Du vet den følelsen når du opplever at hele kroppen bare blir fylt med varme og en ekstrem lykkefølelse? av slike små ting som aldri har betydd noe før? slike “opplevelser” har jeg nå i dette rusfrie livet mitt, og jeg vet faktisk ikke om jeg hadde klart og holde meg edru uten disse utavdegselvopplevelsene. Jeg har hatt noen “blikjentmeddegselv” samtaler der man går igjennom disse tingene som faktisk holder man tilbake når både sug og savn blir for meget, og disse blaffene av ekte ekstrem lykke er en av dem.
Jeg har innsett at lykken jeg følte over rusen var både kortvarig og falsk, den varte bare i noen timer mens alkoholen ble konsumert og ga meg bare en dårlig ettersmak og elendige nerver, men denne lykkefølelsen jeg opplever innimellom nå er så ekte og edel og til og ta og føle på. Uten disse kickene hadde nok tilværelsen blitt ganske så laber og uten den hadde jeg ikke klart og motivert meg når det går ille, man trenger denne gulroten i enden og man må alltid vite at det er disse øyeblikkene man streber etter, jeg har aldri følt på ekte lykke i mitt voksne liv, lykken kommer innimellom av små helt ubetydelige ting men som kan endre hele dagen min.
Når man snakker om følelser man aldri har følt på før så hadde vi en real diskusjon om dette for en tid tilbake. Disse følelsene man får når man ruser seg, denne spenningen og denne utløsingen dette er når rusen bare treffer deg og funker, denne følelsen får jeg også i dette rusfrie livet mitt og jeg tar meg selv i å tenke at jeg er så vanvittig ruset på livet! det kan være når jeg ser noe vakkert i naturen, når jeg får en melding som gjør meg veldig glad eller noe annet smått som i det store bildet ikke betyr så mye, for andre en akkurat meg selv. DA føler jeg på en rus ingen rusmidler i verden kunne gitt meg, og derfor klarer jeg og forholde meg rolig når både press og indre uro prøver å få meg utpå kanten. Jeg vet at jeg kan oppleve en rus som er euforisk bare ved å leve dette livet, det er dette som driver meg, og isteden for å ruse meg på dårlige rusmidler bruker jeg livet. Jeg vet det er mulig og jeg vet det høres helt fjernt ut, men jeg er noen ganger 10 ganger mer ruset nå enn noensinne i den faktiske rusen.
Ekstrem lykke er noe man kjenner på innimellom, for det er ikke slik at man går rundt og er ekstremt lykkelig hele tiden. Jeg tenker at dette ikke er ett mål at man skal kjenne på dette hele tiden, og jeg har det faktisk veldig bra bare jeg kan ha det ok! når man går i rusen går man alltid og leiter etter noe mer, noe som funker kjappere og gir deg det du trenger, jeg føler jeg ikke lenger er på leit og en evig søken. Jeg har funnet det jeg trenger i sjelefreden og alle disse tingene livet mitt har vært blottet for, og av og til er faktisk hverdagen stabiliteten og tryggheten det eneste man trenger for å ha det bra. Jeg er ekstremt lykkelig når jeg får lov og ha det trygt, når jeg kan våkne og vite hvor jeg er og kan starte dagen min uten å være hysterisk redd for at hele livet plutselig vil bli helt forandret og ødelagt igjen. Jeg fant ikke det jeg leita etter i rusen, etter 18år så hadde jeg funnet det om det fantes der. Jeg føler meg så heldig som har funnet livet, og fortsatt kan føle på ekstrem lykke og en euforisk rus uten rusen, ikke alle er så heldige og jeg håper at jeg med min historie kan vise at det faktisk er mulig <3 
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n
