Jeg nekter å bo i en rusbolig

Det høres sikkert veldig fordømmende ut og da kan jeg bare si med en gang at jeg overhode ikke dømmer noen, men jeg vet åssen det er å leve i en rusbolig for det har jeg gjort hele mitt voksne liv, der alt flyter og man har null kontroll. Man bryr seg rett og slett ikke og man har nok med problemene sine som bare vokser i en grusom fart, alt rundt får ikke plass og man går bare i en boble uten å klare å gjøre noe som helst med omgivelsene sine.

Da jeg valgte rusfriheten var dette ett av punktene som ble viktige for meg, jeg orket ikke omgivelsene mine og slik det såg ut rundt meg og måtte gjøre store forandringer for og i det hele tatt makte og bli boende. Alle som har vært her før kjenner seg ikke igjen, og leiligheten har blitt mitt viktigste prosjekt i denne prosessen, for jeg nekter å bo i en rusbolig som jeg alltid har gjort.

Noen sier at når man har rot i hjemmet har man rot i hue, og jeg tror på dette og merker store forandringer i mitt eget sinn når jeg føler jeg har kontroll på hjemmet mitt. Jeg liker og kunne ta imot besøk som ikke var planlagt uten å føle skam over hjemmet mitt, og unngå besøk bare fordi jeg ikke føler det er bra nok. Hele livet mitt har vi vært på flyttefot og jeg har aldri hatt ett stabilt og trygt hjem der jeg har visst jeg skulle være i mer enn ett år i slengen, derfor har hjemmet mitt blitt så viktig nå når jeg faktisk skal leve ett rusfritt og fullverdig liv. Jeg sier ikke at jeg ser ned på andre som ikke har alt på stell og jeg sier ikke at jeg må ha det perfekt rundt meg hele tiden, men jeg må trives i omgivelsene rundt meg for å ha denne sjelefreden og denne indre roen jeg har blitt helt avhengig av, når jeg har kaos rundt meg smitter det over og jeg føler en indre uro.

Nå føler jeg at jeg har kommet til ett punkt der jeg er fornøgd og stolt over mitt eget hjem, vi har brukt økonomiske løsninger overalt og det har ikke kostet oss stort, vi har en liten leilighet og har funnet nytten i smarte løsninger og jeg har sluttet med alt smånips og heller valgt store ting. Det er første gang i hele mitt liv jeg er stolt over hjemmet mitt, og det føles så godt å kunne ta imot gjester uten å føle denne vonde følelsen inni seg, for alle som har vært her før vet hva jeg mener med rusbolig for her såg det virkelig ikke ut før, og det lignet ikke ett hjem man ønsker å være i, iallefall ikke være i edru.

Jeg betegner meg selv som ett menneske som alltid har vært på en evig flukt, fordi jeg aldri har hatt ett punkt der jeg har funnet roen og hatt lyst og være, men nå føler jeg at jeg har skapt meg ett hjem sammen med min kjære, vi har laget det til slik vi liker det og sammen har vi fikset dette! det er en av disse tingene som har vært viktige for min prosess, og jeg brenner nå for å hjelpe andre med å stelle istand ett hjem. Med små grep kan man gjøre omgivelsene rundt seg levelige, og jeg vet hvordan det er å våkne i en leilighet du ikke føler er din. Dette er en av disse tingene jeg ønsker å jobbe videre med, yte litt ekstra til dem som ønsker det og skape disse omgivelsene der man kan føle på denne freden. Jeg vet hvor skoen trykker og når jeg kaller noe en rusbolig så mener jeg ingenting negativt med det. Jeg har vært der selv.

Da jeg valgte rusfriheten så valgte jeg kontroll over livet mitt, og da føler jeg at leiligheten også skal utstråle dette. Det gir bare en god følelse og ha kontrollen etter ett helt liv uten.

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg