Hele dagen i dag har bare vært deprimerende og jeg har vært nedfor og tung. Det er vanskelig å fokusere, og alt blir ett stort ork. Jeg orker ikke en gang å gå ned for å dusje, og jeg merker for første gang tunge tanker om motivasjonen fremover, som er så viktig for meg. Det er første gang jeg setter spørsmålstegn ved om det er verdt alt dette styret, og det er skremmende at noen faktisk kan få frem slike tanker hos meg! Jeg kjenner jeg blir så såret av enkelte mennesker at jeg har lyst å gråte her jeg ligger. Det er ikke meningen og virke som ett offer for noe som helst, og jeg skylder ikke alt på alle rundt meg. Jeg leter ikke etter noen å skylde på, for slik er jeg absolutt ikke. Men det er noen som får frem de værste tankene inni meg, både av sinne og en ufattelig sorg. Hjertet mitt er knust rett og slett, og jeg bare må få det ut.

livet er ikke rosenrødt for oss her i stua, vi begge har en drittdag rett og slett. Det har skjedd mange ting i dag som bare har gjort dagen enda værre og jeg håper virkelig det ikke skjer flere ting, da frykter jeg for depresjon. Jeg tenker kansje nedtrappingen gjør meg mer sårbar og nærtagende men det får da være grenser for hva ett menneske skal måtte tåle?

Jeg begynner å vurdere om det jeg gjør virkelig nytter, om det er noe poeng i å kjempe så hardt når det ikke blir sett? Det blir jo tydeligvis ikke sett hos noen av dem som er viktigst. Det er som om det er det samme for dem om jeg går tilbake til den ekle alkisen jeg var før, og jeg har en ekkel følelse av at dem faktisk bare hadde humret, og fått tydelig frem at dem egentlig bare hadde ventet på at jeg ville smelle igjen, at det bare var forventet av meg å sprekke og drite meg ut som alltid. Det er som om det er liten tro der ute på meg, som faktisk folk bare sender dritt i min retning for å teste meg, som en ekkel lek og ett sykt spill. Det funker ikke på meg, det er ikke slik at jeg frykter jeg sprekker, langt derifra men jeg blir jævli såret og lei meg. Jeg trodde jeg var verdt mer, og dette er ikke ett stakkars-meg-innlegg, der jeg spiller offer og trenger oppmerksomhet. Jeg bruker ikke å si ifra når jeg har det vondt, dere kan spørre alle som kjenner meg ifra før! Jeg bruker alltid å bare bite det i meg, være stille og gråte for meg selv. Men nå velger jeg å forklare hvordan jeg føler meg, hvordan ting påvirker meg, og prøver å forstå at det er akkurat denne oppførselen som har ødelagt hele livet mitt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det føles som jeg har gått i en evig sirkel av dårlig innflytelse og nedtråkking av meg, for jeg har opplevd det overalt jeg har gått. Det har helt sikkert mye med min egen oppførsel å gjøre, og jeg har sikkert fortjent mye av den dritten jeg har fått. Jeg er absolutt ikke en engel selv, heller en jævel når jeg drikker. Men jeg føler jeg absolutt ikke fortjener dette akkurat nå, når jeg prøver å kjempe for mitt eget liv, helse og for alle andre jeg tror på. Ikke en gang det jeg gjør for andre blir satt pris på av menneskene jeg nesten forventet skulle støtte meg, jeg får tilogmed høre at jeg ikke har gjort en dritt for noen. Ikke har gjort en nytte for meg, og at jeg snart vil sprekke igjen som alltid. Jeg tenker dette bare er ondskap satt i system. Ett system som bevisst ønsker meg vondt, og at jeg faktisk skal sprekke igjen. Men vet dere hva som skjer om jeg sprekker? Jo da lever jeg heller ikke mer, så det er bare å pushe meg så mye dere vil, og prøve å gjøre dagene mine værre og værre, men da skal dere også vite at dere får ett liv på samvittigheten. Tar jeg meg en fest til så vil jeg få indre blødninger av blodet som dreper seg selv, kroppen min ville ikke tålt en fest til, og det har jeg fått klar beskjed om! Om dere ikke fatter alvoret nå, så har dere ett stort problem med dere selv. Så om dere fortsatt vil ødelegge dagene mine med negativiteten deres, så bring it on! Da vet jeg at dere faktisk ønsker meg død, da ønsker dere at jeg skal sprekke og miste livet mitt, og da vet jeg hvor jeg har dere. Så BRING IT ON!

I dag har bloggen vært preget av negative tanker og følelser, men jeg har ingen annen måte å få det ut på, det har blitt min terapi dette her, og det funker for å sortere og kaste ut tanker som ville ødelagt meg og råtnet meg bort. Jeg unner ingen å ha det slik jeg har det akkurat nå, for det er virkelig ingen god følelse å ligge her og føle seg så lite elsket.

Reklame | Gymgrossisten

Viss vi hadde vært ett par som kranglet over småting og ofte, så hadde vi slitt i dag! Vi krangler nemlig omtrent aldri, så vi har ikke klart å krangle med hverandre om noe i dag heller. Vi har rett og slett bare hatt en drittdag begge to, og det startet allerede fra vi åpnet øya i dag tidlig. Så jeg tenker det allerede hadde vært full krig mellom oss hadde vi hatt dette i oss <3 humøret bare er ikke tilstede og det har skjedd småting igjennom hele dagen som bare har ødelagt hele stemningen. Men EN ting vekket humøret og latteren i oss, og det var nemlig skjorten min kjære kjøpte i går i Førde! Av alle ting så var det denne som fikk latterdøren til å åpne seg for meg i dag, det er visst småtingene i hverdagen som er viktige og ikke alt det negative som skjer rundt oss!

Altså! Min mann har stil, med stor S! Det var faktisk det første jeg la merke til med denne kjeklingen her! Stilen hans er skikkelig fet og han er påpasselig med å alltid være passende kledd og er opptatt av mote, så når han tok på seg denne skjorten i dag så måtte jeg bare le, og tårene trillet på meg. Det er jo ikke det at den er så stygg, eller noe slikt. Men den er bare ikke Sebastian i det hele tatt! Og sammen med en forferdelig jakke han også kjøpte, ble dette en kombinasjon som jeg ikke klarte. Jeg turde ikke si noe i går da jeg såg klærne i bilen, men da han tok dem på i dag, så måtte jeg bare kommentere det. Han tok det heldigvis bra, og nå ser han selv hvor mye han ligner på blomsterfinn 🙂 han kaller seg selv det også, så jeg baksnakker han ikke.

Nå har vi vært inne hele dagen, og ikke gjort noe som helst og i fare for å provosere noen eller få slengbemerkninger så holder jeg meg i selvpålagt karantene her i trygge omgivelser. Jeg er mer redd for menneskene enn viruset som herjer, og tenker det gjør mer vondt for sjelen å bli såret enn å ha influensa. Jeg velger influensa alle dager i uka, enn å få all denne dritten som nå kommer som småraketter mot oss hele døgnet. Det skal visst ikke være en enkel sak å holde seg rusfri i disse omgivelsene. All negativiteten som bor i menneskene er synd, ja jeg syns faktisk synd i menneskene som ikke takler sitt eget liv og må la det gå utover andre. Jeg er glad jeg ikke har mistet mitt hjerte oppi dette! Jeg ville aldri behandlet noen på den måten jeg selv blir behandlet på for tiden 🙂 i quess im a better person! C4 fra gymgrossisten til 349kr. Som jeg anbefaler!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Reklame | Gymgrossisten

Annonselinket innlegg

Det er rett før jeg ser rødt her jeg sitter og jeg forstår ikke noen ting! Jeg fatter ikke hvordan det er fysisk mulig å være så lite forståelsesfull og behandle folk på denne måten. Jeg har ikke gjort en dritt for å fortjene dette, og jeg forstår virkelig ikke hvor alt dette kommer ifra. Det virker som det finnes ett hat der ute, som direkte er rettet mot meg uannsett hva jeg gjør, eller hva jeg sier. Jeg kan gå flere dager uten å snakke med noen, og når jeg først snakker så får jeg overhøvling som er helt ufortjent og tingene som blir sagt har ingen mening what so ever! Det virker som om det jeg står for nå ikke betyr noe, for dem som har klaget sine arme råd i mange år for at jeg skal slutte å ruse meg, få meg ett normalt liv og tenke klarere. Nå når jeg har gjort alle disse tingene, og jeg har ikke gjort det bare for meg selv! Så får jeg absolutt ingenting for det! Altså null respekt, null omtanke og null forståelse. Folk leker offer rett og slett ennå, og er på akkurat samme måte som da jeg var fullblods alkis. Jeg er redd det aldri vil forandre seg, og jeg alltid vil bli behandlet på denne måten. Jeg føler at jeg faktisk aldri har blitt elsket av dem som burde gjort det, og det føles så ufattelig vondt.

Det er på en måte ikke vits å skryte av all støtten man har gitt utad, når det innad har vært minimalt, det har alltid bare vært det negative som har fått fokus, og det har alltid vært vanskelig å komme noen som helst vei, man blir bare gående i det samme gamle mønsteret og føle på akkurat samme vis. Hadde dette vært for 3 mnd siden hadde jeg bare flyktet inni rusen, og det virker som desse dagene alltid kommer på helgedager, da det er naturlig og drikke. Det virker som om noen faktisk kan lukte det på meg om jeg er litt ekstra svak og dårlig en dag, så blir jeg ekstra pushet, som i en ond lek, for å se hvor lang tid det går før det bikker for meg. Er dette kjærlighet og omtanke så ønsker jeg det faktisk ikke. Da skal jeg klare meg uten det, men da kommer jeg også til å trekke absolutt all støtten min også. Jeg ønsker ikke å være en byrde, og jeg ønsker heller ikke å være noens skyldbærer for mislykka liv. Jeg ønsker ikke å ta skylden for alt for voksne mennesker som klarer helt selv å stå for alt dem har gjort og sagt oppigjennom tidene. Alt er ikke alltid min feil, og jeg nekter å ta flere urettferdigheter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det føles tungt å være meg når dem som jeg har hatt nærme så lenge svikter gang på gang. Jeg går utfra at jeg aldri har hatt det normalt, har aldri fått oppleve stabilitet og at ting skal kunne være bra over tid. Jeg fortalte min kjære i går at det ligger i meg denne usikkerheten som forfølger meg tilogmed nå når jeg er så trygg. Jeg er alltid på vakt, fordi jeg ikke er vant med å få lov å være lykkelig over tid, jeg har opplevd lykke mange ganger, men kortvarige perioder, og plutselig har alt gått til helvetet på en dag. Jeg er vant med at alt jeg er glad i blir tatt bort ifra meg, og jeg har alltid en tanke der inni meg om at i morgen kan alt være over. Kroppen og hjernen er ikke vant med å få lov å være glad og stabil over tid,  men jeg håper den blir vant med dette nå, så jeg kan slippe denne tanken for alltid.

Jeg orker ikke å la dette gå for mye innover meg, men jeg ønsker å skape fokus på dette! Det er vanskelig å slutte å ruse seg, så det er viktig å ha stabile og trygge mennesker rundt seg i denne prosessen. Det er ikke greit å prøve bevisst å trykke mennesker ned når dem prøver så godt dem kan, og dem som gjør dette bør ikke fremstå som mennesker som støtter rusmisbrukeren utad. Stå heller for den du faktisk er, og forandre deg selv i steden for å gå rundt i en boble og lat som du er noen du ikke er, det er bare falskt, og faller virkelig ikke i god jord hos meg. Når man slutter å drikke må en være forberedt på at mange ikke ønsker deg noe godt, og det er helt vesentlig og iallefall ha en person som du vet støtter deg uannsett, for den personen vil du trenge! Du kommer til å se at venner du trodde var venner, egentlig bare ønsker deg ille og ingenting godt, og det blir en helvetes kamp for å stå imot så mange press at du vil slite deg fullstendig ut på hele reisen! Jeg lover deg det blir bedre! Men fytti katta du må være forberedt på å kjempe som du aldri har kjempet før, for denne verden vi bor i er ikke bare fylt med gode mennesker med gode hensikter, og dem kan dukke opp hvor som helst, helt uforberedt.

Det er viktig å være beredt, så man må være sinnsykt sterk i sin egen tro, det er ingen poeng i å slutte å ruse seg for noen andre, enn deg selv. Om du gjør det for noen andre, så har du nubbetjangs, når presset er som størst. Det merker jeg veldig tydelig akkurat nå! Hadde jeg ikke vært så bestemt inni meg og tatt ett valg for meg selv hadde jeg sittet i kveld med 2 6pac tuborg og med stor sorg over å ha sprukket igjen på grunn av menneskene jeg omgir meg med. Det er synd, virkelig synd at det er slik, men jeg har valgt å blogge, jeg har valgt å være åpen og ærlig og da kan jeg ikke legge sjul på de negative sidene som dukker opp. Støtte og omsorg er en vesentlig del når man skal stoppe sitt eget mønster og finne seg selv, uten rusen så om den ikke er tilstede så blir alt altfor tungt. Jeg hadde ikke klart dette om jeg stod i det aleine, det er helt klart for meg nå og jeg forstår veldig godt at jeg ikke har klart dette før Sebastian kom inni livet mitt <3

At jeg virkelig er så lite viktig for mennesker går innpå meg, ingenting med meg er viktig, og jeg blir rett og slett behandlet skikkelig dårlig, omtrent hver eneste dag. Jeg trenger ikke en gang åpne munnen før jeg blir overhøvlet med nok en lekse med dritt. Det kommer fra flere hold, og jeg trenger ikke svare en gang før en ny kommer. Jeg fatter ikke poenget? Det er da bedre å holde seg unna meg? Vil dere at jeg skal sprekke og dø eller? I mitt hode gir dette INGEN mening, men jeg kommer aldri til å gi noen den tilfredsstillelsen å se meg deppa eller sprekke for deres del 🙂 så langt nedpå rangstigen synker jeg aldri igjen! Og jeg lover dere at meg skal dere virkelig slippe, om dere ikke klarer å møte meg med pittelitt respekt en gang. Jeg ønsker folk som ikke har gode intensjoner holder seg langt unna meg, for jeg er lite intressert i å ha slike i mitt liv. Takk for meg! C4 fra gymgrossisten! 349kr i mange forskjellige smaker

Reklame | Lyko

Annonselinket innlegg

Nå har denne dvalen pågått en stund, og første perioden var det ikke så merkbart. Ikke for meg som har hatt bilen så jeg har kommet meg litt rundt, og jeg har ikke hatt symptomer så jeg har levd ganske så fritt i forhold til mange andre som nå sitter i virkelig karantene og er tvunget til innestengelse. Jeg har absolutt ingenting å klage over, for jeg kan gå dit jeg ønsker bare jeg holder meg på avstand og tar mine forhåndsregler, så jeg føler meg heldig! Jeg har også hatt mye å gjøre av ting jeg kan få gjort uten å utsette meg selv for noen smittefare, og jeg har vært overalt og fikset ut, men nå begynner også denne listen å tynnes ut, og jeg merker jeg begynner å bli skikkelig lat og konstant trøtt av denne evige dvalen vi er inni.

Alt har stoppet opp for meg her av aktiviteter og planlagte ting. Kalenderen min var så oppfylt at jeg stod i fare for å måtte avlyse masse ting som kræsjet med hverandre, og mange uker fremover var overfylte med en salig blanding av formelle ting og kjekke ting vi har planlagt lenge og gjøre 🙂 nå har jeg absolutt ingenting, og tilogmed reisene jeg har hatt til Førde opphører nå når jeg er ferdig der! Det er litt sykt når dette blir ukas høydepunkt og slik har det altså blitt. Det blir en merkelig uke nå også, men jeg har litt planer så jeg ikke går på veggene her! Bokstavelig talt, og jeg priser herren for at jeg ikke går på den kraftige dosen jeg fikk før av disse medisinene! Da hadde jeg nok blitt singel og foreldrene mine hadde rømt huset, for jeg hadde slitt skikkelig om jeg skulle oppå alt vært en duracellkanin oppi denne dvalen. Jeg er glad jeg har hatt det jeg har hatt i denne perioden dette har stått på, og tør nesten ikke tenke på hvordan det hadde vært og være giret 24/7 når alt står stille.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg føler meg veldig heldig oppi alt dette, med dem jeg har rundt meg, jeg har mange å snakke med når jeg trenger det, jeg har leiligheten min som jeg elsker og jeg har spennende prosjekter når denne dvalen avsluttes å se frem til. Jeg har absolutt ingenting å klage over, når jeg tenker på dem som sitter i karantene nå og kansje ikke har noen rundt seg, og selv å skaffe seg mat blir ett stort prosjekt. Jeg gleder meg sånn til vi kan begynne å klemme hverandre igjen! Snakke sammen på butikken og omgåes på en skikkelig måte. Jeg savner det sosiale livet som jeg har blitt vant med de siste månedene. Så nå får jeg bare bruke denne dvalen til å forberede meg for fullt kjør når hverdagen på ny starter! Jeg ser sånn frem til å ta lappen nå! Jeg er overklar og bare venter på at stasjonene skal starte opp igjen, så jeg får tatt den. Jeg orker rett og slett ikke å måtte be på mine knær bare jeg skal fikse noe. Jeg orker rett og slett ikke å senke meg til det nivået lenger. Så lappen kunne ikke vært mer ønsket enn akkurat nå!

Prosjektene vi har med huset står også på vent, tannlege som jeg absolutt skulle vært til er utsatt på ubestemt tid, gruppen må vente til lokalet kan åpne, og alt annet av aktivitet er opphørt. Så når alt starter igjen på samme tid, så blir det en stressende hverdag for å ta igjen for det tapte, og jeg kan nesten ikke vente med å besøke barna mine igjen! Det også har opphørt til denne smittefaren er over, og det er sårt å vente så lenge mellom hver gang. Jeg vet dem har det godt og snakker med jenta mi hver eneste dag, men det er noe med å klemme og være nær <3 neste samvær skal virkelig nytes, og det kribler i magen bare jeg tenker på det!

Hverdagen er velkommen tilbake til livet mitt! Nå må vi bare vente og se hvordan dette utvikler seg, og nærmere beskjeder om når vi slipper ut og kan starte på livene våres igjen. Det blir mange oppvasker og ta tror jeg, og mye arbeid for å bygge oppigjen ting som denne krisen har knust ned. Norge må på nok en dugnad for å reparere store skader denne krisen fører til, og det må bli satt store krefter isving for å redde stubbene. Det blir en spennende tid vi går i møte, men jeg er stolt over å være norsk, vi har alltid omtanke for hverandre og dugnader er vi alltid med på i kriser der vi står sammen for fellesskapet! Heia Norge! Neglelakk fra Lyko.no som stivner med en gang! Anbefales av meg 😉

IsaDora//

Tørker på rekordfart

Reklame | Gymgrossisten

Annonselinket innlegg 

Dere aner ikke hvor forandret og ekkel jeg føler meg, jeg har alltid vært undervektig og alltid slitt med å komme opp i vekt. På tross av masse trening har jeg aldri hatt noe muskler heller, null rumpe og ingen pupper med volum! Da jeg møtte min kjære var jeg bare 53kg og jeg jobbet mye og lenge for å nå målet med å komme meg over 60 der jeg trivest med å være. Det er ikke bra å være undervektig, så jeg har jobbet mye med å holde en normalvekt der jeg får i meg mat som gjør kroppen min frisk og sunn, men har alltid hatt problemer med denne hersens vekten, og i motsatt retning enn mange andre som sliter med å være for tung.

På en mnd så har dette forandret seg fullstendig, og medisinene mine har ført til at hele kroppen min er i ubalanse, og hodet på samme tid. Nå er jeg 76kg! Og jeg vet det bare er fake, jeg vet selv det bare er vann og muskler som går bort når nedtrappingen er over og det er egentlig bare irriterende og frustrerende! Jeg har i overflod, selv i ansiktet mitt der dobbelthaken omtrent kveler meg når jeg ligger! Og jeg har INGEN kontroll what so ever over forandringene disse medisinene fra helvetet. Du føler deg anderledes, du ser anderledes ut og det finnes ingen glede i en slik behandling. Jeg er tvunget til å teste dette ut for å slippe den cellegiftbehandlingen jeg nå har tatt 4 uker på rad og ble ferdig med i går, men det finnes mange mennesker som bruker dette stoffet til rus og trening, og jeg FATTER ikke hva dem tenker med!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om det ikke hadde vært for sykdommen min hadde jeg aldri prøvd dette selv, men jeg klarer ikke å sette meg inni hodene til mennesker som velger å putte i seg dette stoffet frivillig! Jeg bare håper virkelig at ingenting av dette er varige skader som jeg overhode ikke ønsker videre i livet mitt! Nå føler jeg at etter å ha kuttet disse medisinene om hele 15dager! Så må jeg reparere alle skadene dette har påført kroppen min. Det blir MYE hud og MYE trening for å i det hele tatt se normal ut og føle seg normal igjen. Jeg har alltid slitt med selvbildet, så dette hadde vært veldig alvorlig for meg før, men nå er jeg i den heldige situasjon at jeg har funnet kjærligheten og respekten for meg selv, nok til å ikke ta dette så hardt innover meg akkurat nå, men før hadde dette blitt fatalt!

Å like kroppen sin har jeg aldri gjort, jeg har brukt den til mye rart jeg ikke går innpå akkurat nå, men jeg har aldri hatt respekt for egen kropp, så nå når jeg har funnet denne respekten så tåler jeg denne perioden i denne kroppen jeg overhode ikke kjenner for en periode. Jeg vet bare hvor dårlig jeg hadde taklet dette da jeg var syk med spiseforstyrrelse og elendig selvbilde, og er redd folk som er i denne situasjonen som jeg var, prøver ut dette stoffet som det er. Jeg vil be alle om å tenke seg om hundre ganger før dem gjør dette, for det hadde virkelig ødelagt meg fullstendig om jeg ikke var på rett plass her i livet!

Å gå opp 23kg på så kort tid viser veldig tydelig, og det er kjappe forandringer man plutselig kan oppdage daglig. Man har ingen kontroll på egen kropp, og uannsett hvordan man lever så er forandringene vesentlige og ikke noe kjærkomment her i huset. Jeg får høre at jeg er søt slik som jeg er nå, jeg får høre at jeg kler å være litt rundere og at jeg ikke ser feit ut, men jeg har speil jeg også folkens! Og å gå opp 23kg vises, det får dere meg ikke til å tro. Jeg er trygg nok på meg selv til å takle dette med mye humor men det skremmer livet av meg at noen medisiner kan gjøre så store forskjeller på kropp, og hele kroppen er i ubalanse. Medisinene setter deg helt ut av alle bivirkningene. Og det er ubehagelig og det føles som du sprekker fordi huden ikke takler mer utstrekking.

Du får også store smerter som du ikke klarer å kontrollere, mang en gang har jeg måttet gå ut av butikken med store kramper i begge bein, og etter ryggbruddet så takler jeg mye smerter, men dette er faktisk veldig vondt. Jeg sliter også med muskler i hoften som overhode ikke skal være der, men det gjør faktisk slik at jeg nesten gråter av smerter når det står på som værst. For ikke å snakke om disse krampene jeg har under brystet på venstre side! Jeg tror jeg har hjerteinfarkt iallefall en gang i uka og det stråler i hele kroppen. Det går kaldt nedover ryggen når det pågår og jeg venter bare på å falle bort og dø. Jeg takler det bedre når det er på høgre side denne krampen kommer, det er mer beroligende da.

Det er helt sykt å bruke dette, og bruke ynskyldningen om trening som begrunnelse! Det gir kansje kjappere resultater, men tenk på innovertissen og humøret du ikke klarer å kontrollere. Du endrer personlighet og du mister fullstendig kontroll på kroppen din! Ikke er det pent heller, og vi jenter liker det faktisk IKKE!

Det eneste positive er at jeg fikk en kickstart på ryggen da jeg ikke klarte å sitte stille, og det lange håret jeg plutselig har fått, for jeg har aldri klart å Gro lengde samtidig som å ha sunt hår. Det er det eneste jeg kommer på jeg har fått utav dette, men dette er sikkert ting som også går bort nå med en kraftige nedtrappingen jeg er inni! Kortvarig lykke er ingenting for meg, og jeg har en moral som sier at jeg ikke tror på kortsiktige løsninger og kjappe penger 🙂

Gleder meg til å få ansiktet mitt igjen, for nå er det bare rødt og ekkelt og jeg må sminke meg daglig for føle meg pittelitt bra. Det gjør fysiskt vondt fordi jeg er så hoven, så nå ser jeg frem til å slippe dette her.

Nydelig Rusfri Lørdag ønskes dere!

c4 fra gymgrossisten til 349kr som vi anbefaler dere! Bruker den selv og er fornøgde.

Reklame | Gymgrossisten

Annonselinket innlegg

Jeg merker det veldig godt dette her, og det er ikke noe jeg innbiller meg, det er faktisk veldig veldig normalt når noen prøver å komme seg utav ett miljø, og jeg forstår dem som sitter igjen også! Jeg forstår dem veldig godt, for jeg har i mange år vært den som sitter igjen der, når andre mennesker ønsker seg ut av miljøet og ønsker å gjøre noe annet med livet sitt enn å sitte sammen med meg å drikke. Det er vondt, fordi miljøet ditt er redusert, og det blir små grupper i slike miljø så når en person forlater så blir det lagt veldig merke til og det og man savner den som mangler. Det er en dynamikk i en gruppe så når ett menneske mangler så er det alltid noe som mangler, og man snakker om dem hele tiden. Ja altså man snakker hele tiden om hvor mye man savner personen som mangler 🙂

jeg føler på det nå, at det er noen mennesker der ute som ikke akkurat har rent mel i posen, og som sikkert hadde fått seg en megagod latter om jeg havnet utpå skråplanet igjen. Jeg merker det spesielt nå når det er helg, og slik har det vært en stund nå. Det er litt merkelig da samtlige vet hva jeg gjennomgår nå, men i går lyste det veldig igjennom at jeg har mennesker rundt meg som ikke ønsker meg noe godt, men så lenge jeg vet om det er det lettere å gjøre noe med det. Jeg er verken naiv eller dum 🙂 jeg mottok ganske mange grove meldinger i går, akkurat i går når folk flest, ja alle vet at jeg får behandlingen min akkurat denne dagen, og det lyste helt klart igjennom motivasjonen og hensikten, i desse usammenhengende og stygge meldingene som var rettet mot min person og ikke sak 🙂 det er rart det bare er disse dagene da folk vet jeg kansje er litt svakere, folk velger å «ta meg» på, og jeg biter rett og slett ikke på det lenger. Jeg senker ikke min egen standar på denne måten rett og slett, og tar ikke til meg ting som direkte er utrettferdig eller ikke henger på greip. Ta meg heller for alt jeg har gjort, og ikke lag historier og sleng det i trynet mitt 🙂 når kontakten på en måte er basert bare på å gjøre meg trist eller for å trigge frem en følelse folk vet jeg før ville drukket meg drita for, så blir det bare for dumt. Og mange mange mange der ute opplever dette når dem prøver å komme seg utav miljøet.

Det blir bare for dumt, og jeg tar ikke av min tid for å fokusere på slike meldinger som bare er ute etter å skade meg eller trigge meg til å gå tilbake til før. Før hadde jeg latt meg rive med og det hadde blitt en stor krangel igjennom meldinger der jeg ble sittende med masse tanker om hvor lite jeg er verdt og blitt skikkelig lei meg! Jeg har mang en gang sittet og grått og vært nedfor på grunn av meldinger av slik karakter, men jeg senker meg ikke lenger til dette nivået! Jeg forstår godt at det er vondt å miste noen, at jeg har gått videre og klart å skape meg ett liv, men jeg løsriver meg og går videre. Det er ikke slik som før at jeg tilgir alt som kommer min vei og bare glemmer alt det stygge som skjer mot meg. Nå har jeg mer selvrespekt for meg selv og bare blokkerer dem som ikke ønsker meg noe godt og det er ingen som har noe jeg behøver lenger. Jeg tror det er der skoen trykker! Fordi noen er vant med at jeg behøver dem, at jeg tar kontakt igjen når suget etter alkoholen blir sterkt nok, men det skjer ikke denne gangen, og det er ingen som har noe jeg har behov for lenger. Jeg hever meg over det, og overser alt jeg ser ikke vil meg noe godt 🙂

Det er helg og jeg merker det på telefonen min, og det er litt rart at folk ikke har tatt et hint etter så lang tid! Jeg går utfra at folk er trege og ikke skjønner helt poenget ennå 🙂 det kommer sikkert med tiden! Her våknet jeg til snø igjen! Det er utrolig ustabilt her, og vi våkner til en ny årstid føler jeg hele tiden, noen dager har vi alle årstidene på noen timer, og man vet aldri hva som kommer! Det er sjarmen med å bo på Vestlandet, og jeg ville ikke være foruten.

Det er Lørdag og denne helgen er helt spesiell for oss <3 uka har gitt oss så mye motivasjon og så mange ting å gå på, at vi kan leve noen uker bare på dette! Jeg har sovet meg igjennom hele natten og kan ligge og duppe av i sofaen i mange timer fremover på dagen, for vi har overhode ingen planer. Denne dvalen setter en stopper for alt! Og det er litt sykt når sykehusbesøk blir noe man nesten ser frem til, bare for å komme seg ut og gjøre noe 🙂 jeg fikk også høre i går at leger som er rundt om på kontorene i landet våres sitter og forteller pasienter at dem har Corona, uten å ha tatt en eneste prøve som kan påvise dette. Jeg kjente jeg ble skikkelig forbannet, fordi dette bare skaper en fryktelig frykt hos mennesker som overhode ikke trenger mer av angst. Folk som er redde for dette trenger støtte og hjelp og noen å snakke med, ikke å bli trigget til mer panikk og innestengelse. Det er mange som lever på selvpålagt karantene som overhode ikke er i noen fare for verken å ha blitt smittet eller oppholder seg i noen situasjon der dem kan være i fare! Mennesker med en angst ifra før, bare sitter å bygger denne opp mer, og jeg håper folk er forberedt på en skikkelig oppvask etterpå. Nå blir nesten ingenting tatt tak i, så senskadene etter denne perioden gruer jeg meg skikkelig til! Denne statistikken over smittede og døde kommer bare til å bli en ubetydelig statestikk når man ser alle skadene dette fører med seg. Desverre.

Jeg tar mine forhåndsregler, og jeg burde være kjemperedd siden jeg er i risikogruppen, og jeg har null immunforsvar! Det har jeg hatt i 3 mnd nå, så jeg har i 3mnd vært forberedt og tatt mine forhåndsregler når det kommer til sykdom. Jeg har levd livet mitt helt normalt, og jeg har ikke møtt så mange mennesker før som i denne perioden, jeg har opplevd så mye, vært overalt og allikevel så har jeg holdt meg frisk som en fisk, bare ved små enkle grep for å beskytte meg selv! Jeg tenker at når jeg fortsatt lever etter alt som har skjedd, så tenker jeg at det ikke blir Coronaen som slår meg ut! Om vi ikke snakker om ølmerket da. Jeg er mer redd den øla enn denne sykdommen som herjer, men beskytter meg for å ikke smitte andre som ikke ville tålt dette. Jeg har stor respekt og kjærlighet for andre, så det er det de handler om! At vi ikke ønsker å smitte andre og spre dette viruset, og derfor holder vi oss inne hos dem vi er nære med. Jeg finnes ikke redd eller engstelig, og det er fordi jeg er i kontakt med gode leger hele ukene på grunn av min egen tilstand, og jeg får oppdateringer og dem er veldig ærlige med meg. Det er ingen der som er redde eller frykter dette, det er ingen der som går med panikken i seg. Og dem tar seg tid til å forklare meg hva denne redselen som er over Norge nå faktisk baserer seg på! Dem har vært redde for at dette skal ramme legestanden våres, fordi den er skjør og ikke så stor, dem er redde for denne bølgen av syke mennesker, så vi får overfylte sykehus. Dem er ikke bekymret for den vanlige mannen i gata, for dem har kontrollen på viruset her vi bor. Dem har full kontroll og disse tiltakene som ble satt ut i livet med en gang, har hjulpet masse! Jeg gleder meg til vi kan gi litt slipp på dette og gå videre. Så verden kan gå videre og vi kan komme tilbake til normalen!

Jeg bare håper at folk ikke blir sittende aleine med angsten sin og burer seg inne uten kontakt! Det er det værste du kan gjøre, og jeg ber deg om å kontakte noen du stoler på, eller føler du kan snakke med. Alt er ikke stengt, så om du trenger hjelp så er det bare å få kontakt med noen som kan hjelpe deg. Jeg er alltid parat til å ta telefonen, så ikke nøl med det. Jeg tenker vi må tenke på hverandre nå, og være observant på tegnene!

Ønsker dere en fantastisk Lørdag kjære lesere <3 masse kjærleik sendes!

Her er c4 som vi anbefaler dere fra gymgrossisten. Finner i mange smaker

CELLUCOR

Reklame | Gymgrossisten

Annonsert innlegg

ALT er nytt og helt urørt, nå har jeg kommet igang med den nye bloggen og jeg er på helt ny plattform! Det er mye som skal læres, og jeg er ekstremt dårlig på alt teknisk, så det går i sneglefart, og har ført til masse frustrasjon! Masse! Men nå begynner jeg å komme inni ting litt etter litt, og jeg startet faktisk å blogge 29.Jan, så det var jo egentlig på tide! Jeg er veldig fornøgd med å være på topplisten bare etter en dag med blogging her på blogg.no! Klapp på egen skulder, og på dere som følger meg, og finner denne bloggen nok spennende til å returnere! Det er dette som er morro! For jeg føler at både budskapet og innleggene har innhold og er viktig å dele. I samme slengen får jeg min terapi! Jeg finner stor nytte i å dele åpent med dere, så dette er vinn-vinn, jeg står også for alt jeg har skrevet, og det har blitt over 300 ærlige innlegg om alt mulig, som bare må tømmes inni meg! det er en forløsende følelse og skrike ting ut, snakke åpent og ha en stemme, når man har vært taus i så mange år og bare stengt tingene inne. Dem blir mindre såre, og får mindre kraft til å knekke meg. Og nå gjør ingenting vondt av det lenger. Når jeg er ferdig med ett innlegg, så er jeg ferdig med den episoden eller det som skjedde den gang, som har hjemsøkt meg i så mange år og dratt meg nedi dritten. Nå er jeg mer hevet over det, tilgir for egen del og går videre. Jeg blir sterkere på denne måten, og har ikke hatt angst siden jeg sluttet å drikke! Jeg har hele veien tatt beroligende i mange år i perioder, og angsten har jeg hatt med og uten alkoholen. Den har ligget der latent i kroppen og blusset opp med jevne mellomrom, men nå har jeg faktisk ikke hatt angst på 100 dager!

Det er 100 dager siden jeg sist gang tok en slurk med alkohol, og for mange er dette vanlig, og kansje ikke så lenge, men alt jeg har prestert og oppnådd på disse dagene er ting kansje folk ikke klarer på ett helt liv! Mange ganger føler jeg meg eldre i hodet enn mange som er masse eldre enn meg, fordi jeg har kommet så mye lengre i prosessen. Jeg ser hva jeg må gjøre med meg selv av forandringer for å bli møtt på en bedre og åpnere måte. Alle har fortalt meg igjennom livet hva jeg skal gjøre med problemene mine, men denne gangen har jeg sett alle løsningene selv etterhvert og fikset dem. Det sier seg selv at jeg absolutt ikke har vært edru lenge nok til å kunne kalle med en exmisbruker! For det går veldig lang tid før man kan påta seg denne rollen, men jeg er på god vei, det kjenner jeg på hodet mitt, for det reagerer smått og sen ikke som en misbruker lenger, men ett normalt menneske. Jo mer jeg tilfører livet mitt av positive ting og aktiviteter, og bekjentskaper så får jeg enda større grunn til å ville være edru, og etterhvert blir dette ett valg for meg. Jeg velger å være rusfri, jeg er ikke lenger en misbruker på vent. Jeg har ingen behov for antabus, som bare fører til at jeg atter en gang bare venter til neste fest. Jeg har det i mitt DNA denne gangen, i alle celler i kroppen. Jeg har tatt ett livsvalg for å redde mitt eget liv, og jeg er på god vei!

Dagen i dag er en merkedag her i huset, som skal skrives som en viktig dag i kalenderen og det er synd den snart er over, for den har vært fantastisk! Den har vært helt fantastisk på tross av at jeg har sittet med en kanyle i hånden med sterk gift som skal restarte blodet mitt til å forstå sin egen funksjon, blodet skal rett og slett slutte å drepe blodplatene mine som det har holdt på med de siste 100 dagene. Og i dag var blodplatene mine på 106! Det betyr at jeg slipper flere legebesøk ofte flere ganger i uken, masse blodprøver som har rett og slett ødelagt alle blodårene mine, så jeg begynte nesten å gråte i dag. Og jeg vet det ikke skal gjøre så vondt å sette inn kanyle, og jeg vet at en blodprøve ikke skal gjøre så vondt. Såpass prøver har jeg tatt disse hundre dagene med innleggelse, masse leger og hyppige prøver.

Jeg kan se frem til å bare måtte sjekke meg en gang i mnd fremover for å se hvordan kroppen reagerer på denne giften jeg har fått på kreftavdelingen. Og når platene mine er 150-250 så er jeg friskmeldt! Nå har det steget med hele 20 plater per uke, så dette er veldig lovende, og jeg tok siste kuren i dag. Nå blir jeg trappet fort ned på steoridene som bare har ødelagt kroppen og hodet mitt, og jeg ser slik frem til å føle og bli normal igjen! Dem frykter at jeg holder på å utvikle diabetes, siden blodsukkeret mitt faller kraftig og kjapt, men dette kan også være steoridene og behandlingen jeg får på kreftavdelingen. Jeg skal på mr på Mandag allerede, for jeg har faktisk ikke følelse i ryggen bak og jeg har store problemer med en hoft. Dette håper jeg og krysser fingrene for bare er bivirkninger av denne fryktelige medisinen jeg aldri mer skal gå på i hele mitt liv. Og anbefaler alle å tenke seg mange ganger om før dem bruker dette!

Vi nyter virkelig denne kvelden! Vi skulle vell egentlig hatt en stor fest her, med brus og musikk men vi har blitt ett gammelt ektepar og har inntatt soffaen, og her blir vi! Her blir vi hele helgen, og det skal bli godt! Med denne gode positive følelsen inni meg så ser jeg frem til denne helgen her <3 det er så godt å slippe å bekymre seg for fremtiden, selvom jeg ikke har latt frykten ta meg før nå de siste dagene, så har det alltid lagt noe over skuldrene mine, som slapp taket i dag. Jeg er helt avslappet her jeg ligger og absolutt ingen negative tanker i mitt hode! Nå kan bare denne spennende fremtiden starte, for vi er klare for det meste! Så lenge vi har hverandre og kjærligheten rundt oss kommer vi så langt vi vil her i livet! Jeg føler jeg bare får positive beskjeder, og jeg blir ruset bare jeg hører en god låt!

Jeg håper jeg kan gi litt håp der ute, litt spenning i hverdagen med å fortelle dere om hvordan livet kan være når man har vært rusavhengig hele livet sitt, jeg prøver å endre alle tingene jeg alltid har lært og alltid har gjort, og det er handlingsmønsteret jeg selv har jeg må endre. Jeg kan ikke forvente at jeg skal klare å endre andre, men når jeg endrer meg selv så ser jeg at jeg blir møtt på en helt annen måte! Jeg finner forståelse i mennesker jeg aldri trodde jeg ville få det. Og det føles godt at alle vet sannheten om meg, hvordan jeg har hatt det og hvorfor ting har blitt som dem har blitt. Spesielt godt er det at datteren min skriver hver eneste dag at hun elsker meg og er stolt over meg! Det er gulroten min, da vet jeg at jeg har gjort noe riktig! Det er helt syyyyykt at hun er 16år gammel allerede, og min sønn 13år! Jeg kan ikke forandre fortiden, men gjøre noe med fremtiden, og den lover jeg blir veldig lys! Endelig kan jeg tilby dem det viktigste jeg kan gi dem! En oppegående mamma som elsker og respekterer seg selv, for tilstede har jeg alltid vært uannsett. Men jeg har aldri vært meg selv 100%.

Jeg er klar for livet <3 Endelig!

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler! 349kr

Reklame | Gymgrossisten

Endelig er jeg der! Endelig er jeg virkelig der jeg føler jeg skulle vært hele livet! Jeg har en ny giv, med skuldrene nede og ikke den konstante følelsen av å være utav kontroll. Utav kontroll til å kontrollere sin egen kropp, og uten å vite hvordan ting blir fremover. Nå vet jeg at jeg er trygg, og om dette skulle gå nedover igjen, så går det ikke fort nok til at jeg ikke merker det selv. Jeg står ikke i akutt fare lenger, og er på vei mot å bli helt normal blodmessig! Det føles SÅÅÅÅ deilig å gå inni denne helgen, og vite at jeg kansje aldri mer skal tilbake til kreftavdelingen for flere behandlinger. Tenk om dette virkelig er siste gang, ALT tyder på det, og det føles virkelig som en stor prestasjon! Jeg og vi har virkelig stått i dette sammen, og min kjære har aldri viket min side, han har vært der siden dag 1, han har fått med seg alt, og han er her fortsatt stødig og god og ha ved sin side! Jeg tenker at når vi har klart dette, så har jeg absolutt ingen tvil om kjærligheten han har til meg, og jeg føler meg trygg på å stole på denne mannen i store kriser. Han har vist meg alt denne mannen!

Selvom jeg ikke er helt i slag, kjenner jeg bare i hele meg hvor avslappet jeg ble idet jeg fikk beskjeden, og jeg sov meg igjennom omtrent hele behandlingen i dag. Dette er første gang jeg faktisk har slappet av der jeg har sittet. Behandlingen i dag føltes bedre enn forrige, og jeg har ikke så vondt i musklene som sist. Men jeg regner med dagene som kommer blir værre. Jeg er klar for kampen for siste gang, og med mer positivitet enn noengang. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å bli mer positiv, men der tok jeg faktisk feil! Hele kroppen er fylt med gode tanker og følelser, og jeg regner med det er dette det betyr og være lykkelig!

Det er overhode ingenting som kan ødelegge denne dagen for meg, selvom noen prøver 🙂 jeg er så trygg og god på meg selv, og er nå trygg også på helsen min som har vært en stor byrde så lenge. Jeg er så stolt over at jeg har klart å sjonglere så mye som jeg har klart! Alvorlig blodsykdom med det dette fører med, ryggbrudd, huset våres, gruppa, masse organisering og alle bivirkningene jeg har gått igjennom, men jeg har gått med hevet hode hele veien, og ikke latt frykten ta meg før nå på slutten. Og jeg har faktisk klart noe jeg ikke trodde var mulig! Jeg trodde aldri i livet at jeg kom til å klare 100 dager uten alkohol, og uten å en gang tenke tanken på den, selvom jeg har rast i frustrasjon! Grått hundrevis av ganger og kranglet masse i diskusjoner som bare måtte komme og bli ferdig med. Jeg føler jeg har vært igjennom ett umenneskelig press denne perioden, det har rasert rundt meg og vært full krig, og jeg har gått på medisiner som har fordoblet det hele mange ganger, og på tross av alt dette har jeg aldri viket fra valget mitt, og fokuset mitt har hele tiden vært denne dagen her!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er så vanvittig stort for meg, og jeg må bare få det ut på den vanlige måten for alt jeg trenger å få ut, nemlig å dele dette med dere her på bloggen min, som har betydd så mye! <3 den respekten dere møter meg med er verdt mer en masse penger, og alle de fine kommentarene tar jeg til meg, og det mener jeg! Jeg elsker å være ærlig, og bli respektert for dette, for jeg har aldri turt før. Jeg har begynt å sette veldig pris på min nye egenskap som gjør at det er fysisk umulig for meg å lyge, og jeg bruker det for alt det er verdt.

Det er så viktig for meg å få ut min historie, for den viser at alle kan klare dette, det finnes håp der for alle uannsett situasjon. Jeg var fuckd! Skikkelig ute og hadde absolutt ingen håp for fremtiden. Jeg var helt forberedt på å ikke leve så lenge, men i Desember endret jeg hele livet mitt og hele hodet mitt, og jeg fant en vei som fungerte for akkurat meg. Nå ønsker jeg å dele dette med alle som vil høre, og er åpen for det 🙂 jeg ønsker å hjelpe så mange jeg kan iløpet av livet, og av og til er det ikke så mye som skal til! Bare ett smil kan endre dagen til ett annet menneske, og medmenneskelighet må vi være veldig bevisste på. Jeg er glad jeg ikke ruset bort hjertet mitt, for jeg har lært meg å elske igjen, virkelig bli glad i dem rundt meg og jeg er ikke redd for å vise det lenger, og la meg selv bli glad i menneskene. Jeg har ikke lenger skjoldet mitt oppe og garden, den er lagt ned.

Jeg vet å legge ned garden er å risikere å bli skuffet, men så lenge jeg har ett stabilt liv og ett trygt liv, så er jeg rustet til dette for første gang. Ting som ville knust meg igjen og igjen før, gjør ikke like vondt lenger, jeg har lært meg å reagere og distansere meg fra negativiteten som har styrt hele livet mitt. Nå ønsker jeg bare å ha fokus på det som er viktig fremover, og jeg gleder meg så sinnsykt til fortsettelsen! Herregud jeg er så glad!

Vi har endelig kommet oss hjem, og jeg ble tvangsplassert i baksetet for første gang i bilen min. Jeg er ikke i form etter behandlingene så jeg skal ikke kjøre bil selv 🙂 men nå er vi hjemme, og jeg skal få i meg mat og slappe av på soffaen resten av dagen sammen med min kjære <3 jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten kjærlighet rundt meg, og nå føler jeg den overalt!

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler alle før treningen!

CELLUCOR

CELLUCOR//

Reklame | Gymgrossisten

Snakket med en venninne i går som er stolt over meg og som støtter meg, og hun kalte meg unik. Det er en tittel jeg ikke kjenner meg igjen i, og har heller aldri følt meg unik på en flekk. Når jeg klarer dette her jeg holder på med, så klarer alle det. Du er unik om du kan noe ingen andre kan eller har noe ved deg som bare du har, det er ikke noe jeg føler stemmer på meg. Hun korrigerte seg selv og sa jeg var en sta jævel, og hun måtte kommentere etterpå at det ikke var stygt ment 🙂 men jeg synes dette passer så mye bedre! Jeg har alltid vært sta, ellers hadde jeg ikke vært her i dag, jeg hadde ikke vært på dette sykehuset og tatt den siste behandlingen min, jeg hadde ikke hatt puls sikkert, og fremtiden hadde nok ikke sett så vanvittig lys ut om jeg ikke var en sta jævel av ett menneske som aldri gir meg, eller mister håpet når jeg virkelig går inn for noe 🙂 jeg liker denne egenskapen som kommer så godt til nytte for meg, jeg bruker det for alt det er verdt! Og jeg gir aldri opp når jeg virkelig tror på noe.

Jeg har alltid hatt denne egenskapen, men har kuet den ned når jeg har ruset meg, jeg har mistet litt av styrken i denne egenskapen når jeg har slitt, og den har ikke fått utrykke seg som når jeg er frisk. Akkurat nå er jeg svak her jeg sitter, og jeg sitter og dupper av i sykehusstolen, jeg tok også meg selv i å snorke i sta og det var egentlig litt flaut. Men jeg har aldri vært sterkere! Nå burde jeg ha følt meg dårlig og nedfor men jeg har aldri sett mer fremover og det ser så lyst ut for meg. Klart sliten er jeg, og føler meg litt ekkelt svak med behandlingene jeg har fått den siste tiden, men aldri har jeg vært sterkere og mer rustet for dette. Styrken kommer innenfra, og har ingenting med den fysiske kroppen min å gjøre, og det føles så bra. Jeg har funnet styrken min, og fokuserer kun på det som er viktig og ting jeg faktisk kan gjøre noe med. Jeg bruker lenger ikke ett eneste sekund mer i livet mitt på feil fokus! Jeg har rett og slett for liten tid på denne jord til slikt, jeg har brukt altfor mye tid av livet allerede på tull. Jeg ønsker å oppnå mest mulig på kortest mulig tid uten å bli sliten, og jeg tar store hensyn til meg selv hele veien. Det lover jeg dere som bekymrer dere for det 🙂

Dem bekymrer seg litt for blodsukkeret mitt som jeg tror spiller meg ett kraftig puss for tiden. Det virker som medisinene har køddet litt til dette systemet som jeg aldri har hatt problemer med før. Men skal sjekke det opp når ting har stabilisert seg med kutting av steoridene og behandlingen jeg gjør nå har gjort sin nytte. Det er HELT sykt at jeg slipper å ta en eneste blodprøve nå på en hel mnd! Bare det letter meg noe helt vanvittig. Det er små gleder her, for dette har jeg virkelig jobbet for! Jeg har kjempet en kamp for livet mitt, og nå etter 100 dager kan jeg ENDELIG senke skuldrene, for med blodplater på 100 kan jeg faktisk leve med, selvom dem forblir 100 for resten av livet. Jeg er overlykkelig, og det er kjærlighet og pleie i rommet her.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Egentlig har jeg lyst å juble og vise gleden, men jeg holder meg til jeg er ferdig, som alltid. Jeg føler jeg har fått så mange gode beskjeder i dag, og dem fortsetter bare! Jeg er en sta jævel som aldri gir meg på dette eller noe annet igjen!Jeg har aldri vært klarere i hodet mitt, i hjertet mitt eller i tanken på hvordan jeg ønsker meg livet i fremtiden. Jeg vet hva som skal til av grep for at jeg skal trivest i livet mitt, og jeg er superklar for å gjøre disse grepene. Fokuset fremover blir dette og oss! Jeg gleder meg sånn til alle opplevelser jeg får utav alt jeg gjør nå, og det er så verdt alt! Jeg har ingen anger inni meg, fordi jeg har tatt alle grepene, og jeg har knust alle episoder ned og fikset dem, både i hodet mitt og igjennom god kommunikasjon. Jeg har ikke tallet på hvor mange jeg har ordnet opp med, og det har vært en tung og sår prosess, men den er helt nødvendig for å bryte alle mønster og klare å holde seg rusfri.

Man må forandre hele seg når man endelig ser lyset, men så lenge man har mange bak seg, noen å tømme seg til og man har kjærlighet rundt seg er det rart hvor enkelt ting kan bli, man ser det bare ikke når man står med dritten opp til halsen 🙂 jeg er så takknemlig for denne tiden på sykehuset, med all hjelpen jeg har fått siden Desember og all støtten og beroligheten dem har gitt meg. Jeg har blitt glad i dem på ekte! Men nå er jeg glad jeg slipper denne gifta igjen!  Om en times tid er jeg ferdig med en epoke i livet mitt føler jeg. Jeg er endelig klar for å leve som ett friskt menneske, vi venter bare på å kutte disse medisinene som gir meg alle disse rare bivirkningene! Jeg kan endelig se fremover uten å bekymre meg. Når man har gått så lenge med en klump i magen er det ikke rart jeg sovner rett ut her i stolen. Jeg er sikkert så lettet at hele kroppen får fred til å slappe av men om jeg blir mer avslappet nå så vet jeg ikke. Jeg kommer til å fortsette å være denne stae jævelen, for det er tydeligvis bare det som funker for å komme frem her i livet, og jeg tenker at så lenge jeg har hjertet og hodet med meg, så kan jeg leve godt med denne egenskapen. Jeg mister ikke meg selv oppi alt, og jeg er stolt over den jeg har blitt!

Endelig er jeg der! Endelig er jeg her, og jeg er tilstede. Jeg er ett komplett menneske med arr i sjelen, men jeg er så lykkelig som jeg aldri hadde noen som helst slags håp om å kunne bli. Jeg føler en kjærlighet som jeg aldri har fått oppleve før, og jeg kan endelig puste ut og nyte tilværelsen som ett normalt menneske. Jeg kan føle meg som en av dere, med like rettigheter til å både ytre meg og føle det jeg føler. Tusen takk for støtten folkens! Dere aner ikke hva den gjør med en sjel som meg!

c4 fra gymgrossisten som vi anbefaler til før treningen. Kommer i mange forskjellige smaker. 349kr.!

Reklame | Gymgrossisten

Jeg sitter her nå med bena høyt og varmeteppe over venstrearmen, i min faste stol som jeg får ha hver gang jeg er her, jeg trivest her i hjørnet mitt, føler meg veldig trygg på alle rundt meg. Jeg finnes ikke nærvøs selvom det var fryktelig vondt denne gangen og ta blodprøvene jeg skal ta før behandlingen. Denne gangen kjentes det ut som årene virkelig ble trukket utav meg, og årene mine er slitne etter 100 dager med gjentatte prøver for å ha full kontroll på denne sykdommen som har vært i livet mitt nå så lenge. Platene mine har gått opp og ned som en jojo og skapt mye frustrasjon i nedgang og masse positivitet i oppgang. Og da dem steg med 20 sist gang ble jeg så glad at jeg nesten begynte å gråte! Jeg turde ikke å håpe på for mye, og tenkte jeg ble glad over en oppgang på 5, og akkurat nå fikk jeg beskjeden jeg har ventet så lenge på! Blodplatene mine er på 106! Og jeg har mest lyst å skrike her jeg sitter! Men jeg har respekt for hvilken avdeling jeg er på, så jubelen må nok vente til jeg er ferdig! Jeg er så glad folkens. Jeg er ikke lenger redd for å dø av dette, jeg tror noe annet kommer til å ta knekken på meg enn dette blodet, og skuldrene mine kan endelig senke seg!

Absolutt ingenting kan ødelegge denne dagen her! Jeg bryr meg ikke om slitenheten jeg konstant har, jeg bryr meg ikke om små bagateller jeg ikke kan gjøre noe med lenger. Jeg står ikke i fare for å blø ihjel, jeg føler meg friskere enn noengang på tross av immunforsvar på null og dårlig helse, så har jeg aldri vært friskere, og mer uredd enn akkurat nå. Jeg føler meg overmenneskelig og ingenting kan slå meg ut! Selv ikke denne giften jeg snart får i meg.

Denne dagen kunne ikke blitt bedre! Jeg er så glad at jeg er redd jeg sprekker! Nå slipper jeg alle disse prøvene! Nå er det en hel mnd til neste gang jeg skal sjekke meg igjen, og det føles så utrolig deilig å slippe dette evige fokuset på det hersens blodet mitt. Jeg gleder meg sånn! Nå blir alt lettere for meg! Jeg skal nedtrappes på steoridene fortere enn planlagt, og går ifra i dag av ned til 10mg, i 5 dager, for så 5 i 5 dager til, så snart er kroppen min helt uten dette stoffet også. Jeg føler jeg bare får bra beskjeder mot meg, og det føles så ufattelig deilig. Jeg har vanskeligheter for å forklare dere hvordan dette oppleves. Jeg har hatt en lang samtale med legen min og vært helt ærlig om hvordan hun reddet livet mitt den dagen jeg ble utskrevet herfra. Og nå ser jeg enden i tunnelen og jeg ser lyst på fremtiden min.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tror faktisk at jeg denne gangen kommer til å klare å sovne i den deilige stolen jeg har her 🙂 ellers har jeg vært så høy at jeg ikke har klart å finne roen verken i kroppen eller hodet, så det er deilig å føle seg mer stabil og kjenne på trøttheten også. Jeg er så lykkelig langt inni sjelen min, og gleder meg til turen hjem igjen og bare starte på dette fantastiske livet mitt <3 nå med en bekymring mindre i hodet. Love u all! C4 fra Gymgrossisten som vi anbefaler alle 😊349kr i forskjellige smaker