Annonseinnlegg
Og sebben min står på alle fire på gulvet og stirrer den rett i øya.. det er dramatikk her, action av en egen verden!
Dem har funnet ut att støvesugeren våres er en egen verden, så røret er morro å gå inni.. ..
ja i desember tok vi over 30 mus på 1 mnd.. det er ekkelt, skittent, og vi liker det overhodet ikke!..
Men det var værre før, da jeg skrek som en idiot her og kunne gjerne hoppe oppå bordet om jeg såg dem.. man har på en måte blitt vant med disse små skapningene som egentlig bare er kalde ute og er sultne. Dem er jo dobbelt så redde oss, enn vi er dem.
Men vi må gjøre noe med dette nå når vi pusser opp, og trenger å tette alle hull i grunnen på huset. Bunkersen må tettes og div annet for å bli kvitt dette store problemet. Nå er det jo ikke det store problemet men om vinteren kommer dem igjen inni varmen våres her.
Jeg forstår dem veldig godt så koselig vi har det, men vi ønsker ikke å ha mus i veggene våres.. vi betaler for huset her, så vi ønsker ikke ubudne gjester må vite! . .
Nei de må ut..
Jeg og sebben har virkelig slappet av etter han kom på jobb og bare småplaget hverandre på småungersvis, med masse kjærlighet bak. Ja vi er klissete og en skulle tro vi var 16år og forelska 😉 men vi legger ikke skjul på det, for det føles så godt så vondt som vi har hatt det. Og vi fortjener dette her, vi fortjener hverandre, troskapen, att vi stoler på hverandre uannsett, att vi støtter hverandre, også når musene gjør innrykk og gir oss hjertebank!
Vi har lik humor og ler masse, og samme musikksmak! Vi finner på masse ting sammen som gjør hverdagen varierende og spennende. Vi passer som hånd i hanske, og han er bare min for alltid. Jeg gleder meg til å gifte meg med denne mannen, han er unik, smart, snill tvers igjennom og han er mannen i mitt liv <3
Vi har helt glemt home and away som var tradisjon tro her i huset før, så vi har mange å se, og jeg har sluttet å spille Candy Crush på tross jeg er på level 3993 og samme på Farm Hero. Herregud så tid jeg har brukt på dette spillet, både i rus og i dus… det er syyyykt. Men nå har jeg glemt det, jeg prioriterer heller den psykiske helsen min og blogger isteden. Jeg tenker det er en sunnere hobby enn å flytte på de jævla dyra på Farm :P…..
Det er mye forandringer her. Jeg har jo bilen og kan kjøre der jeg vil om jeg har en ved siden av med lappen i minst 5år. Jeg er uavhengig på en måte jeg aldri har vært før, og jeg kjører trygt og er veldig fornøgd med egeninnsatsen min. Jeg lærer fort, og ser mine feil før andre. Jeg lærer masse nytt hver dag og tar alt til meg.
Jeg glemmer att jeg har bilen til tider, det er en så stor prestasjon for meg att jeg glemmer den :P. Jeg kan sitte å tenke på hvordan jeg skal klare å komme meg en plass, eller klare å organisere noe, også kommer jeg på bilen min som står klar til meg nede!
I morra skal vi til Førde! Og jeg gleder meg som en liten unge! Det bruser i meg! Jeg får møte barna mine som jeg forguder! Jeg får ha med meg mannen i mitt liv og være med barna mine <3 jeg får ha med meg mammaen min i min egen bil, hun som er så redd for å ta båt, og får muligheten til å bowle med barna mine <3 det gir meg så mye dette her! Jeg klarer meg på grunn av alle disse menneskene rundt meg. Det kan ikke gå galt liksom… barna mine gir meg en sånn styrke inni meg, det har dem alltid gjort. Rett etter besøkene har jeg hatt enorm motivasjon, men etterhvert her hjemme så har det ikke holdt. Og jeg har sklidd tilbake. . Helt til jeg har møtt dem igjen. Det har på en måte gått i rykk og i napp!
Håper noen vil lærekjøre med meg i kveld 😉 hihi .
C4 fra gymgrossisten 😉 anbefales!
