I går tenkte jeg flere ganger at det er godt jeg ikke drikker lenger, da ville nok nervene ikke tålt det som skjedde i går jeg er heldigvis på ett bedre sted og er såpass trygg på hvem jeg er og hva jeg står for at slike ting ikke går innover meg på samme måte som før. Ubehagelig var det uansett.
Jeg kastet meg over dataen og satte igang en etterforskning men den falske profilen ble slettet etter 10minutter, jeg går utfra at dem merket at jeg visste om det utfra kommentaren jeg la igjen på ett innlegg.
FOR en morgen folkens! Jeg har syndet kraftig. Dødssynd nummer 1 er og forsove seg til jobb og jeg er ikke ett menneske som har for vane og forsove meg til noe som helst. Dere skulle sett kaoset hjemme når begge to prøvde og kjappe seg og Sebastian som ikke fant telefonen sin.
Det viste seg at mamma har tatt med seg telefonen hans i går kveld så det er ikke rart ingen alarm ringte, min telefon har slått seg av i natt og jeg hadde rukket jobb hadde det ikke vært for at jeg har en times kjørevei. det hele ble tatt med godt humør heldigvis.
Jeg følte meg så underlig uthvilt når jeg våknet 07.31 man bare merker at noe ikke stemmer. Etter gårsdagen har alt føltes litt rart, det føles rart når man føler at noen stjeler identiteten sin og utgir seg for og være deg
Tidligere i dag ble jeg kontaktet av dagsavisen som ønsket ett interjuv siden jeg har vært ute med kjeften og snakket om tabu rundt økonomi. Lite visste jeg at dette ble starten på en underlig dag…
Jeg har fått flere innkallinger til operasjonen noe som har forvirret meg fullstendig. Dagen har rett og slett vært en liten karusell, jeg burde vite at det bare var starten på noe større og mer overaskende.
Plutselig dukket det opp en melding om at noen misbruker bildet mitt på Facebook og ytrer ganske så voldsomme meninger om ting jeg tar fullstendig avstand ifra. I all forbauselsen sa jeg ja til og holde foredrag for konfirmanter midt oppi hele kaoset! jeg kjenner hvor høy puls jeg har hatt de siste timene!
Det gikk kaldt igjennom hele kroppen min idet jeg oppdaget hva som skjedde og hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at noen maktet og bruke tid på noe så patetisk som dette er. Nå er det ikke så alvorlig og jeg fikk stoppet det kjapt men det bare ved hjelp av en jeg ikke kjenner som våget og ta grep og advare meg, takk til deg! det ble faktisk en fin samtale imellom oss og noe positivt kom utav dette samariumet av kaos og tanker om hva nå……..
Livet blir aldri kjedelig her! det er en ting som er fullstendig sikkert, uansett hvor rusfri og edru jeg blir vil livet alltid by på karuseller av følelser og opplevelser jeg aldri vil kunne se komme. Å planlegge livet er noe jeg bare har sluttet med, jeg har ikke sjanse til og følge med og må bare satse på og lande på begge beina.
Tusen takk til alle som har rapportert denne profilen, den ble fjernet etter kort tid men ikke av Facebook selv som mener at denne profilen ikke strider imot deres retningslinjer, på tross av at det er meg på bildet. Jeg er forberedt på at flere slike dukker opp og jeg innser at dette er noe personlig. Det at mennesket blander inn rusmisbruk og meg er ganske tydelig rettet på meg som person og ikke bare ett tilfeldig ran av andres bilder.. Neste gang er jeg mer forberedt
Ehhhm OKAY! en hyggelig fyr sendte meg en melding og fortalte at noen misbruker mine bilder på Facebook og når jeg sjekket det ut er dette ett menneske med noen hysteriske meninger og uttalelser jeg ikke vil forbindes med, dere forstår når dere ser screenshottene jeg har tatt. ALDRI hadde jeg trodd jeg ville sitte i en slik situasjon, det er jo bare slikt man hører på tv. Men nå trenger jeg faktisk hjelp ifra leserne mine her inne! jeg trenger at alle rapporterer denne brukeren slik at jeg slipper og møte noen på gata og dem tror jeg er dette mennesket som uttaler seg så sykt på sosiale medier. Jeg tar stor avstand ifra dette og håper at dere kan hjelpe meg litt. Jeg aner faktisk ikke hva man gjør når man opplever dette og kjenner at jeg freaker litt ut her jeg sitter……
Nok en helt “Normal” dag i tilværelsen, her blir det sannelig IKKE kjedelig ett sekund….
I mars mnd skal jeg legge meg under kniven og fjerne stålet jeg går med i kroppen.
I utgangspunktet bare gleder jeg meg til og få dette unnagjort men det har oppstått ett moment i saken som gjør at nervene flere ganger har holdt på og ta overhånd.
Jeg vil si med det samme at jeg forstår at systemet er sprengt og at utsettelser og endringer av dato ofte forekommer, også når det kommer til slike store og omfattende operasjoner, men det passer veldig dårlig for noen som har en dårlig psyke ifra før.
Sjekk klokkeslettene, hadde akkurat orientert sjefen og endret mange avtaler jeg har. Så tikket det inn en ny! tadaaaa
I dag toppet det seg med hele 2 meldinger med to vidt forskjellige datoer for dette inngrepet, og jeg har en sjef jeg må oppdatere etter hvert som meldingene med endringer tikker inn. Nå har datoen endret seg 4 ganger og hver gang det tikker inn en melding kjenner jeg at magen vrenger seg.
Hver gang kaster jeg meg rundt for og organisere tingene jeg må ha kontroll over og gjør meg mentalt klar for den nye datoen og like forskrekket blir jeg hver gang en ny dato dukker opp. Den siste datoen jeg fikk er skremmende nær, det er ikke slik at man bare kan kaste seg i ett slikt inngrep og jeg vil trenge god tid i etterkant til og hente meg inn igjen.
I dag kjenner jeg litt på denne frustrasjonen over og selv ikke føle at jeg har kontrollen, jeg er fryktelig dårlig på ting jeg ikke kan fikse og ordne selv. Jeg er ikke særlig god på og ta slike ting på sparket merker jeg.
Dere aner ikke hvilken LETTELSE dette ble for oss! Dere aner ikke hvor sinnsykt stresset jeg har vært og hvor lett det er å gå i dag. HELE kroppen føles lettere! Når man tar ett slikt valg er det klart mange spørsmål dukker opp og man er jo ikke sikker på forhånd om valget er det rette. Min bekreftelse kom da jeg så lettelsen i ansiktet til min kjære.
Vi har bestemt oss for og gifte oss på kontoret og gjøre alt enklest mulig. Feiring med nær familie blir det uansett og pengene vi hadde brukt på bryllup blir brukt til gjelden til min kjære og en real ferie til neste sommer. Dette året har jeg så lyst og bare fokusere på den nye jobben min, den store operasjonen og videreutdanning!
Det er første gang vi har kuttet i disse stress-elementene i livet våres på denne måten, det er første gang vi har tatt en restart og gjort det enklere for oss.
I natt ble jeg liggende lenge i sengen før jeg sovnet og lå og lyttet til pusten til min kjære, gårsdagen viste meg at jeg virkelig er sammen med min bestevenn og min partner in crime. Ofte føles det som vi er to mennesker som tenker akkurat det samme og avgjørelsen om å ikke ha ett stort bryllup er den beste avgjørelsen vi har gjort for “oss” på lenge. Det er rett og slett ikke verdt alt stresset og vi har andre ting vi syns er viktigere.
I dag våknet jeg litt lettere en jeg pleier og jeg føler meg ikke like tung som jeg har gjort den siste tiden! jeg gleder meg til og gå på jobb uten og ha dette gnaget som i hele 2022 har lagt i bakgrunnen, vi trengte dette her. Med dette ønsker jeg dere en fantastisk torsdag! tusen takk for støtten dere gir meg.
Det føles lettere og puste og skuldrene har senket seg, jeg innså ikke hvor stresset jeg har vært før det hele var over. I kveld tok vi en avgjørelse sammen, og med det samme jeg luftet ideen til min kjære kunne ikke han vært mer enig med meg!
Den siste tiden har en mørk sky svevd over oss, det har i alle fall føltes slik. Vi har vært konstant stresset og presset og vi har bare måttet ta grep. Vi står ikke i en posisjon der enda mer stress har noen plass i livene våres, vi må fokusere på de riktige tingene og faktisk ta ett steg av gangen, ett storslått bryllup hadde bare blitt enda mer press og stress på oss.
Jeg har gruet meg noe vanvittig til og lufte denne ideen for min kjære men da jeg så reaksjonen han visste jeg at jeg hadde tatt det riktige valget for oss, lettelsen vi begge har følt på i kveld sier oss ALT! jeg tror tiden fremover blir mye lettere en de siste månedene, alt vil bli enklere.
Misforstå meg rett folkens! det blir den største ære og bli kona til denne mannen men jeg kjenner at nervene har begynt og ta meg og angsten for dette bryllupet begynner og oppta rimelig mye plass i tilværelsen, i dag spurte jeg min kjære om vi ikke bare skulle gifte oss på ett kontor og slippe unna hele oppstandelsen en bryllupsfest vil være. Innerst inne er ett bryllup det siste jeg har drømt om og jeg kjenner på denne ubehagelige følelsen av å skrive disse ordene, det siste jeg ønsker er og skuffe dem som er rundt oss og svindle dem for ett storslått bryllup. Er jeg den eneste jenta i denne verden som aldri har gått med en bryllupsdrøm i magen?
Akkurat i denne situasjonen så føler jeg at jeg er den eneste i hele verden som ikke syns bryllup er noe særlig, egentlig høres det bare traumatisk ut og ikke den opplevelsen jeg ser noe frem til. Jeg har bare lyst og bli kona til mannen min, skrive under noen papirer og bruke pengene som vi egentlig skulle bruke på en dags fest for familie og venner på noe som faktisk varer, noe som vil bety noe for fremtiden våres, som feks og betale ned gjelden til min kjære eller noe som vi kan nyte av når vi først har tatt steget og giftet oss. Jeg er sikkert bare negativ igjen men det siste jeg egentlig har lyst til er og gå og angste over dette helt til 06.08.22.
Er jeg bare egoistisk?
Og er det andre der ute som har gått med samme tankene som meg?
Er det ikke vanvittig og bruke så mange penger på en dag?
Vi har aldri gått med strømmen og vi har alltid tatt utradisjonelle valg i livet ellers, hvorfor skal vi egentlig gjøre det viktigste valget i livet slik som “alle andre”? burde vi ikke bare gjøre det som er best og riktigst for oss? det er helt sikkert bare nervene som tar overhånd og en dag sammen med alle vi elsker hadde sikkert blitt fint, men i min kropp sier alle celler at det ikke blir riktig. Jeg vil bare bli kona til mannen min uten all oppstandelsen.
Sminke for meg kan gjøre en dårlig dag bedre, den kan gjøre at man føler seg bedre en man gjor før man tok på sminken og den gjør at jeg kan være meg selv på en helt annen måte. Jeg kryper litt inni skallet mitt uten og jeg bruker sminke til og fremheve de tingene jeg er fornøgd med meg selv.
Selvbildet mitt har alltid vært veldig dårlig, en periode i livet kunne jeg ikke si en eneste ting jeg var fornøgd med ved meg selv, sminke har gjort underverker for mitt eget selvbilde men også måten jeg våger og være.
Jeg kjenner at jeg føler lykke når jeg føler at jeg selv ser bra ut.
Sminkingen min handler ikke om andres meninger eller at jeg prøver og se bra ut for noen, jeg gjør det rett og slett for og styrke meg selv. Aldri hadde jeg trodd at sminke ville være en viktig del av meg, men etter at jeg kuttet rusen etter 18år har det blitt viktig for meg og være den beste utgaven av meg selv, jeg har brutt meg selv ned og ikke tatt vare på meg selv og nå er det på tide at jeg blir en prioritet i mitt eget hode.
Det høres sikkert overfladisk ut men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om, for meg handler det ikke om det overfladiske men det jeg kjenner inni meg selv når jeg ser meg selv i speilet, i så mange år fortalte jeg meg selv hvor stygg jeg var.
I dag har jeg tatt meg en lang varm dusj og har pleid meg selv! fordi jeg fortjener det.
jeg er heldigvis på ett bedre sted og er såpass trygg på hvem jeg er og hva jeg står for at slike ting ikke går innover meg på samme måte som før. Ubehagelig var det uansett.
Vi har noen spennende planer nemlig 
Jeg har syndet kraftig. Dødssynd nummer 1 er og forsove seg til jobb og jeg er ikke ett menneske som har for vane og forsove meg til noe som helst. Dere skulle sett kaoset hjemme når begge to prøvde og kjappe seg og Sebastian som ikke fant telefonen sin. 
