Helt ærlig kunne jeg ønske vi kunne skru frem tiden til dagen etter bryllupet, til når alt er overstått og selv om det sikkert virker som om jeg elsker oppmerksomhet så er jeg innerst inne ikke særlig glad i alle øyner på meg! Det burde jeg jo tenkt på før jeg bestemte meg for og gifte meg
En liten funfact er jo at det var JEG som fridde skulle jeg venta på han hadde jeg venta til jeg ligger der stiv jeg fridde til Sebastian da vi var på sommertur til Ulsteinvik
3år etterpå er det bare 10 dager til vi gifter oss
Det er faktisk så stort at jeg ikke klarer og ta det innover meg, jeg har druknet meg litt i arbeid for og holde ting på avstand! Jeg grugleder meg litt til å jobbe den siste vakta for da vil alt bare slippes løst inni meg herrelighet hva er det vi har begitt oss innpå?
Det er onsdag og jeg har tatt meg en fridag når det kommer til bloggen vi har hatt en lang morgen sammen liggende på sofaen og har stengt ute hele «verden» Jeg skal ta fatt på seinvakt snart og min 1/3 vakter før ferie! livet er faktisk veldig bra akkurat nå
Hver eneste morgen har jeg kastet meg innpå bloggen og sjekket, det har blitt som en tvangstanke. Det er det siste jeg tenker på før jeg legger meg og det første jeg tenker på når jeg står opp. Jeg har innsett galskapen og etter at jeg startet i 100% jobb har jeg ikke lenger den tiden som jeg hadde før, lesertall og statistikker opptar ikke lenger hverdagen og jeg har andre ting som tar fokuset mitt. Jeg er glad for dem leserne jeg har og ønsker og fokusere på innholdet på denne bloggen istedenfor disse tingene som in the end faktisk ikke betyr noe.
Denne bloggen er viktig for meg, det har blitt ett talerør og blitt min terapi for og bearbeide både fortiden men også det som skjer igjennom hverdagen, jeg finner støtte i å dele med andre og på mange måter halverer man vekten på byrdene man bærer ved og være åpen og slippe andre inn.
Nå gleder jeg meg til og kjøre av gårde og gjøre jobben min! det føles ganske så deilig og glede seg til hver eneste dag i livet, vi har funnet plassen våres og vi er klare for og ta det neste store steget i forholdet våres. Det hele blir selvsagt delt med dere!
I dag er den eneste fridagen min på lenge så den har blitt brukt maksimalt!
Vi har mye å feire i heimen og har akkurat hatt en festmiddag for og feire at svigerfar har fått fast jobb og min rusfrihet.
Vi feirer alt vi kan feire! Vi har vasket og ryddet heimen våres i dag og jeg har fått en viss oversikt over det kommende bryllupet! det høljer ned ute men den nye utsikten våres har vi ingenting og klage over, vi har luksusplassering når det kommer cruiseskip hele sommeren!
Det føles godt med en hel dag her i heimen sammen med menneskene mine før jeg tar fatt på mine 3 siste vakter på jobb før den store dagen! jeg skal ærlig innrømme at nå begynner nervene og komme snikende, disse nervene jeg har holdt på avstand lenge
Etter min første natt i egen seng og hjemme her jeg hører hjemme ser jeg på registreringen av søvnen og ser at det ikke bare er i hodet mitt. Når jeg har vært borte i helgen har jeg hatt ca 1 time rem-søvn per natt eller mindre og i natt har jeg hele 5 timer og 12min! borte bra men hjemme best!
Det er bare 11 dager igjen til bryllupet våres, jeg har vært rusfri i hele 951 dager i dag! og jeg har så mange ting som må klaffe rundt planleggingen, det gikk akkurat opp for meg hvor liten tid det er til den store dagen og jeg har okkupert hodet med jobb inntil nå. Egentlig har jeg ferie ifra torsdag men jeg har takket ja til nattevakt i helgen og tenker og bruke neste uke til og få alt til og falle på plass og få nervene til og roe seg. Vi skal for alvor snart gifte oss!
I dag har jeg fri for første gang på lenge og tenker og roe kroppen helt ned og ta livet som det faller seg. Det venter massevis av oppgaver og plikter, det er mange ting jeg burde ha gjort men en gang må man faktisk hente seg innigjen også. Alt kan faktisk vente, det viktigste først!
Jeg skal sette meg ned med planleggingen av bryllupet og sjekke over listene og se hva som gjenstår, jeg skal bruke dagen til og få bitene til og falle på plass for min egen helses skyld. Alt ordner seg for snille piker.
Vel hjemme igjen og det ble en merkelig opplevelse! det føltes rart og sette seg i bilen og kjøre utover på tross av at jeg har gjort det i ett halvt år nå, det føltes så annerledes akkurat i dag. Når man bare jobber og sover og attpåtil sover dårlig så lever man i en boble, den bobla sprakk i dag når jeg dro hjem til Måløy til min kjære, jeg kjenner nå hvor godt det var og komme hjem og det eneste jeg har i hodet er å legge meg i min egen seng og forhåpentligvis få sovet!
I dag tikket det inn en kommentar ifra en ny leser, hun spurte om headeren min der det står åpen ærlig og rusfri og lurte på om jeg hadde hatt problemer med rus, jeg glemmer at nye lesere ikke vet alt om meg! jeg har delt livet mitt i over 2år nå, hele historien ifra start til slutt men skriver om livet nå og lite om rusen og veien ut, jeg har komt noen steg fremover.
Jeg er rusavhengig men har vært rusfri siden 18.desember 2019 da jeg falt ned trappen hjemme og knakk ryggen rett av, det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som kunne tatt livet mitt den gangen, jeg ble så sint og kjenner ennå på raseriet over at jeg hadde latt rusen tatt den hele og fulle kontrollen over meg og livet mitt, jeg drakk min siste slurk med alkohol den dagen og har hatt denne bloggen siden den gangen.
Igjennom denne tiden som en av Norges største bloggere har jeg delt prosessen med å bli frisk ifra blodsykdommen, hvordan jeg kom meg på beina etter en stor ryggoperasjon, jeg har tatt sertifikatet og kjøpt min første bil og delt hele reisen her, jeg har pusset opp hjemmet våres, jeg har startet etterverngruppe her på stedet jeg bor, blitt valgt inni styret i Rusettervernet Sogn og Fjordane og fått fast jobb som erfarings konsulent på rusposten.
Det er så mange ting som har blitt delt på denne bloggen at det er vanskelig for meg og sette opp en liste! jeg har holdt foredrag for hundrevis av mennesker, JEG med sosial angst! jeg har trosset angsten, jeg har fått diagnoser, jeg har bekjempet russug og har endelig funnet stemmen min til og faktisk være fullstendig åpen og ærlig, om HELE prosessen, UTEN filter og uten å tenke meg om. Jeg har ingenting og tape på og være ærlig, jeg er ei jente ifra bygda med det dårligste ryktet noen kan ha, jeg har komt meg tilbake til samfunnet og de fleste hilser på meg på gata (noe som aldri ville skjedd før). Bloggen ble en vei tilbake til å ha muligheten til og ha ett “vanlig” liv her jeg bor, uten den hadde ingen forstått og behandlet meg som den jeg var og ikke den jeg er i dag.
Jeg har tatt med meg bloggen i både oppturer og de store nedturene, jeg har fått så mange bomber smelt av og ting jeg aldri hadde sett komme, jeg har vært i sorg på denne bloggen men jeg har også vært så euforisk lykkelig.
Jeg føler at jeg har kuttet rusen og tatt med hele Norge inni en prosess ingen andre har delt før, hver eneste dag, flere ganger for dagen har jeg valgt og slippe dere inn og jeg angrer ikke ett sekund på det. Det er klart det har vært perioder med hets og stygge kommentarer men hver eneste dag mottar jeg MASSIV støtte ifra dere som leser, mennesker som takker meg for åpenheten og pårørende som finner trøst i ordene mine, DET betyr alt og var grunnen til at jeg startet dette her.
Jeg er 34år og har levd 18år i rusen, jeg har tatt livet mitt tilbake, makten og førersetet er mitt. Jeg ønsker og gjøre noe med holdningene der ute, hvordan vi ser på hverandre og vise at skinnet kan bedra. Rusavhengighet er VANLIG, det er OVERALT og det er på tide at vi velger og faktisk forholde oss til det. Vi ALLE er pårørende eller er selv avhengige av rus, om det er alkohol, narkotika eller piller og mange vet ikke en gang om det.
Jeg er Monica, jeg er alkoholiker og narkoman men jeg har fått lov og være rusfri siden 18.desember 2019. Jeg sier at jeg har fått lov fordi det ikke er en selvfølge, jeg har fått lov og leve ett angstfritt og rusfritt liv, jeg har fått delt mine innerste tanker og funnet terapi i å dele, uten åpenheten, uten ærligheten hadde jeg ikke vært her jeg er i dag.
Det er mandag og tidligvakt! det er også hjemreise og jeg MÅ ha sett komisk ut grytidlig i dag med en enorm koffert ned trappene, jeg klarte og miste grepet og kofferten ramlet ned halve trappen (unnskyld til alle som bor i bygget).
Jeg fikk med meg alt i en tur, jeg følte jeg skikkelig var på flyttefot! Med dynen og vesken min kastet jeg alt i bilen og gikk til jobb igjen Jeg var sååå trøtt i dag! Jeg ble akutt dårlig i natt jeg fikk plutselig sterke smerter i magen og jeg måtte tørke ansiktet for svette med en håndduk tanken streifet meg om det var slik det skulle ende for meg helt aleine på en hybel. Det gikk over og jeg fikk sove litt til
Jeg både gruer og gleder meg til å dra hjem i dag vi blogges snart
Denne helga har jeg bodd på hybel rett ved arbeidsplassen min og jeg kunne faktisk ha flyttet og bodd slik i perioder, jeg elsker det! jeg har gått ifra sengen og rett på jobb, for så og gå ifra jobb til sengen og sove til neste vakt! for en luksus! man slipper og tenke på noen andre en seg selv når man først har fri, man kan gjøre akkurat som man ønsker og har ingen hus og vaske eller plikter som venter, bare en deilig bok og en varm seng. FOR en helg dette har vært!
Etter tidlig-vakt i morgen går turen hjemover igjen, dette har vært en pause for meg der jeg har sluppet alt som foregår der, jeg har kun og blått bare tenkt på meg selv og nuet og selvsagt det jeg er her for, jobben.
Jeg innser at jeg har mange som påvirker meg mentalt, mange som gjør meg svakere en jeg egentlig er for innerst inne så er jeg faktisk ganske så sterk og modig.
Jeg innser at jeg lar andre påvirke hvordan jeg har det med meg selv og det må jeg rett og slett slutte med. Jeg er verdt det livet jeg har bygd meg helt selv, jeg er verdt å ha det fint og leve livet mitt for meg. Det er tid for at jeg skal få ha det bra inni meg uten at noen andre får lov og påvirke det. Jeg hater at jeg lar andre påvirke det.
Det høres sikkert kryptisk ut og det får faktisk bare være, jeg tenker ikke å brette ut alt om alle for det føler jeg ingen behov for men budskapet mitt er å aldri la andre påvirke den verdien du setter på deg selv, ikke la noen dra deg ned og få deg til å tro at du ikke er verdt det.
Du er god nok som du er.
Jeg har slitt hele livet mitt, jeg har vokst opp i rus og har opplevd så mange traumatiserende episoder at jeg har fått diagnosen kompleks PTSD, jeg har sett og hørt det meste og har karret meg opp av gjørma og dritten for og fortelle om hvordan man reiser seg igjen. Jeg har vært til helvetet og tilbake igjen men har alltid landet på beina og er faktisk ikke redd for og fortelle om det, her på en åpen blogg som leses av tusenvis hver eneste dag, ei jente ifra bygda som ikke er redd for og være annerledes eller å bli sett rart på, for det har jeg nemlig levd med hele livet, akkurat som jeg er så er jeg god nok.
Endelig en økt der alt sitter! Der man drømmer seg bort i musikken og bare belmer løst! Denne søndagsøkta var magisk der jeg bare kjente svetten sprute og bare fortsatte! Jeg kunne i dag sprunget mye lengre, jeg bare kjente at formen var der den skal være og fytti katta så gøy!
For en kort stund siden var formen min begredelig! jeg var så dårlig form at det var flaut men da jeg fikk jobben måtte jeg ta grep og bli mer aktiv. Jeg går så fort jeg klarer på mølla i 45 minutter og prøver og få inn en økt hver dag og formen har bare skutt i taket på kort tid. Akkurat nå er jeg veldig tilfreds og fornøgd med dagens innsats Deilig og dele det med deg Dette er en naturlig og sunn rus!
I dag våknet jeg med den positive innstillingen jeg er vant med! Endelig fikk jeg sove etter å ha lukket alt av vindu og ved og legge meg under dyna slik jeg ikke så lyset som strømmer igjennom vinduene
Endelig tilbake til og føle meg litt som meg selv. Det er søndag og jeg er godt igang med 12-timers vakt i morgen er det hjemreise etter jobb og snart er det ferietid for også meg! Det blir nok mest trolig slik jeg organiserer meg visst jeg skal ha flere slike helger med arbeid.
Nå er det bare å se hva denne søndagen bringer! jeg er sikker på at også dette blir en bra dag, eller hur?
Nå ligger jeg under dyna i tidenes lyseste rom, jeg håper og krysser alt jeg har for at jeg i natt får sove noen timer! natt til i dag ble det sparsommelig med dyp søvn og omgivelsene førte til at jeg lå våken nesten hele natten, jeg kommer faktisk til og bli gææærn om jeg ikke får sove i natt.
Humoren man får av å ikke sove på ett døgn er faktisk ikke til og holde ut og diagnosen min kommer ettertrykkelig til uttrykk først når jeg lider av søvnmangel, dette har vært en rar dag med andre ord.
En kombinasjon av å være på ett nytt sted med en ny seng jeg ikke er vant til, å ikke ha min kjære ved siden av meg og lyden av dunkende musikk hele natta som blir avvekslet med måker som skriker og driter utenfor har tatt det beste utav meg og nå håper jeg så inderlig at denne natten blir litt bedre!
Jeg ligger i tidenes lyseste rom, det hjelper ikke på nattesøvnen.
Jeg har utsatt hjemreisedag til mandag siden jeg har en 12-timersvakt i morgen og skal på tidlig på mandag igjen, jeg setter meg ikke i bilen når jeg er så sliten.
Det er en smule trist at søvnen skal være det som ødelegger litt for denne husmorferien jeg skulle ha, inkludert jobbing. Det blir liksom ikke helt det samme når man går på halv åtte igjennom dagene og ikke får nyte kveldene når man først har fri men jeg tar sats på at morgendagen blir enda bedre og at den nye boka mi skal dysse meg i dyp søvn i kveld.
Jeg håper dere har hatt en flott lørdag og en magisk helg! det er bare 2 uker i dag til bryllupet våres. nedtellingen er for alvor i sluttfasen og jeg kjenner at panikken brer seg for hver eneste dag som går, det er så kort tid igjen og så mange ting som kan gå feil…. men nå er jeg så sliten at jeg ikke orker og stresse over det akkurat i dag.
skulle jeg venta på han hadde jeg venta til jeg ligger der stiv 
Liker du denne bloggen?
borte bra men hjemme best!
Dette er en naturlig og sunn rus! 
