Når livet kaster sitroner etter deg….

God morgen kjære lesere!❤️

Det er lørdag morgen og jeg gjør meg klar for siste vakt på jobb denne uka, det er Måløydagene i gatene her jeg bor, en helt vanlig helg for mange men noe er endret inni meg.

Jeg har gått med så mange følelser og tanker at jeg er redd jeg ville blitt bitter om jeg ikke fikk ordnet opp for min egen del, bitterhet kan man ikke bruke til noe som helst og den eneste det går utover er faktisk en selv, bitterhet er som gift for kropp og sjel.

Det vil ta lang tid og bygge dette opp igjen, det er mange ting som er ødelagte men valget ble tatt i går og vi velger og kjempe for “oss”.

Min største jobb akkurat nå er å komme over skuffelsene og bli vant med tanken på at jeg har vært  aleine som åpen ærlig og rusfri i denne duoen vi har vært. Ett hjerte kan knuses flere ganger, ja jeg tror faktisk at mitt hjerte har knust ett par tusen ganger iløpet av livet, fordelen der er at det kan repareres og bøtes på, det er ikke slik at om det knuses så forblir det knust for alltid, nå starter jobben.

En dag av gangen har aldri stemt bedre en akkurat nå, for det er akkurat det vi må gjøre for og komme oss fremover.❤️

 

 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dramafri periode ønskes

I dag har jeg gjort noe jeg ellers aldri pleier og gjøre, på fredager blir resten av dagen brukt i sofaen for og lade opp til helgen når jeg skal på jobb på lørdagene, i dag tok jeg meg en dusj og tok med meg Sebastian ut for og se på livet i gatene her. Det er nemlig Måløydagene og for og ikke gå glipp av alt følte jeg at vi måtte nyte litt av fredagskvelden.🙂

Vi tok også turen til utsikten der vi har overblikk over hele byen vi bor i, den spesielt jeg har hatt ett love/hate forhold til, men som har vokst på meg siden jeg valgte den sunne og riktige sti.

 

 

 

I dag er første dagen jeg har smilt på ekte, ledd skikkelig med magen og faktisk følt meg litt bedre. Sjokket har lagt seg og jeg tror det var det verste, det å ikke se det komme i det hele tatt og bli nesten slått i bakken av sjokk. Jeg har klart og gått på jobb som vanlig og fått gjort disse tingene som jeg ellers pleier og gjøre, jeg har presset livet igang igjen og det er faktisk noe jeg aldri ville hatt motet til før. På merkelig vis føler jeg kansje at medisinene jeg har startet på har gjort meg mer rolig i situasjonen, jeg har ennå ikke fart opp i ett raseri og føler at jeg har hatt kontroll over egne følelser, for første gang noensinne. 

 

 

 

Dagene fremover vil bli bedre og bedre, når vi har fått snakket skikkelig ut med hverandre og blitt helt enige om hvordan vi skal jobbe mot samme mål så er jeg sikker på at følelsene av svik vil avta. Man må jobbe som ett team i ett forhold og svelge noen kameler! nå håper jeg på en dramafri hverdag fremover, at ting kan stabilisere seg og roe seg ned, trygghet og forutsigbarhet er viktig for meg.

På søndag skal Sebastian få si sitt her inne, for første gang skal han skrive ett innlegg til dere. Han er ikke like glad i å skrive som meg, men jeg er sikker på at han nailer dette. Min stemme og min historie kommer frem her på bloggen, han har aldri hatt noen interesse for blogg men har stått bak meg i alt jeg har delt. Dette blir spennende!

Nå skal jeg legge meg og forhåpentligvis sove godt for første gang siden natt til onsdag da alt endret seg. Den massive støtten dere gir har vært viktig, det mener jeg av hele mitt hjerte. ❤️

 

 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det store valget er tatt

Jeg vil starte dette innlegget med og si at dette har vært noen knallharde dager, jeg har hatt det så sinnsykt vondt inni meg og har ikke visst hva jeg skulle gjøre. Jeg er til vanlig en sosial jente og elsker mennesker, jeg er åpen og ærlig men når slike ting skjer så lukker jeg meg inne, denne gangen trengte jeg litt tid til og bearbeide det i mitt eget hode.❤️

For første gang har noen såret meg skikkelig og jeg har klart og sortere og finne svaret helt på egenhånd uten å klikke i vinkel og gå tilbake til den jeg en gang var, jeg føler meg voksen! jeg føler meg langt mer moden en noensinne, jeg føler meg som en kvinne som står ved min mann og kjemper. Tilliten er brutt ned men jeg sier ikke at den ikke kan reddes, jeg sier ikke at den alltid vil være ødelagt, for innerst inne forstår jeg.

❤️

Jeg tror at med klare regler for hvordan vi fremover skal ha det og at vi tar grep om tingene så vil ting bli bra igjen, jeg tror at om Sebastian nå viser at han er villig til og kjempe at tilliten vil komme tilbake. Jeg tror på kjærligheten for første gang i mitt liv. Jeg tror at vi begge ville angret resten av livet om vi ikke satset nå, om vi ikke gir alt så kommer vi til og tenke tilbake på dette og tenke at vi burde gjort noe mer, jeg ønsker ikke å sitte og angre på noe.

❤️

Jeg tenker at vi kommer oss på beina igjen, kommer oss oppå hesten og slikker sårene etter denne episoden og kommer tilbake som sterkere en noen gang. Åpenhet og ærlighet er de to tingene jeg setter høyst i verden, om man bare holder seg til disse verdiene så tror jeg at alt kan repareres og at livet kan bli både langt og lykkelig for oss. 

❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kan vi mennesker tilgi svik?

 

 

 

For det første vil jeg bare si at denne situasjonen aldri har handlet om at min kjære sprakk, jeg forstår veldig godt mennesker som sprekker. Det er en del av gamet og jeg av alle vet hvor vanskelig denne veien kan være.

Det er følelsen av å bli sviktet og jeg kan fortelle dere at Sebastian er den første mannen jeg faktisk har stolt på, jeg er ikke ett menneske som stoler på noen på grunn av ting som har skjedd. Jeg lærte helt ifra jeg var liten at tillit blir brutt og at det ikke finnes ett poeng i å gi ett annet menneske den makten tillit faktisk gir. Jeg ga han min fulle tillit helt ifra starten og det er det som gjør vondt.

 


Å vite at det er hele 3 måneder siden, DET gjør vondt. Da vet jeg jo at han har bært på noe uten å stole på at jeg ville forstå. Jeg selv velger å tro at jeg er ett lite dømmende menneske som viser stor forståelse for andre så at min nærmeste ikke stoler på det har også gjort vondt. Meeeen.. dette har gjort langt mindre vondt en jeg hadde trodd.

Dette var mitt verste senario… det var dette jeg trodde ville knekt meg men jeg er fortsatt på beina og kjemper for oss.

 Så vil jeg si til dem som skriver at jeg henger ut min kjære. Vi har valgt å dele livet våres på denne bloggen med alt det innebærer, han er en del av dette og jeg ville aldri hengt han ut på noen som helst slags måte. Også slike ting som dette er en del av historien våres, ikke bare oppturer og glede men også mye sorg og mange tårer. ❤️

Tusen takk for støtten alle sammen, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Å få ut frustrasjon og sinne her har gjort det enklere og forstå situasjonen bedre og å ta dette som en voksen og rusfri kvinne❤️

 


Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Bryllup eller tilbake til singel-livet?

Det er fredag og dagene går i surr for tiden og det eneste man fokuserer på er å få hverdagen til og gå sin gang på tross av det som skjer. ❤️

I går fikk vi snakket skikkelig og lagt klare linjer for livet fremover, mye må endre seg for at dette skal gå veien men kjærligheten i bunn er ikke noe som bare forsvinner i løse luften, det er klart man er klar for og kjempe for det man har.

Dette har med hånden på hjertet vært de vanskeligste dagene. Vi står ovenfor store og viktige valg fremover.

Og for dere som lurer så har Sebastian gitt samtykke til og dele dette, det er ikke slik at jeg henger ut noen.

 

Her er starten på det hele 👇

https://monicavederhus.blogg.no/i-kveld-falt-livet-for-alvor-i-grus.html

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share