seg noen øl, og da er poenget borte. Det ligger i sjelen og i mitt DNA nå. Jeg ser meg aldri tilbake, og jeg nekter å gi meg! Jeg vil leve livet mitt, jeg ønsker å ha det akkurat slik jeg har det for resten av livet mitt! ENDELIG!

Ha en nydelig Torsdag morgen kjære lesere <3