Bildet ble tegnet i amfetaminrus og henger over sengen min, det minner meg om at uansett hvor rotete og vanskelig livet blir så blir det aldri så kaotisk som den dagen jeg tegnet dette bildet. Bildet gir meg motivasjon til og fortsette denne reisen og gjøre mitt beste hver eneste dag.
Dette rusfrie livet byr på kaos og kaoset kommer til og alltid være en del av livet, det eneste jeg vet er at jeg nå føler en viss kontroll på kaoset, det er jeg som sitter med makten denne gangen, jeg velger mine kamper selv og jeg vil klare dette. Den gangen jeg tegnet dette bildet satt jeg fullstendig uten kontrollen over meg selv, det føles godt og nå sitte i førersetet av mitt eget liv.
I bildet ser jeg fortvilelsen rusen førte til, denne følelsen av å ha gått seg fullstendig vill og ikke finne veien ut, på tross av ett ønske om og klare det. Denne følelsen av å være fengslet i ett liv man ikke passer inn i og våkne hver eneste morgen og ikke vite noe om dagen som kommer. Vi glemmer hvilken makt vi sitter med, bare viljen våres er en enorm ressurs som vi må lære oss og bruke, den indre drivkraften våres er kraftig undervurdert og når man lærer seg og bruke den til sin egen fordel kjenner man en overveldende mestringsfølelse.
Akkurat denne mestringsfølelsen ønsker jeg og bringe videre til andre mennesker som behøver den, jeg kan aldri gå veien for noen eller ta beslutningen men jeg kan vise vei og være ett medmenneske for dem som virkelig ønsker seg ut, ett slikt medmenneske jeg kunne ønske jeg hadde den gangen jeg tegnet dette bildet.
Spre håpet og denne bloggen kjære dere <3 del gjerne gruppen på facebook også 😉
—
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
