Våkner og sjekker tilstanden

Sjekker om kroppen fungerer

Jeg er i min egen seng

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Er jeg edru? Er jeg fyllesjuk?

Har jeg sprukket eller var dette nok ett mareritt?

Slik er mine morgener, dette er min rutine og noe jeg på merkelig vis har blitt vant med! Drømmene handler om det samme, jeg sprekker og drikker, og glemmer at det har skjedd. Skuffelsen over meg selv stikker seg ut og er det jeg husker best når jeg våkner forvirret i sengen min og innser at jeg er trygg. Jeg drømmer at jeg har glemt at jeg har sprukket, og blir påmint dette. Følelsene tar jeg med meg videre, jeg har lært at disse rusdrømmene ikke betyr at man innerst inne ønsker å sprekke, men at det bare er underbevisstheten som arbeider som normalt. Å være så redd for og sprekke at man ligger med mareritt hver eneste natt viser bare hvor hardt jeg ønsker dette, og hvor vanvittig redd jeg er for å ødelegge dette fantastiske livet jeg har bygd meg opp. Det er en ekkel påminner på hvor kort veien er tilbake og hvor vondt det hadde vært og faktisk gått på denne sprekken, noe jeg overhode ikke ønsker. 

Det er heller ikke slik at jeg i våken tilstand er så fryktelig redd for å slippe rusen inn igjen i livet mitt, det valget er jeg så bestemt på så jeg tror faktisk at det ikke vil skje, jeg har tatt ett kraftig oppgjør med rusen min, den er borte ifra tankene mine. Angsten derimot viser de siste dagene at jeg ikke har tatt det samme oppgjøret med, og veien videre blir lang og kronglete.

Det er rart å nå stå i situasjoner som ville ført til rusbruk, som jeg nå står i og rir av stormen uten å ty til behandlingen som jeg vet funker, iallefall for en liten stund. Det har skjedd noe inni meg, jeg har fått lang tid til å bygge meg opp før dette skjedde, jeg vet hva som funker og jeg bruker det for alt det er verdt. Disse automatiske reaksjonene i kroppen som ville ført til den største fyllefesten av de alle har blitt erstattet med pur viljestyrke og mot, ett mot jeg aldri noensinne har hatt før. Noen ganger har man lyst å bare gi opp, dempe smerten psykisk og kaste inn håndkleet, man er presset helt utpå og man makter ikke mer, da skjer det noe og jeg finner det meget intressant.

Du får to valg! Enten gå tilbake til slik du hadde det før, eller ta opp boksehanskene dine og kjemp for det du har i dag! Det er disse byggesteinene jeg snakker om, bilen, huset, familien, vennene dine, og alt du har jobbet så hardt for. Velger du livet i rusen eller disse tingene som faktisk betyr noe? 

Det er faktisk når du blir presset helt utpå kanten du får dette valget, ikke hver eneste dag som rusfri. For meg er det ikke slik at jeg våkner hver dag og tar ett valg om å være rusfri, jeg får valget når jeg har det som værst og er som svakest! Det er da viljestyrken og motet blir testet, ikke i hverdagen når alt er greit og fint! Det er vondt brutalt og veldig ærlig, og bare de sterkeste klarer seg igjennom disse testene, men dem må da ha alle disse tingene som holder dem tilbake! 

Heldigvis sitter jeg her med kaffekoppen og er klar i toppen! Det hadde jeg ikke trodd for noen dager siden, og det viser at åpenheten rundt å ha det helt dritt faktisk funker. Det hadde ikke hjulpet meg og bure meg inne med angsten og forværret den, det hadde ikke roet ned angsten om jeg satt her hjemme og blogget om hvor fantastisk denne verden er, og jeg tenker at ingen hadde giddet og sittet og lest løgnene mine heller. Det gjør inntrykk at mennesker kommer til meg og sier at dem kjenner seg igjen i mye av det jeg skriver, men at dem ikke våger og innrømme det, det viser hvor tabubelagt dette er og hvor skamfullt det føles og si det åpent og høyt, det skal vi få slutt på, og psykisk helse skal være like naturlig og snakke om som fysisk helse! Jeg finner meg ikke i å leve i en verden der slike ting blir tiet ihjel, for jeg vet skadene dette gir menneskene det gjelder! Ha en fantastisk lørdag kjære lesere!