For en strabasiøs kveld jeg fikk i går men heldigvis ordnet det seg raskt, mange av mine traumer ligger i akkurat slike ting så det gikk litt varmt for meg der en stund. I dag våknet jeg lenge før klokka ringte men har sovet godt igjennom natten og er så klar som jeg kan bli for dagen, den blir lang så i dag trenger jeg alle positive vibber jeg kan få.
Det føles rart og være her, å ha tatt det første store steget imot dette jeg har drømt og håpet på så lenge, jeg er ved målstreken og jeg kjenner det på hele meg.
Etter innlegget mitt i går har det rent inn med meldinger om jeg ønsker penger, men det ligger rett og slett ikke for meg og ta imot penger ifra andre mennesker, jeg er ikke pengeløs her jeg sitter og jeg har det bra, aldri i mitt liv om jeg hadde tatt imot noe annet en gode tanker ifra dere men takker for omtanken.
Det er vel bare å komme seg igang og starte dagen, dagen blir delt med dere og jeg finner enormt med styrke i dere i dag.
Magefølelsen idet jeg booket dette rommet skrek av all makt til meg at det var ett feilsteg men jeg valgte og høre på min kjære mann, jeg burde ha visst bedre!😳
Rommet fikk jeg til 1347kr for to netter og bjellene burde ha ringt allerede med prisen og merke. Jeg tok taxi ifra båten og til dette hotellet som ikke er ett hotell, jeg kom inni ett kjøpesenter og ba om hjelp av en dame på Rema 1000 som lå i kjelleren, dragende på en jævlig tung trillekoffert opp trapper og heiser og styr. Jeg kom til en låst dør.😳
Resepsjonen stenger kl16 og etter det er det ingenting man kan gjøre, hvordan i helvete kan noen som ikke er kjent her vite det? (sorry ordbruken) 😩
Enden på visa var at jeg gikk gatelangs her i Bergen sentrum som jeg mange ganger før har gjort men i langt lettere og gladere humør vel og merke. Har tatt inn på ett annet hotell og betalt 3190kr mer som jeg faktisk ikke har.
Jeg er sur og det mest på meg selv fordi jeg aldri hører etter når magefølelsen roper og skriker til meg, JEG burde faktisk visst bedre! nå legger jeg meg i sengen, sur som aldri før og blakkere en jeg var tidligere i dag.
Det kunne jo alltids vært verre, det kunne vært midt på sommeren og null ledige rom og jeg kunne endt opp som husløs med en jævlig tung trillekoffert dragende etter meg. 😂
Før i “gamle dager” ville jeg funnet den første pubben og satt i gang en fyllefest som ville vart i minst 14 dager, tidene forandrer seg og godt er det. 😂 Det er første gang jeg har tatt båten til Bergen etter at jeg ble rusfri så noen rustanker har det faktisk blitt, jeg er glad jeg har komt såpass langt i prosessen.
Denne gangen er jeg her i ett helt annet ærend og planene har endret seg litt.
Den opprinnelige planen var jo at jeg skulle ta denne viktige reisen helt selv, jeg skulle vise meg som den selvstendige kvinnen jeg er og ikke trenge mannen min rundt meg hele veien, men hvem prøver jeg og lure her?
Sebastian kommer til Bergen på torsdag og er der når jeg våkner opp, selvsagt trenger jeg bestevennen min og min partner in crime når noe så viktig skal skje! jeg hadde klart meg aleine, jeg klarer meg faktisk selv men når jeg ikke må så trenger jeg ikke å bevise noe for noen. Han valgte selv og komme etter meg og jeg tenker at disse to dagene forut viser mot i seg selv, sykehus-angsten min holder seg under kontroll når jeg vet han kommer etter hvert. Vi alle trenger noen ❤️
Båtturen som før tok uendelig med tid har gått superraskt og jeg har fått se den vakreste solnedgangen jeg noensinne har sett! jeg fikk den ikke på bilde for i virkeligheten var dette ett syn for guder! 😃
Nå gleder jeg meg til og komme på plass der jeg skal være, falle til ro og lade opp til morgendagen som blir rimelig hektisk! i dag har jeg også funnet ut at jeg har verdens beste støttesystem rundt meg, nemlig dere! jeg har visst om det lenge men på slike dager blir det tydelig hvor mange som har meg i tankene, det varmer hjertet ❤️
NÅ kjære gode lesere sitter jeg på båten og ingenting i verden kan gå galt! angsten min og uroen i kroppen har rett og slett grunnet i panikken over om timen faktisk ble avlyst igjen, ikke selve operasjonen. Jeg stoler 100% på legene på Haukeland, dem har tross alt reddet ryggen min og har gjort at jeg faktisk går for egen maskin, jeg har ingen grunn i verden til og ikke legge min lit til at dem også får ut disse platene og skruene og gjør meg bedre!
Med denne reisen føler jeg at jeg avslutter ett langt og vondt kapittel av livet mitt og blar om ett nytt og bedre ett!
Nå sitter jeg med alle mine enheter (pc, ipad og iphone) og alle funker på nettet til båten, kiosken er åpen og jeg har slutta å røyke så jeg slipper og gå ut hele tiden, nå har jeg mange timer og bare roe helt fullstendig ned her jeg sitter og har faktisk ikke en eneste ting i verden og klage på! dette har vært en nervepirrende dag, så nå puster jeg lettet ut!
Akkurat på denne tiden kom telefonen sist og jeg måtte kaste meg rundt og endre alle planer, jeg var midt i pakkingen sist da alt ble endret iløpet av en kort telefonsamtale, det er der frykten ligger denne gangen at plutselig blir denne mentale prosessen avsluttet uten resultatet, at jeg atter igjen må gå denne heftige runden med meg selv, denne gangen vet jeg ikke om jeg hadde taklet det like godt som sist. 😳
Forrige gang følte jeg en slags lettelse, denne gangen ville det bare vært en stor skuffelse og jeg krysser alt jeg har for at telefonen min holder seg stille til jeg faktisk sitter på båten!
Magen tar kollbøtte annenhvert minutt og jeg prøver og distrahere meg med serier imens jeg pakker kofferten, jeg gjør ALT i min makt for og holde tankene på avstand og får lettere panikk når dem når meg igjen. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg skulle lakke negler, jeg er korttenkt i dag og kom selvsagt ikke på at det ikke funker når jeg skal operere, jeg skal pakke neglelakken og lakkere hver eneste negl når jeg er ferdig bare for og feire overstått dyst! 😁
Nå er det bare ett par timer til båten går, hvert eneste minutt går i sneglefart, det er som og være med på en karusell man helst ikke ønsket og følge og tar meg selv i å sitte på nevene. 😂
I dag er været noe fullstendig annet en det har vært de siste dagene og det samsvarer med hvordan jeg føler meg, jeg undertrykker følelser og tanker as we speak og tenker og gjøre det til jeg faktisk er på vei til Bergen by, jeg tenker i mitt eget hode at jeg skal på husmorferie eller noe gøy men jeg gruer meg litt til det går opp for meg hva jeg faktisk skal være med på. Det er ingen tid til anger eller angst, jeg var så utslitt i går at jeg ikke maktet og gjøre noe som helst, nå gjenstår alt og tiden er knapp.
Natten har ikke vært noe særlig og jeg har våknet flere ganger brått og plutselig og ikke klart og falle til ro igjen, den føyer seg inni en rekke av mange dårlige netter men jeg prøver og gjøre dagene positive, så langt det lar seg gjøre.
Nå kan jeg ikke fokusere på de negative tingene som skjer her hjemme, nå må jeg bruke all fokus på meg selv og det er en uvant rolle og ta. Nå handler alt om operasjonen og mentalt og styrke meg selv til ettertiden, jeg tenker og gjøre alle disse tingene jeg kan for og gjøre tiden etter operasjonen enklere, jeg skal faktisk lakke negler, pakke og trene før jeg reiser.
Jeg har nemlig ikke lov og bruke neglelakk på jobb så nå skal jeg bruke muligheten til det fulle! jeg lakket også negler forrige gang men måtte fjerne den i hast før jobb da operasjonen ble avlyst. Denne gangen MÅ det bare bli ellers går jeg rett i kjelleren.
I går var jeg så utslitt at jeg ikke maktet og starte pakkingen, nå gjenstår alt.
Jeg kunne bare ønske at jeg kom ifra en normal og vanlig familie, men hva er nå så det? jeg kunne ofte ønske at barndommen min var helt perfekt og at verden var en rosa boble der ingenting vondt kunne hende, men hva hjelper vel det?
Min familie har gått i det samme mønsteret over så mange år at uakseptabel oppførsel faktisk har blitt normalen, jeg kommer ifra en destruktiv tilværelse som ikke endrer seg bare fordi jeg gjør det og med ett edru og klart hode ser jeg galskapen jeg før ikke så. I min familie er det normalt og skjelle noen ut, kalle dem de styggeste tingene og late som ingenting etterpå, mennesker som driver med psykisk mishandling klarer og forvri tingene slik at faktisk DU sitter med den dårlige samvittigheten når man tar avstand. Slike mennesker vet også dine ømme punkt og lukter når du er litt svak, dem ser sitt snitt og gir deg ett ballespark når du minst venter det. Man går på nåler fordi man aldri vet når neste angrep kommer og jeg er helt sikker på at denne følelsen av og aldri være god nok stammer ifra psykisk mishandling av mine nærmeste.
Ved og dele dette tar jeg ett mentalt oppgjør, jeg offentliggjør ting jeg aldri har delt. Med dette setter jeg meg selv fri til og ytre mine følelser, jeg har tross alt levd med denne hemmeligheten hele livet. ❤️
Jeg kunne ønske at psykisk mishandling faktisk viste fysisk på kroppen, jeg kunne ønske at hver gang man ble angrepet så kunne motparten faktisk se hjertet ditt knuse, fysisk…. DA tror jeg slike ting ville blitt mindre av og motparten hadde sett hva dette gjør med en, for faktisk er det mye bedre og få ett slag over trynet enn å motta ukonstruktiv kritikk og nedverdigende ord konstant….
Jeg bruker det eneste våpenet jeg har, jeg har åpenheten min, jeg har ordene mine og dette er mitt store oppgjør. Jeg fortjener ingenting av det jeg får av ondskap akkurat nå, jeg vet at jeg har fortjent noe av det før men jeg har endret alt ved meg selv for og bli bedre, det er synd at andre ikke klarer og ta det ansvaret dem har for fortiden men jeg har tatt mitt.
Åpenhet rundt dette tror jeg er viktig for mange, så mange sitter i samme situasjon og tier og godtar og tar imot dritt dem ikke fortjener, jeg har vært der i så mange år at jeg ikke makter lenger. Jeg vet at ordene mine har makt men noen ganger må jeg bare tømme hjertet mitt, det er vondt men jeg akter og ikke få dårlig samvittighet. Dette er kun mine følelser og opplevelser, det er en side av saken og den er min og den har jeg lov og dele.
Psykisk mishandling er mye verre en fysisk. Punktum.
Jeg går utfra at det er slik det føles når man jobber med noe man brenner for og engasjerer seg for ❤️😁☀️
Pulsklokka mi kunne fortelle at jeg oversteg 10.000 skritt allerede kl12 i dag og jeg har hatt en fantastisk dag på tur ❤️
Med tanke på hva som skjer på privaten var dette ett deilig avbrekk! Gleder meg til og reise i morgen og bare hoppe i det viktigste steget i livet mitt! ❤️ Her er bildedrøss til dere ❤️
Denne natta har ikke vært enkel! jeg har våknet i panikk flere ganger og følte meg overhode ikke uthvilt når jeg våknet til vekkerklokka. Gårsdagen tærer på kroppen.
En så fin dag ble ødelagt av en kommentar ifra ett menneske og jeg tenker inni meg at jeg ikke har blitt edru for og ikke ha det bra i livet, jeg har ikke blitt rusfri og bygd meg opp for og bli nedbrutt av mennesker som alltid vil være de samme. De stygge ordene og ondskapen er noe jeg før trodde var normalt og at alle hadde det på denne måten, jeg har tross alt hørt mamma bli kalt en hore siden jeg var 3år gammel, og ifra tidlige barneår blitt kalt stygge navn.
Nå skal jeg prøve og resette meg selv, ta en restart på denne dagen og ta fatt på siste arbeidsdag før operasjon og nå makter jeg ikke en telefon om at det har blitt avlyst igjen, jeg orker ikke denne mentale karusellen en gang til og krysser alt jeg har for at jeg kan reise i morgen.
Det er søndag kveld og jeg prøver og ta innover meg alle inntrykkene jeg har fått igjennom denne rike dagen, det startet med en rolig morgen som endte på treningssenteret, så date i fjæra med min kjære, så bingo med min beste venninne der jeg faktisk vant 200kr OG to sjokoladeplater! jeg unngår slikt for tiden så begge ble gitt bort til to utvalgte, livet har blitt vanvittig rikt folkens! 😁❤️
Er det noe denne bloggen hjelper meg med så er det sortering! det skjer så vanvittig mye hver eneste dag og jeg vet ikke om jeg hadde klart og holdt orden i mitt eget hode uten å hatt ett sted og tømme meg, rett og slett! 😁 denne bloggen blir aldri kjedelig og jeg går aldri tom for ting og dele med dere, derfor er jeg glad for at denne bloggen er basert på hverdagslige ting og ikke sakene jeg kjøper for penger for da hadde jeg vært blakk for lenge siden. 😂
Jeg har blitt så glad i dere og daglig tikker det inn meldinger ifra mennesker i ulike situasjoner, enten foreldre eller mennesker med rusproblemer. Det er disse som treffer meg og disse lesertallene betyr egentlig ingenting, når meldinger ifra mennesker som våger og dele tikker inn kjenner jeg at jeg har oppnådd alt jeg ønsket meg med åpenheten! man trenger ikke å ha kjent på disse problemene for og bli engasjert, jeg deler ifra livet og alle slags mulige situasjoner og følelser, alle kan kjenne på slike ting innimellom og det gleder meg at dere finner noe her som gir dere noe. ❤️
Denne dagen har alt i alt vært god, jeg hadde egentlig ikke tenkt å ødelegge den med og dele om noe sårt men jeg kjenner at det blir falskt og dele bare de positive tingene. Rett før bingoen ble jeg kalt igjen, ett jævla toskehaud faktisk av en som står meg nær, helt uten grunn og luften gikk litt utav meg. Jeg ble hentet av venninna mi rett etterpå så gleden ble ikke revet bort ifra meg men jeg kjenner at det er vanskelig og leve ett positivt liv når noen alltid skal dra en ned. Jeg innser at dysfunksjonelle mennesker aldri vil bli noe bedre og det er med tungt hjerte jeg må innse at selv de nærmeste ofte kan være giftig for en.
Min største drøm er og få kjøpt oss ett eget sted og være, ett trygt og godt sted der vi faktisk har kontrollen, der vi kan leve på våres premisser og ikke lar oss påvirke av andres problemer og vansker. Det er drømmen…
Dette ble ett lengre innlegg en jeg planla men jeg kjenner at det påvirker meg stort at jeg lever så tett på mennesker som bevisst gjør sitt ytterste for at en skal ha det dårlig med en selv… men det hjalp og lette hjertet sitt i kveld. Tross alt har dette vært en magisk søndag! nå er jeg klar for sengen.
