Sorry brutal overskrift men jeg holder på med “Politi og røver” av Kjetil S. Østli og her tar dem opp det kriminelle miljøet i Oslo og hvordan dem fungerte ifra tidenes morgen. Hvilke holdninger disse menneskene har og hvordan dem tenker, det er en spennende bok men jeg har brukt evig lang tid og har kommet halvveis, jeg anbefaler den ikke til folk som ikke er vant med og lese bøker for den er vanskelig og tørr. 
Det som det skrives ofte om i denne boken er hvordan disse menneskene ser på A4-livet og menneskene som lever disse, hvordan kriminelle syns dette er det mest tragiske som kan skje og noe dem frykter vil ramme dem. Jeg blir litt fasinert av disse kjeltringene som er så livredde for dette normale livet for jeg selv har levd dette dramatiske og kaotiske livet på utsiden og faktisk drømt om en dag og leve ett A4-liv. 
Utfra det jeg leser i denne boken blir jeg litt opptatt av hvorfor disse mennene er så redde for dette livet dem faktisk ikke vet noenting om. Jeg husker da jeg hadde det som verst og gikk forbi husene en fredagskveld og så lyset flimre ifra tv’en i stuene til folk, jeg betraktet det ifra utsiden disse hyggelige fredagskveldene menneskene hadde sammen med dem man holdt kjær. Jeg gikk forbi og drømte om en dag og finne denne roen til og bare slappe av en fredagskveld uten alkoholen og bare nyte friheten helgen gir. Jeg stod utenfor og drømte om dette A4-livet.
Jeg lar meg fascinere av menneskene i denne boken og holdningene som skaper en avstand mellom dem og samfunnet rundt dem, det er nesten som dem gjør det med vilje og skaper denne distansen mellom dem og det som er “normalen”, for hvem er vel vi til og dømme hva som er “normalt”? jeg tenker at alle mennesker egentlig er helt like og har like behov, bare at vi utrykker oss på ulike måter og blir formet etter omgivelsene vi er i. Jeg tenker at alle kan faktisk forandre seg, endre synet på livet og oppdage at veien vi har gått har vært feil. 
Så sitter jeg her da på en fredagskveld med en bok foran meg og lyset ifra tv’en flimrer i stuen, jeg har fått meg dette A4-livet som jeg alltid har drømt om og lar meg fascinere av disse menneskene i boken, disse sterke store mennene som er livredde for den roen og tryggheten ett A4-liv kan gi. Sterke gutter gråter også.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
