Når man har det bra med seg selv og alt er stabilt klarer man og formulere smarte setninger og ordene bare renner utav en, har man det dårlig derimot så må man hale ordene utav seg selv, det er belastende isteden for og være terapeutisk og vanskelig. Jeg har formulert, skrevet og publisert 2325 innlegg på denne bloggen, men akkurat i dag snurper alt seg igjen og jeg klarer det ikke, ikke noe fornuftig i alle fall. 

Jeg snakker høyt om at det hjelper og dele og være åpen, men på dager som dette er det faktisk det siste jeg ønsker… Å ta med andre inni kaoset. 

Det eneste jeg har gjort i dag er og hente mamma på jobb, resten av tiden har jeg sittet her på samme plass og i mine egne tanker og papirer. Dette ble tyngre enn jeg trodde og jeg har angret flere ganger allerede på dette steget jeg trodde jeg var klar for, kanskje jeg forhaster prosessen? hva om jeg har gjort en feil? men blir man noen gang klar for noe slikt? 

Jeg er glad jeg skal på etterverngruppe i kveld som alltid på onsdager, det har aldri fristet så lite og gå dit men jeg har lært at det er disse dagene man får mest utav møtene. 

Det har heller aldri vært så godt og få min kjære hjem som i dag, som alltid prøver jeg og klamre fast i disse positive tingene! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share