Annonseinnlegg

Dette gleder meg STORT denne vakre lørdagen!
Måløy24 har valgt å fremme saken min enda en gang! For å få blest om gruppen som starter på onsdag, og det varmer det engasjerte hjertet mitt! Jeg føler dem får frem det jeg mener, og att dem fremstiller meg på en bra måte 😉 så tusen takk for det. Det er viktig nå disse dagene att gruppen får oppmerksomhet og att alle som sliter får det med seg, og ikke er redde for å ta kontakt. Men vi har samlet en god gjeng, så jeg har virkelig troen på dette i lille Måløy by.
Jeg fikk sove til kl4 i natt, men er uthvilt og klar for dagen jeg 🙂 sitter og prater med en gammel kamerat og planlegger hvordan jeg kan hjelpe folk på enkle og billige måter! Og ideer strømmer igjennom hodet mitt. Jeg har alltid hatt en fetish for notatbøker, og den har jeg hatt siden ungdomskolen 😉 så nå noterer jeg alle ville ideer og tanker som kan føre til aktivitet, stabilitet, rutiner og annet for mine venner.
Det er så små ting man kan gjøre, og det koster meg ingenting! Jeg er åpen for forslag og alt blir vurdert.
Jeg tenker en tavle på nav til småjobber! Jeg tenker matleveransene til Frelsesarmeen, jeg tenker turer i fjell og den vakre naturen våres, jeg tenker gode samtaler med systemet så mange har problemer med. Jeg har bilen min, så jeg får gjort mye av de småtingene føler jeg. Jeg kan kjøre rundt der jeg ønsker å gjøre de store tingene små for dem jeg er glad i, og det er en glede!
Så lenge jeg har kontroll på avtaleboken min, kontroll på min egen rusfrihet, kontroll på hjemmet mitt og mine private avtaler, så vil jeg strekke meg langt for dere. Jeg har motet, og til tider frekkere enn musa jeg har her i leiligheten her.
I dag skal vi kjøre den gamleveien til Førde og møte verdens beste barn og det bruser i meg! Det bruser av glede, fordi jeg får møte dem igjen, og det bruser i meg fordi datteren min tør å åpne seg til meg. Det varmer så stort når hun sier hun stoler på meg, elsker meg og tør å være åpen for meg. Da har jeg gjort noe rett, da har jeg ikke bare vært den rusmisbrukeren som ikke kom seg videre etter dem ble tvangsplassert. Jeg føler jeg har brukt disse 11årene godt, jeg har vært bevisst på å ikke vise tristhet eller ta med meg Måløy på samvær med dem. Jeg har grått etterpå, kansje etter en øl eller to. Men aldri vist dem hva jeg føler når jeg må reise ifra mine egne barn. Jeg vet hvor godt dem har det, dem har det så stabilt dem kan ha det, men jeg vil alltid være her for dem. Og alt jeg gjør her i verden, gjør jeg for dem. Jeg ønsker å endre inntrykket folk har av meg, jeg ønsker ikke å bli husket for alt det negative. Jeg vil bli husket for den engasjerte, tullete Monica jeg er, jeg har ett stort hjerte, og deler ofte for mye med andre.. men denne gangen føler jeg att jeg ikke deler for mye, jeg har lært å sette meg grenser for meg selv her i hverdagen. Jeg snakker ikke med fulle folk, jeg godtar ikke stygge meldinger, jeg godtar heller ikke mennesker med dårlige holdninger mot det jeg gjør nå, men jeg respekterer meg selv nok til å flytte meg fra situasjoner som kan være skadelig for min egen rusfrihet, for den kødder ingen med.
Det er rart å tenke på att jeg ikke har tenkt tanken på en øl siden 18.Des.. jeg trodde det ville bli mye værre. Jeg har med hånden på hjertet aldri sett meg tilbake, og ønsket å bli full siden da. Det er jo ikke såå lenge siden, men jeg ville tro jeg ville merket noe sug.
Jeg har det så godt med meg selv på tross av vannet i kroppen som hoper seg opp, men jeg ser enden på dette også. Alt ligger liksom til rette for meg, fordi jeg jobbet knallhardt de første ukene med organiseringen av alt som skjer. Jeg kan bare slappe av og bli kontaktet av folkene på en måte. Jeg slipper å stresse meg opp over alt som skjer, for jeg ser det komme, fordi det er planlagt så godt.
Jeg skjønner att noen kan bli bekymret for meg siden ting går så fort, men jeg har alltid vært slik. Jeg gjør aldri noen ting om jeg ikke vet jeg ikke kan gjøre det 100%, om jeg vet jeg ikke kan klare å gjøre noe så lar jeg være. Men klarer tingene jeg mestrer ekstremt godt, og jeg liker å se resultatene kjappest mulig. Jeg er en rastløs sjel, men nå har jeg endelig noe å bruke kreativiteten min og evnene og erfaringene mine til.
Jeg har så lyst å starte ett foretak for å få alle planene mine ut i verden. Jeg har så lyst å gjøre de småtingene lettere for en rusmisbruker, og vil ikke att dette bare skal bli en liten gruppe som samles, selvom det er vell og bra.
Jeg har så mange ideer, og vet hva vi egentlig trenger når vi står oppi ting. Fokuset er klart og tydelig for meg, og jeg vet hvordan jeg skal forandre hverdagen til mange.

Måløy 24 har delt enda en gang! Dem har delt saken min før, og nå ville dem friske opp minnet til folket! Jeg er beæret over oppmerksomheten på en så viktig sak, og håper att folk leser den og besøker denne bloggen. For det er mange som ikke har fått det med seg, som bare har lest om meg i avisen. Det syns jeg er trist. For da får dem ikke med seg hele historien bak, om hvorfor jeg starter denne gruppen nå, og hvorfor jeg får så mye oppmerksomhet akkurat nå. Ikke bare for meg, men for alle jeg er så glad i <3

Jeg elsker dere lesere, og dette gjør meg så motivert, glad og jeg får tømme meg for tanker. Tusen takk for att dere lytter til meg, lærer av meg og velger å gi meg en tjangse til å vise dere att jeg ikke svikter denne gangen. Del gjerne bloggen min på facebooken deres, eller andre sosiale medier, så flere får med seg denne bloggen og kan lære litt. Love u all!

Legger ved noen bilder av saken til Måløy24 som ligger på facebook! Jeg har også en gruppe på facebook der jeg legger alle innleggene mine etterhvert, så det er enklere å følge med! Den heter tilbaketilhverdagen 🙂 jeg har facebook der jeg legger ut alle innlegg. Så alle får den med seg om dem vil.

Legger ved reportasjen og c4 fra gymgrossisten! Juhu annonsert innlegg

Annonseinnlegg

Har egentlig hatt en kjedelig dag i dag og det er vell egentlig bra? Dem sier att jeg kommer til å begynne å kjede meg og dette Kommer til å roe seg ned. Jeg kommer til å få en smell, eller bør forvente den iallefall.
Men jeg har hatt en rolig dag selvom det prikker i hele kroppen av energi og det er vanskelig å sitte stille.
Har bare kost meg med bloggen, og rolig underholdning i bakgrunnen. Har vært på YX og kjøpt oss mat i kveld, og sitter og ser Idol sammen med mor og far i stua! Vi sitter å planlegger reisen i morra, og ser det har gått skred på den ene veien, så vurderer å bare ta ferjen over her og kjøre den veien 🙂 like greit å komme seg frem om dem ikke har ryddet til oss. 🙂
Det er første gangen siden jeg begynte med medisinene att jeg føler det begynner å roe seg ned, men kroppen derimot liker ikke helt denne dosen av steorider, og jeg blir bare større og større i ansiktet mitt. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan jeg ser ut, tross folk må se på meg to ganger for å kjenne meg igjen. Men det er ubehagelig når magen butter utover og en føler seg helt oppblåst og sår overalt. Jeg håper att legene stopper medisineringen om dem ser det ikke hjelper uannsett, eller prøver noe annet som kan funke. Siste utvei er cellegift, og jeg tar gjerne en dose om det kan stoppe dette blodet å motarbeide seg selv! jeg føler meg heldigvis masse bedre, jeg er ikke svimmel og faller lenger og jeg har masse energi og god matlyst. Ikke har jeg vondt heller i ryggen, foruten når jeg gjør bevegelser jeg ikke skal gjøre, eller anstrenger meg for mye. Jeg klarer å gå 100 meter, men må sette meg ned med jevne mellomrom. Jeg har hele tiden nektet å legge meg ned, for å stivne til, og jeg tror dette har hjulpet meg masse! Fra første dag jeg klarte å komme meg oppav sengen på tross store smerter, har jeg presset meg til det. Bitt i meg masse smerte for å ikke bli liggende. Jeg vil opp og frem og ut i jobb!
Nå håper jeg bare att dette blodet kan fikse seg så jeg kan fungere og se ut som ett normalt menneske.
Det er freddan og vi koser oss masse, med tanken på att sebben ikke skal på jobb i morra <3 og vi skal møte verdens beste <3

C4 fra gymgrossisten

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Annonsert innlegg

Annonseinnlegg

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og sebben min står på alle fire på gulvet og stirrer den rett i øya.. det er dramatikk her, action av en egen verden!
Dem har funnet ut att støvesugeren våres er en egen verden, så røret er morro å gå inni.. ..
ja i desember tok vi over 30 mus på 1 mnd.. det er ekkelt, skittent, og vi liker det overhodet ikke!..
Men det var værre før, da jeg skrek som en idiot her og kunne gjerne hoppe oppå bordet om jeg såg dem.. man har på en måte blitt vant med disse små skapningene som egentlig bare er kalde ute og er sultne. Dem er jo dobbelt så redde oss, enn vi er dem.
Men vi må gjøre noe med dette nå når vi pusser opp, og trenger å tette alle hull i grunnen på huset. Bunkersen må tettes og div annet for å bli kvitt dette store problemet. Nå er det jo ikke det store problemet men om vinteren kommer dem igjen inni varmen våres her.
Jeg forstår dem veldig godt så koselig vi har det, men vi ønsker ikke å ha mus i veggene våres.. vi betaler for huset her, så vi ønsker ikke ubudne gjester må vite! . .
Nei de må ut..
Jeg og sebben har virkelig slappet av etter han kom på jobb og bare småplaget hverandre på småungersvis, med masse kjærlighet bak. Ja vi er klissete og en skulle tro vi var 16år og forelska 😉 men vi legger ikke skjul på det, for det føles så godt så vondt som vi har hatt det. Og vi fortjener dette her, vi fortjener hverandre, troskapen, att vi stoler på hverandre uannsett, att vi støtter hverandre, også når musene gjør innrykk og gir oss hjertebank!
Vi har lik humor og ler masse, og samme musikksmak! Vi finner på masse ting sammen som gjør hverdagen varierende og spennende. Vi passer som hånd i hanske, og han er bare min for alltid. Jeg gleder meg til å gifte meg med denne mannen, han er unik, smart, snill tvers igjennom og han er mannen i mitt liv <3
Vi har helt glemt home and away som var tradisjon tro her i huset før, så vi har mange å se, og jeg har sluttet å spille Candy Crush på tross jeg er på level 3993 og samme på Farm Hero. Herregud så tid jeg har brukt på dette spillet, både i rus og i dus… det er syyyykt. Men nå har jeg glemt det, jeg prioriterer heller den psykiske helsen min og blogger isteden. Jeg tenker det er en sunnere hobby enn å flytte på de jævla dyra på Farm :P…..
Det er mye forandringer her. Jeg har jo bilen og kan kjøre der jeg vil om jeg har en ved siden av med lappen i minst 5år. Jeg er uavhengig på en måte jeg aldri har vært før, og jeg kjører trygt og er veldig fornøgd med egeninnsatsen min. Jeg lærer fort, og ser mine feil før andre. Jeg lærer masse nytt hver dag og tar alt til meg.
Jeg glemmer att jeg har bilen til tider, det er en så stor prestasjon for meg att jeg glemmer den :P. Jeg kan sitte å tenke på hvordan jeg skal klare å komme meg en plass, eller klare å organisere noe, også kommer jeg på bilen min som står klar til meg nede!
I morra skal vi til Førde! Og jeg gleder meg som en liten unge! Det bruser i meg! Jeg får møte barna mine som jeg forguder! Jeg får ha med meg mannen i mitt liv og være med barna mine <3 jeg får ha med meg mammaen min i min egen bil, hun som er så redd for å ta båt, og får muligheten til å bowle med barna mine <3 det gir meg så mye dette her! Jeg klarer meg på grunn av alle disse menneskene rundt meg. Det kan ikke gå galt liksom… barna mine gir meg en sånn styrke inni meg, det har dem alltid gjort. Rett etter besøkene har jeg hatt enorm motivasjon, men etterhvert her hjemme så har det ikke holdt. Og jeg har sklidd tilbake. . Helt til jeg har møtt dem igjen. Det har på en måte gått i rykk og i napp!

Håper noen vil lærekjøre med meg i kveld 😉 hihi .

C4 fra gymgrossisten 😉 anbefales!

Annonselinket innlegg

Men jeg organiserer noe hver dag, og planlegger godt hva jeg skal gjøre fremover. Jobben med rusen blir en stor oppgave som jeg tar på aller høyeste alvor! Og vil alltid sette MIN rusfrihet foran alt annet. Om jeg sprekker fordi jeg skal stresse med dette, så er det ikke verdt det. Men jeg vil jobbe med dette så lenge det gir meg så mye glede og motivasjon til min egen kamp.
Jeg klarer ikke denne jobben aleine, så er jeg så glad jeg har Florø ettervern bak meg i ryggen om jeg trenger råd eller støtte, jeg er glad jeg har min nye ruskurator som jeg nå må bli kjent med 😛 … Judit stakk jo ifra meg!
Jeg kunne ønske vi hadde kommunen også i ryggen, dette er jo en positiv sak oppi denne sammenslåingen av kommunene! Gjøre det til en gladsak og ikke en påminnelse om all kranglingen som har vært. For vi står jo sammen vi, støtter hverandre, og vi er så heldige att Eysteinn også kommer på den første gruppa våres på onsdag kl18-20. Han vil fortelle om sin rusfrihet, og visst faen krever han respekt for den! Jeg syns det var så godt sagt att jeg bare måtte! Men han sprer engasjement, han åpner øynene mine og han viser en slik passion att du blir matt etter en samtale med han. Du ser på en måte ting på andre måter, og jeg anbefaler han på det sterkeste! Han er mitt forbilde i forhold til å være en motivator for andre, og det er en glede å få lov å bruke han på det første møtet, men dem som er så tøffe å stille opp, helt nakne (ikke bokstavelig talt), og innrømme feil og mangler de føler. Men også kan dele, snakke åpent og ærlig uten att en frykter att mannen på gata nedenfor får vite alt i morgen. Det er viktig for meg med denne tilliten, att alt blir i gruppen våres, slik att jeg føler jeg kan være ærlige med dere, kontakte dere når jeg trenger dere kansje, eller hjelpe med praktiske ting som er vanskelige akkurat nå, men som du fikser selv bare du er litt sterkere. Jeg kan ta litt byrder, og de stressende tingene fordi jeg er på medisinene mine som gir meg vinger, og fordi jeg har vært edru så lenge. Men jeg har ikke vært edru lenge nok til å ha glemt hvordan jeg hadde det, hva jeg gjor mot andre, hvordan livet var håpløst og jeg hadde så mange byrder att jeg ikke ville leve lenger. Jeg vet hvordan det er å stå opp om morningene med det indre suget etter alkoholen, og alle skuffelsene jeg har hatt. Men jeg lover dere å aldri dømme, alltid lytte, og respektere dere stort for valget dere har tatt når dere dukker opp på møtet jeg organiserer. Jeg er ingen sjef over dette, jeg bare har det i kjeften min, jeg skriker høyt og får oppmerksomheten akkurat nå igjennom blogg og aviser. Fordi jeg våger nå, jeg tørr å drite meg ut om jeg må. Jeg har hatt sosial angst hele mitt voksne liv på grunn av rusen min, den er borte nå, og jeg vil gjøre noe med dette! Jeg ønsker å bygge opp broer mellom rusmisbrukere og samfunnet, skaffe folk arbeide, skaffe folk treningsmuligheter eller musikkopplevelser! Jeg ønsker å ta dere med til Oslo og møte Petter uteligger og alle institusjonene, så dere får se en annen verden enn lille Måløy, jeg ønsker å gi dere bare litt hjelp i riktig retning. Fordi jeg er så glad i dere, som jeg alltid har vært. Jeg ser på dere som mine brødre selvom jeg ikke er i aktiv rus nå. Jeg lover å aldri svikte denne saken, og jeg gir dere aldri opp. Selvom noen hater meg og synes jeg er skikkelig teit med bloggen. Dere mener kansje jeg er oppmerksomhetsyk, men dere visste att jeg ville bli noe, gjøre noe med dette, dere visste jeg ikke ville ha dette livet jeg hadde. Dere visste jeg elsket barna mine, og ville bedre dette forholdet, gjøre dem stolte. Dere visste jeg har slitt økonomisk hele livet, jeg har fikset det nå kamerater. Men jeg har ikke fikset alt dette for meg selv, det har vært alle samtalene vi har hatt. Vi har snakket om hva vi egentlig trenger. Jeg gjør noe med dette nå. Vær så snill og ikke døm meg, respekter min rusfrihet, stol på meg som dere har gjort før. Så lover jeg å gjøre alt i min makt for å hjelpe å støtte.
Ikke gi meg opp eller hat meg, jeg er meg nå, og det føles så godt. Jeg glemmer aldri hvor jeg har vært, men jeg har funnet min rusfrihet, på min egen måte. Dere må bare finne deres <3

C4 fra gymgrossisten og noen andre fine bilder 😉 https://c.mtpc.se/tags/link/2105350

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Annonselinket innlegg

Jeg har alltid hatt ett behov for å utrykke meg igjennom maling og tegning og skriving, det er som terapi, der gjør jeg som jeg vil og lar fingrene mine isteden for munnen utrykke hva jeg føler og tenker. Jeg har aldri vært flink til å si ifra når jeg trenger hjelp eller strekke meg etter noen andre og åpne meg. Jeg har aldri hatt den tilliten til andre mennesker, så hvorfor skulle jeg det?
Men da jeg var innlagt malte jeg titalls bilder, og det gjør jeg også innimellom.
Jeg maler aldri når jeg er syk, eller ruset. . Da må det speed til, men det er en annen sak.
Jeg har ikke dette ønsket når jeg er i aktiv rus, men i helbredelsesprosessene mine starter kunsten.. haha. Å komme ut, og jeg finner gleden i den igjen og igjen. Ruskuratoren min som skal slutte i DAG! Krise.. har hengt opp dette på kontoret sitt så alle har nok sett det før der, for dem som vanker med Judit 😉 jeg laget dette da jeg startet med angstmestringssamtaler med henne. Jeg var i fast jobb og jobbet som bare rakkeren og hadde det tålig greit, men det var så mange andre ting som plaget. Jeg kom meg liksom ingen plass på privaten.
Jeg var i ett tocik forhold, jeg hadde samme venner, jeg hadde ikke kontakten jeg har nå. Jeg hadde en nedsarvet leilighet, men levelig allikevel. Jeg hadde ingen planer annet enn å jobbe og tjene penger, men utover det så hadde jeg egentlig ingen kontroll.
Jeg trodde jeg hadde det strålende, att jeg kunne takle det meste som ble slengt i trynet mitt, men det visste jo seg att jeg tok feil, også denne gangen.
Bildene viser att jeg ønsket kontrollen over livet mitt, økonomien min, og det sosiale. Jeg husker jeg sa til Judit en gang att jeg ikke har en eneste venn som har ett normalt og stabilt liv. Jeg husker jeg sa att jeg sliter med vennskap imellom meg og jenter, fordi jeg har opplevd å bli sveket så mange ganger. Mens nå har jeg flere jentevenner enn guttevenner.
Jeg husker hvor kaotisk ting var, jeg hadde liksom ikke styringen på hva som kom til å skje neste dag, jeg hadde ingen plan utover å møte på jobb og gjøre en god jobb der. Når jeg kom hjem kom jeg bare hjem til rusen. Jeg drakk ikke selv om jeg skulle på jobb, men å bli trigget 24/7 av drama og drikking, var nok ikke sunt for meg.
Jeg husker frustrasjonen over att jeg ikke dugde når det kom til relasjoner mellom meg og familie og venner. Det er liksom forandret nå, jeg møter mennesker på en annen måte, og blir møtt tilbake på en annen måte.
Det har hatt mye med meg selv å gjøre, og det har vært jeg som har vært problemet hele tiden. Jeg har bare ikke sett det før ..
jeg har vært lukket, redd og forvirret. Jeg vet ikke hvordan det er å leve ett normalt liv, og det vil ta tid å lære seg. Men jeg har all tid i verden, jeg har all ro i verden, og jeg har stabilitet i livet mitt nå. Det føles så trygt, godt og veldig anderledes!
Det tar tid å venne seg til å stå opp tidlig og faktisk nyte dagen uten å tenke på ølsalget som åpner og stenger.
Det tar tid å venne seg til å ikke ha dette suget etter fester og gøy ute, for det er ikke livet mitt lenger. Nå nyter jeg heller kaffien her ved kjøkkenbordet og ser frem til å kjøre mer bil, for nå er jeg i stand til dette :P. Jeg ser frem til å være klar i hodet til å dusje meg, spise sunn mat, være en god datter, mor og kjæreste. Jeg ser frem til å hjelpe andre, og få gleden av dette selv. Jeg har så mye fremfor meg, og jeg vil legge fortiden bak meg. Til slutt blir det bare ett gammelt mareritt som jeg ikke lenger tenker på.

Legger ved bilder som alltid. Og noe fra gymgrossisten til trening! https://c.mtpc.se/tags/link/2105345

Annonselinket innlegg

Min drøm utvikler seg for hver eneste dag, jeg kommer på nye ting hele tiden, og folk forteller meg om ting dem kansje trenger som ikke er der. Min drøm er å hjelpe mange, ikke bare her i lille Måløy, men også resten av verden. Med opplysning her på bloggen, i møte med nye mennesker og ved å vise att jeg er ett medmenneske som bryr seg.
Jeg ønsker ikke att gruppen bare skal bli en liten gruppe som samles, og skilles og ikke snakker sammen iløpet av tiden hjemme.
Jeg ønsker å være tilgjengelig for folk som trenger det, uten å slite meg selv ut.
Jeg ønsker å kjøre rundt folk der det måtte være, også til møter og innleggelser.
Jeg ønsker å skape litt kontroll for disse og meg. En plan, noen rutiner.
Jeg ønsker å bli ett foretak som yter tjenester som folk som sliter kan trenge.
Jeg selv har ønsket noe slikt selv når jeg ikke såg noen håp selv, eller hadde noen klare regler å forholde meg til.
Det hadde vært så gøy å gjøre dette til en liten jobb for meg, jeg ville fått så mye utav det.
Jeg føler jeg ser forskjellen på dem som hjelpen vil nytte for, uten å dømme eller sette meg på en stor hest. Men jeg kunne forandret så mye for så mange, for mange som kansje ikke føler dem blir forstått, men som blir forstått av meg.
Jeg er løsningsorientert og når jeg får flere og flere kontakter å hjelpe meg med dette lasset her, så vil jo det bare bli kjekt! For meg også.
Ett foretak som hjelper, setter i aktivitet, turer, motivasjon, regler, rutiner, kosthold og masse kjekt!
Det er min drøm, og jeg håper jeg kan oppnå den i fremtiden. Jeg trenger bare hjelp, for jeg har ikke så mye peiling, men jeg har en sterk erfaring med meg, jeg har kjent det på kroppen og vet kansje litt mer om dette enn en som er utdannet, men som ikke har opplevd så mange kriser, som dette er. Jeg ønsker å bruke alt jeg har for å hjelpe, også meg selv.
Jeg skal være rusfri resten av mitt liv, så jeg ønsker å gjøre det beste utav dette her.

Ett foretak hadde vært tingen

C4 fra gymgrossisten og bilder av hverdagen min som alltid

Annonsert innlegg

Jeg åpner gjerne hjemmet mitt for dere og alle andre, så lenge jeg blir møtt med respekt 🙂 og att dere tar av dere på bena på det nye teppet vi fikk med besteforeldrene til min kjære <3 så lenge dere ikke raserer leiligheten med vilje, eller drikker her så er alle velkommen hos meg.
Jeg har alltid kaffen klar, First Price vell og merke, og det er den beste, og billigste. Men jeg liker den lille gode samtalen, og er jo aleine her på dagtid når han er på jobb. Jeg har masse å gjøre, masse telefoner, bloggen og kjøringen min. Men jeg har så god tid innimellom slagene. Det er ikke slik att jeg finner tid til å kjede meg, men å møte mennesker har blitt en passion for meg, og jeg åpner meg til de fleste, om dem vil eller ei! Jeg kan spy ut til den som står i kassa på butikken jeg, men jeg håper jeg ikke blir oppfattet som en gal person fordiom. Jeg stod på rema her en dag og sa att de ikke måtte tro jeg var ruset, fordi jeg var så ovenpå og glad. Ikke fordi jeg trodde dem tenkte det om meg, men bare for å være morsom og gjøre en positiv ting utav ventingen i kassa. Det er så lett å bruke disse øyeblikkene. Da blir jeg husket, eller kan gi noen en god latter. Det skal så lite til å glede andre, og det skal så lite til å glede meg!
Vi har fokusert på hjemmet våres siden i fjord, vi har pusset opp på en økonomisk måte og fått mye for pengene våres, og vi har bygget opp ett hjem som vi trives i og som vi ønsker å ha orden på også for å holde oss rusfri. Att vi kan trives hjemme er viktig for oss! Her har vi freden vi trenger til refleksjon, min lille kontorjobb her på kjøkkenet og å nyte hverandre og besøkende som kommer.. aldri hatt særlig besøk av normale folk 😛 .. haha og aldri snakket med så mange mennesker i mitt liv.
Jeg var først hos noen å hjalp litt med praktiske ting i dag, og taxi har blitt min fremkomstmåte når jeg ikke har noe annet valg! Jeg vet det er dyrt, men akkurat nå har jeg ingen tjangse med ryggen og det hele. Men jeg prøver å organisere litt så jeg blir kjørt eller kjører selv. Selvsagt!
Så kjøpte jeg meg nye sko med den hyggelige dama i kassa på Eurosko! Det er viktig å støtte lokal handel. Fikk oss en god prat med mine crasy fakter 😉
Jeg handlet litt og kom meg hjem, også med taxi. . Rones e mannen som bringer deg overalt!
Nå kjenner jeg att jeg begynner å bli sulten igjen, så mat og montering av dabadapter står for tur! Før jeg henter min kjære på jobben i dag.
Jeg har trodd det er torsdag hele dagen, og kunne gått på en skikkelig smell i avtaleboken min, men jeg har heldigvis oppegående mennesker rundt meg som klarer å minne meg på meg selv til tider 🙂 det går litt for fort i svingene for meg, litt for mye avtaler og litt for mye energi av medisinene. Men jeg har stålkontroll, det lover jeg. På meg selv og det jeg driver med her!
Ingen må tro jeg tar på meg for mye, for jeg har fått bekymringer de siste dagene. Folk tror jeg tar på meg for mye ansvar, at jeg gjør ting for andre som kan gå utover meg selv. Men for meg er dette en helbredingsprosess, og den bruker jeg for alt det er verdt. Alt jeg gjør, gjør jeg også for meg selv, fordi det funker for meg. Jeg kjører rundt og ordner ting fordi jeg får lærekjøringen, og gleden av å glede andre. Jeg organiserer møter, ikke fordi jeg skal blande meg inni sakene til folk! Det har jeg ingenting med å gjøre, men kansje det er akkurat det dem trenger akkurat nå. Jeg opplyser om rettigheter dem har som dem kansje ikke vet om. Hjelper til å få overblikk over egen situasjon, fordi alt bare er kaos akkurat nå, og dem trenger organisering. Jeg er rusfri selv og klar i hodet, jeg vet masse om dette, og har erfaringen om å ha drete seg ut 🙂 jeg er en av dem, og får respekten. Det er enklere å snakke med meg enn med en fra systemet. Jeg sliter meg ikke ut, dette gir meg mer enn jeg kan beskrive, og jeg fortsetter dette som nå.
Jeg er sterk nok for alle. Og det gir meg motivasjonen jeg trenger for å ikke drikke en dråpe tuborg igjen! <3 det frister ikke når man har det så godt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mine nye smashing sko som passer til personligheten. Også c4 fra gymgrossisten som du får i forskjellige smaker!

Annonselinket innlegg

Så positiv som jeg er til alt for tiden, så er jeg positiv til dette også jeg!
Hva kan jeg tape på dette? Utgangspunktet var helt anderledes når vi søkte oss inn. Vi var i krise og trengte masse hjelp men vi var villige til å ta imot den hjelpen denne gangen. Men nå har alt plutselig endret seg veldig fort.
Vi er friske, vi begge jobber (ja vil kalle det en jobb når jeg springer hele døgnet), vi har ett godt kosthold og får våres mosjon, vi har kontroll økonomisk, vi funker sammen, med familie og sosialt, jeg har bloggen og han er med, jeg har kjøpt bilen og han digger den, jeg skal ta lappen, og det kjappere enn de fleste, jeg har mistet all angsten min, jeg har gitt slipp på alle traumene som jeg skulle få behandling for. Vi har liksom alt på stell FØR vi legges inn, så jeg må da bare advare, vi blir ett kjedelig tilfelle av lykke. De kaster oss sikkert ut, eller beholder oss som motivatorer til andre, så stor jeg er i kjeften. Kansje jeg fikser de andre .. haha.
Nei jeg tror dette kommer til å bli plankekjøring, og jeg ender nok opp som en uten en diagnose. Mine symptomer kommer bare av det jeg har opplevd og rus. Jeg tror det eneste som mangler meg eller jeg får vell heller si att jeg har fått ekstra, er 9 skruer og 2 plater i ryggen og en blodsykdom som jeg må få fiksen på. Da får vi bare være der en liten stund og bruke tiden til å bygge på oss selv 🙂 bli kjent med familien til min kjære som bor der, for vi har jo bil! Og kansje jeg klarer å få noen bergensere til å følge bloggen og reisen min videre her i Måløy på kjøpet 🙂
Vi gleder oss egentlig til dette, og ser på det som en opplevelse, det hadde vi ikke gjort om vi hadde slitt med oss selv. Da hadde vi fryktet dette, vært nærvøse og utrygge, og bare ventet på telefonen. Men vi ser virkelig frem til dette og snakker om det med ett smil om munnen 🙂
Vi står sammen, og gjør alt for hverandre på alle områder. Vi vet vi skal gifte oss og være sammen for alltid. Vi er ment to be, og vi merker det hver eneste dag. Jeg såg ingen lys før jeg møtte han, alt var trist, tungt og jeg orket ikke kjempe. Nå har jeg alt å kjempe for, og en partner ved siden av som kjemper like hardt. Slik er det altså å ha ett forhold.
Såå kommer vi tilbake til nytt bad, vinduer, familien våres og hjemmet våres. Og alle som støtter oss her i Måløy! Vi håper Seb får en jobb, og jeg skal tilbake bak kassa på Kiwi. Det er liksom ingenting med denne planen som kan gå galt. Ikke i mitt hode.

Frukost tas inn mens jeg ringer rundt til ulike instanser. . Dem alle åpner kl9, så dette er min kontortid 😛 jeg føler meg nesten inportant. Min kjære er vekk på jobb, og jeg er her aleine i dag. Kjenner jeg meg selv rett så er dagen fullbooket med planer om en times tid, så dette bekymrer meg overhode ikke.. det har blitt sånn nå.. jeg kjeder meg aldri, jeg har for mye kjekke ting å fokusere på, og det er byggende ting. Som styrker meg og livet mitt, så det er så gøy!
Nå ringer jeg Kinn kommune for første gang, så jeg håper dem kan hjelpe meg 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Anbefaler c4! Fra gymgrossisten

Annonselinket innlegg

For lille meg i lille Måløy by er dette helt sykt, og ikke til å forstå. Jeg er helt utav meg selvopplevelse, men det føles godt!
Jeg fikk spørsmål fra en journalist om jeg angret på att jeg gikk ut med dette eller startet denne rusetterverngruppen som blir så fin.
Svaret er neeeei…
og når jeg ser antallet klikk på denne bloggen her som egentlig bare var tenkt for meg, for vanlige normale daglige ting, så vet jeg hvorfor jeg ikke angrer ett sekund. Folk får nytten av den, dem kommer igjen og igjen og leser, og lærer! Dem forstår plutselig problematikken som dem lenge har lurt på. Jeg har erfaringer jeg kan dele, som funker. Så hvorfor ikke?
Jeg bryr meg ikke om klikk, jeg bryr meg om dem som kommer tilbake igjen jeg, for å lese mer og lese det nye jeg kommer meg. Jeg bryr meg ikke om dem som klikker seg innpå ved en feil eller dumper over bloggen og går ut igjen.
Jeg bryr meg om opplæringen, om å dele livet mitt som har vært begivenhetsrikt men usunt for meg. Jeg vil dele erfaringene mine som har gjort meg så klok som jeg er, jeg har betalt hardt for disse erfaringene, så det hadde vært dumt å la dem gå til spille.
Bloggen kan bli veldig fokusert på rusproblematikk til tider, men jeg prøver også å dele fra hverdagen min så spennende som den har blitt. Jeg prøver å være variert, men saken brenner jeg for, og jeg har mye på hjertet mitt.
Jeg ønsker ikke bare å lage en blogg, om mote, kroppen min eller annet bullshit. (No affense). . Jeg vil lage en blogg med innhold, lange innlegg og masse info, om hvordan du kan møte dine medmennesker på veien.
Empatien min har alltid vært stor, jeg gir for mye hele tiden, av og til blir jeg utnyttet og brukt. Men jeg lærer på veien, og får som regel mer enn jeg gir..
jeg ønsker varierte lesere, og jeg ønsker å gi dere en variert blogg. Men rusen sitter i beinmargen min, ja faktisk bokstavelig talt. Jeg har hørt det ligger i håret ditt resten av livet, men det var en avsporing.
Jeg fikk også spørsmål om jeg sitter og blogger hele døgnet, og kjører meg selv ut på dette. Jeg blogger når jeg føler for det, når jeg har tid, og når jeg har noe konstruktivt eller spennende på hjertet. Jeg sitter ikke her og presser ut ordene, og jeg slipper å se på tastaturet. Jeg sitter nå og ser love Iland og blogger til dere. Jeg tenker ikke en gang 🙂 jeg hadde ikke hatt tid til å sitte hele dagen å blogge når jeg har så mange ting ellers, og ett innlegg tar meg Max 5 min! Sånn er det når en åpner seg etter så mange år, og har funnet en metode for seg å tømme seg på. Det er viktig.
Det er helt sykt att bloggen har blitt så stor, og jeg håper den bare vokser, så vi kan bruke den for alt det er verdt for å hjelpe andre. Min drøm er att alle skal bli sett, som dem de er, forstått og respektert nok til å få tilpasset hjelp.
Det er min drøm, og jeg kjemper til skrivekrampen tar meg om jeg må 🙂 men jeg er glad dette faller så lett for meg, hadde vært fryktelig travelt å tømme seg så mye hver dag om det skulle være anstrengende!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ranglet jo i natt, for første gang siden operasjonen og satt og kosa meg med bloggen og spiste mat. Nå våknet jeg 8 av alarmen for å vekke han gut, og DET er første gang jeg våkner av alarm.. og ikke svette og uvelhet. DEILIG!
Nå er det kaffi i mikroen fra First Price dårlig vær ute, og gleden over dagen som kommer. Jeg har akkurat stått opp, litt trøtt i øya men veldig klar for action i dag også… jeg føler meg frisk jeg nå. Ingen hangover, ingen dårlige tanker. . Og ingen stress …
I dag får jeg dabadaptereren min <3 jeg fikk den helt gratis MED montering! Herrelighet!
Så skal jeg bruke dagen til å hjelpe mine venner med praktiske ting, bare fordi jeg har tid og energien til dette. Jeg skal snakke med ruskuratoren til noen, jeg skal ordne noe på nav og jeg skal bruke alt jeg kan og erfaringene mine, til å dele våres historie.
Så håper jeg att dere har gleden av att jeg deler mitt liv, legger meg flat og gjør meg sårbar. For første gang i mitt liv.

C4 fra gymgrossisten med forskjellige smaker.

Annonselinket innlegg

Bloggen min har gjort jobben for psykriaterene som møter meg fremover :P. Jeg har aldri gått til en psykriater i mitt liv, jeg har tenkt dem er dumme om dem tror dem kan fikse meg, jeg har ikke sett utveien for angsten jeg har hatt. Jeg har ikke innsett att det ikke er en angst der, uten alkoholen og rusen. Uten rusen, ingen angst. Jeg bruker ingen medisiner når jeg ikke drikker. Jeg føler ikke alle ser på meg på gata når jeg ikke drikker, men akkurat nå ser alle på meg i gata og jeg liker det. Dem ser ikke på meg fordi jeg er så flott og fin der jeg går med oppblåst tryne og stor ræv, men fordi jeg skriker, og er som sagt en duracellkanin! Jeg springer, jeg går ikke. For å trene ryggen, og for å få ut all energien som bobler inni meg. Jeg føler ikke angst når noen kontakter meg på gata, jeg tenker ikke att noen ser på meg og tenker stygge tanker, jeg føler meg som en del av det, gata og samfunnet. Det har jeg ikke gjort før jeg fikk jobben på kiwi. Angsten forsvant. Og jeg ble gående å lure på hvorfor i pokker jeg hadde tenkt att noen ville tenke på meg der jeg gikk… … hvorfor skulle jeg være så spessiell att dem skulle legge merke til meg?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men angsten gjør att du hele tiden tror du har gjort noe galt, at du alltid er på vakt inni deg, og att du alltid er beredt på en krise. Det er bare i hodet, men hva hjelper da det? Det er som å si att noen ikke har det vondt, når smertene pumper på.
Angst er det jævligste jeg noen gang har opplevd. Og jeg unner ikke min værste fiende dette. Virkelig… en normal person kan ikke sette seg inni det, og da er det lite hyggelig å sitte å snakke om det som du vet hvordan det er for oss.
Jeg bruker bloggen min, til å eliminere en og en ting. Jeg bruker den som traumeterapi, jeg bruker den for å få ut grums, støtte venner, fronte andre saker, få gruppa opp, og for å opplyse om feil i systemet, som må ordnes før vi mister flere.
Jeg kommer til å dele alt med dere, ikke om gruppa. Men om kampen min. Jeg velger å være 100% ærlig nå, jeg har aldri vært ærlig i mitt liv. Foruten når jeg var veldig liten.
Det har ikke funket for meg å stenge meg inne, nekte å ta imot hjelp. Det hjelper ikke å sitte her på kjøkkenet med vonde tanker aleine for meg lenger. Jeg må ut, jeg må ha folk rundt meg som kan lytte når jeg må tømme meg. Men mange er ikke så heldige å ha en blogg, eller som får denne nytten av å skrive. Dem må kansje gjøre det igjennom musikk, eller en annen form som funker.
Det er viktig å finne sin greie, en motivasjon, ett lys eller mål en kan nå.
For meg er dette traumebehandlingen jeg skulle ta da jeg takket ja til behandling for lenge siden. Jeg føler jeg har fikset det punktet selv.
Når jeg har skrevet ett innlegg, går jeg videre, tenker ikke mer på den saken, og får fred. Da vet jeg att det aldri vil hjemsøke meg, gi meg angsten tilbake eller få meg utav denne berømte vannvogna. Jeg ønsker å eliminere alle farer rundt meg, fordi jeg har vært i fare for lenge nå.
Jeg er 32år, jeg lærer å leve ett normalt liv nå. Jeg har ikke hatt noen vanskeligheter til nå, det har vært en fryd, men det kommer sikkert en dag jeg vil strekke ut hånden min til dere, men da tørr jeg å gjøre det. Fordi jeg har lært meg dette disse mnd jeg har vært edru, og motivert.

Det tok meg bare 32år.

C4 fra gymgrossisten! I forskjellige smaker 😉