Tusen takk angst for at du har gjort meg sterk som fjellene rundt her, tusen takk for at du har gjort meg hard når jeg behøver det og myk og forståelsesfull for andre mennesker som ikke er like heldige som meg. Takk for at du har vist at hverdagen kan være ett helvete for da setter jeg større pris på disse dagene der jeg har det bare helt ok! du har dratt meg ned hver eneste dag og har isolert meg ifra andre mennesker, jeg har alltid vært livredd for andre og har distansert meg over flere år og har måttet lært meg selv det å klare å gå på butikken, du har gjort det slik at jeg faktisk klarer meg i mitt eget selskap og er ikke avhengig av andre mennesker, men du har også gjort meg utrolig ensom igjennom årene der du herjet som værst.

Jeg er veldig takknemlig for alt du har lært meg men jeg innser at du bare er en vond demon som har foregått bare oppi mitt eget hode, og du har slått meg fullstendig ut og ødelagt så mange muligheter for meg. Ingen arbeidsgiver godtar at man er hjemme med angsten, den finnes ikke i alles liv og ingen klarer å sette seg inni at ett utad oppegående menneske ikke fungerer. Angst er ingen ynskyldning, man kan ikke skylde på den ifølge mange og mange mener fortsatt at man bare kan ta seg sammen, ta grep og skjerpe seg og jeg kunne ønske jeg selv tenkte det når angsten kuet meg fullstendig og lot meg ligge i sengen med pustevansker og tårene trillende nedover kinnene mine uten at jeg klarte å sette ord på hvorfor. 

Jeg vil takke deg angsten for styrken du har gitt meg fordi nå har du gjort meg så sterk at jeg tar igjen på deg, jeg har funnet styrken til å eliminere deg ifra livet mitt og det er du som har lært meg kunsten, jeg vet hvordan du fungerer og hvordan du opererer for å ødelegge livet mitt, jeg ser mønsterene dine og hva som trigger deg, du vet akkurat når jeg er som svakest og jeg kjenner lukten av deg og klarer bekjempe deg før du i det hele tatt har nådd meg igjen. Takk for at du har gjort meg til ett sterkere menneske, men jeg klarer meg godt uten deg. Takk for at du gjør meg takknemlig for dette livet uten, fordi jeg vet hvor jævlig det er å leve sammen med deg, takk for at jeg nå får fred ifra grepet du en gang hadde på meg, og takk for at du lærte meg hvordan jeg skulle bekjempe deg, du har funnet din overkvinne nå angsten.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Mens hverdagen til min kjære startet i dag ble jeg liggende her med sår hals og ett dundrende hode, jeg har blitt smittet og ligger nede for telling. Jeg har vært for stor i kjeften og trodde det skulle bli med den såre halsen den dagen, men i gårkveld kjente jeg at jeg virkelig ikke var frisk på en flekk. 

Selvom jeg ligger nede for telling så kjenner jeg at det er godt at hverdagen nå omsider innhenter oss og at vi kan snart gå tilbake til normalen. For noen dager siden satt min kjære og skar nedi tallerken bare for å irritere meg eller få en reaksjon, så jeg tenker det er på tide med litt avstand mellom oss. hehe. Jeg har mange ganger tenkt at det er godt at jeg er sammen med min bestevenn nå når vi har måttet levd oppå hverandre siden korona var ett faktum og jeg kan ikke komme på noen annen jeg hadde klart og bodd så tett med over så lang tid. Vi er heldige!

Vi har levd som om vi har hatt korona og tatt avstand til alle, jeg har handlet og vært på apoteket og thats it! jeg ønsker virkelig ikke å smitte noen med influensa heller, siden det ville lagt ekstra press på de allerede fulle legekontorene og jeg ønsker ikke å sette noen i denne situasjonen akkurat nå.. Man blir jo redd når man blir syk nå uansett om man vet at det ikke er korona så jeg holder meg for meg selv til jeg er frisk. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Problemet med å ha en så lang juleferie som vi har hatt er at jeg har sett igjennom ALT på alle appene mine og holder på og gå tom for programmer og se! det er helt vanvittig at jeg har sett igjennom alt når jeg faktisk har absolutt alle apper det er mulig og ha! TVSLAVEALARM

Bloggen vokser i full fart og jeg merker at mange der ute deler den! dette setter jeg stor pris på og ønsker å dele den til alle som ønsker å lese. Det er godt og ha en bestevenn i bloggen og tømme seg til, og responsen viser meg bare hver eneste dag at ærligheten varer lengst og at jeg slipper og skjule meg lenger. Til nå har jeg faktisk aldri angret på noe jeg har delt og har bare opplevd den største forståelse jeg kunne fått. Takk for at dere deler! 

Nå skal jeg gå tilbake til å sløve på denne sofaen og heldigvis er jeg så dårlig at jeg ikke makter og være rastløs.. Jeg er ikke skapt til å stå stille og får mark av å måtte være i ro men nå er jeg akkurat på grensen og finner roen i og bare ligger her og syns synd på meg selv. hehe..

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette livet som skulle bli så anderledes! da jeg valgte rusfriheten så valgte jeg også i tankene mine ett ensomt og kjedelig liv! jeg var villig til å ha null venner rundt meg og bli sittende  her aleine med valget om å ikke drikke lenger. Alle vennene mine var fortsatt i miljøet og jeg såg for meg meldinger tikkende inn på mobilen der samtlige prøvde å få meg tilbake. Jeg såg for meg suget som jeg alltid har levd med og denne driven for å gå tilbake til rusen. Jeg sitter her nå og føler at alt har blitt så anderledes ifra det jeg trodde jeg ville møte, og ingen har prøvd og få meg utpå kanten.

Jeg har aldri hatt mange venner, jeg har hatt noen rundt meg og har aldri knyttet bånd til noen. Jeg husker jeg snakket med noen om dette, hvor vanskelig det var for meg og knytte meg til jentevenner og at det bare ble med tanken, jeg trakk meg ut eller ødela før det ble ett ekte vennskap, og jeg ble for alle bare en bekjent og aldri en venn. 

Etter at jeg korket flasken har så mange mennesker entret verden min og tatt meg med storm, jeg har faktisk lært meg å knytte meg til mennesker og bli glad i dem på ekte! jeg har så mange venner jeg vet har ryggen min, alltid og det er så deilig og vite! jeg føler ikke for å lyge lenger eller manipulere, jeg er meg selv og det er det. 

Dette livet som skulle bli så kjedelig har blitt alt annet! jeg har rett og slett hatt så mange ting og gjøre at jeg ikke husker sist gang jeg kjedet meg! jeg har hatt så mange småprosjekter på gang og startet opp nye ting, og hverdagen er på en måte en fest hele uka! jeg har hele tiden noe å glede meg til og se fremover mot og rustankene har ingen plass i livet mitt. Hver gang jeg sitter bak rattet på min egen bil får jeg bekreftelsen jeg behøvde, jeg har aldri i mitt liv turt å ta lappen! det har vært den store tingen “normale” mennesker kunne gjøre og som var helt uoppnåelig for meg, jeg har startet selvhjelpsgruppe og funnet gleden i fellesskapet, jeg har trosset alle grenser og funnet stemmen min som jeg kan bruke til andres fordel nå. Livet som skulle være så kjedelig og kjipt ble helt fantastisk og jeg føler jeg for alvor lever. 

Jeg håper at dette viser at alt er mulig, at for mennesker som meg er det faktisk håp for fremtiden for når jeg klarer dette klarer alle det, så enkelt og greit. 

Jeg trodde rusen var min glede, og søkte til den hele veien. Lite visste jeg at dette normale livet ville gi meg en rus jeg aldri kunne oppnådd med rusmidler, aldri visste jeg at jeg følte på ekte glede når jeg våkner i sengen min etter en natt med rusdrømmer og føler meg takknemlig for at det bare var en drøm, før hadde jeg elsket slike drømmer! nå er det bare en bekreftelse på at jeg ikke ønsker meg tilbake. Jeg føler fred og ønsker aldri og miste den igjen! 

Åpen ærlig og rusfri!

Tusen takk for delinger av denne lille bloggen! dere gjør meg sterkere hver eneste dag.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er rart og tenke på at det er hele 56 helger siden jeg tok min siste øl og forhåpentligvis den siste i mitt liv. Jeg har ofret alt for rusen og gitt den mine mest dyrebare ting, jeg har endret hele personligheten min og mistet sjelen til den. Ingen andre kan forstå meg bedre en dem som faktisk har gjort det samme og jeg føler på fordømmelse med en gang jeg åpner munnen om dette. Ingen klarer å sette seg inni hvor egoistisk man kan bli med en gang rusen herjer, og ingen forstår hvordan man kan gi alt for noe som er så falskt som rusen faktisk er, når dem selv ikke har tatt dette valget. Når jeg skriver om dette nå ett år etterpå så forstår jeg det ikke selv en gang, hvordan jeg kunne la det gå så langt at jeg mistet alle mine verdier og gode holdninger, men rusen er sterk og grepet den har på deg er vanskelig og forklare noen som aldri har kjent på den selv.

Tabuet er ett faktum og jeg håper jeg er en av disse som kan fjerne noe av det, med en gang man åpner munnen om misbruk så er blikket der. Man blir med en gang undervurdert som om man ikke evner noe, eller man stiller ikke lenger på lik linje som andre mennesker, synet på en rusmisbruker er mannen i baren med øla foran seg, sliten og skitten og jeg ønsker å endre dette synet. Utad ser jeg ut som en helt hvilken som helst jente i min beste alder, men inni meg er jeg langt ifra helt vanlig, jeg bærer på men og arr ingen skal måtte ha og jeg føler for å skjule meg i mange situasjoner. Det er skamfullt og ha levd ett liv i rusen men jeg akter ikke å tie om denne skammen, og jeg akter ikke å bære den lenger, jeg ønsker å ytre meg om disse tingene og åpne noen øyner på veien, jeg ønsker meg ett samfunn der man har plass til alle og ett varmere og inkluderende samfunn der sliterne slipper disse ekle blikkene jeg en gang fikk.

Det var en tid mennesker gikk over på den andre siden av veien om dem såg meg komme, og jeg har i ettertid merket blikkene når jeg går sammen med noen som ennå ikke har kommet seg utav helvetet jeg selv levde i før. Jeg ønsker å eliminere disse blikkene og dårlige holdningene der ute med min historie, det er det minste jeg kan gjøre når jeg har fått livet i gave. 

Når jeg hører at mennesker sier at samfunnet våres har forandret seg i en positiv retning og at det er plass til alle her, fordommer finnes ikke lenger og alt er en rosa positiv sky får jeg lyst og kaste opp. Jeg merker disse holdningene hver eneste dag, jeg ser blikkene i ansiktene til mennesker som aldri har opplevd denne type motgang og jeg føler på meg hva andre mener om vennene mine som fortsatt sliter. Jeg akter å kjempe for dette til den dagen jeg ikke har pust igjen, jeg føler jeg skylder mine venner og ta denne kampen. Jeg ønsker en verden uten disse blikkene som ødelegger deg fullstendig, og du vet hva jeg mener om du selv har fått disse øynene satt i deg når du går på gata. 

Jeg har lyst og endre verden litt, jeg vet bare ikke hvordan ennå men håper at denne bloggen kan bidra til å få noen til å forstå viktigheten av å inkludere alle, se disse menneskene som ikke har det så bra, og faktisk gjøre noe med det! 

Takk for at dere deler dette viktige innlegget, om medmenneskeligheten som bor inni oss og om kjærligheten for andre mennesker som ikke er så heldige som oss selv.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg fikk ett spørsmål ifra en leser og jeg er ikke værre på det enn å svare! jeg ble spurt om jeg kunne forklare litt mer om hva som fikk meg motivert nok til å kutte rusen, til dem som ikke har fulgt med på bloggen siden starten og jeg har så mange svar at det nesten bobler over! 

I desember 2019 blandet jeg piller og alkohol som førte til at jeg mistet følelsen i beina mine og jeg falt ned hele trappen her hjemme. Ikke bare brakk jeg ryggen rett av men det ble oppdaget en alvorlig blodsykdom som kunne tatt livet mitt. Da jeg satt i den sykesengen og hadde vært aktiv ett halvt døgn fikk jeg beskjeden som sitter så langt inni margen min og som gjør at jeg aldri ser meg tilbake. Legen kom springende innpå rommet og sa at jeg ikke måtte bevege meg i det hele tatt, fordi jeg hadde ett komplisert brudd i ryggen og ville bli lam om jeg bevegde meg. Tankene snurret og jeg ble helt satt ut! jeg hadde gått på do selv og hadde vært en tur i taxi hjemom, jeg hadde gjort alt jeg ikke skulle med en knekt rygg og jeg var helt sikker på at rullestolen ble en fast ting i livet mitt. Jeg såg gamlehjemmet foran meg, og jeg som ikke kunne vaske meg selv en gang, jeg såg for meg ett liv i rullestol og jeg mener dette av hele mitt hjerte, og dette er IKKE ment som ett spark til dem som faktisk sitter i stolen! tro meg, jeg respekterer dere av hele mitt hjerte men jeg ville heller valgt døden enn å bli avhengig av den. Jeg ble så forbannet, på ekte forbannet på meg selv og rusen og jeg blir den dag i dag rasende inni meg når jeg ser en boks med tuborg. 

Da jeg satt i den sengen så tenkte jeg på alle de tingene jeg lenger ikke fikk gjort, jeg har prøvd mange ganger og ta mitt eget liv men aldri ønsket og dø om dere skjønner, jeg er egentlig sulten på livet og jeg sa til meg selv at om jeg slapp denne gangen ville jeg aldri ruse meg igjen. Jeg vet ikke men jeg følte jeg såg ett lys, ett håp og ett intenst ønske om å dø først da jeg stod i fare for å faktisk dø. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har brukt denne følelsen siden den gangen, i opptreningen som har tatt meg over ett år har jeg alltid denne takknemligheten for at jeg slapp unna med livet og ryggen i behold, jeg tenker tilbake på den håpløse situasjonen jeg selv satt meg i og tenker på dette raseriet mot rusen og meg selv hver gang jeg holder på og tråkke feil. Jeg tror noe stort skulle til for å endre meg, jeg behøver noe stort for å gjøre noe anderledes fordi rusen var en stor del av min identitet, alle visste at jeg kom til å ruse meg til jeg var død, ingen trodde jeg noensinne ville sette korken på flasken men jeg valgte livet. 

Helt siden jeg tok dette valget har jeg tatt bevisste valg hele veien og det er ingen som sender meg rusmeldinger lenger, jeg har satt grenser for meg selv og unngår situasjoner som kunne trigget meg og jeg får faktisk respekt for den jeg er. Når man kutter miljøet på småplasser er det lett for at dem som fortsatt er i rusen prøver å påvirke deg, men siden jeg jobber aktivt for miljøet og fremmer sakene deres så opplever jeg tillit jeg aldri trodde jeg ville få. Jeg har funnet fellesskapet i mennesker som står for det samme som meg og har opplevd mestring på høyt plan! jeg har så mange ting jeg ønsker og oppleve og som rusen aldri ville latt meg få.

På sykehuset sa kreftlegen min til meg at om jeg dro hjem og drakk igjen, ville jeg ikke ha lang tid og ville rett og slett dø. Jeg tok for første gang i mitt liv ordene til meg og trodde oppriktig på henne, jeg tror hun reddet livet mitt med disse ordene sine og jeg er henne evig takknemlig. Jeg har møtt henne mange ganger siden og forteller henne hver eneste gang at hun har reddet livet mitt <3 hun er en av disse englene mine. 

Jeg blir betegnet av vennene mine som en sta jævel som gjør alt 100%. Jeg rusa meg 100% og nå er jeg 100% rusfri. Jeg ser tydelig forskjell på og være fysisk og psykisk rusfri og har måttet jobbe meg alle deler av meg selv og gjort forandringer, jeg tror ikke man blir rusfri bare ved å kutte rusen men ved å forandre hele livet og omgivelsene sine. Vi er vanedyr vi mennesker og jeg har måttet endre absolutt alle vaner og mønstre for å klare dette, og selv når alt klaffer så tar dette enormt med tid og jeg har såvidt startet. Dette handler om livet og døden for meg, og jeg vet hvordan det er å være nær sistnevnte. 

Når jeg klarer dette, så klarer alle det!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Når man har kommet så langt at man sitter her en hel helg uten å ofre hva som skjer ute en tanke så har man funnet denne sjelefreden jeg snakker så ofte om. Når man vet det er fest på gang og at mange drikker rundt deg men man er fullstendig tilstede akkurat der man er så tror man at man faktisk har skjønt det, slik har det aldri vært før for meg og jeg har alltid vært rastløs og vært livredd for å gå glipp av noe. Denne sjelefreden som jeg aldri visste jeg savnet i livet har komt som en stor gave i denne rusfriheten og jeg gir ikke slipp på denne igjen, sjelefreden er en av de store grunnene til at jeg ikke ser meg tilbake og grunnen til at jeg ikke går i stykker av savnet etter rusen. 

Når man har bestemt seg så er det bestemt, man ser seg ikke tilbake og ser bare fremover og man tar frem grunnen til at man sluttet hver gang tankene vandrer og tankene presser på og den eneste man har og stole på er seg selv. Når man først står der og det gnager i hele kroppen, man opplever kansje store konflikter eller store konfrontasjoner og alle cellene i kroppen roper på rusen, så er det bare valget man står igjen med. 

Mange ganger i denne prosessen har jeg tenkt at om jeg ikke sprekker nå, så sprekker jeg aldri og man blir satt på prøve hele tiden. Den eneste utveien man vet fungerer og som kan gi en denne pausen man så sårt trenger er ikke lenger en vei man kan gå, og man må konfrontere alle disse følelsene og gnaget uten den, man lærer så ufattelig mye om seg selv og hva man er laget av, man vet hvor grensen går etterhvert og unngår og sette seg selv i situasjoner man vet trigger en. Det er helt menneskelig og søke etter pausene der man bare kan slappe av litt, men etterhvert innser man at rusen har sviktet deg og ikke ligner på disse pausene man får i det ekte livet, pausene jeg før fant i rusen finner jeg nå i naturen eller når jeg lever denne hverdagen uten utryggheten rundt meg, disse pausene finner jeg når jeg steller i hjemmet mitt på en lørdagskveld og innser at jeg ikke en gang tenker på alle festene rundt og alle som drikker. Etterhvert som en ser fremgangen føler man seg sterkere og mer motivert, for ting tar virkelig tid og når man først ser forandringene kommer det så uventet på en… Disse tingene man har ventet slik på, som bare dukker opp… 

Jeg kan ikke skylde alt på rusen for det ville bare vært dumt, men jeg føler meg som ett bedre menneske uten den. Plutselig har andres behov blitt viktige for meg, og at mine foreldre har det trygt og godt blitt en prioritet, jeg som har bare brydd meg om meg selv setter andre før meg og det føles godt at dem kan få en alderdom uten mitt kaos. Jeg kan si det med hånden på hjertet at jeg og min kjære aldri hadde vært sammen om rusen var i våres liv fortsatt, og jeg føler også at jeg er en bedre partner uten alkoholen på bordet. Jeg har aldri satt noen foran meg selv før, men det føler jeg at jeg er istand til nå. Rusen har forandret meg selvom jeg ikke kan klandre den for alt, og jeg har ett åpnere hjerte for andre nå. 

Det er så godt og gi slipp på fortiden og jeg har måttet gå mange runder med meg selv for å klare å tilgi mange av tingene. Jeg har lært at å bli bitter er det dummeste man gjør, og jeg har selv kjent på hvor vond denne bitterheten kjennes på kroppen. Bitterheten spiser deg opp innvendig, og bit for bit ødelegger for fremgang. Jeg nekter å la fortiden min gjøre meg bitter og hevngjerrig, jeg vet mange feil har skjedd og at ting kunne blitt anderledes, men slik er det bare. Jeg prøver å bruke hver eneste dag til å fokusere på fremtiden for meg og alle andre rundt meg, gjøre forskjeller i hverdagen til andre og aldri glemme hvor jeg kommer ifra. Jeg har ingen planer om å betale for skadene ifra fortiden for resten av livet, jeg tenker ikke å være en rusmisbruker for resten av livet mitt, og jeg føler at jeg er på vei til å bli frisk. 

Søndager som dette hjelper meg videre, jeg ser ut vinduet på ett snølandskap i en leilighet som er tryggheten for meg, jeg har alt jeg trenger og litt til og i morgen starter hverdagen igjen. Jeg kjenner på en takknemlighet og stolthet! INGEN hadde trodd jeg ville klare dette her.

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Da jeg skrev innlegget om skammen jeg følte over å ha mistet barna mine og at jeg har brukt mange år på og slutte og hate meg selv og snakke meg selv ned begynte tankene og vandre. I alle disse årene har jeg slitt en del med flashbacks om minner jeg har om barna mine, og i små øyeblikk har jeg vært rett tilbake i situasjonene, disse flashbacksene har jeg ikke hatt på flere år nå, og dem forsvant i det øyeblikk jeg tok ett oppgjør med meg selv og la ifra meg denne tunge skammen jeg bar på. 

Jeg har gjort masse dumt i mitt liv, og å miste barna mine var det tyngste nederlaget jeg kan komme på. Tiden etter var helt jævlig og jeg måtte lære meg og leve igjen uten dem, jeg tydde til rusen og den eneste utveien jeg såg. Jeg er ikke villig til å betale resten av livet for skadene jeg har pådratt andre og meg selv, jeg ønsker ikke å bli husket for det mennesket jeg var den gangen resten av livet og jeg bruker hver eneste dag til å gjøre opp for meg om det er mulig. 

Da jeg la ifra meg skammen og fokuserte på nåtiden startet en ny prosess i forholdet mellom meg og barna. Når jeg var på samvær sammen med dem var jeg plutselig der og fullstendig tilstede, jeg la ifra meg alt hjemme og bare brukte tiden på dem, det som i utgangspunktet var poenget med disse møtene. Jeg har hatt mange møter med barna mine der jeg har vært helt oppegående på samværene, og helt knust på vei tilbake til Måløy og jeg har grått så mange tårer på disse venterommene oppigjennom årene, men jeg føler at jeg alltid har gjort det beste for barna mine. Skammen må bort før en kan gå videre og gjøre det beste utav situasjonen, gjort er gjort sier dem men det er vanskelig og forholde seg til at man har gitt slipp på sine egne barn.

Mange ganger har jeg fått spørsmål om jeg ønsker meg flere barn, på tross av dårlig situasjon har faktisk andre spurt om jeg har planer om å bringe flere barn inni dette kaoset av ett liv. Jeg har faktisk vært LIVREDD for å bli gravid og måtte gå igjennom denne prosessen en gang til, til de grader at jeg faktisk tok abort for bare noen år siden. Jeg vet mange som mister barna sine til barnevernet får barn igjen rett etterpå, dette er en situasjon jeg aldri ville satt meg selv eller mine barn i, noensinne. Jeg tenker at når man mister barna sine til barnevernet så er det en grunn til dette, og uten at man fikser og ordner opp disse grunnene, så er man faktisk ikke istand til å ta vare på fremtidige barn. Nå er situasjonen en helt annen, men jeg har fortsatt bare vært edru i 1år og har ingen planer om å forkludre situasjonen noe mer. 

Jeg trodde aldri jeg ville komme til dette punktet men jeg tror faktisk at jeg har klart å tilgi meg selv for alt som skjedde den gangen. Jeg var bare 18år gammel da jeg mistet dem, jeg var selv ett barn som fikk barn, og uten å tilgi meg selv kommer jeg ingen vei. Barna mine har for lengst tilgitt meg og jeg føler jeg skylder dem den hele og fulle sannheten, og den skal dem få. Jeg føler at det bare kan gå en vei fremover nå og at fremtiden ser lys ut for både meg og barna mine. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Framsnakk er noe vi snakker varmt om her på Vestlandet og som vi fokuserer på i liten og stor grad. Jeg tenker at når noen fortjener skryt, så bør dem faktisk få det! denne mannen her har reddet meg ifra kjedsomheten mang en gang og har gitt meg muligheter til å gjøre tilværelsen for mange enklere! jeg tenker at alle samfunn trenger en mann som Agnar og vi er heldige som har han her! Flere ganger i uka ringer denne mannen meg og gir meg flere kasser med hærlige bakevarer som jeg får kjøre rundt til mennesker som setter stor pris på dette! Han pleier å ringe meg på lørdagskveldene, og savnet etter rusen blir erstattet med å leke jesus og kjøre rundt brød til folket. hehe.. 

Tusen tusen tusen takk for at du er du og alt du står for! 

Jeg legger ved facebooksiden deres slik at dere kan like den, og jeg oppfordrer alle til å benytte seg av dette bakeriet i særklasse!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

https://www.facebook.com/BakerieBryggja/

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Det høres sikkert veldig fordømmende ut og da kan jeg bare si med en gang at jeg overhode ikke dømmer noen, men jeg vet åssen det er å leve i en rusbolig for det har jeg gjort hele mitt voksne liv, der alt flyter og man har null kontroll. Man bryr seg rett og slett ikke og man har nok med problemene sine som bare vokser i en grusom fart, alt rundt får ikke plass og man går bare i en boble uten å klare å gjøre noe som helst med omgivelsene sine.

Da jeg valgte rusfriheten var dette ett av punktene som ble viktige for meg, jeg orket ikke omgivelsene mine og slik det såg ut rundt meg og måtte gjøre store forandringer for og i det hele tatt makte og bli boende. Alle som har vært her før kjenner seg ikke igjen, og leiligheten har blitt mitt viktigste prosjekt i denne prosessen, for jeg nekter å bo i en rusbolig som jeg alltid har gjort.

Noen sier at når man har rot i hjemmet har man rot i hue, og jeg tror på dette og merker store forandringer i mitt eget sinn når jeg føler jeg har kontroll på hjemmet mitt. Jeg liker og kunne ta imot besøk som ikke var planlagt uten å føle skam over hjemmet mitt, og unngå besøk bare fordi jeg ikke føler det er bra nok. Hele livet mitt har vi vært på flyttefot og jeg har aldri hatt ett stabilt og trygt hjem der jeg har visst jeg skulle være i mer enn ett år i slengen, derfor har hjemmet mitt blitt så viktig nå når jeg faktisk skal leve ett rusfritt og fullverdig liv. Jeg sier ikke at jeg ser ned på andre som ikke har alt på stell og jeg sier ikke at jeg må ha det perfekt rundt meg hele tiden, men jeg må trives i omgivelsene rundt meg for å ha denne sjelefreden og denne indre roen jeg har blitt helt avhengig av, når jeg har kaos rundt meg smitter det over og jeg føler en indre uro.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå føler jeg at jeg har kommet til ett punkt der jeg er fornøgd og stolt over mitt eget hjem, vi har brukt økonomiske løsninger overalt og det har ikke kostet oss stort, vi har en liten leilighet og har funnet nytten i smarte løsninger og jeg har sluttet med alt smånips og heller valgt store ting. Det er første gang i hele mitt liv jeg er stolt over hjemmet mitt, og det føles så godt å kunne ta imot gjester uten å føle denne vonde følelsen inni seg, for alle som har vært her før vet hva jeg mener med rusbolig for her såg det virkelig ikke ut før, og det lignet ikke ett hjem man ønsker å være i, iallefall ikke være i edru.

Jeg betegner meg selv som ett menneske som alltid har vært på en evig flukt, fordi jeg aldri har hatt ett punkt der jeg har funnet roen og hatt lyst og være, men nå føler jeg at jeg har skapt meg ett hjem sammen med min kjære, vi har laget det til slik vi liker det og sammen har vi fikset dette! det er en av disse tingene som har vært viktige for min prosess, og jeg brenner nå for å hjelpe andre med å stelle istand ett hjem. Med små grep kan man gjøre omgivelsene rundt seg levelige, og jeg vet hvordan det er å våkne i en leilighet du ikke føler er din. Dette er en av disse tingene jeg ønsker å jobbe videre med, yte litt ekstra til dem som ønsker det og skape disse omgivelsene der man kan føle på denne freden. Jeg vet hvor skoen trykker og når jeg kaller noe en rusbolig så mener jeg ingenting negativt med det. Jeg har vært der selv.

Da jeg valgte rusfriheten så valgte jeg kontroll over livet mitt, og da føler jeg at leiligheten også skal utstråle dette. Det gir bare en god følelse og ha kontrollen etter ett helt liv uten.

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

I desember forbarmet jeg meg over en katt og tok han inni varmen her og ble skikkelig glad i han. Katten trengte bare ett hjem før han fikk seg ett fast ett og jeg visste det igjennom hele prosessen, at han faktisk ikke skulle bo hos oss. På tross av dette ble jeg sønderknust den dagen vi måtte gi han videre, og katten har satt spor i meg! denne katten var ikke en hvilken som helst en og krevde hele deg som menneske, så og gå inni stua her uten at han var her var uvant lenge etterpå. Grunnen til at vi ikke kunne ha han fast, var at dette var en innekatt og vi har planer om å reise når dette er lovlig, med en innekatt kan man ikke bare reise dit man ønsker når man ønsker det, og det ville være dumt for katten og måtte være her aleine mesteparten av dagene. 

Grunn nummer to er at vi selv har en gammel hannkatt som virkelig ikke satte pris på nykommeren i huset! det er vanskelig når min katt er vant med å være aleine, men det er veldig godt og ha han igjen og bruke han til å komme over hjertesorgen etter den andre. Katten min har fått ett helt annet liv etter at jeg sluttet å ruse meg, og katten har faktisk bært preg av utryggheten her i huset.

Vi har aldri vært stygg med katten eller noe slikt, men forskjellige mennesker har gått inn og ut av denne leiligheten konstant og katten har blitt skikkelig utrygg på alt. Etter at jeg sluttet og ruse meg har katten begynt å komme inni stua her og ligger på sofaen og koser seg, han er ikke lenger redd for alt og alle lenger og vi merker forskjellen også på katten! dyrene merker rusen, uansett hva man sier.

Jeg elsker dyr og en av mine tilfriskningsstrategier er dette! selv denne katten hjelper meg på veien mot ett bedre liv og utav bildene kan dere sikkert forstå dette 🙂 Jeg har stor tro på dyr som terapi.

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n