Herregud så travelt det er å komme hjem! 😳 det er faktisk som å bli kastet inni virkeligheten etter å ha slått verden på pause for noen dager! 😂 kjempesliten etter bare noen timer her hjemme hvor pliktene ventet som jeg spådde dem ville gjøre.😁
Vi skal gjøre oss klare for en ny uke og da må kle vaskes og kofferter ryddes utav! det er slitsomt å ha vært på tur altså.😂
Slike dager som dette, disse dagene som er laga til feiringer merker jeg blir vanskelig for meg å forholde meg til.💔
Alt kommer til overflaten på en merkelig måte og tankene spinner i hodet konstant, jeg gleder meg bare til i morgen når en heeeelt vanlig mandag venter.🫶
Jeg skal ikke være negativ, jeg vet mange setter pris på denne dagen og tilbringer den med sine nære og kjære men for meg er dette bare en søndag som kan suse avgårde og gå over!😬
Det er vanskelig å forklare med ord, tankene vil ikke ned og jeg klarer ikke å formulere meg på en måte som er forståelig men på slike dager er jeg rett og slett bare ikke meg selv.
Det er noe som har gnagd på meg de siste månedene, en ting som faktisk virkelig har gått innpå meg men som jeg ikke har følt jeg har klart å åpne opp om. Man har jo ikke lyst å gjøre situasjonen verre eller ødelegge for seg selv, men noe barnevernet sa til meg klarer jeg ikke å legge bort uten å si min mening om det.
Jeg ble spurt om hva jeg mente med at barna ble revet utav livet mitt, jeg ga ikke bort barna mine frivillig og måtte igjennom en ganske så brutal og urettferdig rettsak der jeg hadde en advokat som overhode ikke jobbet for meg og min sak.💔
Jeg tror at jeg ble sviktet selv av systemet og at hjelp hadde kunnet unngått alt som skjedde siden. Jeg tror at mye av det som skjedde den gangen var en maktkamp jeg aldri i verden kunne vinne, mot ett mektig system.
På samme tid har jeg en grunnleggende holdning om at rus og barn ikke har noe sammen å gjøre, at barn ikke skal oppleve en barndom i rus slik jeg har og at jeg er glad for at barna slapp dette. Det vil ikke si at jeg er enig i alt som skjedde.
Jeg har i dag en hel bunke med papirer jeg overhode ikke kjenner meg igjen i og ett barnevern som gjerne ønsker at jeg skal si at jeg rusa meg ilag med barna mine, noe jeg aldri i verden kommer til å si fordi det er ren og skjær løgn og løgner var noe jeg slutta med 18.desember 2019.
Jeg har to foreldre som var der hele veien, dem vet sannheten og er mine vitner på akkurat dette. Det går på æren min, det at jeg skulle bli beskylt for å ruse meg ilag med barna mine fordi jeg selv hadde en barndom som var preget av rus og det eneste ene lovnaden jeg ga til meg selv når jeg selv falt for rusen var at barna aldri skulle oppleve det jeg selv opplevde.💔
Jeg forbanna meg på at dem aldri skulle se meg ruse meg og jeg har faktisk aldri åpnet en eneste øl med dem i samme rom, jeg stakk av og overlot ansvaret til foreldrene mine.
Jeg aner ikke hvorfor det er så viktig for dem at jeg sier dette, jeg vet ikke om hva dem har fortalt barna mine i alle disse årene men å lyge kommer jeg aldri til å gjøre og når barna mine spør så er jeg ærlig.
Poenget er at jeg ikke frivillig ga ifra meg barna mine men at dette ble gjort med tvang.
Derfor er det sårt og ett ømt punkt, disse dagene man skal feire akkurat slike ting som har med barna å gjøre rammer meg skikkelig og akkurat i dag er jeg ikke helt meg selv og hodet er på ett helt annet sted, hjertet mitt og for den saks skyld..
Alt vil bli bra, det vet jeg. Men ting tar tid. ❤️
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share