Reisen til Bergen har fått meg til og vurdere og reflektere over hele livet vårt sammen.❤️

Hva som ikke fungerer og hva som fører til disse store jordskjelvene som med jevne mellomrom ser ut til og rasere tilværelsen våres, det ser ut som vi helt har glemt at vi selv faktisk er mennesker med stor bagasje og vi faktisk ikke har kapasiteten til og fikse alt for andre, vi er mer opptatt av å legge til rette og ordne for andres tilværelse en å fokusere på å bygge opp våres egen grunnmur og starte livet vårt.❤️

Det som er det mest ille er jo at omtrent hver eneste gang det føles som om livet bare raser sammen så handler det ikke en gang om oss eller gnissninger imellom oss men andre utenifra. 

Tanken om å bare pakke og forflytte oss har med jevne mellomrom dukket opp i tankene men vi har aldri satt ord på dem og diskutert dem, det er en tanke som dukker opp men som aldri blir gjort noe med. Vi er fastlåst på ett vis.

I dag har vi tenkt høyt sammen, komt med ideer og drodlet om hva vi skal gjøre for og ha best mulige forutsetninger for og skape oss ett lykkelig og bra liv sammen. Vi vet ikke om eller når det blir mulig men jeg ser ikke at å bo der vi bor vil fungere i lengden.❤️

Vi har ingen “vanlig” situasjon der vi bare kan gå i banken og få de lånene vi ønsker oss, vi har ingen egenkapital eller rike foreldre som kan hjelpe oss. Vi har aldri hatt noen stabil og god økonomi og med de livene vi har levd står vi egentlig på bar bakke.

Vi trenger noe som er bare vårt, der vi kan bygge noe som bare er våres. Vi trenger ikke noe stort og flott og kan starte i det små, vi har ingen plan eller en løsning men vi har startet en tankeprosess som kanskje kan føre til at vi finner noe for oss selv. 

Vi trenger og kunne ta avstand til disse tingene som faktisk ikke er våres problemer uansett og vi trenger å skille rollene våres bedre, vi er pårørende til mange, men vi er selv rusavhengige som prøver å skape oss ett godt og rusfritt liv, det kommer i konflikt med andres liv hele tiden og fører til gnissninger som jeg faktisk ikke kan leve med lenger. ❤️

Mye blir lagt på oss og jeg tror at vi trenger å ha ett sted der vi kan ta en pause, vi har jo ikke blitt rusfrie og kjempa oss hit for og ta på oss all verdens byrder som faktisk i bunn og grunn ikke er våres byrder og bære.

Jeg drømmer og en tankeprosess har startet, målet med denne reisen var å klare å finne tilbake til inspirasjonen og motivasjonen som har vært borte så lenge. Jeg kan vel kalle slike tanker å være inspirert? når man klarer å tenke nye veier? når man ser løsninger som man ikke har klart å sett før?

❤️❤️❤️

Jeg tror det er på tide vi starter å leve livene våres for oss selv og ikke for alle andre rundt oss som faktisk har valgt livene sine selv. Det er ikke vårt ansvar, det er ikke våres plikt. 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share