En liten flukt ifra tankene og bekymringene, den siste tiden har vært tøff men på underlig vis har jeg lært meg og stole på meg selv og mine egne avgjørelser, jeg har blitt tryggere i meg selv. 💫
Livet er ikke for pyser og man må ha bein i nesa for og tåle en støyt eller to, man kan heller ikke planlegge særlig for utav intet kommer ting du faktisk ikke kan forberede deg på. 🌹
«Ønsker du og være en engel, vær det før du dør»
Jeg plukket dette opp ifra en sang vi hørte på i bilen, det fikk meg til og tenke på hva som faktisk er viktig her i livet. Det er nå vi lever, vi er faktisk ikke lovet morgendagen så la oss leve nå.💫
Nå må jeg bare lufte noen tanker som skaper relativt mye frustrasjon i heimen😳, jeg kan bare tenke meg at dette må være ett gjennomgående problem som også skaper frustrasjon i de “fleste hjem”, dette med at alt skal digitaliseres og gjøres på det berømte internettet, dette nettet som bare den yngre garde faktisk forstår fullstendig. Jeg er bare 34år men forstår lite selv, så hvordan kan jeg forvente at mine foreldre som ikke har vokst opp med dette selv kan forstå?
Jeg prøver VIRKELIG med all min makt og forklare og det går i sneglefart fremover, jeg må fikse ALT og det høres sikkert ut som en liten oppgave da jeg bare har to foreldre men jeg skal love dere at det blir litt arbeid når absolutt alt skal digitaliseres og ingenting kan fikses på papir lenger, det har gått en smule varmt her om BEGGE to har ting som skal fikses og jeg kommer sliten hjem ifra jobb.
Nå skriver jeg dette med litt humor imellom linjene men tankene mine går til dem som faktisk ikke har en datter som kan hjelpe dem, hvordan gjør dem dette? blir de sittende uten å få igjen penger ifra reiseregningene sine? blir dem sittende uten å sende inn skatten sin? blir de sittende igjen og ikke få disse pengene dem har rett på? og hvor så tar disse pengene veien?
Verden går for fort og vi glemmer våres gamle, dem som har bygget opp landet og banet veien for oss. De blir sittende kanskje på minstepensjon og går glipp av disse godene som er baserte på at vi har utdanning i data eller ekstremt gode kunnskaper om teknologien og rettigheter man bare blir opplyst om på internettet. FINN FEILEN.
Da sitter jeg her enda en gang med dette umulige valget som blir lagt på oss pårørende.😞
Jeg har akkurat snakket med sykehuset og fått oppdatering på hva som skjer med pappaen min, og det er helt klart at han ikke klarer seg selv lenger og trenger mye hjelp og støtte døgnet rundt, og oppgaver vi pårørende ikke mestrer. 💔
Pappaen min har vært mye syk og har skadet seg slik at han har måttet være på eldre tunet i perioder, det er ikke første gang vi sitter med valget om å “plassere” han bort eller ha han hjemme.
Første gangen hadde han stor motstand imot og bli plassert på slike steder og jeg maktet ikke å ta valget som jeg egentlig burde, han ble hjemme og lasten for stor for oss, men etter hvert innså han selv at han får mer hjelp der en det vi har muligheten til her hjemme.❤️
Den første gangen var helt jævlig, så ble det bedre.
Man føler innerst inne at man støter bort den som blir syk, at man legger arbeidet over på noen andre og det er sikkert helt feil tenkt men det hjelper ikke når man står i situasjonen. ❤️
Meg og pappa
Pappas hjerte fungerer ikke som det skal og det jobbes for og finne utav hva dette skyldes, han er også borte mentalt og ekstremt redusert.
Han har rast ned i vekt, han har ettervirkninger etter strålingen av kreften i 2018 og han plages med en rekke ting som vi som pårørende ikke har nok kunnskap om.
Det eneste logiske nå er og la han være på eldre tunet med det støtteapparatet som finnes der slik han kan bli bedre, men hjertet sier noe helt annet.
Det river og sliter i hjertet mitt og rett blir feil og feil blir rett.
En ting den siste tiden har lært meg er at det ikke finnes noe poeng i å planlegge for langt frem i tid, noen ting kan vi faktisk ikke kontrollere uansett og veldig ofte må vi ta ting på sparket. I morgen skal jeg holde foredrag sammen med en annen på hjemstedet mitt for første gang, jeg har valgt og ikke forberede noe og ta dette på sparket da jeg føler at det blir mest naturlig og ekte. ❤️
Det føles rart å gjøre dette her “alle” kjenner meg, man føler seg på en måte mer sårbar men jeg har valgt og være åpen og ærlig om historien min.❤️
I morgen blir temaet mobbing og utenforskap viktige for meg og dele, i samme kirke som jeg skal holde foredrag ble jeg også konfirmert selv, i min konfirmasjon så svimte jeg av og ble bært av presten for andre gang i mitt liv. Jeg klarte ikke å spise mat før den store dagen, jeg gruet meg så intenst til og ha familien og dem som mobbet meg på samme sted, jeg hadde allerede utviklet spiseforstyrrelser og den eneste tingen jeg kunne kontrollere i livet mitt var akkurat den, maten.
Det er så mange minner og så mange ting som kunne stoppet dette, jeg ser ett barn og veldig mange voksne som stod som publikum til mobbingen, jeg kunne bare ønsket at noen grep inn og utgjorde en forskjell for meg, jeg tror nemlig at livet ville blitt veldig annerledes da.
Jeg håper at foredraget våres blir bra og at de unge får noe utav historien våres, jeg håper at jeg kan gi noen tankevekkere, jeg vet nemlig at mobbing ødelegger liv. Jeg har sett det in the real life at mennesker tar sitt eget liv på grunn av utenforskap, jeg har mistet nære venner. Ordene våres har makt og kan aldri tas tilbake, vi må være forsiktige. Vi har ingen og miste og alle mennesker fortjener respekt. ❤️
Da jeg startet denne prosessen med og bygge opp ett nytt liv tenkte jeg egentlig at jeg hadde tilgitt alle disse som ødela livet mitt før det startet, men etter og ha arbeidet med meg selv så vet jeg sannelig ikke om jeg noengang klarer og gjøre det, det har påvirket meg mer en jeg trodde selv, det har ødelagt hele meg. Jeg vet ikke om jeg klarer og tilgi, men jeg prøver for meg selv. ❤️
Om dere har noen tanker om hvordan jeg skal gjøre dette på en måte som når frem til disse ungdommene så skrik bare ut i kommentarfeltet, det er første gang jeg gjør noe slikt på hjemplassen så jeg er langt utenfor komfort sonen allerede. 😁
Jeg er halvveis oppe av “sykesenga” og klarer og være i mer og mer aktivitet! 😁det kommer godt med denne uka da vi skal holde foredrag i kirken for konfirmanter her på hjemstedet mitt, og for første gang noensinne skal jeg gjøre dette her på hjemmebane.😳
Det blir helt vanvittig spennende og utfordrende og være brutalt ærlig når jeg vet at flesteparten vet hvem jeg er.😁
Jeg har en del avtaler igjennom uka så jeg har nok og henge fingrene i imens jeg kommer meg på beina etter operasjon, jeg håper så inderlig at morgendagen gir oss svar på hva som feiler pappa og hvordan fremtiden blir. Denne dagen har vært ekstra tung og komme igjennom, vi satser på at morgendagen blir lysere og at ting løser seg. ❤️
Det kjennes godt og glede seg til og legge seg på tross av dårlig søvn for tiden, pulsklokka mi viser at jeg sov i dyp søvn i hele 2 timer og 9 minutter! det er ikke særlig mye men jeg satser på at denne natten blir bedre i vante omgivelser her hjemme.
Vi blogges i morgen og ha en god natt kjære lesere❤️
Det er snart søndags kveld igjen og den tradisjonsrike søndagsbingoen utgår for min del, helgen har vært begivenhetsrik nok og jeg orker ikke å vinne mer for denne helgen. 😂
I dag før vi kjørte hjem var vi innom pappa på sykehuset. Jeg tenkte å både holde han med selskap men også roe mine egne nerver for tilstanden hans, besøket førte bare til mer bekymringer, pappa verken ser ut som seg selv eller oppfører seg som vanlig og det er tydelig at noe er galt 😞 Mannen har igjen gått drastisk ned i vekt og har mistet all farge i ansiktet, noen ganger lurer jeg på om han i det hele tatt vet hvor han er og praten hans viser tegn på både glemsel og forvirring. Jeg er bekymret. 💔
Vi har en lang historie vi to, vi er like på mange måter men har også gått igjennom tøffe saker sammen. Han lurte døden da det ble oppdaget en lymfekreft like stor som en håndball i magen og familien gikk igjennom 6 cellegiftkurer og 2 strålinger, jeg sier at familien gikk igjennom dette fordi pappa ikke var seg selv den gangen heller og det er lite han husker. Vi rundt husker alt med gru. Det som er så skremmende er at jeg ser oppførselen ifra den gangen, jeg ser tegnene og det krymper seg i magen min, jeg håper så inderlig at dem i morgen finner svarene vi trenger. ❤️
Da pappa ble sendt hadde jeg bare ett eneste valg og ta, det har vært en tung tid i forkant og mye har skjedd, jeg visste at om jeg gikk ned i sørpa og startet og kjenne på det vonde så ville jeg ikke klare og komme meg opp igjen og valgte og delta på årsmøtet og fokusere på de tingene som er positive. Ingen er tjent med at de pårørende faller sammen.❤️
Jeg føler på mange måter at en mørk sky svever over den lille familien, det er som om alt skjer på samme tid og det kan bli for meget men jeg krysser alt jeg har for at vi finner ut av hva som feiler pappa i morgen. Det eneste vi vet er at dem har funnet en feil med hjertet og akkurat nå må vi bare tviholde på de tingene vi faktisk kan gjøre noe med og det er og være her for hverandre. ❤️
NÅ er det på tide med positive nyheter og beskjeder! Nå må det bare snu det her! ❤️
I helgen har vi vært på årsmøte for det vi mener er Norges viktigste organisasjon, nemlig Rusettervernet Sogn og Fjordane. ❤️ Ikke bare har vi vært sammen med flokken våres men vi reiste hjem med fullere bil og ett rikere hjerte❤️
Jeg har akkurat operert ryggen og klarte og gjennomføre gårsdagen uten å gå glipp av en eneste ting! 😁 vi hadde i tradisjons tro basar og som alltid vant vi massevis! det er to ting jeg vil fremheve i dette innlegget, noen unike saker som det ikke finnes mye av og som jeg er stolt eier av! 😀
Denne skålen er hjemmelaget og helt unik, den lukter himmelsk og er nå fast inventar på kjøkkenet og inneholder as we speak frukten jeg fikk med den kjære gjengen min, jeg elsker denne skålen og det er så fint og tenke på at dette er helt hjemmelaget, helt unikt og nå er den min.❤️
Disse lysene er også hjemmelaget og jeg har en kontakt som lager dette, det er bare å skrike ut om jeg skal sende dere videre til henne, disse skal få stå i fred og skal aldri tennes. LOVE IT!❤️😁
Husene mine har fått en ny plass og måtte vike for de nye lysene mine, dem står nå sammen med buketten jeg brukte når jeg fridde til min kjære, nå vurderer jeg og bruke denne også i bryllupet våres 06.08.22❤️
Tulipanene jeg fikk med tante Torill står like vakre som da vi dro hjemmefra i går, jeg begynner og lure på om jeg har lært meg denne kunsten og faktisk ikke drepe planter med det samme dem kommer i hus! man lærer så lenge man lever sier dem. 😂
NÅ skal jeg hvile ryggen min etter tidenes helg! dere kan lese om dette i de tidligere innleggene jeg har lagt ut her på bloggen, takk for at jeg får dele disse små hverdags gledene med dere! for meg og min kjære er det viktig og være en motvekt til alt det perfekte der ute, vi er overhode ikke perfekte på noen som helst måte men vi prøver og være oss selv i alt vi gjør. Vi ønsker og vise en litt anderledes side av livet, hvordan man bruker disse små tingene i hverdagen til og spre glede og positivitet, for livet er ikke for pyser og motgang får man når man minst venter det.
❤️❤️❤️
En dag av gangen har blitt ett mantra for oss og ett levesett, jeg håper gleden skinner igjennom i innleggene og at dere får noe utav det.
Vi har akkurat sjekket ut og jeg har vært på styremøte i tradisjon tro ❤️ Vi har tatt farvel med gjengen men det blir ikke lenge til neste gang! 😁 vi har kosa oss ifra vi kom til vi gikk!
Nå skal vi på sykebesøk til pappaen min som ligger på sykehus her på Eid. Glede og sorg omenannen med andre ord.
Sier som Onkel P så fint synger! Disse mareritta er så ekle og så ekte 😳
Vanligvis er det jeg som tar den helt ut i drømmene, sprekker og lager kvalm, marerittene handler som regel om at jeg fucker alt opp. I natt derimot har det handlet om min kjære som til sitt forsvar har lagt og sovet søtt og snorket ved siden av meg 😂
På de små usle 3 timene jeg har fått har han både smuglet narko og vært utro på verst tenkelig måte, på ett buss-stopp på Almenningsfjellet 😳😂 (alle som vet hvor det er vet hvor øde det er, midt oppå ett fjell og en veldig upraktisk plass for både utroskap og ikke minst narkosmugling)
Det er ikke ofte jeg våkner i høylytt gråt som i natt 😳 men denne drømmen var så langt ifra virkeligheten at jeg ikke en gang klarer og ta den seriøst 😂 Etter og ha ristet av meg marerittet gikk det ett par minutter så lå jeg her og småflira for meg selv med min kjære snorkende bak meg 😂
Det hjelper å «lufte» den her når den er fersk 😁
Mareritt er en del av denne prosessen og når det skjer mye i livet, er drømmeland mer intenst og jeg har mer virkeligfølte drømmer. Jeg har akseptert dem men det vil ikke si at det ikke er hysterisk morsomt og gjengi dem og gi min kjære en reprimande for nattens utskeielser både på rusmarkedet men også på damefronten når han våkner 😳😂
imens jeg venter på det kan jeg med den største glede fortelle at iløpet av de 3 timene med søvn jeg fikk har hevelsen på den opererte ryggen min gått litt ned, den gjør heller ikke så vondt som den har gjort ❤️ En god festaften med flokken min var det som skulle til og jeg kjenner en ufattelig lettelse i hele meg! 😁
Basaren er overstått og vi reiser med full bil hjem som alltid 😂 fullere bil og rikere hjerte ❤️ Fytti katta ingen andre skaper mer stemning en denne gjengen og jeg har flirt på meg brokk på hele kvelden.
Egentlig er jeg rimelig sliten men kjenner jeg meg selv rett blir jeg og «fester» videre til alt er slutt 😁
Jeg vant egentlig en hel kasse til med frukt men det får jammen være måte på hvor sunn jeg skal bli, jeg er ingen kanin heller 😁 her er både gavekort på storsenteret OG en billett på valgfri kamp på Fosshaugane stadion 😳😁 🤪
