Når man har kommet så langt at man sitter her en hel helg uten å ofre hva som skjer ute en tanke så har man funnet denne sjelefreden jeg snakker så ofte om. Når man vet det er fest på gang og at mange drikker rundt deg men man er fullstendig tilstede akkurat der man er så tror man at man faktisk har skjønt det, slik har det aldri vært før for meg og jeg har alltid vært rastløs og vært livredd for å gå glipp av noe. Denne sjelefreden som jeg aldri visste jeg savnet i livet har komt som en stor gave i denne rusfriheten og jeg gir ikke slipp på denne igjen, sjelefreden er en av de store grunnene til at jeg ikke ser meg tilbake og grunnen til at jeg ikke går i stykker av savnet etter rusen.
Når man har bestemt seg så er det bestemt, man ser seg ikke tilbake og ser bare fremover og man tar frem grunnen til at man sluttet hver gang tankene vandrer og tankene presser på og den eneste man har og stole på er seg selv. Når man først står der og det gnager i hele kroppen, man opplever kansje store konflikter eller store konfrontasjoner og alle cellene i kroppen roper på rusen, så er det bare valget man står igjen med.
Mange ganger i denne prosessen har jeg tenkt at om jeg ikke sprekker nå, så sprekker jeg aldri og man blir satt på prøve hele tiden. Den eneste utveien man vet fungerer og som kan gi en denne pausen man så sårt trenger er ikke lenger en vei man kan gå, og man må konfrontere alle disse følelsene og gnaget uten den, man lærer så ufattelig mye om seg selv og hva man er laget av, man vet hvor grensen går etterhvert og unngår og sette seg selv i situasjoner man vet trigger en. Det er helt menneskelig og søke etter pausene der man bare kan slappe av litt, men etterhvert innser man at rusen har sviktet deg og ikke ligner på disse pausene man får i det ekte livet, pausene jeg før fant i rusen finner jeg nå i naturen eller når jeg lever denne hverdagen uten utryggheten rundt meg, disse pausene finner jeg når jeg steller i hjemmet mitt på en lørdagskveld og innser at jeg ikke en gang tenker på alle festene rundt og alle som drikker. Etterhvert som en ser fremgangen føler man seg sterkere og mer motivert, for ting tar virkelig tid og når man først ser forandringene kommer det så uventet på en… Disse tingene man har ventet slik på, som bare dukker opp…
Jeg kan ikke skylde alt på rusen for det ville bare vært dumt, men jeg føler meg som ett bedre menneske uten den. Plutselig har andres behov blitt viktige for meg, og at mine foreldre har det trygt og godt blitt en prioritet, jeg som har bare brydd meg om meg selv setter andre før meg og det føles godt at dem kan få en alderdom uten mitt kaos. Jeg kan si det med hånden på hjertet at jeg og min kjære aldri hadde vært sammen om rusen var i våres liv fortsatt, og jeg føler også at jeg er en bedre partner uten alkoholen på bordet. Jeg har aldri satt noen foran meg selv før, men det føler jeg at jeg er istand til nå. Rusen har forandret meg selvom jeg ikke kan klandre den for alt, og jeg har ett åpnere hjerte for andre nå.
Det er så godt og gi slipp på fortiden og jeg har måttet gå mange runder med meg selv for å klare å tilgi mange av tingene. Jeg har lært at å bli bitter er det dummeste man gjør, og jeg har selv kjent på hvor vond denne bitterheten kjennes på kroppen. Bitterheten spiser deg opp innvendig, og bit for bit ødelegger for fremgang. Jeg nekter å la fortiden min gjøre meg bitter og hevngjerrig, jeg vet mange feil har skjedd og at ting kunne blitt anderledes, men slik er det bare. Jeg prøver å bruke hver eneste dag til å fokusere på fremtiden for meg og alle andre rundt meg, gjøre forskjeller i hverdagen til andre og aldri glemme hvor jeg kommer ifra. Jeg har ingen planer om å betale for skadene ifra fortiden for resten av livet, jeg tenker ikke å være en rusmisbruker for resten av livet mitt, og jeg føler at jeg er på vei til å bli frisk.
Søndager som dette hjelper meg videre, jeg ser ut vinduet på ett snølandskap i en leilighet som er tryggheten for meg, jeg har alt jeg trenger og litt til og i morgen starter hverdagen igjen. Jeg kjenner på en takknemlighet og stolthet! INGEN hadde trodd jeg ville klare dette her. 
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n
