Jeg går ut ifra at dette er prisen man betaler for å elske ett menneske, denne sorgen som kommer som bølger imot deg, der du plutselig utav det blå kjenner tårene presse på ❤️
Det er vondt å miste noen man er glad i, noen som har en vesentlig og stor del av livet ditt, når noen blir borte blir livet forandret for alltid. Og det er ingenting som kan stoppe det, vi vil oppleve dette mange ganger iløpet av livet, det er en del av det å være ett menneske.
Døden er så endelig, vi vet at vi alle skal dø en dag men når det plutselig skjer er det som om kroppen blir rystet og man får ett sjokk, som en bølge som river og rusker og som får deg til å føle ting en hektisk hverdag klarer å overskygge.💔
Det er vanskelig å forklare sorg, den er så individuell, så forskjellig ifra person til person. Den kan slå ut i tårer men den kan også befinne seg inni deg, noe man ikke klarer å snakke om, noe man bare har lyst å gjemme og ikke vise utad.
Mitt eneste fokus akkurat nå er å få hverdagen til å gå rundt, gjøre alle disse tingene jeg gjør til vanlig men jeg kjenner at jeg kan falle ut i en samtale, at jeg skal gjøre noe å plutselig ikke husker hva jeg drev med. Mitt eneste fokus er å være der for familien, være der for mannen min som har mistet og prøve å få verden isammen på ett vis.❤️
Det har aldri vært så vanskelig for meg å pynte til jul, det har aldri krevd så mange krefter å få opp disse stjernene i vinduene og syvarma, jeg hadde en krig inni meg der den ene siden ba meg om å bare la være og den andre siden sa at jeg måtte fortsette hverdagen og fortsette livet fordi det er det farfar hadde ønsket for oss.
I dag forlot jeg en heim som det såg ut som en bombe hadde smelt nedi, det har aldri føltes så tungt å være borte for seinvakt og tidligvakt som denne uka her, det føles så rart å reise hjemmenifra akkurat nå, men jeg vet at det er det beste. Å fortsette hverdagen tross at alle celler i kroppen stritter imot.💔
Å få se farfar for aller siste gang i minnestunden ble starten på en lang sorgprosess, jeg tror faktisk ikke at det hadde gått opp for oss om vi ikke fikk se det med våre egne øyne. Dette ritualet er både forferdelig vondt men også noe vakkert.
Jeg har aldri følt meg mindre klar for å gripe dagen som akkurat nå, men det er det som må til.❤️
Dette er prisen vi betaler for å elske 🌹
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre ❤️
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Kjære Monica, tenk at for å føle sorg så betyr det at man er glad i et menneske og føler kjærlighet også. Uten kjærlighet og de gode og fine følelsene så ville man ikke evne å føle sorg og savn. Ytterlighetene, men som hører sammen. ❤️
Når sorgen blir som vondest og tyngst, så tenk på alt det fine dere delte gjennom livet. I sorg kan selv smilet og glede komme frem, og det understreker nettopp kjærligheten dere delte. Tårer kan strømme i bekker, men de kommer fra et frodig landskap hvor dere levde livet sammen gjennom oppvekst og som voksen. De gode tårene, men de gjør vondt av savnet.❤️
Kjærlighet både gir og tar – og i å føle både lykke og sjelelig smerte, så er man et helt menneske.❤️ Prøv å finne ro i dette.
Kondolerer.🌺
<3