Disse jævla A4 menneskene!

Sorry brutal overskrift men jeg holder på med “Politi og røver” av Kjetil S. Østli og her tar dem opp det kriminelle miljøet i Oslo og hvordan dem fungerte ifra tidenes morgen. Hvilke holdninger disse menneskene har og hvordan dem tenker, det er en spennende bok men jeg har brukt evig lang tid og har kommet halvveis, jeg anbefaler den ikke til folk som ikke er vant med og lese bøker for den er vanskelig og tørr.

Det som det skrives ofte om i denne boken er hvordan disse menneskene ser på A4-livet og menneskene som lever disse, hvordan kriminelle syns dette er det mest tragiske som kan skje og noe dem frykter vil ramme dem. Jeg blir litt fasinert av disse kjeltringene som er så livredde for dette normale livet for jeg selv har levd dette dramatiske og kaotiske livet på utsiden og faktisk drømt om en dag og leve ett A4-liv.

Utfra det jeg leser i denne boken blir jeg litt opptatt av hvorfor disse mennene er så redde for dette livet dem faktisk ikke vet noenting om. Jeg husker da jeg hadde det som verst og gikk forbi husene en fredagskveld og så lyset flimre ifra tv’en i stuene til folk, jeg betraktet det ifra utsiden disse hyggelige fredagskveldene menneskene hadde sammen med dem man holdt kjær. Jeg gikk forbi og drømte om en dag og finne denne roen til og bare slappe av en fredagskveld uten alkoholen og bare nyte friheten helgen gir. Jeg stod utenfor og drømte om dette A4-livet. 

Jeg lar meg fascinere av menneskene i denne boken og holdningene som skaper en avstand mellom dem og samfunnet rundt dem, det er nesten som dem gjør det med vilje og skaper denne distansen mellom dem og det som er “normalen”, for hvem er vel vi til og dømme hva som er “normalt”? jeg tenker at alle mennesker egentlig er helt like og har like behov, bare at vi utrykker oss på ulike måter og blir formet etter omgivelsene vi er i. Jeg tenker at alle kan faktisk forandre seg, endre synet på livet og oppdage at veien vi har gått har vært feil.

Så sitter jeg her da på en fredagskveld med en bok foran meg og lyset ifra tv’en flimrer i stuen, jeg har fått meg dette A4-livet som jeg alltid har drømt om og lar meg fascinere av disse menneskene i boken, disse sterke store mennene som er livredde for den roen og tryggheten ett A4-liv kan gi. Sterke gutter gråter også. 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

 

Åpenheten har reddet livet mitt

Løgner og hemmeligholding er det farligste når det kommer til angstproblematikken og kan være store faktorer til sykdommen angsten faktisk er. Etter at jeg sluttet og forvikle meg inni løgner, skjule hvem jeg var og å holde alt for meg selv har jeg blitt angstfri og ett langt lykkeligere menneske.

Dem som kjenner meg vet hvordan jeg var før og det er vanskelig og se for seg meg som fullstendig lukket, nå over ett år med åpen og ærlig blogging. Jeg har aldri sagt mye av det som ligger på bloggen selv ikke til mine aller nærmeste, ikke en gang mine beste venner visste om at pappa var alvorlig kreftsyk før mange måneder etter han fikk påvist en tumor like stor som en håndball i magen. Jeg nektet og snakke med noen, jeg holdt alt for meg selv og trodde jeg beskyttet meg selv ved og gjøre det. Sannheten er at man blir om mulig enda mer aleine når man aldri våger og slippe noen inn.

Det er vanskelig og se for seg hvor isolert og aleine jeg var før, og hvor lite folk visste om meg og min historie, nå når alle kan titte innom denne bloggen og lese hele livshistorien min uten filter. Jeg har ikke lagt skjul på noe som helst og fortalt dere min sannhet om hvordan det har vært og leve utenfor samfunnet i 18år men også om hvordan jeg har klart og komme meg tilbake. Åpenheten har reddet livet mitt.

Jeg bor i Måløy og her er innbyggertallet ifølge google 3300! å være åpen og ærlig om slike problemer er ikke noe som er normalt. Men jeg har bare møtt kjærlighet og varme etter jeg startet og blogge.

Åpen ærlig og rusfri skriver jeg hele tiden, jeg er hellig overbevist om at man ikke kan være det ene og ikke det andre i disse 3 ordene. Disse ordene betyr så vanvittig mye for meg og har lært meg at om jeg er ærlig om det jeg har gått igjennom så kan jeg faktisk gjøre det lettere for dem som kommer etter meg.

Jeg vet alt om å være fullstendig på bunn men også om det og være helt ovenpå, jeg vet hvordan det er å føle at man er i helvetet men jeg vet også om disse opplevelsene av å være i himmelen og kjenne lykken i alle celler i kroppen. Jeg har fått smake på begge sider av livet, jeg vet mye om hva som skal til for og klare og leve ett rusfritt liv.

Jeg håper at åpenheten min fører til positive ting for også andre mennesker. Min drøm er at denne bloggen skal bety noe, bli stor slik at alle får den med seg og bli noens vendepunkt på negative tanker om at man ikke klarer og komme seg ut. Jeg håper jeg får muligheten til og vise veien til noen som er klar for og ta steget helt ut og faktisk slutte med rusen og at jeg kan bruke den dyrekjøpte erfaringen jeg har til og hindre noen i og komme så langt ned som meg selv. Det er mine drømmer og jeg er helt overbevist om at åpenheten iallefall har reddet ett liv, mitt. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Leiligheten rom for rom!

Ytters sjeldent er hvert eneste rom ryddet og rent! 😁 så når det først skjer så river jeg løst på tastaturet og griper fatt cameraet for og forgylle dette øyeblikket! i dag har jeg tatt for meg rom for rom og ryddet så svetten har sprutet. En riktig effektiv fredag i heimen❤️

Klesrommet shinet!
På dette rommet mangler bare og legge gulv. I dag dekker vi det med teppe
Her skal vi fore vinduene og legge nytt gulv, det synes ikke på bildet men det er belegg på gulvet og mange bruksmerker.

Her mangler foringer og lister etter at vi la gulv selv. Vi har også pusset opp hele kjøkkenet, dere finner innlegg om dette her inne.
Hele kjøkkenet var før roserødt og orange. Her har vi pusset opp det hele med maling og nytt gulv
Badet er akkurat pusset opp. Innlegg om dette finner dere her inne.
På soverommet skal vi legge nytt gulv. Her har vi malt veggene svarte foruten om en. Veldig fornøgd med egen innsats.
Egen kunst på veggene… hehe

 

Det er mye jobb igjen for og ferdigstille de tingene vi har startet på, men vi har komt en lang vei. Før var det ikke levelig her, men litt etter litt har vi skapt ett hjem der vi finner roen til og leve livene som rusfrie mennesker. Kaos i hjemmet skaper virkelig kaos i hodet. 

Nå kan jeg ta fatt på denne helgen og nyte ferien sammen med min kjære! vi skal sørge for at også denne helgen blir bra. Vi har en tendens til og gjøre det. Jeg ønsker dere alle en super fredag og en fantastisk helg! takk for at dere besøkte bloggen min.❤️❤️❤️

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En dag av gangen

En dag av gangen har blitt en leveregel som jeg aldri har forstått før jeg startet og faktisk leve en dag av gangen. Jeg har alltid vært en rastløs sjel og første gangen jeg hørte noen si at man må ta en dag av gangen forstod jeg ingenting av det. Å ta en dag av gangen handler ikke om og holde ut dagen, stå på vent og telle dager. Det handler rett og slett om å leve i nuet, gjøre det beste utav hver eneste dag og bygge seg opp ett liv verdt og leve.

Noen ganger må man ta en time av gangen, når alt bare raser rundt en og man må fysisk holde seg fast for og ikke gå fra vettet. Noen dager sklir alt så lett og disse dagene må man samle på til dårligere tider, for da vet man at disse enkle dagene er mulig og oppleve igjen.

Silda en perle i havgapet

Jeg skal være helt ærlig med dere, det har jeg lovet. Jeg har aldri følt at jeg har hatt en liv verdt og leve, jeg har alltid følt ett ønske om å forlate denne verden. Innerst inne har jeg vært redd for døden men har prøvd mange ganger og avsluttet livet. Jeg har aldri hatt noe og leve for.

Hatet jeg alltid har gått med mot både meg selv og resten av verden har preget holdningene mine til både og ta imot hjelp og faktisk gjøre noe med mine rusproblemer, det har skapt en distanse.

En havfrue som velkomst på øya Silda

Etter jeg knakk ryggen rett av og faktisk stod i fare for og dø skjedde det noe, jeg startet på nytt med blanke ark og fikk lære meg selv og kjenne uten rusen. Jeg konfronterte døden og ønsket ikke å gå den veien, jeg ønsket noe mer utav livet mitt. Å bli en del av denne tragiske statistikken var mitt største mareritt og for første gang var jeg villig til og gjøre noe med det!

576 dager etterpå sitter jeg her med kjærligheten bankende i hjertet mitt uten hatet jeg følte på før, jeg har en sjelefred jeg aldri ville ofret for og ruse meg igjen og har skapt meg ett liv verdt og leve. Hver eneste dag kjenner jeg på hvor heldig jeg er som får lov og leve livet mitt slik jeg gjør, og slik jeg alltid har drømt om. Jeg unner absolutt alle og få lov og kjenne på denne mestringsfølelsen! det er målet mitt, og påvirke andre til og få troen på livet også uten rusen. Alt er mulig.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Familie er faktisk det viktigste i livet!

For en fantastisk dag dette har vært! jeg er helt matt av inntrykk og kjenner kjærligheten stråle i hele kroppen! familie er faktisk det viktigste og jeg er så heldig med at min kjære har masse av dem, jeg sier at jeg har adoptert hans familie siden min er så liten.

Egentlig skulle vi bare møte mormor og besten i dag men det endte opp med båttur på Silda og en turvei som ble til en fjelltur! turen ble lengre enn vi forestilte oss men jeg kjente en skikkelig ro i sjelen av og være der ute på denne øde øya, langt borte ifra alt vi går rundt hver eneste dag. Slike avbrekk kjenner jeg er dyrebare og viktige.

I dag kjenner jeg på en stor takknemlighet over og ha så fine mennesker rundt meg som er oppriktig glade i oss og bryr seg. Jeg gleder meg til neste gang vi ses og håper det ikke blir like lenge til neste gang, denne pandemien har gått utover planlagte reiser til Bergen. Det har blitt altfor lite tid sammen med disse som betyr så mye.

Aldri hadde jeg trodd at jeg ville møte ett menneske og bli tatt så godt imot av familien hans, aldri hadde jeg trodd jeg ville være så heldig og føle meg som en av dem. Familie er virkelig alt.

Tusen tusen takk for en magisk dag sammen!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Silda rundt! Første fjelltur siden ryggbrekken

Tursti stod det på 1,5km og endte med en skikkelig fjelltur og noe som ikke lignet på 1,5km! 😂

Mormor var den sprekeste av oss alle og vi hadde en fantastisk tur! ❤️ Dette skal vi gjøre igjen!

Denne turen anbefaler jeg alle! Google Silda og sjekk ut folkens ❤️

Mistet lappen i natt i fylla- Nettene blir bare villere og villere

Det er nesten så jeg titter ut vinduet og ser om bilen fortsatt står på parkeringen nedenfor. Det har gått vilt for seg i natt og jeg har både kjørt i fylla og kræsjet med alt dramaet etterpå og angsten som følger med. Drømmene mine er heftige for tiden!

Da jeg sluttet og ruse meg ble jeg fortalt at jeg kom til og drømme slike rusdrømmer, thats it! jeg ble ikke fortalt at dette ville være så heftig og vare så lenge, jeg er like trøtt når jeg våkner som når jeg går og legger meg for kvelden og kjenner at det er slitsomt og leve ut rusfortiden min om natten og være ett rusfritt menneske på dagtid.

Det er nesten som jeg lever to forskjellige liv, men har godtatt dette som en del av prosessen. Jeg ser ikke lenger på dette som ett tegn på at jeg savner rusen, men en måte og bearbeide alle inntrykkene og som ett bevis på at jeg virkelig ikke ønsker meg tilbake. Drømmene er så virkelig, dem viser meg angsten ved det livet jeg levde og jeg våkner like overlykkelig hver eneste gang. Jeg ønsker meg ikke tilbake. 

Å komme seg utav rusen er en lang og seig prosess der man må igjennom mange faser som kan være ubehagelige men om man er bestemt nok så klarer man det. Til slutt har man flere grunner til og ikke ruse seg enn til og ruse seg, man bygger seg opp hver eneste dag og blir sterkere. Rusen har ikke makten over meg lenger og jeg hadde aldri trodd jeg ville komme hit jeg er i dag.

Nå skal jeg prøve og riste av meg marerittene, ta fatt på denne dagen og gjøre det beste utav den! <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Årets sommershoppingen unnagjort! nå er vi klar for sommeren!

Når vi var på stranden i dag merket vi hva vi mangler av nødvendig utstyr til en dag i solsteiken på Norges vakreste strand og dro rett på shopping til sommeren som vi planlegger og ha ute i det fri mesteparten av tiden.

Det virker sikkert som om vi shopper altfor mye men vi har begge en rushistorie bak oss og slike nødvendigheter i det “normale” livet er ikke noe vi har prioritert før så vi mangler en del. Vi er heldige som har denne muligheten til og faktisk skaffe oss det vi trenger uten og bekymre oss over og ikke ha mat på bordet eller strøm, det har nemlig ikke alltid vært så greit. 🙂

Nå gjør vi oss klare for denne deilige sommeren som vi har bestemt oss for skal bli tidenes beste! jeg har faktisk klart og fått litt farge etter bare 2 timer i solen og ser frem til flere timer i morgen. Livet er deilig folkens. ❤️❤️❤️

I kveld har vi vært på etterverngruppe, spist deilig kylling med ris og skal nyte resten av kvelden her hjemme vi to. ❤️

I morgen er det mulig at mormor og besten kommer helt ifra Bergen i egen båt! vi har ikke sett mormor på evig lenge, og jeg har faktisk aldri møtt besten før så det er noe jeg virkelig ser frem til. Familien til Sebastian har blitt som min egen og jeg føler meg ekstremt velkommen i slekten hans. Jeg har selv lite familie så det var kjærkomment og bli tatt så godt imot.🌹

Jeg har en godfølelse når det kommer til fremtiden, det sitter en positivitet i magen som jeg ikke har kjent på lenge. ❤️

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vær deg selv, alle andre er opptatt!

Jeg innser hvor giftige mine egne tanker har vært og hvor redd jeg har vært for denne sommeren. Å kle av seg klærne og være seg selv og vise hva som er under alle disse lagene man skjuler seg under har vært noe som har gnagd på meg i lang tid nå. Helt uten grunn har jeg gått og gruet meg for ingenting, for innerst inne vet jeg at det bare er jeg selv som har disse tankene.

Vi snakker for lite om selvbildet våres, hvordan vi innerst inne ser på oss selv. Jeg er 33år gammel og burde være etablert nok i kroppen min til og være sikker på meg selv, men egentlig er jeg den usikre jenta ennå. Aldri i verden hadde jeg våget og poste slike bilder av meg selv før, men nå gjør jeg det for og trosse min egen angst.

Disse negative tankene om egen kropp handler bare om min egen og jeg syns at alle andre er vakre på alle sine egne måter, det er ikke slik at jeg er kritisk til andres kropper men spiseforstyrrelser har ødelagt speilbildet jeg selv ser av meg selv når jeg titter i speilet.

Det er vanskelig og være ærlig om slike ting, det er lett og tråkke noen på tærne men jeg prøver og gjøre dette til en positiv greie. Jeg har valgt og være ærlig i denne prosessen og det gjelder også mine tanker om kroppen min. Jeg har alltid hatt ett elendig selvbilde men etter at jeg kuttet rusen har jeg jobbet heftig med meg selv for og finne det tilbake, for en gang i tiden hadde jeg faktisk troen på at jeg var noe og kunne bli noe.

Jeg håper det kommer igjen og at det blir lettere og forholde seg til kroppen som har forandret seg. Denne kroppen min har bært meg igjennom alvorlig sykdom, brudd i ryggen og 18 hele år med rusmisbruk. Jeg bærer den med litt mer stolthet for hver dag som går ved og endre tankemønsteret mitt og gjøre tankene mine positive isteden for negative. Det bør alle gjøre.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share