Nett-troll, kommentarfelt og regelrett mobbing godtas ikke

I går satt jeg på godkjenning på kommentarfeltet mitt og dette er noe jeg i utgangspunktet tenkte jeg aldri skulle gjøre, mitt kommentarfelt skulle være åpent for alle og alle skulle få lov og ytre meningene sine der, dessverre har jeg opplevd at noen ikke helt kjenner sin besøkstid og etter 2år med heftige diskusjoner har jeg omsider fått nok. Dette er tross alt min blogg og jeg bestemmer men jeg liker ikke å ta slike avgjørelser når jeg selv står for åpenhet og ærlighet. Ingen nett-troll skal få ødelegge for hvordan jeg deler eller hva jeg velger og være åpen om, det er helt og fullt min avgjørelse og jeg tenker og fortsette å være den jeg er. 

 

Jeg har blitt eldre også i hodet merker jeg, slike ting preller av fordi jeg er fullstendig klar over hvem jeg er og hva jeg står for, det har ikke alltid vært slik og jeg har i mange år opplevd grov mobbing. Denne mobbingen ødela selvbildet mitt fullstendig og jeg trodde en periode at jeg ikke var verdt noe som helst, ja jeg trodde at verden ville bli ett bedre sted om jeg forsvant. Denne mobbingen har gjort meg sterkere, jeg vet min verdi og jeg vet at alle mennesker er unike og nødvendige på denne jorden. 

 

 

Det er ikke til og legge skjul på at jeg i utgangspunktet hadde en dårlig i dag i går, det var mange følelser i sving men dagen gikk over all forventning og jeg har det faktisk veldig bra. 

 

 

Å ta på godkjenning av kommentarer som kommer inn er den beste avgjørelsen jeg har tatt for meg selv på lenge, selv om jeg er en offentlig blogger som velger og dele hele livshistorien min så er jeg ikke mottagelig for andres ender og galle, dette er min historie og om noen ikke ønsker og lese så vet dem hvordan man kommer seg ut av nettsiden. 

 

Jeg er ikke lenger den jenta som godtar stygge kommentarer og kritikk som overhode ikke er konstruktivt, jeg vet min verdi og vet veldig godt hvem jeg er. Jeg ser også tydelig forskjell på mobbing og hva som ikke er det.  

 

Mobbing vil aldri være greit i min bok, jeg vet hvordan det former ett menneske og ødelegger. Man må faktisk tenke på at det er mennesker som mottar meldingene vi sender, vi må ikke glemme å være medmennesker selv om vi sitter bak tastaturet, ord har makt og kan ødelegge mye. 

 

Innlegget jeg skrev i går finner du her :https://monicavederhus.blogg.no/stengt-kommentarfelt-jeg-trodde-aldri-jeg-matte-ta-dette-drastiske-grepet.html

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Stengt kommentarfelt, jeg trodde aldri jeg måtte ta dette drastiske grepet.

Jeg Monica Vederhus har fått en stalker, eller fått etter meg ett nett-troll!😳  jeg som verken er en kjent person eller har noen innflytelse, jeg som egentlig ikke betyr noe i den store sammenhengen har blitt utsatt for dette som jeg bare har hørt om i mediene og som jeg aldri i mine villeste fantasier hadde trodd ville skje meg! 

Jeg må egentlig bare flire det litt bort og se litt humor i det, men jeg tenker på alle der ute som ikke hadde taklet det like bra. Dette har pågått siden jeg startet denne bloggen og jeg har spist i meg litt av hvert igjennom disse 2årene, nå setter jeg en grense for meg selv og har endret innstillingene for kommentarfeltet mitt, nå må jeg godkjenne alle kommentarer som kommer inn. Dette betyr ingenting for nesten alle som kommenterer her, jeg godkjenner alt som kommer inn men jeg har måttet ta avstand ifra ett menneske her inne for og bevare min egen psykiske helse. Jeg håper at alle forstår. 

 

Nett-troll kommer i mange innpakninger og har ulike tilnærmingsmåter, mitt nett-troll var veldig hyggelig i starten men det eskalerte bare mer og mer, jeg har utallige ganger prøvd og si ifra på en både høflig og hyggelig måte men har bare blitt møtt av en vegg. Jeg kjenner på meg når mennesker jeg ikke kjenner blir litt for opptatt av mitt liv og mine valg, jeg kjenner at jeg trekker meg unna når noen føler behov for og ta over og jeg kjenner på at det er ubehagelig når noen blir overengasjert i mitt privatliv.

 

Jeg håper at alle har forståelse for dette og ikke slutter og kommentere denne bloggen, jeg setter ufattelig pris på kommentarene deres! masse kjærleik ifra meg. ❤️❤️❤️

 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Slik har jeg feiret bursdag på avstand

Det høres sikkert tristere ut en det har vært men jeg har hatt en sminkefri dag i dag for og la tårene bare renne når behovet melder seg. Jeg har tatt på meg de chilleste klærne og vært aleine hele dagen, det har faktisk vært veldig deilig! ❤️

Når man hauser opp slike merkedager blir panikken verre men når man omfavner alle følelsene og gir seg selv lov til og være litt trist forsvinner klumpen med angst i magen ❤️

Datteren min trer inni de voksnes rekker i dag og jeg har hatt kontakt igjennom meldinger, det er det eneste jeg kan gjøre ❤️

Jeg vet hun har det bra og det er faktisk det eneste som betyr noe ❤️

Nå skal jeg hente min kjære på jobb som har jobbet overtid i dag. Snart er dagen over og jeg tror jeg kommer styrket utav denne utavmegselvopplevelsen ❤️ Kansje det er dette man kaller en alderskrise 😁 man innser at man ikke er ung lenger når barnet sitt fyller 18år 😁

 

Mor til en 18åring i fosterhjem – Den store bursdagen og jeg har endret taktikk

I dag har jeg bytta taktikk og isteden for og gjøre meg selv opptatt og fortrenge hvilken dag det er i dag så har jeg bestemt meg for og bare la meg selv kjenne på det. Hver eneste gang barna mine har hatt bursdag har jeg enten rusa det bort eller distrahert meg selv, denne gangen kjenner jeg meg klar til og bare la det gå. Det eneste jeg kan fokusere på er at det er nå livet starter, datteren min er 18år og kan bestemme litt mer selv fremover, jeg vet at vi har ett godt og stabilt forhold i bunn og det vil aldri endre seg. 

18årsdagen er noe helt annet enn andre bursdager, det smalt for meg i går og alt bare raste inn av minner og følelser jeg trodde var borte, jeg har fortrengt disse dagene så lenge at jeg har bygd opp så mange ting jeg ikke har fått bearbeidet, denne gangen bryter jeg mønsteret mitt og gjør noe som kan gjøre det lettere for fremtiden. Jeg har vært dum som tror ting går bort av seg selv. 

 

Det er ikke til og legge skjul på at denne dagen er vond og sår for meg, men på underlig vis klarer jeg og tenke klart og rasjonelt, jeg klarer og tenke fremover. Følelser har aldri tatt livet av noen og akkurat i dag lar jeg meg selv få lov og ha det litt sårt, jeg er mamma på avstand og det er en selvfølge at slike dager er tyngre enn andre og jeg trenger ikke og føle på og skjule det. 

 

Jeg er mor til en 18åring

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Mor til evig tid – 18år siden livet forandret seg for alltid, jeg ble mor som 16år

15.02.04 Endret livet seg for alltid og ei lita velskapt og elsket tulle kom til verden. Livet var komplett og på tross av min unge alder var jeg klar for oppgaven. Jeg har aldri elsket så hardt, jeg har aldri og vil aldri oppleve ubetinget kjærlighet på denne måten som jeg følte den gangen jeg fikk mitt førstefødte barn bare 16år gammel. 

 

Nå som voksen selv ser jeg galskapen i at ett barn får barn men i øyeblikket kunne jeg ikke følt meg mer voksen og moden for alderen som da jeg tilbragte hvert eneste minutt av døgnet sammen med dette barnet og jeg kunne bokstavelig talt ikke få nok. Denne jenta forandret alt for meg, jeg gikk ifra og ikke bety noe til og bety alt for dette nurket, på mange måter trengte jeg henne mer enn hun trengte meg. 

 

 

I så mange år har jeg drømt om denne dagen, denne dagen da denne tulla fyller 18år og kan bestemme selv, i så mange år har jeg drømt om livet der vi kan være sammen men nå starter panikken og ta meg og hele magen er fylt med en følelse jeg aldri har kjent på før. Jeg er livredd for hva denne bursdagen vil bringe av minner og følelser. Det høres sikkert egoistisk ut at jeg tenker på mine egne følelser på den store bursdagen hennes men jeg har brukt så mange år på og ruse bort alle disse, jeg har prøvd og drikke bort og prøvd og rømme, denne gangen står jeg helt uten og må for første gang kjenne på ekte. 

 

 

 

Hver eneste bursdag uten disse to barna mine prøver jeg og holde meg opptatt, jeg prøver bevisst og holde tankene på avstand og tenke på dem istedenfor meg selv. Jeg kjenner at jeg dør innvendig når jeg vet at jeg ikke får vært der, ikke denne gangen heller. I hele dag har jeg holdt meg i aktivitet men i kveld tok nervene meg og det kjennes ut som jeg blir kastet rundt, jeg går ifra og være kvalm til og nesten ikke få puste, realiteten har startet og gå opp for meg og det er faktisk ingenting i verden jeg kan gjøre. 

 

 

 

Det har ALDRI før vært så vondt å være mamma på avstand før, det har aldri vært så mye kaos inni meg som akkurat nå og det er ikke en gang 15.02 ennå, jeg undrer meg over hvordan morgendagen blir og det eneste jeg kan gjøre er og klamre meg fast til håpet om at dem vet hvor vanvittig høyt elsket dem er og at jeg alltid vil være der for dem. Jeg er mor til evig tid, men akkurat nå føles det vanvittig vanskelig og fokusere fremover. 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En fantastisk Valentines Day!

Det føles som jeg er født på ny og hele meg er fylt opp med en gnist jeg lenge har vært uten! Alt på grunn av litt sol 🌞 jeg har aldri lagt skjul på at jeg er lettpåvirkelig og selv været kan føre med seg svingninger både i humør og form.

Dagen har gått så fort og jeg har fått gjort så mange ting som lenge har gått i glemmeboka, jeg føler at jeg er frempå og det er godt etter en lang periode bakpå. ❤️

Min kjære kom hjem med blomster som toppen av kransekaka ❤️ Når jeg ikke trodde det var mulig og ha det bedre! 

 

 

 

Dager som dette samler jeg på til dårligere tider, disse dagene er unike, disse dagene tar jeg virkelig vare på. Jeg vet med meg selv at morgendagen kommer til og bli vanskelig og komme seg igjennom, jeg vet den vil by på mange følelser, derfor er denne mandagen viktig. 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Uka for de utsatte tinga! på slike dager er virkelig livet godt.

DETTE vil jeg kalle perfekt timing! sola er her og alt føles SÅ mye lettere! man kjenner det i kroppen og mentalt gjør dette underverker! endelig en dag med sol der kroppen kan fungere skikkelig! 

 

Denne uka er spesiell! jeg skal nemlig få unna disse tingene jeg har utsatt i en evighet! det høres sikkert enkelt og greit ut men når man driver og utsetter ting hoper det seg lett opp og blir store irritasjonsmoment! i dag startet jeg med prosjekt “bil” og det er flaut og si at jeg ikke har vasket innvendig eller rydda bilen siden desember, det er noe med kulda og uværet når det kommer til og shine bilen, det er SÅ mye hyggeligere når sola titter frem og man kan ta ett skikkelig skippertak! jeg har utsatt dette i evigheter og bruker bilen til alt i hverdagen, dette trengtes virkelig. 

 

Det med bilen er små bagateller men fy søren så godt det var og få det gjort! nå skal jeg ta med meg ei bøtte med vann og vaske resten og bare nyte dette været så lenge det varer! dette blir en bra dag, jeg bare kjenner det på meg! 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

En fantastisk feiring av Morsdagen overstått

 

Da ligger vi strak ut i sofaen etter feiringen av Morsdagen sammen med bestemor og gjengen! som jeg skrev i forrige innlegg er ikke dette en dag vi pleier og feire, men i år slo vi virkelig på stortromma! vi kjøpte med oss blomsterbukett og berlinerboller og hadde oss mange timer sammen med familien. Vi er ikke flinke nok til og gjøre slike ting og det blir ofte glemt i hverdagens stress og mas.  

 

Kjøpte bukett til bestemor

 

 

Vi har kosa oss i hele dag og det er trist å tenke på at helgen snart er over! denne helgen kunne vært litt lengre syns jeg men det blir også greit og starte en ny uke og se om man får gjort mange av disse tingene jeg har utsatt på grunn av sykdom. Denne uka skal jeg få ting utav veien og ta grep om disse tingene som ligger i bakgrunnen og gnager! 

 

 

I dag har jeg fått litt påfyll, jeg kjenner at energien min stiger og at jeg smått om sen starter og gå tilbake til den jeg var før all sykdommen og smertene, endelig føler jeg at det går riktige veien! dette har vært en veldig fin søndag og jeg håper at dere har hatt det like bra! neste gang vi blogges er det mandag, en ny uke og mange nye muligheter og utfordringer, er dere klar? 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Gratulerer med Morsdagen alle mødre der ute!

Her i heimen har vi ingen tradisjon på og feire denne dagen noe særlig og mamma har som regel bare fått ett kort ifra meg, nå som vi er rusfrie og har skapt oss ett skikkelig liv så feirer vi ALT som kan feires! ❤️ kaker er kjøpt inn og skikkelig gave er levert til verdens beste mamma. I dag skal vi også til Vederhus og feire sammen med bestemor, noe jeg aldri har gjort før. 

Jeg har støtt ifra meg alt av familie og har brukt disse årene på og bygge opp igjen forholdene jeg har rundt meg, det er viktig og en stor del av denne prosessen. Dette tror jeg blir en god dag! ❤️

Med dette ønsker jeg alle mødre der ute en riktig fin morsdag ❤️

Ta vare på hverandre og sett pris på det du har ❤️

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share