Jeg var hos psykolog i dag, og merker at jeg faktisk får noe utav disse timene med han, noe jeg aldri hadde trodd jeg ville si. Jeg merker at det starter noen tankeprosesser, og ofte begynner vi å snakke om noe, og ender opp med noe helt fullstendig annet, det får meg til å reflektere, og ikke bare under samtalen men også etterpå, og jeg tror dette er sunt for meg som menneske.

Psykologen mener at vi skal begynne å nærme oss traumene mine, finne teknikker der jeg klarer å håndtere dem når dem kommer kastende på meg, han mener traumer ikke bare forsvinner men etterhvert blir dem håndterelige, og enklere å kontrollere når dem kommer. Man kan altså ikke slette slike traumer, det sier seg selv, og etter at jeg begynte å gå inni traumene mine, så forstår jeg hvor hardt disse tingene har gått innover meg, og jeg sammenligner dem med ryggen min.

Etter at jeg knakk ryggen og begynte opptrening, så skjedde det noe med meg, noe jeg ikke klarte å forklare på annen måte enn at kroppen min er traumatisert. Min kjære låg ved siden av meg i sengen, og jeg lå med ryggen til, og han plukket opp mobilen som lå bak ryggen min, jeg spente hele kroppen, jeg gikk i sjokk og fikk noen vanvittige smerter slik at jeg låg og gråt lenge etterpå, det virket som om kroppen var traumatisert etter operasjon og all smerten den har gjennomgått, og når noen nærmer seg ryggen, så reagerer den uten at jeg kan kontrollere det, og slik tror jeg at traumene mine psykisk også fungerer.

Når det kommer til ryggen så har jeg prøvd å øve meg opp, jeg lar min kjære ta på ryggen min, jeg prøver selv også å beføle meg selv på ryggen, og jeg prøver å stille meg i kø og øve på å vite at noen er bak meg, uten at kroppen får reaksjoner på det, etterhvert så går det lettere og lettere for meg, og kroppen skjønner etterhvert at det ikke er farlig, og det gjør ikke vondt lenger. Jeg syns fortsatt at det er ubehagelig når noen kommer borti ryggen min uten at jeg er obs på det, og min største frykt er mennesker som hilser ved å slå en på ryggen 🙂 men etterhvert så finner jeg ett nivå på traumet som jeg klarer å leve normalt med, uten at kroppen går i sjokk hver gang noen nærmer seg ryggen min. Jeg behandler mitt eget traume med å utsette meg for det kroppen reagerer på, litt etter litt og i mitt eget tempo, jeg tenker det også er slik med de psykiske traumene jeg sliter med. 

En dag vil traumene være noe jeg klarer å leve med, som ikke setter meg fullstendig utav spille, og jeg beholder kontrollen. Jeg ønsker å sitte i førersetet av mitt eget liv, og da må jeg tømme meg, fortelle min historie, selvom den er brutal og vanskelig å lese. Det er min sannhet, og mine grunner til at det har gått som det har gått, men uten disse hendelsene hadde jeg ikke vært meg, og sikkert ikke like sterk som jeg har blitt. Historien min viser at uansett så finnes det håp for dem som ønsker endring, det er ikke for sent, og det er aldri en skam å snu. Jeg ønsker å vise at alt kommer an på deg selv, og dette er ett valg man tar hver eneste dag, jeg sier ikke ting blir enkelt over natten, jeg sier det blir en kamp om liv og død, men som med traumene så blir det bedre og bedre, og verdt det hele. Til slutt sitter man som en vinner, og det føler jeg meg som i dag, når jeg har turt å åpne sårene om traumene mine, jeg som alltid har vært lukket ensom og aleine.

Om jeg en dag skal håpe på å bli frisk ifra fortiden min med vold og misbruk, store tillitsbrudd og psykisk terror må jeg bekjempe store demoner som ligger og ulmer i bakgrunnen, de blir aldri borte men i samråd med psykolog så skal jeg bli flinkere til å møte disse traumene uten å bli fullstendig ødelagt av dem. Dem får ikke lenger sluke meg fullstendig der jeg glemmer hvem jeg er og hvor langt jeg har kommet, dem får ikke lenger lov å kaste meg tilbake til dit jeg var, iløpet av noen få sekunder får de ikke lov å dominere livet mitt lenger.

Vet du egentlig hvor mye du skadet meg da du låg med meg uten mitt samtykke? Du sa det var greit fordi vi var sammen, men du unnskyldte deg med en gang etterpå, jeg ble liggende og gråte stille hele den natten, og klarte ikke lenger duften av kroppen din og ble fysisk dårlig av å høre stemmen din.
Aner du hvor høyt jeg elsket deg i begynnelsen? Hvor høyt jeg satte deg og hvor vanvittig langt jeg var villig til å gå?
Jeg var faktisk villig til å bli gravid med deg rett etter at jeg måtte ta en abort etter at du hadde gjort det slutt med meg og var borte i ukesvis i forveien, og dumme meg søkte trøst i fylla og endte opp med å bli gravid med en annen. Jeg som i alle år trodde jeg ikke kunne bli gravid tok bort mitt eget barn fordi det ikke var ditt, og jeg var igjen villig til å bli gravid med deg.

Du tok ifra meg alt av tillit, selvrespekt og mot, fordi når du  var tilstede så mistet jeg meg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kunne våkne etter seinvakt på jobb til ett kraftig slag i ansiktet helt uten grunn fordi du mente jeg hadde vært utro på jobb. Jeg gikk igjennom ett sant helvete hver eneste bidige dag i 2år, med en tortur jeg ikke turde å vise andre, og ba meg fri på jobb når de værste blåveisene viste for tydelige for å Skåne deg.
Du brukte jo ikke vold, du slo jo ikke damer men kunne gjerne kaste gjenstander på meg, eller skubbe meg nedover en Bakke, for det var jo ikke direkte vold, var det vell?

Alltid var det min feil, og du gikk tilogmed innpå Facebook og fant ting fra flere år før jeg kjente deg og brukte dem som unnskyldninger for at du rusa deg og torturerte meg etterpå. Jeg gikk i full jobb, både på jobb og hjemme. Bare at på hjemmefronten handlet det om disse øyeblikkene der vi hadde det bra og grunnen til at jeg ble med deg på tross av volden og torturen du lot meg gå igjennom, fordi du mente jeg fortjente det. 

Å leve i to år med psykisk terror har satt preg på meg, og bare stemmen din gjør at jeg blir grepet av angsten og går i full panikkangstanfall direkte og helt uten mening, traumene mine tar meg og kaster meg tilbake på grunn av deg.

Min tillit var skadet fra før men du bekreftet bare at jeg ikke kan stole på noen her i verden, du isolerte meg og forandret meg til de grader at du stod utenfor jobben min og eksploderte om jeg smilte til en kunde i kassa. Kontrollen du hadde over meg, såg jeg ikke før jeg kom meg ut, og den store kjærligheten jeg hadde til deg gikk over til ett intenst hat.
Argumentene du alltid brukte var at jeg ikke var trofast, selvom jeg ringte deg og du tok telefonen uten å vite om det, og jeg hørte deg og mennesket du visste jeg hatet over alt på denne jord i full omgang med hverandre. Du knuste meg, du tok ifra meg alt jeg hadde, jeg var ødelagt av terroren jeg igjennomgikk helt aleine, fordi jeg ikke turte å fortelle noen om hva som egentlig skjedde hjemme.

Aner du det at på grunn av deg så blir jeg kastet tilbake i den senga der jeg stille gråter en hel natt fordi den jeg stolte mest på brøt tilliten og ga skylden på meg. Jeg er ikke redd deg lenger, jeg har funnet ut hva ett ekte forhold er, og jeg er lykkelig uten deg.
Jeg må leve med traumene mine, sikkert så lenge jeg lever, men en dag vil ikke bare stemmen din føre til at jeg blir kastet rett tilbake til den gangen da du hadde den fullstendige kontrollen over meg, og fikk meg til å tie alle disse hemmelighetene om hvordan du egentlig behandlet meg. Du kan gå videre som ingenting har skjedd, mens jeg må betale resten av livet!

Meld dere inni gruppa tilbaketillivet på facebook om dere liker bloggen 🙂 

Sist gang jeg var hjemme en hel dag uten å gjøre noe er så lenge siden at jeg ikke husker det, og dagene mine er fullbooket med en lett blanding av ting jeg må gjøre og ting jeg har lyst til, og det ligner ikke det livet jeg såg for meg den dagen jeg valgte bort rusen.

I mine tanker ville ett liv uten den være tragisk kjedelig og uten mening, jeg var helt overbevist om at jeg var ett tapsprosjekt som aldri noensinne kunne leve ett fullverdig liv uten rusen min, for den var min identitet, jeg var formet av den, så hvordan skulle jeg klare meg uten? 

Nå er det like normalt for meg å ikke ruse meg, som det var den gangen å ruse seg, og jeg har funnet meningen med livet der rusen ikke er en del av denne fremtiden min, igjennom knallhard jobbing med meg selv og alle som skal være en del av livet mitt, men det er lett å glemme hvor man har vært! Og jeg tar meg selv i det flere ganger om dagen, jeg har fått større behov, jeg ønsker meg dyrere og dyrere ting ubevisst og setter opp kravene til maten, klærne mine og hjemmet mitt, det er vanskelig å bli klok på meg selv nå, når jeg blir frustrert over litt rot på kjøkkenet, når jeg en gang låg her i ett bomba horehus i mitt eget piss og ikke klarte å komme meg i dusjen eller ikke fantes interessert i hvordan jeg hadde det rundt meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jo bedre livet blir, jo større krav får jeg, og jeg må ikke glemme hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra, jeg må ikke glemme hva som var viktig for meg den gangen jeg ikke hadde noe som helst, for å klare å være takknemlig for alt jeg får nå. Jeg merker hvor fort vant man blir til å ha alt man trenger, på tross av at det finnes så mange igjen, som ikke har noe som helst. Jeg ønsker at alle skal få oppleve det jeg nå får oppleve, denne troen på livet og det å gjøre en forskjell, jeg ønsker ikke å bli en del av de forferdelige statistikkene over dem som ikke klarer seg, jeg skal slå alle odds selvom dem står imot meg, og jeg skal prøve å grabbe med meg så mange jeg klarer igjennom livet. 

For at jeg skal få respekt ifra dem som sitter igjen og fortsatt sliter, er det viktig at jeg aldri glemmer hvem jeg er og hva jeg står for, men også hva jeg har gjort og feilstegene jeg har tatt, det er viktig for meg å vite alt om begge sider, for å klare å gi de beste tilbudene til dem jeg tror på. For meg er det viktig at jeg får lov å bedømme selv hvem jeg ønsker å hjelpe, hvem jeg tror på og ønsker å legge energi i, først da tror jeg at jeg kan oppnå resultater ingen hadde sett komme 🙂

Rusen skal ikke få lov å ta ifra meg, meg selv lenger. Jeg er faktisk en ressurs så lenge jeg får brukt det konstruktivt, jeg har en hjerne av stål og ett hjerte så stort som få, nå klarer jeg å bruke mine kvaliteter til å gjøre en forskjell, isteden for å ruse det bort og ødelegge meg selv, først nå elsker jeg meg selv nok, til å kunne bli elsket av andre, og jeg har åpnet meg som aldri før. Jeg har lært så mye på veien, på godt og vondt, og nå ønsker jeg virkelig at andre får lov å se det jeg ser så klart i dag, at alle får lov å kjenne på denne brennende følelsen for andre mennesker, og ett engasjement som står i taket! Jeg føler rus uten rusen, jeg føler jeg lever og er tilstede på en måte jeg aldri har vært før, selvom jeg er syk i kroppen, så har jeg aldri følt meg så frisk før. Selvom jeg har mange arr så finnes det en behandling, og den står jeg for selv, fordi jeg vet best om meg, jeg vet hvor skoen trykker, jeg vet hvorfor jeg har blitt dratt mot rusen, det er ikke fordi jeg er dum eller svak, det er bare symptomer på de psykiske belastningene som har blitt lagt på meg helt siden jeg var liten, rusen er bare ett symtom, og nå behandler jeg sykdommen og ikke symptomet som jeg alltid før har gjort. 

Jeg er fri og jeg føler meg som ett helt nytt menneske, jeg kjenner på sjelefred, angstfrihet og rusfrihet, og en vanvittig kjærlighet for andre mennesker <3 

Jeg bor på bygda, selvom Måløy er en by på papiret så bor jeg på ett sted der alle kjenner alle, og om du ikke helt vet hva du selv driver med så kan du trøste deg med at bygda vet det 🙂 på godt og vondt! 

Ønsket mitt om å gjøre noe, blir bare større og større, og etter ett møte i dag som ga inntrykk ser det ut som ideene mine faktisk kan bli satt ut i virkeligheten, og bli mer en bare planer. Jeg ønsker å gjøre spesielt julen bedre for så mange, gjøre småting som kan lyse opp hverdagen og gjøre en tid jeg gruer meg til, til noe positivt! 

Jeg har kommet i kontakt med en fantastisk dame! Hun driver Ulvesund fyr og har ett hjerte av gull og så mange ideer til å skape ett varmt samfunn der det ikke skal være så vanskelig å strekke ut hånden og be om hjelp om man behøver det! Hun er villig til å gjøre alt i sin makt for å bringe lys der det er mørkt, og jeg ser på henne som en motivator! Drømmen min er å starte noe sammen med henne, kjøre rundt og skape en stemning i denne tiden som ligger foran oss, siden jeg selv bare har negative erfaringer når det kommer til julen, og jeg har alltid hatt ett anstrengt forhold til denne perioden av året. Jeg har gjort alt i min makt for å ruse bort disse månedene der det egentlig handler om familie, hygge og tradisjoner, det er forventet at vi skal kose oss, men jeg selv husker ikke sist gang jeg ikke var drita full hele julen. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, med små grep, lyse opp når det blir mørkt og yte mitt beste, for at andre skal endre synet på denne høytiden jeg vet så mange sliter med. 

Om ett menneske som meg hadde kommet inni livet mitt da jeg slet som værst, så tror jeg faktisk at mye hadde vært anderledes, jeg hadde ikke sett på alt som store floker med problemer, men løsninger foran problemstilling. Når man står oppi problemet, så mister man gangsynet og det eneste man ser er seg selv og den umulige situasjonen man er i, jeg hadde hatt behov for ett menneske som står utenfor, og som kunne gitt meg enkle løsninger og vært med meg på reisen utav elendigheten, for jeg hadde aldri ett slikt menneske i livet mitt. 

Jeg brenner i sjelen, for alle de som fortsatt sliter, med å se meningen med livet, og som ikke øyner håp i håpløse situasjoner, jeg kan se løsninger dem ikke klarer å se selv, jeg kan yte litt og kreve noe tilbake, og det er slik jeg ville ønsket jeg hadde det da jeg selv satt med dritten oppunder haken og hatet hele livet og meg selv. 

Jeg gleder meg til å se hvordan dette samarbeide kan skape relasjoner mellom medmennesker, samle dem som ønsker å yte, og på tvers av erfaringer og kunnskap kan vi faktisk lage ett fyrteam som reiser rundt og gjør noe konstruktivt for andre mennesker som behøver oss. Jeg har fått hjelp til å komme meg ut, jeg har vært heldig, så nå ønsker jeg å yte noe til dem som fortsatt er der, jeg ønsker å vie livet mitt til dette arbeidet, spre budskapet og lyset, for alt grunner i det samme, og alle mennesker har behov for å ha noen som ser en, og som kan løfte en opp en gang iblandt 🙂 Dette blir spennende!

Verden forundrer meg stadig og jeg leser og ser mennesker hele tiden som plutselig er «friskmeldte» ifra rusmisbruket sitt. Er det slik at jeg en dag våkner opp og ikke lenger er en rusmisbruker? 

Mange bedyrer at dem har «kommet seg over det» eller «har ingen problemer lenger» og jeg misunner dem! Tenk om jeg en dag bare plutselig ikke har denne ballasten på meg, der jeg våkner opp og fortiden ikke eksisterer lenger! Det må være utrolig deilig.

Jeg betegner meg selv som en rusmisbruker, og det tenker jeg gjelder ufattelig mange, for det er ikke bare den øla jeg er avhengig av. Jeg sier jeg har vært narkoman, men senest i fjor tok jeg amfetamin når jeg var drita full. Jeg fikk panikk og søkte hjelp og ble bokstaveligtalt sendt på dør av legen igjen. Og jeg har tatt piller mens jeg har drukket, det vet jeg jo nå. Jeg falt ned trappen hjemme og knakk ryggen fordi jeg hadde blandet alkohol og piller.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er bare tilfeldig at Tuborg har blitt min favoritt, men jeg bruker det jeg har for hånden, og jeg blir avhengig av alt jeg tar i, og derfor betegner jeg meg som en rusmisbruker. I dette legger jeg i at jeg faktisk må leve resten av livet mitt med null rus, ingen piller, ingen dop og ingenting som stimulerer meg som misbruker, og jeg sprekker ikke bare når jeg drikker øl, men også alle andre ting man kan ruse seg på! 

Å finne sin favorittrus det gjør vi jo alle, men mange nekter å betegne seg som rusmisbrukere, og bruker heller fine fraser som rusavhengig eller rusbruker, jeg er en hardbarka rusmisbruker, og det er jeg til den dagen jeg ligger i kisten, og fortiden min er noe jeg må jobbe med for resten av livet, jeg tror ikke at jeg en dag våkner opp og er «friskmeldt» eller «ferdig med det», så får jeg bare misunne alle disse som blir det på mirakuløst vis!

Huset er ryddet, kjøleskapet fylt opp, middagen inntatt, og alle gjøremål for dagen overstått og da må man kalle det en vellykket start på uka! Det er ikke alltid det går så smertefritt, men det føles ut som energilageret er fylt opp, selvom jeg akkurat har våknet på sofaen etter å ha sovet ett par timer.

Det var litt kjipt å komme hjem etter å hatt en luksushelg i Bergen sammen med familien til Sebben min, men vi har det egentlig veldig bra her hjemme også! Spesielt nå når alt er ryddig rundt oss, og alle de nye klærne vi har fått i helgen har komt på sin plass. Jeg svartmalte litt dette med å dra hjem her på bloggen, det var ikke meningen 🙂 nå når vi har falt til ro, og gått tilbake til denne hverdagen, så er det ikke så ille alikevel.

Nå ligger vi i hver våres ende av denne sofaen i vanlig posisjon, drikker julebrus og ser Hotel sæsar, helt i våres ånd, og ser frem imot denne uka med spennende prosjekter og planer! Fremtiden er lys i grunn, og jeg tror at det kommer til å skje fantastiske ting for oss to, jeg bare føler det på meg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

sjekk ut gruppa mi på facebook! Tilbaketillivet 🙂 der poster jeg alle innleggene mine først, og det er enkelt å følge med! 

På fredag fikk jeg henvendelsen som satt både tanker og følelser i sving! Dette er viktig, dette er unikt og en vanvittig mulighet for meg til å spre ordet, jeg må veie mine ord og være korrekt, noe jeg overhode ikke gjør til vanlig. Jeg kjenner prestasjonsangsten og ærefrykt fordi dette er så vanvittig viktig for meg! Å ordlegge seg på riktig måte, og få ut budskapet mitt slik at alle kan forstå det er vanskelig og ikke noe jeg er vant med å forholde meg til.
Nå føler jeg på ekte at bloggen er stor, når store aviser ønsker å lage en sak på grunn av ett enkelt innlegg jeg har skrevet, og det første jeg måtte gjøre var å saumfare innlegget mitt, bekrefte for meg selv at jeg står inne for det, og ikke minst se etter skrivefeil 😂

Jeg håper at meningene mine kommer frem på en korrekt måte og at det jeg står for skinner igjennom, for jeg jobber for en sak som betyr alt for meg, og det var ikke vanskelig å takke ja når muligheten for å dele bloggen ytterligere kom. Dette kan kansje være starten på noe godt, og ikke bare for meg selv men for alle de hundrevisavtusenvis som sitter med ett problem som synes umulig og løse, dem der ute som har driti på draget på ekte og ikke øyner håp om endring, og dem som vet dem har ett problem, men ikke klarer og ta det siste steget mot å bestemme seg!
Jeg merker at jeg ikke bare brenner for russaken min, men for menneskene, uansett problemer ❤️ Vi behøver hverandre, vi er flokkdyr som ikke trivest aleine, og det er ingen grunn til at vi skal være det heller! Jeg ønsker å vise at det finnes håp om man er villig til å arbeide dritten av seg, svelge alle kameler som finnes i verden og ta ansvar for eget liv, så finnes det løsninger og håp ❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter denne helgen så føler jeg at jeg ser hvor det går galt i hverdagen, og hvorfor jeg er så sliten til tider at jeg sitter og gråter i sofaen på kveldene, og syns synd på meg selv. Det er ikke det at jeg har så mye å gjøre, eller får gjort så mye om dagene, men det er dette at jeg blir slukt levende med en gang jeg kommer hjem. Oppgavene hoper seg opp, og jeg prøver å rekke over alt, i tillegg til å holde orden her hjemme, få i meg mat og være ett godt og rusfritt menneske. Jeg har så mange roller og fylle, som jeg aldri før har hatt, og jeg har forventninger til meg selv som jeg aldri kunne ha før, med den livsstilen jeg hadde. Det fantes ingen krav til meg, annet en å overleve, eksistere og være der. 

Jeg er en person som gir alt, og da mener jeg mitt alt når jeg først skal gjøre noe, og jeg liker ikke når jeg ikke kan gjøre hver enkelt ting 80%. Jeg setter skyhøye krav til alt jeg gjør, og faller fullstendig sammen om jeg mislykkes eller gjør noe feil. Jeg har for store forventninger til meg selv, for det er overhode ingen andre som forventer noe som helst utav meg. Jeg har lagt meg til en uvane som er vanskelig å bryte, og jeg blir fysisk utmattet av meg selv, og jeg selv er min værste fiende.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag har jeg dusjet og lagt sammen to stativer med tørka klær, og ellers har jeg bare kjørt rundt på pappa og andre så dem har fått fikset sine ting, jeg har kjørt min kjære på jobb, og nå har nesten hele dagen gått med til dette, og alle planene mine om å rydde og pakke oss ut etter reisen i helgen står på vent. Jeg kjenner på kroppen at jeg har gjort masse, men ingenting som viser igjen, på en måte, og det er her problemet ligger. Jeg får ikke gjort disse tingene som er viktige for meg, og ikke får jeg forståelse for frustrasjonen etterpå heller. Jeg må forandre dette, ellers vil jeg gå på store smeller når jeg for alvor får mye å gjøre i hverdagen min, i tillegg til å holde meg selv frisk og rusfri. 

Det eneste i hele verden som betyr noe for meg, er å holde meg rusfri, men også ha ett verdig og spennende liv, ett givende liv som gir meg rusen jeg behøver uten å ruse meg. Jeg behøver og være lykkelig, og da snakker jeg ikke om denne elektriske gleden hele tiden, men jevnt over tilfreds med det livet jeg lever. Jeg behøver tryggheten, og ett ryddig hjem, jeg trenger ting jeg også, og disse tingene må jeg fokusere på fremover, for ingen andre ser dem for meg, eller syr puter under armene mine og gir meg disse pausene jeg trenger. 

Jeg har glemt meg selv oppi alt, jeg liker å ordne oppi andres problemer, for da handler det ikke om meg selv, men jeg ser at jeg også har ting å rydde oppi, og jeg må sette meg selv først, for uten meg så får jeg ikke gjort noe, og jeg akter å ikke miste meg selv igjen som jeg har gjort så mange ganger før. Jeg er jenta uten håp, som har fått en helt ny tjangse, jeg må vokte mine steg, være forsiktig, bearbeide fortiden, men se fremover, og alt dette må jeg gjøre fullstendig aleine i mitt eget hode. Først når man kjenner seg selv 100% kan man gå videre, aldri se seg tilbake og forstå at man ikke kan henge seg oppi ting man ikke kan forandre på, jeg må håndtere alt som har skjedd før, for å forstå meg selv, og hindre meg selv i å gå til grunne igjen, det ligger noe i fortiden min som presser meg ned, og som ødelegger livet mitt på ett øyeblikk, alle disse tingene, disse spøkelsene må jeg bekjempe en etter en, for så en dag og få fred, leve livet til det fulle, uten å være redd for å bli innhentet av alle disse traumene som fortsatt preger meg som menneske. 

En dag skal jeg sitte her uten å være redd lenger, uten å føle angsten over fortiden, og med ett klarere blikk fremover. Jeg må granske det som har skjedd, for å forstå fremtiden min, jeg har så mange arr i sjelen, men jeg er på vei, og jeg er sterkere enn noengang! Jeg gir meg aldri på tap, og mitt liv er for viktig til å rote bort i den forbanna rusen som har ødelagt hele meg og alle rundt meg. Ikke en jævla dag til skal jeg sitte med rusen ifra morgen til kveld, uten å bry meg! Jeg har for masse å leve for, og så mange å leve for, jeg ser alt klart nå…..

Å være så blind for sin egen situasjon som jeg har vært, fører til en vanvittig selvforakt, bitterhet og sinne mot seg selv. Dette sinnet jeg har følt har jeg klart å vende mot alkoholen og rusen, jeg tar ikke på meg det store ansvaret, jeg vet jeg har dummet meg ut fullstendig, men akter å gjøre opp for meg i resten av dette livet jeg skal leve, og lenge levde jeg med en visshet om at jeg ikke en gang ville bli 30år.. jeg trodde oppriktig at jeg ikke skulle bli voksen, og leve ett voksent liv. Jeg har hele livet sagt at jeg ikke skal bli så gammel, men nå er det eneste jeg ønsker er å leve hver eneste dag her på planeten, jeg suger til meg alt livet, og ser fremover og oppover, jeg vet jeg skal klare dette, og det er helt sinnsykt at jeg har en så stor heiagjeng bak meg! 

Det finnes ingen tvil i hjertet mitt lenger, jeg har troen på dette livet, selvom det var vanskelig å ta valget om å forlate kjærligheten jeg hadde i rusen, nå opplever jeg en intens kjærlighet til hverdagen, de små øyeblikkene og alle disse fantastiske mulighetene JEG har! Det er helt sykt! 

Om dere ønsker å følge bloggen videre, er det bare å melde seg inni gruppa jeg har på facebook! Tilbaketillivet 🙂 der poster jeg alle innleggene først 🙂 tusen tusen takk for støtten folkens <3 

I går hadde jeg 10mnd-dag uten å vite det selv! Så langt har jeg altså kommet, at jeg ikke lenger er obs på disse merkedagene. Jeg teller ikke lenger dager, jeg holder ikke bare ut, jeg har faktisk ett liv, som jeg helt selv og uten noen forutsetninger har klart å skape meg, og det er vanskelig å se for seg hvordan jeg hadde det for 10mnd siden versus i dag. 

I desember i fjor hadde bare alt gått til h, og jeg og sebben holdt faktisk på å gå ifra hverandre, vi snakket ikke til hverandre og rusen var det eneste jeg klarte å se. Jeg har funnet ut i ettertid at jeg fikk i meg piller som man overhode ikke skal blande med alkohol, og som jeg vet jeg overhode ikke tåler den kvelden jeg falt ned trappen. Disse pillene gjør at man ikke føler sine egne bein, og nå forstår jeg bedre hvordan det kunne gå så galt. Hele livet mitt var ett eneste kaos, jeg hadde mistet troen på fremtiden fullstendig, jeg sprakk jo i september i fjor, og det var da det gikk skikkelig ille for meg. Jeg hadde alle forutsetningene, men klarte å rote det til igjen, og jeg har faktisk aldri vært så langt nedi rusen som jeg var den gangen da. 

Det er vanskelig å se for seg meg, lille jeg drikke 18 halvlitere for dagen, og gjerne gå på pub for å få mer, det er vanskelig å se for seg mengdene og alvoret når jeg sitter i dag frisk og rusfri. Rusen har tatt ifra meg all selvrespekten, til de grader at jeg kunne gå ukesvis uten å dusje, jeg hadde mistet den lille selvrespekten jeg hadde igjen. Heldigvis falt jeg ned den trappa, knakk den forbarka ryggen, og fikk øya opp for hva livet egentlig handler om, det er altfor fantastisk å ruse bort, det er for dyrebart, men det eneste jeg kunne se var kjærligheten til rusen og bedøve meg selv ifra virkeligheten. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har aldri vært bortskjemt, jeg har alltid måttet jobbe hardt for alt jeg har, og det var det jeg måtte gjøre denne gangen også! Jeg må lære på den harde måten, og grepet rusen hadde over meg er vanskelig å forestille seg for noen som ikke har dette problemet, den kunne ta alt jeg hadde, uten at jeg brydde meg, og jeg levde under den, utenfor samfunnet men så lenge den lovde meg å bedøve meg, så klarte jeg å leve uten alt annet. Det er helt sykt at det skulle ta så lang tid, før jeg i det hele tatt klarte innrømme at jeg har ett problem med rusen, den har jo alltid vært der, helt ifra jeg var liten var alkohol en normal del av hverdagen, det var like normalt å ruse seg, som for andre å ikke gjøre det.

Å bli rusfri tar lang tid, og man må virkelig ville det langt inni sjelen for å klare det, grepet er så hardt, den har formet hele deg, og nå skal man klare seg uten. Jeg akter å være føreren av dette livet, jeg makter ikke en eneste dag til i rusen, den har tatt alt jeg hadde, men jeg har klart å bygge meg opp igjen på disse 10mnd, og håpet er å kunne hjelpe mennesker som meg videre. Når det finnes håp for meg, finnes det for alle, jeg var jenta som var fullstendig håpløs, som ingen trodde på, men jeg har klart meg, og ikke bare er jeg fysisk rusfri, men jeg har santens klart å bli psykisk rusfri på hele denne prosessen! Jeg unner alle denne følelsen, av stolthet, mestring og livsgnist, som jeg alltid har funnet i rusen, men oppdaget at jeg kan finne rusen i hverdagen uten å bedøve meg selv ned. 

Fuck deg rusen! Jeg har gitt deg alt, men nå er jeg klar for å ta tilbake alle disse tingene jeg bare ga deg, helt frivillig uten gangsyn. Jeg skylder ikke alt på deg, men uten deg så er jeg meg.

Jeg er født uromantisk! Men jeg prøver, og disse småtingene i hverdagen man gjør for hverandre setter jeg større pris på en gaver og store dater 😊 det trenger ikke å koste noe, men det er viktig at man finner tid til hverandre i hverdagen og ikke begynner å ta hverandre for gitt ❤️ Jeg har funnet mannen i mitt liv ❤️ Nå tar vi en pause i Førde og har en real date 🌹