Tilbake, men aldri helt som før

Snart en uke uten blogg…❤️

Det har vært en lærerik opplevelse for meg som har hatt bloggen som jobb nr.1 i snart 3år! det har vært dager med selvransakelse, ensomhet og ingenting og gjøre. Livet som blogger er hektisk og krever mer en jeg trodde, jeg konsumerer MYE tid på og fortelle dere historien min, lage innlegg og prøve og utvikle meg som skribent, fotograf og det å lage inspirerende innlegg slik at jeg når ut til flest mulig. Jeg var på vei til og ødelegge alt, glemme mine egne verdier og miste meg selv, det var rett før jeg sank ned til ett nivå jeg trodde jeg aldri behøvde uten om viss jeg hadde sprukket og ødelagt alt jeg har bygd opp.

❤️

Å være stygg med andre mennesker er noe jeg ikke er bygd for, jeg klarer ikke å hetse mennesker jeg ikke kjenner (ikke dem jeg  kjenner heller for den saks skyld)  og jeg akter og holde på mine verdier om å være ett godt medmenneske, være der for andre mennesker og bruke min egen historie til og hjelpe mennesker som ligger i den rennesteinen jeg før lå i.

❤️

Jeg føler at denne uka har jeg funnet tilbake til meg selv, jeg har fått tid til og bare være, tid til og reflektere over hva som er viktig for meg og hvorfor jeg har valgt og dele den brutale fortiden min med dere, hvorfor akkurat jeg har valgt og bli erfaringskonsulent og hvorfor det er så viktig for meg å være ett ansikt på ett menneske som har vært der nede og smakt på nederlaget men som ikke har gitt seg. Det handler ikke om oppmerksomheten, jeg har all oppmerksomhet jeg trenger i hverdagen min, her in the real life, men jeg vet hvordan en slik blogg hadde skapt håp i meg, den gangen.

❤️

 

Jeg personlig får mye igjen for å lage og skrive denne bloggen, det har faktisk blitt min terapi og jeg har spart meg mye penger på og få det ut her til dere, jeg føler at noen har tatt ifra meg det viktigste jeg har denne uka jeg har vært uten dere, denne bloggen er viktig for min psykiske helse og alle og enhver som besøker denne bloggen velger det fullstendig helt selv, det er ingen tvang og alle som titter innom forstår hva denne bloggen handler om idet dem leser overskriften som er det første man ser når man klikker seg inn, det kommer ikke som en stor overraskelse at denne bloggen handler om livet i rusen og veien ut.

❤️

Jeg er stolt over å være eier av denne bloggen, den har blitt stor! jeg er litt forundret over meg selv og at jeg faktisk klarte å trekke meg tilbake, om for bare nesten en uke. Denne bloggen vil bli litt annerledes fremover, jeg vier ikke hele livet mitt til den lenger, men det viktigste for meg er leserne mine, alle tilbakemeldingene og hva denne bloggen faktisk betyr for mange av dere, det er det som er viktig for meg.

❤️

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt redd idet jeg poster dette innlegget, for tilbakemeldingene og hvordan det blir tatt imot, jeg har blitt redd for og være meg i offentligheten. 

Takk for at dere er her for meg, dere gjør meg sterkere en Hornelen (fjellet jeg ser ifra vinduet mitt) ❤️

 

Hornelen <3 den spissen dere ser i bildet ps: dette bildet er IKKE tatt i dag, her høljer det ned!

 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

15 kommentarer

Siste innlegg