Dette blir en stor jobb aleine, og jeg klarer den ikke aleine!

Annonselinket innlegg

Men jeg organiserer noe hver dag, og planlegger godt hva jeg skal gjøre fremover. Jobben med rusen blir en stor oppgave som jeg tar på aller høyeste alvor! Og vil alltid sette MIN rusfrihet foran alt annet. Om jeg sprekker fordi jeg skal stresse med dette, så er det ikke verdt det. Men jeg vil jobbe med dette så lenge det gir meg så mye glede og motivasjon til min egen kamp.
Jeg klarer ikke denne jobben aleine, så er jeg så glad jeg har Florø ettervern bak meg i ryggen om jeg trenger råd eller støtte, jeg er glad jeg har min nye ruskurator som jeg nå må bli kjent med 😛 … Judit stakk jo ifra meg!
Jeg kunne ønske vi hadde kommunen også i ryggen, dette er jo en positiv sak oppi denne sammenslåingen av kommunene! Gjøre det til en gladsak og ikke en påminnelse om all kranglingen som har vært. For vi står jo sammen vi, støtter hverandre, og vi er så heldige att Eysteinn også kommer på den første gruppa våres på onsdag kl18-20. Han vil fortelle om sin rusfrihet, og visst faen krever han respekt for den! Jeg syns det var så godt sagt att jeg bare måtte! Men han sprer engasjement, han åpner øynene mine og han viser en slik passion att du blir matt etter en samtale med han. Du ser på en måte ting på andre måter, og jeg anbefaler han på det sterkeste! Han er mitt forbilde i forhold til å være en motivator for andre, og det er en glede å få lov å bruke han på det første møtet, men dem som er så tøffe å stille opp, helt nakne (ikke bokstavelig talt), og innrømme feil og mangler de føler. Men også kan dele, snakke åpent og ærlig uten att en frykter att mannen på gata nedenfor får vite alt i morgen. Det er viktig for meg med denne tilliten, att alt blir i gruppen våres, slik att jeg føler jeg kan være ærlige med dere, kontakte dere når jeg trenger dere kansje, eller hjelpe med praktiske ting som er vanskelige akkurat nå, men som du fikser selv bare du er litt sterkere. Jeg kan ta litt byrder, og de stressende tingene fordi jeg er på medisinene mine som gir meg vinger, og fordi jeg har vært edru så lenge. Men jeg har ikke vært edru lenge nok til å ha glemt hvordan jeg hadde det, hva jeg gjor mot andre, hvordan livet var håpløst og jeg hadde så mange byrder att jeg ikke ville leve lenger. Jeg vet hvordan det er å stå opp om morningene med det indre suget etter alkoholen, og alle skuffelsene jeg har hatt. Men jeg lover dere å aldri dømme, alltid lytte, og respektere dere stort for valget dere har tatt når dere dukker opp på møtet jeg organiserer. Jeg er ingen sjef over dette, jeg bare har det i kjeften min, jeg skriker høyt og får oppmerksomheten akkurat nå igjennom blogg og aviser. Fordi jeg våger nå, jeg tørr å drite meg ut om jeg må. Jeg har hatt sosial angst hele mitt voksne liv på grunn av rusen min, den er borte nå, og jeg vil gjøre noe med dette! Jeg ønsker å bygge opp broer mellom rusmisbrukere og samfunnet, skaffe folk arbeide, skaffe folk treningsmuligheter eller musikkopplevelser! Jeg ønsker å ta dere med til Oslo og møte Petter uteligger og alle institusjonene, så dere får se en annen verden enn lille Måløy, jeg ønsker å gi dere bare litt hjelp i riktig retning. Fordi jeg er så glad i dere, som jeg alltid har vært. Jeg ser på dere som mine brødre selvom jeg ikke er i aktiv rus nå. Jeg lover å aldri svikte denne saken, og jeg gir dere aldri opp. Selvom noen hater meg og synes jeg er skikkelig teit med bloggen. Dere mener kansje jeg er oppmerksomhetsyk, men dere visste att jeg ville bli noe, gjøre noe med dette, dere visste jeg ikke ville ha dette livet jeg hadde. Dere visste jeg elsket barna mine, og ville bedre dette forholdet, gjøre dem stolte. Dere visste jeg har slitt økonomisk hele livet, jeg har fikset det nå kamerater. Men jeg har ikke fikset alt dette for meg selv, det har vært alle samtalene vi har hatt. Vi har snakket om hva vi egentlig trenger. Jeg gjør noe med dette nå. Vær så snill og ikke døm meg, respekter min rusfrihet, stol på meg som dere har gjort før. Så lover jeg å gjøre alt i min makt for å hjelpe å støtte.
Ikke gi meg opp eller hat meg, jeg er meg nå, og det føles så godt. Jeg glemmer aldri hvor jeg har vært, men jeg har funnet min rusfrihet, på min egen måte. Dere må bare finne deres <3

C4 fra gymgrossisten og noen andre fine bilder 😉 https://c.mtpc.se/tags/link/2105350





0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg