Jeg vet ikke riktig hvordan det fysisk er mulig og være noen annen en seg selv og sannelig tror jeg ikke at noen andre har det særlig mye lettere i livet heller 😁 jeg tror at alle har sitt men det er få som våger og dele ❤️ Derfor er åpenhet viktig for meg!
Jeg tror at de unge har det tyngre akkurat nå en folk ellers, jeg tror det er vanskelig og finne plassen sin i vennegjengen og å skille seg litt ut. Har dere sett de unge i dag? Dem er jo klin like! Aldri før har jeg sett mindre forskjeller i ungdomsmiljøet som nå og tenker med det samme på hvor lite jeg hadde passet inn som ung. 😳
Pandemien har rammet ungdommen våres hardt og statestikkene viser at de unge aldri har slitt så mye som nå. Mitt soleklare råd er og aldri miste stemmen sin, alltid si ifra om grenser blir brutt og alltid finn noen å prate med.
Aldri slutt og skinne, det finnes faktisk bare en av deg ❤️
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Der er jeg så saktens enig med deg,ungdommen er så like!
De går likt,samme lengde på håret,samme tøyet, jentene er oversminka med samme looken. Det er nesten bare høyden som skiller den ad.
Tenker at det må være BEINTØFT å finne seg selv når man er livredd for å trå utenfor den bittelille boksen som kalles “en av oss” 💔
Husker vi så ut som hummer og kanari i fasong og farger på ungdomstrinnet. Det var ei fantastisk tid…
Hva hadde vel ungdomstiden vært uten denne utforskede siden liksom? Går dem ikke glipp av noe helt vesentlig i prosessen med og finne plassen sin, stilen sin og identiteten sin?
Jeg ser for meg at enten blir dem helt lik ellers så faller dem utenfor og opplever mobbing og utestenging. Nesten alt foregår jo på sosiale medier i tillegg. Jeg er veldig glad jeg slipper og vokse opp i dag 😁
Jeg også. Veldig takknemlig for at vi ikke hadde muligheten til å mobbe hverandre utenom skoletid og til/fra skoleveien. Det å kunne dra med familien på hytta uten å ha mobberne med seg i “lomma” f.eks..,nei,jeg tror de sliter mye mer i dag,dessverre 💔
Og det var ei fantastisk tid når vi var ulike og det bare var helt ok at “Olga i 9.klasse ” hadde farga håret grønt,for det var jo så typisk ho osv. Vi hadde identitetskriser vi og,men det var mye mer lov å gå dine egne veier,ha din egen stil.
Takk for 90-tallet 🙏
Helt enig ❤️