Det er noe som skjer med meg hver eneste forbanna gang jeg er til Florø! Jeg mister fullstendig retningssansen min, og den bruker å være utmerket bra ellers, ja nei jeg mister hodet, og aner ikke hvor i pokker jeg er, og i dag har jeg virkelig PRØVD! Jeg har GOD tid før møtet begynner, så jeg har prøvd å lære Florø å kjenne, men jeg merker at jeg bare blir irritert på både meg selv og hele systemet her…. jeg som hadde ett glansbilde av meg selv, og at jeg både er smart selvstendig og kommer meg frem her i verden, men det stopper opp når jeg entrer Florø by!

Nå har jeg vært her 3 ganger, og 3 ganger har jeg klart å kjøre helt fullstendig feil, så i dag skulle jeg ut på lære, jeg skulle gjøre ett ordentlig forsøk på å faktisk klare å finne frem, uten å måtte ringe å få akutthjelp. DEN GANG EI! Nå sitter jeg i bilen og har funnet frem til dit jeg skal, men irritasjonen sitter der ennå. Jeg gir herved opp, og Florø by er ingen plass for meg som sjåfør, for dette fatter jeg faktisk ikke. Nå har jeg prøvd meg 10 runder, fordi tanta mi har lært meg at om jeg ikke får til noe, skal jeg gjøre 10 helhjertet forsøk før jeg har lov å gi opp, men nå gir jeg herved opp.

Jeg husker en gang jeg og mamma var i Danmark, og rota oss fullstendig bort. Hun tok kommandoen og førte oss feil hundrevis av ganger, og til slutt tvang jeg henne til å høre på meg, og vi kom oss frem på null komma nix, og når jeg som barn klarte å komme meg frem i de store byene i Danmark burde dette gått som en lek! 

Det hele er tragikomisk, men jeg gleder meg til møtet, og reisen hjem igjen, for å sitte helt aleine og kjøre bil i flere timer gir meg bedre terapi enn noe annet her i verden. Jeg har løst verdensproblemer, og jeg har funnet ut at jeg også trivest aleine, noe som har vært ett alvorlig problem for meg før, nå nyter jeg musikken på fullt og klarner hodet!

Neste gang tar jeg båten, men det har jeg også sagt de 3 andre gangene jeg har vært her.