I går badet vi i ferskvann og jeg badet skikkelig for første gang siden jeg opererte inn to plater og 9 skruer i ryggen etter ryggbrudd, det skulle jeg IKKE ha gjort og jeg har faktisk ikke hatt så store smerter siden jeg faktisk lå der i 3 dager med knekt rygg og ikke fikk operere på grunn av en alvorlig blodsykdom, dem var redd jeg ville blø ihjel under operasjonen.

Smertene er nesten ikke til og holde ut og jeg har hele tiden latt være og klage på denne bloggen når det kommer til smerter. Smerter har jeg hver eneste dag men det er forunderlig hvor vant man blir med det etterhvert, nå er smertene på ett helt annet nivå og de føles anderledes. Ingen god avgjørelse i går med andre ord.

Jeg er så lei av at kroppen begrenser meg, og egentlig bare sint på meg selv for og måtte gå så langt at jeg måtte knekke ryggen rett av for og lære at rusen aldri ville føre til noe godt, det er litt bittert og nå ikke kunne gjøre alt jeg ønsker og helst med en gang. Jeg kjenner det ekstra når vi skal flytte møbler, og jeg som elsket og flytte før klarer ikke å gjøre noe nytte for meg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Mitt råd er og ikke la det gå så langt at man sitter med konsekvensene resten av livet, mitt råd er og ta tak i problemene før dem blir så store som dette. Livet er for dyrebart og kort til og ruse det bort, og når jeg faktisk har klart og finne rusen min i hverdagen uten alkohol og dop så tenker jeg at alle klarer det. Jeg sier at alle klarer dette fordi det aldri var noe håp for meg, helt på ekte så jeg overhode ingen utvei men ryggbrekken ble slutten på den tankegangen og jeg håper at denne bloggen kan vise noen at man trenger ikke og la det gå helt over styr før man griper tak og gjør noe med livet sitt. 

Nå tar jeg min andre paragin forte siden jeg sluttet og ruse meg, jeg har aldri hatt noe kjærlighet for piller og har heller bare vært redd for disse, men akkurat nå har jeg så vondt at jeg faktisk ikke klarer og være sta nok til og stå på mine prinsipper, jeg har lært med tiden at det er forskjell på og ta medisiner og faktisk ruse seg.

Grunnen til at jeg skriver at jeg tar medisin nå er fordi jeg må si det høyt fordi det sitter så langt inne hos meg, jeg har nektet hele veien og ta smertestillende og jeg føler på noen vis at jeg sprekker idet jeg svelger pillen. Jeg trenger og si det høyt for og vite i hjertet mitt at det er riktig. Takk for at jeg får dele med dere både i sorger og gleder!

Følg meg gjerne videre ved og klikke på linken under, den fører til facebookgruppen min til bloggen og der poster jeg alt av oppdateringer 🙂 masse kjærleik! 

Slengte inn bilder ifra dagen til nå, så bildene har ikke så mye med teksten og gjøre 😉 ‘

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share