Akkurat nå er jeg på vei til styremøte på Skei og har klart å karre meg selv oppav sofaen og ut for å klare og overholde de få tingene i livet som faktisk kan gi meg gleder når jeg kjenner meg som værst, og jeg tenker at alle disse normale tingene jeg ellers gjør kan fastholde meg til virkeligheten som ikke har forandret seg noe som helst. Det er jeg selv som har forandret meg, og alle disse normale tingene som ellers gir meg masse gleder, gir meg overhode ingenting akkurat nå, men akkurat denne turen dit, og å sette seg i bilen helt aleine med musikken på full guff ga meg noe som jeg har leita etter lenge nå.
Når man er skikkelig deprimert er man relativt flat, og jeg har faktisk dårlig sanvittighet ovenfor min kjære akkurat nå. Han har fått seg ny jobb og startet i denne i går, og jeg har ikke vist en eneste glede over denne nye jobben ovenfor han. Jeg vet at han vet at jeg gleder meg over det, og at dette bare er en usedvanlig dårlig periode, og jeg skal ta meg i skinnet og skjerpe meg 🙂
Det skjer vanvittige ting rundt oss, ting som jeg hadde hoppet av glede over til vanlig, men akkurat nå føler jeg mening i denne turen til dette styremøtet, og det tar jeg til meg og bruker for alt det er verdt! Det er akkurat en uke siden jeg mistet gleden min, og alt bare skar seg og smuldret opp foran øynene mine, det er akkurat en uke siden angstanfallet ifra helvetet angrep meg og jeg er nå en uke etter i siste fase av denne perioden. Jeg har kommet meg helberget igjennom, og jeg er stolt over å sitte her og ikke har bukket under ennå, det krever mot som jeg ikke trodde jeg hadde!
